Bror bor hjemme uten jobb - ung ufør?

[AnonymBruker]

Min bror lever på samme måte. Helt utenfor systemet. Det er definitivt noe ‘’galt’’, men mistenker at min mor har det samme da hun mener det ikke er et problem i det hele tatt og forsørger han som om han skulle vært 10 år i en alder av 35.

Anonymkode: bc832...3ab

[AtGeo]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du får spørre foreldrene dine da hva de tenker skal skje med han når de dør da. Se om det kan få litt fart i dem, for det de holder på med nå, er jo å drepe han langsomt. Broren din lever ikke, han bare eksisterer. Det de holder på med, er jo en gedigen bjørnetjeneste mot han. De burde tatt tak i dette for minst 13 år siden. 

Tidligere i tråden nevnte du at de også var opptatt av å gjøre ting rettferdig overfor dere søsken. Gir de deg flere tusen hver måned da? For det er jo det de bruker på han hver eneste måned nå, da i mat, strøm og annen forbruk han måtte ha. 

Broren din har nok med årene fått mer enn 'kun' sosial angst. Han vil ha en lang vei foran seg om han skal ha et tilnærmet normalt liv. Og da er det på tide å komme i gang. 

I verste fall får foreldrene deres flytte over i en leilighet hvor det faktisk ikke er plass til han, og at han da MÅ flytte for seg selv. Men det er nok ikke den rette veien å gå heller. Han bør nok få livstrening. Kan se for meg at han trenger opplæring i temmelig basale ting, som å lage mat (mer enn å smøre brødskiva), vaske klær, rengjøring av hus og kropp og alt dette man gjør til vanlig. Dette er ting dine foreldre kan og bør sette i gang med allerede nå. Dette er også ting som skjer innen husets fire vegger som ikke involverer andre enn de som normalt er i huset. Men det er livsviktige ting han må kunne NÅR han skal bo for seg selv. Det er også fine ting å gjøre som en del av en opptrening til et mer normalt liv. 

Anonymkode: 29c1e...56c

Jeg har svart på disse tingene før, men:

Jeg bor ikke hjemme og trenger ikke å snylte på dem. Hadde jeg trengt penger hadde jeg kunnet spørre om dette. De er veldig opptatt av at rene pengesummer skal fordeles rettferdig. Jeg får f.eks. ferier der han ikke får dette (fordi han ikke klarer å være med).
 

Han klarer seg fint selv, er alene i flere uker hvis foreldrene mine reiser, og er normal utad. Ja, han sliter enormt innvendig men han er fungerende nok til at han burde kunnet bo alene.
Hybel er kanskje beste idé i tråden, men dette må jo tas med legen eller nav(?). Han trenger hjelp til alt som involverer å gå utenfor huset eller å snakke med andre mennesker på nett.

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Han lever ikke livet. Han går glipp av livet. Han lever i sitt eget selvlagde fengsel. 

Angst er jævlig vondt. Jo lenger det går, jo verre blir det. Etter så mange år er han dypt inni angsten. Det kan godt hende han aldri kommer seg ut av sitt eget hode.

Foreldrene har matet angsten hans i 14 år. 

Anonymkode: 081ee...3ba

Men har legen gitt diagnose angst?

Har han vært hos psykolog etc? 

Eller bruker han dette som unnskyldning. Uansett er det omsorgsvikt av foreldre. Om han har har angst i flere år må de ta ansvar.

De mater jo "angsten" hans 

[AtGeo]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du lest om online psykologene?

https://onlinepsykologene.no/behandling-angst-kognitiv-terapi/

 

Anonymkode: 081ee...3ba

Ja, men han vil ikke. Jeg tror også psykolog over nett hadde vært midt i blinken for hans tilfelle. 

[AtGeo]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Min bror lever på samme måte. Helt utenfor systemet. Det er definitivt noe ‘’galt’’, men mistenker at min mor har det samme da hun mener det ikke er et problem i det hele tatt og forsørger han som om han skulle vært 10 år i en alder av 35.

Anonymkode: bc832...3ab

Dette er mer som en student på hjemmebesøk som aldri tar slutt, eller friår som aldri tar slutt 

[AtGeo]

mommyaka skrev (23 minutter siden):

Sorry men han er lat

 Han lever jo livet, får servert ihode og reva. Han får mat, ingen ting å betale, mot vasket hus og klær og ingen som krever noe av. Han har jo fine foreldre rundt lillefingeren 

Her må foreldre slutte å lage mat til han,kutte ut internett etc...han er mannebaby

Å kutte ut internett hadde nok vært VELDIG effektivt! Skal ha det i bakhodet. 

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (1 minutt siden):

Jeg har svart på disse tingene før, men:

Jeg bor ikke hjemme og trenger ikke å snylte på dem. Hadde jeg trengt penger hadde jeg kunnet spørre om dette. De er veldig opptatt av at rene pengesummer skal fordeles rettferdig. Jeg får f.eks. ferier der han ikke får dette (fordi han ikke klarer å være med).
 

Han klarer seg fint selv, er alene i flere uker hvis foreldrene mine reiser, og er normal utad. Ja, han sliter enormt innvendig men han er fungerende nok til at han burde kunnet bo alene.
Hybel er kanskje beste idé i tråden, men dette må jo tas med legen eller nav(?). Han trenger hjelp til alt som involverer å gå utenfor huset eller å snakke med andre mennesker på nett.

Vil vel tro at han trenger omsorgsbolig i starten, siden han ikke tør å gå ut osv. Er nok også greit at han observeres av kyndig personell. De vi etterhvert finne ut om han kan bli frisk nok til å leve alene.

Å putte en så syk mann på hybel kan umulig være tilrådelig. Han får ikke noe bedre liv/blir friskere av det enn han gjør av å bo i kjelleren. Plutselig slipper han ikke dine foreldre inn dit en gang, og får null kontakt med omverden. 

Institusjon eller omsorgsbolig og behandling av fagfolk må nok til.

Anonymkode: 7fd65...3d9

[mommyaka]

AtGeo skrev (Akkurat nå):

Å kutte ut internett hadde nok vært VELDIG effektivt! Skal ha det i bakhodet. 

Men hva skjer om dine foreldre ikke lager mat til han 1 uke, ikke kjøpe inn drikke etc.. ikke vasker klær et ...

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (2 minutter siden):

Dette er mer som en student på hjemmebesøk som aldri tar slutt, eller friår som aldri tar slutt 

Studenter på hjemmebesøk og bedagelige guttunger med friår, lever gjerne på foreldre og lar mamma vaske klær. Samtidig er de ute med kompiser, gamer med noen, tar en joggetur og stikker på puben.

Å sitte i 14 år og kun omgås foreldre og et søsken, er noe ganske annet og sannsynligvis svært sykelig.

Det at fokuset ditt er om han kan få ung ufør eller ikke, er snodig. Fokuset burde være hvordan få helsehjelp og hvordan få de angivelig normaltfungerende foreldrene til å røske hodet ut av sanden og slutte å bidra til dysfunksjonaliteten.

Hva sier moren din til venninnene eller faren din til nabogubben når de spør om den voksne mannen de holder i kjelleren? Det høres virkelig ut som en mer dyptgripende dysfunksjonalitet i familien enn bare bror.

Anonymkode: 2a0a8...d63

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (23 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke klarer å sette deg inn i andres situasjon? Ingen har plutselig lurt på noe, dette kommer selvfølgelig ikke som lyn fra klar himmel, men er noe som forverrer seg med årene, og er nå på et nivå hvor jeg er bekymret nok til å søke hjelp fra et forum. Unødvendig å kalle meg eller foreldrene mine tafatt. 
 

Selv om du sikkert hadde «tatt grep» med en gang ditt søsken tok et «feil» valg, som å ta et friår etter å ha droppet ut, så har du ikke rett til å gjøre det, og ville blitt opplevd som veldig invaderende. Hvor lang tid tenker du er innafor å sende bekymringsmelding når han selv insisterer på at alt er fint og han bare trenger litt mer tid?
 

Han har fri vilje, så problemet her er at han virker for normal til at varsellampene blinker sterkt nok hos foreldrene mine. Ingen kan gripe inn så voldsomt på en normalt kognitivt fungerende person. De tenker ennå han kommer til å våkne opp en dag og bare klare seg helt selv. 

Sønnen til en venninne av moren min var i samme situasjon da han gikk på videregående. Han klarte ikke fullføre og ble gående hjemme uten å klare å gå ut. De fikk en psykolog til å komme hjem til dem, og sønnen fikk hjelp på den måten. Han var da i midten av tyveårene. Jeg tror de betalte dette privat, men fastlegen hans var og på hjemmebesøk. Det er nå 12 år siden og han klarer nå å bo alene, har tilrettelagt arbeidsplass noen dager i uka kombinert med uføretrygd. I tillegg har han støttekontakt en gang i uka. 
 

Det kan bli bedre! Men det er viktig at dere får koblet på fastlegen og annen helsehjelp nå. Kan foreldrene dine og du ha en prat med fastlegen hans? (Vet ikke om det er lov), eller ta kontakt med en privat psykolog for å få hjelp til hvordan dere kan hjelpe han akseptere hjelp? 

Anonymkode: c22de...71a

[AtGeo]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Studenter på hjemmebesøk og bedagelige guttunger med friår, lever gjerne på foreldre og lar mamma vaske klær. Samtidig er de ute med kompiser, gamer med noen, tar en joggetur og stikker på puben.

Å sitte i 14 år og kun omgås foreldre og et søsken, er noe ganske annet og sannsynligvis svært sykelig.

Det at fokuset ditt er om han kan få ung ufør eller ikke, er snodig. Fokuset burde være hvordan få helsehjelp og hvordan få de angivelig normaltfungerende foreldrene til å røske hodet ut av sanden og slutte å bidra til dysfunksjonaliteten.

Hva sier moren din til venninnene eller faren din til nabogubben når de spør om den voksne mannen de holder i kjelleren? Det høres virkelig ut som en mer dyptgripende dysfunksjonalitet i familien enn bare bror.

Anonymkode: 2a0a8...d63

Jeg spurte én gang om han kanskje kunne ha krav på det, jeg vet ikke hva han har krav på, men vet at ufør er veldig lite, og ung ufør en del mer. Han har jo vært isolert siden han var 18, og da er det naturlig å spørre om det er tilbakevirkende den dagen han kommer seg opp og ut. Jeg har ikke et «fokus» på det og spurte samtidig hva han kunne gjøre for å få hjelp til å komme ut i samfunnet, noe som helt tydelig er mitt hovedfokus. Les det jeg skrev litt nøyere heller. 

De rundt spør etter han og lurer på hvordan det går. Folk har alltid nok med seg selv og for alt folk vet jobber han hjemmefra og betaler leie. Ingen naboer er invaderende nok til å grave om slikt, håper ikke du gjør sånn selv heller. 

[AtGeo]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sønnen til en venninne av moren min var i samme situasjon da han gikk på videregående. Han klarte ikke fullføre og ble gående hjemme uten å klare å gå ut. De fikk en psykolog til å komme hjem til dem, og sønnen fikk hjelp på den måten. Han var da i midten av tyveårene. Jeg tror de betalte dette privat, men fastlegen hans var og på hjemmebesøk. Det er nå 12 år siden og han klarer nå å bo alene, har tilrettelagt arbeidsplass noen dager i uka kombinert med uføretrygd. I tillegg har han støttekontakt en gang i uka. 
 

Det kan bli bedre! Men det er viktig at dere får koblet på fastlegen og annen helsehjelp nå. Kan foreldrene dine og du ha en prat med fastlegen hans? (Vet ikke om det er lov), eller ta kontakt med en privat psykolog for å få hjelp til hvordan dere kan hjelpe han akseptere hjelp? 

Anonymkode: c22de...71a

Takk ❤️ Jeg skal ta en samtale med foreldrene mine om dette.

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (3 minutter siden):

Takk ❤️ Jeg skal ta en samtale med foreldrene mine om dette.

Lykke til! Det er beintøft å være pårørende i slike situasjoner. 

Anonymkode: c22de...71a

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (1 time siden):

Takk, du har nok rett. Jeg må ta det opp, må bare finne riktig anledning for det. Skal også nevne dette med at legen kan komme hjem, og høre om dette er noe han må godta eller om de kan få legen hjem uten hans godkjennelse. 

Min lege ringte meg og spurte meg om hun kunne komme hjem til meg. Jeg sa nei. Hun virkelig virkelige ville komme, spurte igjen kanskje to ganger i samme samtale. Jeg sa nei, og jeg ble respektert. Og jeg er glad for det. 

Tviler på at noen vil komme hjem til noen på tvang. Men du kan jo godt ringe og spørre.

Den jeg har fått best hjelp hos (psykolog) har aldri brukt tvang. Vi snakket lenge på tlf før vi møttes. I flere måneder tror jeg. Det er den personen i verden jeg stoler mest på. Men igjen, jeg ønsker hjelp. Ønsker din bror hjelp?

Anonymkode: 55afd...18f

[AtGeo]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min lege ringte meg og spurte meg om hun kunne komme hjem til meg. Jeg sa nei. Hun virkelig virkelige ville komme, spurte igjen kanskje to ganger i samme samtale. Jeg sa nei, og jeg ble respektert. Og jeg er glad for det. 

Tviler på at noen vil komme hjem til noen på tvang. Men du kan jo godt ringe og spørre.

Den jeg har fått best hjelp hos (psykolog) har aldri brukt tvang. Vi snakket lenge på tlf før vi møttes. I flere måneder tror jeg. Det er den personen i verden jeg stoler mest på. Men igjen, jeg ønsker hjelp. Ønsker din bror hjelp?

Anonymkode: 55afd...18f

Nei, han gjør ikke det. 

[AnonymBruker]

Her MÅ det gjøres noe. Og det blir ikke lett for noen, men det blir enda verre om 10-20-30 år når en eller begge av foreldrene dør, og han fortsatt sitter i kjelleren. Da blir det iallfall en kjempestor krise. 

Og er sannsynligvis dessverre du som må sette hardt mot hardt til foreldrene dine, og hjelpe de å stå i det. Kanskje må du snakke i litt store ord, om hva som skjer hvis en av de plutselig blir syk neste år. Det kan skje. 

Det er flere etater som kan kobles på og hjelpe til her. Fastlegen ser jeg flere har nevnt. Og jeg ser at dere får han ikke ut av huset. Da må man nesten forklare situasjonen til fastlegen, og høre om hjemmebesøk er mulig. 

Men kommunen må også på banen. Kanskje må han over i omsorgsbolig en periode, til han "er kommet seg på beina": Psykisk helse i kommunen må kobles på, de kan ofte komme på hjemmebesøk. Mange kommuner har bo-team, som kan hjelpe til, de vet jeg kommer på hjemmebesøk mange steder. Psykisk helse har ofte "hjemmesykepleie-psykisk-helse" 

Og han må kobles med NAV. For den dagen foreldrene er borte, står han der uten inntekt. Og det går ikke. 

Problemet er at dere trenger hans samarbeid for alt dette. Dere kan nok ringe fastlege og kommune uten hans samtykke, men NAV er det han som må søke om. (Må logge inn med bank-ID) I mange kommuner er det et sånn "felles" søknadsskjema på omsorgstjenester, så da sender man inn litt åpen søknad, også vurderer kommunen hva man kan ha bruk for. Det kan være et veldig fint sted å starte. 

Slik ting er nå, hvis foreldrene dine hadde kommet ut for en bilulykke i morgen, så hadde kommunen plutselig sittet der med en fullstendig pleietrengende voksen mann, som de ikke vet om... 

Og det kommer til å bli noen konfrontasjoner før dere kommer så langt, kan jeg tenke meg.  

Men første du må gjøre er nok å få foreldrene dine med på din side. Det de har gjort er jo strengt tatt veldig bra, og de virker som veldig snille og greie foreldre. Men nå er det jo kommet dit at de gjør broren din en veldig stor bjørnetjeneste. 

Anonymkode: 40a72...064

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

At man bør kaste ut voksne sønner med psykisk lidelse om det er eneste måte å skaffe dem helsehjelp, fremfor å være enablere?

Typisk bare tull, altså. Deg om det. 

Anonymkode: 2a0a8...d63

Man kan få hjelp hjem. Man kaster ikke ut psykisk syke. Uansett så hverken kan eller skal TS kaste ut sin bror fra sine foreldres hjem. Eller…?

 

[Rotemor]

Det er skammelig hvor mange som mener det er hensiktsmessig å gjenta, over ni sider, hvor «dumme og slemme» foreldrene til TS er. Deres meninger om disse foreldrene hjelper INGENTING!

Det hjelper heller ikke med massiv kritikk fordi man søker spørsmål og råd i en vanskelig situasjon. En situasjon som er UTENFOR TS SIN KONTROLL! Det er IKKE hun som gjør noen feil. Skjerp dere, det er skammelig og flaut! 

[Callista]

mommyaka skrev (35 minutter siden):

Sorry men han er lat

 Han lever jo livet, får servert ihode og reva. Han får mat, ingen ting å betale, mot vasket hus og klær og ingen som krever noe av. Han har jo fine foreldre rundt lillefingeren 

Her må foreldre slutte å lage mat til han,kutte ut internett etc...han er mannebaby

Psykisk sykdom er like reelt som fysisk sykdom, og denne mannen er tydeligvis alvorlig syk. Det er INGEN som «lever livet» som du sier i 14 år i en kjeller. Dette er ikke et bevisst valg denne mannen har tatt. Utrolig hvor blottet for empati enkelte kan være.

Ts, jeg håper dere får hjelp til broren din. Så flott at du skrev her på forumet for å få hjelp. Da har du tatt første steg mot en bedre hverdag for broren din. Ikke gi opp, det finnes hjelp! ❤️

«I de fleste kommunene finnes det oppsøkende tjenester til personer som ikke klarer å møte opp selv, og kanskje har mer alvorlige og sammensatte problemer. Da får du hjelp der du bor eller i nærmiljøet ditt. Kontakt kommunen din hvis du ønsker å få hjelp hjemme.»

https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/psykisk-helsehjelp-for-voksne/

 

[AnonymBruker]

Han har blitt utsatt for omsorgssvikt. 

Anonymkode: 026de...7dc