Bror bor hjemme uten jobb - ung ufør?

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke vi skal være så harde med TS, hun og foreldrene er i en svært vanskelig situasjon. Foreldrene sliter helt sikkert med dette, hva dem skal gjøre, hvordan kan de hjelpe og ikke minst, bekymringer for fremtiden. Det er hardt for de nærmeste å se et menneske sitte i en kjeller uten noe lyspunkt i livet. Håper Ts får overtalt foreldrene til å ta kontakt med legen, noe må gjøres i hvertfall.

Anonymkode: 395d1...2ab

[Hedda-78]

Ung ufør er nok for sent.  Ung ufør er jo også bare et tillegg, en ekstra slant penger oppå ordinær uføreteygd. Dette tillegget er det veldig strenge kriterier for å få. Men ordinær ufør, uten ung-tillegget, kan man få når som helst i livet (18-67). Men veien dit er også lang, og man kommer ikke utenom å snakke med legen, altså. Han får ikke uføretrygd uten å dokumentere at man har prøvd behandling. 

Kan videokonsultasjon med en lege være aktuelt? F.eks. Dr.Dropin tilbyr videokonsultasjon. Da slipper han å forlate kjelleren sin sånn i første omgang.

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (7 minutter siden):

Jeg kan ikke gjøre mer enn å motivere etter at jeg flyttet ut. Jeg kan ikke lenger tvinge han med på noe, og kan ikke gripe inn. Jeg kan ha en samtale til med mine foreldre om dette, men de begynner nok å bli ganske lei av maset mitt om måter å få han ut i samfunnet. 

Det er et godt poeng, jeg kan foreslå dette med hybel og husleie, kanskje det er måten å få han opp og ut på kombinert med eksponering.

Du skulle ha sendt bekymringsmeldinger, det er andre som kunne grepet inn. Og det gjelder fortsatt. Du er medskyldig på alle millionene han har tapt ved og vite om situasjonen uten og melde fra, så at det skulle være « urettferdig « for deg at han fikk økonomisk hjelp til og flytte ut var en sprø tankegang. 
ja, og hjelpe han til og flytte ut kan og være en start. 

Anonymkode: 633f4...a21

[AtGeo]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du mente han skulle få ung ufør/ ufør istedenfor aap. Poenget er at kan han lese så er han ikke så syk at han ikke kan gå på aap. 
hvis du unner han mer enn fattigdom må du få ut fingeren. Har han god pensjonsparing ? Uføreforsikring? Tjent seg opp til mer enn minstetrygd? Antar svaret er nei, nei og nei. Så han er dømt til et liv i fattigdom , noe han kunne vært hjulpet vekk fra om foreldrene dine eller du hadde reagert for en del år siden. 
hvis han skal få en god jobb og ha mulighet til og ta igjen alt det tapte har du ingen tid og miste. 

Anonymkode: 633f4...a21

Jeg har aldri sagt han skal få ufør fremfor aap, jeg vet ikke hva han har krav på, det vet han ikke selv heller. Nei, han har jo ikke det, og jeg er såpass bekymret at jeg legger ut et innlegg her for å få noen innblikk i hva som kan gjøres - noe som sitter veldig langt inne å gjøre. Som sagt har jeg prøvd i flere år og nevner dette omtrent hver gang jeg ser foreldrene mine men det er ikke mitt ansvar og veldig lite jeg faktisk kan gjøre.

Hva er du mener jeg skulle gjort? Siden du mener jeg kunne gjort noe hvis jeg hadde «reagert tidligere»? Jeg har som sagt ringt legen tidligere og fått beskjed om at dette er foreldrene mine sitt ansvar, og at ingenting kan gjøres uten hans godkjenning.

Endret 2. juni av AtGeo

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

"Åpenbart veldig syk"? 

Det er ikke åpenbart, det er du som spekulerer. Han kan likså godt ha gravd sitt eget hull, krøpet godt nedi den og nå finner han ikke lengre veien ut. Med behandling kan han kanskje ha en sjans på et normalt liv men han må ville det selv. Akkurat nå det eneste vi vet med sikkerhet er: han vil det ikke selv.

Anonymkode: 65189...38b

Da er han alvorlig syk. 

Anonymkode: 55afd...18f

[tussi84]

AtGeo skrev (4 timer siden):

Takk, ja, vi skjønner alle at han har krav og rett på økonomisk støtte osv. Men han nekter å forlate huset, så det er ikke noe som kommer til å hende før den dagen han selv vil det. Han krever ikke mye av forsørging, så det er ikke en voldsom ekstrautgift å ha han boende. Jeg er redd det betyr at ingenting skjer før foreldrene våre flytter til leilighet, gitt at de ikke tar han med i flyttelass da.

Krever ikke mye forsørging? Nei kanskje ikke til det å klare seg fysisk sett. Men én voksen mann spiser mat for 4000 kr i mnd, det går med ekstra strøm som han bruker, også betaler jo foreldrene for sikkert mobil, klær, og spill i tillegg. Så de forsørger nok en voksen mann for en 6000 kr + i mnd. 

 

[AtGeo]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg synes ikke vi skal være så harde med TS, hun og foreldrene er i en svært vanskelig situasjon. Foreldrene sliter helt sikkert med dette, hva dem skal gjøre, hvordan kan de hjelpe og ikke minst, bekymringer for fremtiden. Det er hardt for de nærmeste å se et menneske sitte i en kjeller uten noe lyspunkt i livet. Håper Ts får overtalt foreldrene til å ta kontakt med legen, noe må gjøres i hvertfall.

Anonymkode: 395d1...2ab

❤️

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (1 minutt siden):

Jeg har aldri sagt han skal få ufør fremfor aap, jeg vet ikke hva han har krav på, det vet han ikke selv heller. Nei, han har jo ikke det, og jeg er såpass bekymret at jeg legger ut et innlegg her for å få noen innblikk i hva som kan gjøres - noe som sitter veldig langt inne å gjøre. Som sagt har jeg prøvd i flere år og nevner dette omtrent hver gang jeg ser foreldrene mine men det er ikke mitt ansvar og veldig lite jeg faktisk kan gjøre.

Hva er du mener jeg skulle gjort? Siden du mener jeg kunne gjort noe hvis jeg hadde «reagert tidligere»? Jeg har som sagt ringt legen tidligere og fått beskjed om at dette er foreldrene mine sitt ansvar, og at ingenting kan gjøres uten hans godkjenning.

Nevnt flere ganger, sender bekymringsmelding til kommune/ bydelsoverlege der du bor. Da kommer de på hjemmebesøk og legger en plan videre. Eventuelt kontakt ambulant team. 
Det er foreldrene dine som har hovedansvaret for omsorgssvikten, men du og andre som har visst om dette er også ansvarlige for og ikke melde i fra. 
hvilken lege har du ringt? 

Anonymkode: 633f4...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da er han alvorlig syk. 

Anonymkode: 55afd...18f

Ikke nødvendigvis nei. Syk kommet av sykdom. Dette er ikke nødvendigvis sykdom, men det er noe som må taes tak i. Han trenger psykisk hjelp, men ikke nødvendigvis pga sykdom. Dette er noe som har fått utvikle seg sakte over tid og en kan trekke paralleller til kvinner som blir værende i voldelige forhold. Hvorfor går de bare ikke? Fordi endringen skjedde så umerkelig at de la ikke merke til byrden før den var blitt for tung å bære på egenhånd og det oppleves fastlåst for dem. Alle vi andre ser "den lette vegen ut" men ikke dem som er inni problemkjernen.

Anonymkode: 65189...38b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det med alt dette snakket om ufør, er det virkelig så enkelt å få det at man bare kan sette seg i kjelleren å spille i noen år, så vips kommer Nav med trygden? Han har ingen diagnose, etter som jeg forstår, han har bare blitt vant til å isolere seg og pga det fått skikkelig sosialangst, det hadde vi alle fått i en sånn situasjon. Han må ha hjelp, ta ett steg om gangen ut av huset, starte med å sitte litt i hagen, og så litt og litt lenger for hver dag. Har han ingen diagnose, må han nå stilles krav til, før han blir mer ødelagt.

Anonymkode: 395d1...2ab

Ts spør spesifikt om ung ufør. Derfor svarer folk. Nei, det er ikke enkelt å få uføretrygd. Det er en lang prosess. Men fyren er svært syk og klarer ikke å brødfø seg selv, så han burde starte en eller annen prosess. Helst i går. At han enda ikke er i systemet i en alder av 32 er litt sjokkerende. 

Så mens han forsøker å sitte i hagen og sånn som du sier så må han få penger til mat, lege og psykolog. Han trenger gjerne å gå til tannlegen også. Kanskje penger kan motivere han ut. At han har noe å handle for. 

Han må ihvertfall inn i systemet asap.

Anonymkode: 55afd...18f

[mommyaka]

Sorry men han er lat

 Han lever jo livet, får servert ihode og reva. Han får mat, ingen ting å betale, mot vasket hus og klær og ingen som krever noe av. Han har jo fine foreldre rundt lillefingeren 

Her må foreldre slutte å lage mat til han,kutte ut internett etc...han er mannebaby

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (2 timer siden):

Jeg har prøvd. Fikk svar om at det er foreldrene våre sitt ansvar, og at han er myndig og kan dermed ikke tvinges til noe. 

Han klarer seg fint hjemme, kan lage mat og ta vare på seg selv. Det feiler han som sagt ingenting sånn sett. Han bare vil ikke forlate huset og har ikke noen grunn til å gjøre det heller. Han virker helt normal. 

«Virker helt normal» han er jo på INGEN måte normal når han ønsker å sitte inne døgnet rundt i foreldrenes kjeller i selvpåført fengsel fremfor å være ute i naturen, ta utdanning, få jobb, få venner, gjøre gøye ting, handle osv. alt som hører et liv i frihet til. Han lever jo som Breivik gjør. I fengsel 

Anonymkode: 3e5dd...369

[AnonymBruker]

Send bekymringsmelding til kommunen i morgen den dag! De plikter å ta tak i det på best mulig måte. Ingen skal sitte i en kjeller i 14 år uten å gå ut.

Anonymkode: 7fd65...3d9

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (Akkurat nå):

Sorry men han er lat

 Han lever jo livet, får servert ihode og reva. Han får mat, ingen ting å betale, mot vasket hus og klær og ingen som krever noe av. Han har jo fine foreldre rundt lillefingeren 

Her må foreldre slutte å lage mat til han,kutte ut internett etc...han er mannebaby

Jeg tror faktisk ingen isolerer seg av latskap. Dem som faktisk er late er gjerne og treffer venner og flyr ute også. Dette er dyp psykisk sykdom/ autisme e.l

Anonymkode: 3e5dd...369

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke klarer å sette deg inn i andres situasjon? Ingen har plutselig lurt på noe, dette kommer selvfølgelig ikke som lyn fra klar himmel, men er noe som forverrer seg med årene, og er nå på et nivå hvor jeg er bekymret nok til å søke hjelp fra et forum. Unødvendig å kalle meg eller foreldrene mine tafatt. 
 

Selv om du sikkert hadde «tatt grep» med en gang ditt søsken tok et «feil» valg, som å ta et friår etter å ha droppet ut, så har du ikke rett til å gjøre det, og ville blitt opplevd som veldig invaderende. Hvor lang tid tenker du er innafor å sende bekymringsmelding når han selv insisterer på at alt er fint og han bare trenger litt mer tid?
 

Han har fri vilje, så problemet her er at han virker for normal til at varsellampene blinker sterkt nok hos foreldrene mine. Ingen kan gripe inn så voldsomt på en normalt kognitivt fungerende person. De tenker ennå han kommer til å våkne opp en dag og bare klare seg helt selv. 

Det har gått 14 år. Selvfølgelig hjelper det ikke med "litt mer tid'. Dere lyver for dere selv.

Anonymkode: 7fd65...3d9

[AtGeo]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nevnt flere ganger, sender bekymringsmelding til kommune/ bydelsoverlege der du bor. Da kommer de på hjemmebesøk og legger en plan videre. Eventuelt kontakt ambulant team. 
Det er foreldrene dine som har hovedansvaret for omsorgssvikten, men du og andre som har visst om dette er også ansvarlige for og ikke melde i fra. 
hvilken lege har du ringt? 

Anonymkode: 633f4...a21

Hvorfor skulle jeg fortalt deg hvilken lege jeg har ringt? Du skjønner vel selv at jeg ikke kommer til å gi ut så personlig info? Du er helt ekstrem i å insistere på at dette er omsorgssvikt: han er et voksent, myndig menneske som oppfordres til å forbedre livet sitt men lever for behagelig + er for engstelig til å klare/ville gjøre det. Han blir ikke holdt fast i en kjeller, han velger dette og velger å takke nei til alle tilbud han får. 

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (2 minutter siden):

Sorry men han er lat

 Han lever jo livet, får servert ihode og reva. Han får mat, ingen ting å betale, mot vasket hus og klær og ingen som krever noe av. Han har jo fine foreldre rundt lillefingeren 

Her må foreldre slutte å lage mat til han,kutte ut internett etc...han er mannebaby

Han lever ikke livet. Han går glipp av livet. Han lever i sitt eget selvlagde fengsel. 

Angst er jævlig vondt. Jo lenger det går, jo verre blir det. Etter så mange år er han dypt inni angsten. Det kan godt hende han aldri kommer seg ut av sitt eget hode.

Foreldrene har matet angsten hans i 14 år. 

Anonymkode: 081ee...3ba

[AtGeo]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det har gått 14 år. Selvfølgelig hjelper det ikke med "litt mer tid'. Dere lyver for dere selv.

Anonymkode: 7fd65...3d9

Det er dette han sa for ti år siden, ikke NÅ. Han har jo ikke noen sånne tanker nå, han skjønner jo selv at han har gitt opp. Foreldrene mine håper og tror han kommer til å våkne en dag og ha lyst til å endre livet til det bedre, men det tror ikke jeg skjer med det første. Ikke uten hjelp. 

Endret 2. juni av AtGeo

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (24 minutter siden):

Jeg kan ikke gjøre mer enn å motivere etter at jeg flyttet ut. Jeg kan ikke lenger tvinge han med på noe, og kan ikke gripe inn. Jeg kan ha en samtale til med mine foreldre om dette, men de begynner nok å bli ganske lei av maset mitt om måter å få han ut i samfunnet. 

Det er et godt poeng, jeg kan foreslå dette med hybel og husleie, kanskje det er måten å få han opp og ut på kombinert med eksponering.

Du får spørre foreldrene dine da hva de tenker skal skje med han når de dør da. Se om det kan få litt fart i dem, for det de holder på med nå, er jo å drepe han langsomt. Broren din lever ikke, han bare eksisterer. Det de holder på med, er jo en gedigen bjørnetjeneste mot han. De burde tatt tak i dette for minst 13 år siden. 

Tidligere i tråden nevnte du at de også var opptatt av å gjøre ting rettferdig overfor dere søsken. Gir de deg flere tusen hver måned da? For det er jo det de bruker på han hver eneste måned nå, da i mat, strøm og annen forbruk han måtte ha. 

Broren din har nok med årene fått mer enn 'kun' sosial angst. Han vil ha en lang vei foran seg om han skal ha et tilnærmet normalt liv. Og da er det på tide å komme i gang. 

I verste fall får foreldrene deres flytte over i en leilighet hvor det faktisk ikke er plass til han, og at han da MÅ flytte for seg selv. Men det er nok ikke den rette veien å gå heller. Han bør nok få livstrening. Kan se for meg at han trenger opplæring i temmelig basale ting, som å lage mat (mer enn å smøre brødskiva), vaske klær, rengjøring av hus og kropp og alt dette man gjør til vanlig. Dette er ting dine foreldre kan og bør sette i gang med allerede nå. Dette er også ting som skjer innen husets fire vegger som ikke involverer andre enn de som normalt er i huset. Men det er livsviktige ting han må kunne NÅR han skal bo for seg selv. Det er også fine ting å gjøre som en del av en opptrening til et mer normalt liv. 

Anonymkode: 29c1e...56c

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (3 minutter siden):

Det er dette han sa for ti år siden, ikke NÅ. Han har jo ikke noen sånne tanker nå, han skjønner jo selv at han har gitt opp. 

Har du lest om online psykologene?

https://onlinepsykologene.no/behandling-angst-kognitiv-terapi/

 

Anonymkode: 081ee...3ba