Bror bor hjemme uten jobb - ung ufør?

[AnonymBruker]

Hva skjer den dagen deres foreldre enten må på sykehjem eller dør ? Din bror må få hjelp og egen inntekt.

Anonymkode: 7dd51...dcb

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva skjer den dagen deres foreldre enten må på sykehjem eller dør ? Din bror må få hjelp og egen inntekt.

Anonymkode: 7dd51...dcb

Dette. Det er nå dere MÅ begynne å få hjelp og få han "ut" altså til et sted der han kan få hjelp. Det kommer en dag der dine foreldre kanskje må flytte eller noe skjer som gjør at de ikke kan ta vare på han

[Biloba]

Han har allerede mistet mange år med inntekt fra NAV og eller lønnet arbeid om behandling virker for ham. Sannsy lagvis har han også potensiale for å oppnå mer livskvalitet enn han har nå, og mer mulighet til å stå på egne bein  når foreldre ikke kan stille opp mer.

Du må prøve å få foreldre til å forstå at det handler om mer enn at de kan klare å forsørge ham i det daglige. Du kan også melde bekymringsmelding selv til fastlege/kommune. 

 

[Bålkaffe]

Her har foreldrene deres virkelig droppa ballen på han. 

Hva skjer den dagen foreldrene dine blir borte? Hva vil skje med han da? Det er virkelig på tide at det gjøres noe. 

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (24 minutter siden):

Nei, han forlater ikke huset (kan ikke gå på butikken heller f.eks.) og får ingen behandling eller sosial kontakt over nett heller. 

Dere må starte med å få kontakt med helsevesenet. 
For alt dere vet finnes det hjelp som gjør at din bror kan få leve et helt normalt liv. 
 

At dine foreldre ikke har gjort dette tidligere er så til de grader omsorgssvikt.

Anonymkode: 59d5b...fcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er mange penger tapt hver mnd, så dere må gjøre noe med. Snakk med både din bror og foreldre om det. Viktig! Han vil få AAP rimelig øyeblikkelig. Første instans er å gå til fastlegen. 

Anonymkode: 99377...489

Hvorfor i all verden skal han få AAP? Han er bare en ekstremt lat, godt voksen mann i tredveårene som har sittet på promperommet og gamet på seg sosial angst i over 15 år mens foreldrene hans har vasket klærne hans og laget middag til ham. Han har ingen diagnoser annet enn at han er eksepsjonelt bortskjemt og tiltaksløs. Hvorfor ønsker du at han skal få utbetalt 25 000 kroner per måned av dine skattepenger?

Anonymkode: a2924...f41

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (37 minutter siden):

Han har ingen inntekt, nei. Han bruker jo ingen penger på noe, så strengt tatt trenger han det ikke heller. Han får penger av pappa til spill eller bøker osv. Ingen nav, ingen aap, ingenting. 

Det har jo aldri blitt stilt ett eneste krav til denne godt voksne mannen. Ikke engang at han logger seg inn på nav. Det er ikke rart at han er skjør, han har jo aldri i hele sitt liv måttet forholde seg til ett eneste krav, én eneste form for ubehag eller løse ett eneste problem.

Selvfølgelig har han "sosial angst" når han ikke har giddet å gå ut av huset på x antall år. Vi vanlige folk blir jo nervøse for å returnere til jobb etter 4 uker sommerferie, for da tror vi at vi er ubrukelige amøber. Tenk deg hva man føler etter 20 år isolert på promperommet hos mor og far. 

Anonymkode: a2924...f41

[AnonymBruker]

Foreldrene dine hjelper så absolutt ikke, ja dem er nok rådville. Men han trenger og få skikkelig hjelp. Jeg vet det finnes steder han burde vært sendt til for intensiv hjelp, behandling og utredning. Langt unna foreldrene dine. Foreldrene dine må våkne opp før det er for seint. Hva om det skjer dem noe eller han forsatt bor der og er den samma når dem dør. Det finnes tilbud og hjelp men og sy puter under armene hans og bare la han få bo hjemme mens han melder seg helt ut hjelper han ikke overhode. Man kan bli for dum snill. Snakk med legen hans og få koblet på både psykiatri og kommune. Det finnes boliger for sånne som han som tenger tilsyn og hjelp. Få det på plass og så må dere stå støtt sammen som familie at han skal ut av hjemmet. Jeg ville tippe han mulig har en høytfungerende autisme mere en sosial angst i seg selv, men sånt er lurt og få sett på. 

Anonymkode: 1a182...fb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det finnes ambulerende psykisk helseteam som kan komme hjem til han. Sjekk om kommunen deres har ACT tilbud.

Og så bør du snakke med foreldrene dine om hva som er planen når de faller fra / må på sykehjem. Tar de for gitt at det er du som skal ta over ansvaret for han?

Om du ikke ønsker dette må du være klinkende klar på at dere må utarbeid en plan for fremtiden og hva som skal skje når foreldrene dine ikke lenger klarer ansvaret.

Anonymkode: a0c76...397

Alt dette går via fastlege. Ingen i denne familien kommer noen vei uten at denne mannens fastlege blir engasjert. Hjemmebesøk er vel det som er nærmest, men om denne mannen da vil snakke med eller i det hele tatt slippe fastlegen inn er en annen sak. 

Anonymkode: f3a25...8f4

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (45 minutter siden):

Ung ufør er ikke et mål, men noe må han kunne leve av i fremtiden. AAP og arbeidsprøving vil være så overveldende at han ikke kommer til å gjøre det. Foreldrene våre er litt oppi åra, så jeg har begynt å tenke tanken på hva som skjer den dagen de må flytte til mindre bolig f.eks.

Selvsagt vil arbeidsprøving være overveldende. Han har jo ikke gjort annet på over et tiår enn å sitte i kjelleren til mamma og pappa totaltisolert. Da er jo alt overveldende, til og med å gå på butikken. Alle vil få sosialt angst av å ikke se andre mennesker på såpass mange år. Han må trenes opp sakte men sikkert. NAV og uføretrygd er ikke veien å gå. Han blir ikke friskere av det. Han må opp på bena og begynne å brødfø seg selv. 
Vi har faktisk en borti gata der jeg bor som lever som din bror. Helt likt faktisk. Er over 40 år, bor på pikerommet enda. Totaltisolert. Faren døde for noen år siden, moren er gammel. Jeg lurer veldig på hvordan det vil gå med henne når moren også dør.

Anonymkode: dbfb4...8b5

[AnonymBruker]

Her har jo foreldrene i stor grad vært med å lage dette problemet. Akkurat som familiene i programmet "my 600 lbs life" som kjøper mat. De har sydd gigantiske puter og gått gipp av økonomisk støtte i nesten 15 år fordi de ikke har stillt krav! det er jo helt sinnsykt. Når det kommer til stykket skjer det jo ingenting før de tar tak og gjør noe

Anonymkode: 3e5dd...369

[Fjaselina]

Du MÅ pushe foreldra dine til å pushe han vidare. Det blir krise om han skal site I kjelleren i 15-20 år til, og så er det brått du som står der med "ansvaret". 

[AnonymBruker]

har han tenkt til å bo i kjelleren resten av livet? det er jo veldig deprimerende

hva med når foreldrene ikke er mer hva da?

Anonymkode: 7bffd...aac

[AnonymBruker]

Kun sosial angst som eneste diagnose vil neppe gi uføretrygd med ung-tillegget, for å få tillegget må det være alvorlig. Her burde han få hjelp av f.eks FACT-teamet til kommunen, men fastlegen må kobles inn for henvisning.

Anonymkode: 93b68...6c7

[mommyaka]

Har han vært slikt hele livet? Har dune foreldre serverte alt på sølvfat? Ikke noe krav ingen ting?

Har dune foreldre noen gang fått dratt på ferie?

[AnonymBruker]

Dette er jo en slags omsorgssvikt, selv om broren din er voksen. 

Anonymkode: 29c7c...1ec

[AtGeo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere må starte med å kontakte hans fastlege. Han kan evt komme på hjemmebesøk. Forhåpentligvis kan din bror starte på angstdempende medisiner som reduserer frykten nok til at han kan begynne å jobbe med den, samt oppsøke lege. Så får han og legen, og dere, ta det derfra. 

Han får ingenting av å sitte i kjelleren og ikke oppsøke noen instanser.

Anonymkode: 7070c...f4d

Jeg visste ikke at fastlegen kunne komme på hjemmebesøk, takk for godt tips.

[AnonymBruker]

Min bror levde(og delvis lever) et slikt liv fortsatt.

Han prøvde seg på VGS et par ganger for over 20 år siden, men var i praksis utenfor arbeid/skole fra han var 18 til han ble 30. I alle disse årene bodde han hjemme hos moren vår uten inntekt. Om hun prøvde å stille krav til han, ble hun møtt med enten klikking eller total avvisning, så hun turte ikke annet enn å trå forsiktig og ikke pushe han til noe som helst.

Han tok til slutt kontakt med NAV og psykolog på egenhånd, og fikk etter diverse utprøving på ulike praksisplasser, den jobben han har nå. Han hater jo jobben sin(ufaglært deltidsjobb), og angrer bittert på at han ikke tok smartere valg når han var ung. Men han klarer ikke å flytte hjemmefra. Han sparer aldri en krone, alt går til mat, røyk, alkohol og andre ting. Han lever på mange måter et tenåringsliv, selv om han er nesten 40.

Hva som skjer når moren min en dag må flytte på gamlehjem vet jeg ikke. Sannsynligvis blir han boende i huset hennes(som jeg da kommer til å eie halvparten av). Og det blir jo da mitt problem...

Anonymkode: 1c608...178

[AtGeo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man kan få ung før om man søker før 36 år, men det må være registrert alvorlig sykdom før 26 år. Om han ikke har vært til lege eller noe som helst slik at det er registrert noe på han, vil han ikke oppfylle vilkårene. 

Her må broren din og antakeligvis foreldrene dine gjøre noe asap. Hva skjer med han den dagen foreldrene dine dør? De skal jo dø før han.

Om det 'kun' er sosial angst, kan det jobbes med. De fleste kommuner har et psykososialt team. Første steg må vel være at han tør å se andre folk enn foreldrene deres i huset. Foreldrene dine bør se om der er noe i deres kommune. 

For å få noe fra nav, må han komme i kontakt med nav. For å komme i gang med løpet mot en evt ufør, selv om det ikke er ung ufør, må han begynne med aap. En legeerklæring er da veien å gå. Med tanke på at han har vært helt borte fra samfunnet så lenge, er dette nok en lang vei å gå bare får å komme seg til legen. Men start med det psykososiale teamet i kommunenen. Her i kommunenen har de et team og de har folk på trening i sosiale settinger. Noe må hvert fall gjøres med broren din. 

Anonymkode: 29c1e...56c

Takk for tips! Foreldrene mine har hatt kontakt med diverse team, men siden broren min er myndig er det han selv som må treffe dem, og han vil ikke. Det er ikke mulig med tvang i denne situasjonen, så han har tilbud om å ta kontakt når han føler seg klar. 

[Rotemor]

AtGeo skrev (1 time siden):

Foreldrene våre ønsker ikke å kaste han ut, og de vil forsørge han så lenge han velger å bo hjemme. De foreslår og prøver å motivere han til å søke hjelp men det er til sist hans eget valg.

Hvorfor har dere ikke fått hjelp til ham hjemme? Legen og veileder i NAV må jo komme til ham, når han ikke går ut. Jeg har jobbet i helsevesen og NAV og vet at det må til for enkelte.

Sjansen for ung ufør er uhyre liten. Det er vanskelig å slå fast når sykdommen startet og umulig å slå fast om den kunne vært helbredet.