Bror bor hjemme uten jobb - ung ufør?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det blir litt annerledes når man skal i omsorgsbolig, og allerede tilbringer 20% av tiden på avlastningsbolig. Og kommunen oppfordrer til det, fordi det er lettere for alle, også ungdommene, hvis det taes nå.  Og jeg får mulighet til å være mamma, og ikke fortsatt være nødt til å leve som om jeg har 3-4 åring, som er realiteten nå. 
Foreldre til jevnaldrende kan dra på cafe på ettermiddag/kveld, de kan dra på helgetur og de kan gå seg en tur på kvelden mens 18 åringen er hjemme. Jeg kan ikke det. Jeg må ha øyne på ungdommen hele tiden når han er våken. 
Jeg er fortsatt våken 2-3 ganger hver natt pga ungdommen, og vi har fortsatt samme rutiner på kveld som vi hadde for 10 år siden. 

 

Anonymkode: 40a72...064

Da skjønner jeg fullstendig, og ble helt annet enn jeg først så for meg ❤️ (altså så ikke for meg så hjelpetrengende)

Anonymkode: 99377...489

[AtGeo]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du vet ikke hvilken situasjon jeg har vært i og hva jeg kan sette meg inn i. Derfor vet jeg også at dette skulle du ha begynt og bekymre deg for, allerede for 16 år siden om du ikke hadde vært nettopp TAFATT. Du gidder ikke og ta en telefon for og redde livet til broren din, men skal snakke med foreldrene dine på riktig tidspunkt? Og synes det hadde vært urettferdig om foreldrene dine hjalp han med flytting? Egentlig burde han jo saksøke dem for omsorgssvikt og kreve alle millionene han har gått glipp av

 jeg tenker ihvertfall ikke 16 år er innafor og vente før man sender bekymringsmelding. Maks et par måneder hadde jeg tillatt at noen jeg kjente råtnet i en kjeller , om de viste tegn til og ta tiden til hjelp kunne jeg gitt mer tid. 
 

fri vilje er ikke og bo i kjelleren til foreldrene sine gratis. Her er det noen som har lagt til rette for et ødelagt liv. Det er også noe som heter tvang i psykiatrien. Mulig det er nødvendig nå, men hadde du fått ut fingeren litt før hadde muligheten for at frivillig lot seg hjelpe.. da kunne jo ung ufør vært et alternativ og. Du bare ventet til det gikk alt for langt, ung ufør er for sent.. ja, hvor pokker skal han få pensjonspoeng fra? 
han virker normal? Altså 🤦‍♀️

Anonymkode: 633f4...a21

Ganske drøyt at du mener at jeg for 16 år siden skulle ha «tatt grep» med dette med en 18-åring som tar friår, og kommer med personangrep om at jeg er tafatt som ikke aggressivt tvinger foreldrene mine eller broren min til å kaste han ut osv. Du mener sikkert vel, men det kommer frem på en slem og kynisk måte. Syns du kan tenke deg litt om før du skriver. Jeg bryr meg jo helt tydelig, og hadde ikke laget innlegget hvis jeg var så idiot som du mener jeg er. Hvis du gadd å lese det jeg har skrevet så har jeg skrevet at han har blitt verre og verre, han pleide å kunne gå ut av huset for å gå turer f.eks. Du vet det ikke er lovlig å tvangsinnlegge folk uten videre? Det er så og si umulig å få til noe når han ikke vil det selv.
 

Hvis du bare skal komme med sårende påstander om hvor lite jeg gjør i en situasjon hvor jeg allerede er veldig frustrert over hvor lite jeg faktisk kan gjøre, så takker jeg heller nei takk til de forhåpentligvis velmenende rådene dine. 

Og nei, jeg har ikke tenkt å fortelle hvem legen hans er, merkelig du tror jeg ville gitt ut den infoen. 

[AtGeo]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Støtter bekymringsmelding til legen, som igjen bør komme på hjemmebesøk (så lenge dere får med broren din på det), og som forhåpentligvis ikke bare skriver ut medisiner og stikker, men holder kontakten med han og får han i kontakt med en god psykolog. ♥️

Anonymkode: 531b1...903

Takk ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Da skjønner jeg fullstendig, og ble helt annet enn jeg først så for meg ❤️ (altså så ikke for meg så hjelpetrengende)

Anonymkode: 99377...489

Jeg hadde en mistanke om at du så for deg noe helt annet, derfor fant jeg ut at det var greit å forklare.

Anonymkode: 40a72...064

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (6 timer siden):

Som sagt har de prøvd på sin måte i alle år, det meste er allerede forsøkt. Det stopper opp fordi han ikke vil, og foreldrene mine ønsker ikke å bruke hardt mot hardt. Foreldrene mine er ikke grunnen til at han ikke får hjelp, de holder han ikke fanget og de kan ikke lure han med på et møte med legen, han må møte frivillig. De har vel heller ikke lov å diskutere han uten at han har gitt tillatelse til det. 

Ikke meg du siterer. 
 

jeg ville forsøkt å finne en psykolog eller lignende dine foreldre og gjerne du kan snakke med og få hjelp til å legge en plan for hvordan dere best kan hjelpe broren din. Han må ville ha hjelp, men jeg tror han må hjelpes til å forstå at hjelp er mulig. Da tror jeg foreldrene dine spesielt trenger støtte fra en med kunnskap om denne type problemer. Hvis broren din setter seg på bakbena kommer dere ingen vei. 

Anonymkode: c22de...71a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Så lenge ingenting ting er notert ned hos lege før en er i en vis alder vil en ikke få ung ufør. Ut fra det jeg har forstått regelverk 

Anonymkode: 2d9e3...31e

Korrekt, og selv med notater osv fra lege er det ikke skrevet i stein at man får ung ufør. Jeg fikk ikke det. 

Anonymkode: a4af0...168

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (22 timer siden):

Takk, ja, vi skjønner alle at han har krav og rett på økonomisk støtte osv. Men han nekter å forlate huset, så det er ikke noe som kommer til å hende før den dagen han selv vil det. Han krever ikke mye av forsørging, så det er ikke en voldsom ekstrautgift å ha han boende. Jeg er redd det betyr at ingenting skjer før foreldrene våre flytter til leilighet, gitt at de ikke tar han med i flyttelass da.

Spiser ikke fyren mat? Er han kortvokst?

Anonymkode: a4af0...168

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Han tør ikke å være med mennesker andre enn hans foreldre. Han er alene 17 mai og alle andre dager som feires med andre. Han går ikke på butikken. Tør ikke snakke med noen mennesker som ikke er foreldrene, tør heller ikke å snakke med noen på nett. Han er jo helt invalidisert av denne angsten. Han må jo ha det helt grusomt. Ingen mennesker lever sånn som dette frivillig, han går jo glipp av livet. Nei, han klarer ikke å gå til legen. Det er en menneskelig tragedie.

Anonymkode: 55afd...18f

Når startet dette pg hvorfor har ingen grepet inn?

Anonymkode: a4af0...168

[AnonymBruker]

Hva skjer den dagen foreldrene ikke kan ta vare på han lenger?

Anonymkode: 59953...beb

[CAPS LOCK]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2025 den 14.14):

Hva som skjer når moren min en dag må flytte på gamlehjem vet jeg ikke. Sannsynligvis blir han boende i huset hennes (som jeg da kommer til å eie halvparten av). Og det blir jo da mitt problem...

Anonymkode: 1c608...178

Hvis du ikke ønsker å arve en ideell halvdel av huset, så trenger du ikke det. Alle slektsarvinger har rett til å få utbetalt arven sin kontant. Er det ikke nok likvide midler etter avdøde, så kan du kreve at huset blir solgt 

[AnonymBruker]

AtGeo skrev (På 3.6.2025 den 1.09):

Som sagt har de prøvd på sin måte i alle år, det meste er allerede forsøkt. Det stopper opp fordi han ikke vil, og foreldrene mine ønsker ikke å bruke hardt mot hardt. Foreldrene mine er ikke grunnen til at han ikke får hjelp, de holder han ikke fanget og de kan ikke lure han med på et møte med legen, han må møte frivillig. De har vel heller ikke lov å diskutere han uten at han har gitt tillatelse til det. 

Foreldrene dine er grunnen til at han ikke får hjelp, de er hans enablers. Men de gjør det selvsagt i beste mening. Det er ikke noe du kan gjøre uten at foreldrene dine er med på laget. Jeg ville forsøkt å appellere til hva som vil skje med broren din den dagen de ikke er der lenger, eller den dagen de blir for syke til å ta vare på ham. Si at han ikke under noen omstendighet vil flytte inn hos deg. Oppfordre dem til å være litt i forkant av dette, med egen leilighet (evt med hjelp fra kommunen) etc. 

Anonymkode: 933ce...8b1

[mommyaka]

Denne er til ts

 

Har han fått noe diagnose?

Klarer han å lage mat selv? Rydde etc? Går han ikke til tannlegen?

Er det noe han gjør selv eller gjør foreldre alt? 

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (38 minutter siden):

Denne er til ts

 

Har han fått noe diagnose?

Klarer han å lage mat selv? Rydde etc? Går han ikke til tannlegen?

Er det noe han gjør selv eller gjør foreldre alt? 

Alt dette har hun allerede svart på i tråden. 

Ingen diagnose.

Fungerer fint alene, selv i lengre perioder når de andre er avsted på ferie. Lager mat selv, ja.

Har fungert frem til han tok et hvileår, som nå straks har vart i 20 år.

Han vil ikke ha hjelp. Foreldrene vil ikke stille krav til han.

Anonymkode: 65189...38b

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Alt dette har hun allerede svart på i tråden. 

Ingen diagnose.

Fungerer fint alene, selv i lengre perioder når de andre er avsted på ferie. Lager mat selv, ja.

Har fungert frem til han tok et hvileår, som nå straks har vart i 20 år.

Han vil ikke ha hjelp. Foreldrene vil ikke stille krav til han.

Anonymkode: 65189...38b

Takk. Endelig en med svar. 

Er lei av å se så mange her inne gi han diagnoser..ar han har angst og ikke tør ø gå ut etc. 

Han lever jo livet. Skjønner han godt jeg...men om ts sine foreldre ikke gjøre noe vil ts få ny rom kamerat/ baby om noen år...

[AnonymBruker]

Stakkars de som er unge i dag. Særlig med sosial angst og asperger o.l som faller ut av utdanning. Det er fryktelig vanskelig å få jobb i dagens Norge, selv med fullført utdanning. Slik var det ikke på 90 tallet. Da var det mye enkeler å få jobb uten lang utdannelse.  I dag er det nesten umulig å få jobb.  Så hva gjør man da, hvis man ikke har bekjente som kan hjelpe en inn i en jobb ?

Anonymkode: 2cbb8...f53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Stakkars de som er unge i dag. Særlig med sosial angst og asperger o.l som faller ut av utdanning. Det er fryktelig vanskelig å få jobb i dagens Norge, selv med fullført utdanning. Slik var det ikke på 90 tallet. Da var det mye enkeler å få jobb uten lang utdannelse.  I dag er det nesten umulig å få jobb.  Så hva gjør man da, hvis man ikke har bekjente som kan hjelpe en inn i en jobb ?

Anonymkode: 2cbb8...f53

Dette er en helt annen diskusjon enn det TS fremmer i tråden sin.

Anonymkode: 65189...38b

[AtGeo]

mommyaka skrev (2 timer siden):

Denne er til ts

 

Har han fått noe diagnose?

Klarer han å lage mat selv? Rydde etc? Går han ikke til tannlegen?

Er det noe han gjør selv eller gjør foreldre alt? 

Han var hos legen én gang rundt tiden han droppet ut, så da ble sosial angst nevnt. Dette er ikke noe jeg vet om gjelder lenger, når det har gått så lang tid… Jeg veit heller ikke om det er psykolog eller bare fastlegen han gikk til, om diagnosen er offisiell eller noe som ble foreslått for videre undersøkelse. Alt tilsier også at det er sosial angst som har eskalert og forverret seg med åra. Det kan også være noe han har sagt uten at helsevesen har sagt det til han for å slippe unna enkelte arrangementer helt i starten etter han droppet ut. 

Han klarer å lage mat, holde det ryddig, går ikke til tannlegen eller frisør. Foreldre gjør det meste, usikker på hva du mener. Når han ikke får til ting, gjør de det for han dersom han får for mye angst. De gjør helt klart livet mer behagelig for han enn det han trenger for å bli bedre, men de ønsker ikke å gjøre han vondt med å være for strenge. De håper han tar all eksponering på egen hånd uten at de trenger å tvinge det fram.

Endret 4. juni av AtGeo

[AtGeo]

mommyaka skrev (1 time siden):

Takk. Endelig en med svar. 

Er lei av å se så mange her inne gi han diagnoser..ar han har angst og ikke tør ø gå ut etc. 

Han lever jo livet. Skjønner han godt jeg...men om ts sine foreldre ikke gjøre noe vil ts få ny rom kamerat/ baby om noen år...

Han har ikke fått diagnose i voksen alder så vidt jeg vet, så det er ting han har sagt selv. Andre diagnoser har blitt avkreftet gjennom oppveksten, men det er ikke av ingenting vi bruker ordet angst om han. Jeg vet ikke hvor mye han selv kommer med og hva som står i journalen hans. 

Endret 4. juni av AtGeo

[AnonymBruker]

Dere må i det minste søke noe sosialhjelp til han. Ville fått han med på å gå til lege, slik at dere kan sette i gang prosessen. Eventuelt ta kontakt med legekontoret for å finne ei løsning om han ikke vil. Mange kommuner har også psykososialt team du kan ta med kontakt med, der kan han få en person som kan hjelpe og har peiling på alle regler osv

Anonymkode: 09cdb...717

[AtGeo]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere må i det minste søke noe sosialhjelp til han. Ville fått han med på å gå til lege, slik at dere kan sette i gang prosessen. Eventuelt ta kontakt med legekontoret for å finne ei løsning om han ikke vil. Mange kommuner har også psykososialt team du kan ta med kontakt med, der kan han få en person som kan hjelpe og har peiling på alle regler osv

Anonymkode: 09cdb...717

Alt vi har prøvd stopper opp fordi han ikke vil/tør. Har snakket med foreldrene mine om det og hjemmebesøk av lege har de foreslått flere ganger. Psykolog over nett er foreslått oftere. Det hjelper ikke når han sier nei, og legekontoret sier det samme: han må ville det selv.