Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Broren min bor fremdeles hjemme som 32-åring og foreldrene mine forsørger han uten å komme med noen krav om leie eller hjelp i huset. Han mistet all kontakt med venner etter han droppet ut som 18-åring. Han har ikke jobb, og tør ikke forlate kjelleren på noe tidspunkt på grunn av sosial angst (med ingen annen psykisk uhelse). Han kommer ikke engang opp for å delta på jul, 17. mai, bursdager eller begravelser. Mamma går ned med mat til han, kjøper inn ekstra til han hvis de skal reise vekk, og han kommer bare opp når det kun er foreldrene mine og han som er hjemme. Han får ingen stønader eller støtte fra staten, og vil ikke til legen for å få diagnose. 
 

Kan han fremdeles ha krav på ung ufør den dagen han søker hjelp? Hva går det an for han å gjøre for å komme ut i samfunnet igjen? 
 

Redigert: Har skjønt av svarene at ung ufør ikke er tilbakevirkende eller aktuelt i dette tilfellet. 

Endret av AtGeo
  • Liker 2
  • Hjerte 8
AnonymBruker
Skrevet

Så lenge ingenting ting er notert ned hos lege før en er i en vis alder vil en ikke få ung ufør. Ut fra det jeg har forstått regelverk 

Anonymkode: 2d9e3...31e

  • Liker 21
  • Nyttig 1
Skrevet

Ung ufør gjelder før 26 år. Har han ingen inntekt?

  • Liker 2
Skrevet

Får han hjelp igjen nav, aap eller andre distanser?

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg vet om to slike eksempler, samt min egen sønn satte seg først til hjemme på den måten (men han er yngre). Alle tre tilfellene jeg henviser til viste det seg å være Asperger som diagnose bak. 

Det spesielle med Asperger er at de ikke lider av mangelen på sosial kontakt, som en med sosial angst ofte gjør. De VIL være sosiale, men får det ikke til. Asperger får det heller ikke til, men trives langt bedre når de får unngått andre folk. Min egen sønn har så og si ingen andre opplagte symptomer enn det å ville isolere seg. 

Alle tre tilfellene bedret seg når diagnosen kom. Den det gjelder føler mer forståelse for egen "rarhet" da, og alle tre har sakte men sikkert beveget seg mer ut i samfunnet. 

Broren din har økonomiske rettigheter, absolutt. Da min sønn kom til utredning som 21-åring ble de der litt sjokkerte over at jeg hadde forsørget ham hittil (som du beskriver din bror). Før diagnosen var ferdig stilt ordnet lege ved utredning slik at han fikk AAP-penger. Så bare det at gutten fikk egne penger gjorde at han "vokste" litt mentalt/følte mer selvstendighet. 

Din bror vil neppe få ung ufør nå, men uansett er det en god tid på AAP før noen uføretrygd. Forhåpentligvis kan utredning, arbeidsutprøving, få egen lønn/AAP, få han til å skjønne at det er en verden utenfor, som det ikke er så verst "å besøke" avogtil. 

Lykke til. 

 

Anonymkode: 99377...489

  • Liker 6
  • Hjerte 12
  • Nyttig 3
Skrevet
hvaduikkeser skrev (1 time siden):

Ung ufør gjelder før 26 år. Har han ingen inntekt?

mommyaka skrev (43 minutter siden):

Får han hjelp igjen nav, aap eller andre distanser?

Han har ingen inntekt, nei. Han bruker jo ingen penger på noe, så strengt tatt trenger han det ikke heller. Han får penger av pappa til spill eller bøker osv. Ingen nav, ingen aap, ingenting. 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hvorfor i alle dager velger dere å fokusere på at han skal bli ufør istedenfor at han skal igjennom behandling og komme seg ut i arbeidslivet? Veien til uføretrygd blir lang dersom han aldri heller har vært i arbeidsutprøving eller i behandling. 

Selv med sosial angst kan man bli frisk, men det virker som at deres foreldre har latt dette skje - istedenfor å pushe grenser og sette krav. Merkelig.

Anonymkode: b7644...56c

Ung ufør er ikke et mål, men noe må han kunne leve av i fremtiden. AAP og arbeidsprøving vil være så overveldende at han ikke kommer til å gjøre det. Foreldrene våre er litt oppi åra, så jeg har begynt å tenke tanken på hva som skjer den dagen de må flytte til mindre bolig f.eks.

  • Liker 3
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje, men lite sannsynlig uten andre diagnoser. 

Dine foreldre bør ta kontakt med psykisk helsevern i kommunen for ham og informere om at han blir kastet ut. De må antagelig praktisere skriftlig oppsigelse og følge husleieloven som om han var en annen leietaker uten kontrakt. 

Deretter må de faktisk gjennomføre. 

 

Anonymkode: 2a0a8...d63

Foreldrene våre ønsker ikke å kaste han ut, og de vil forsørge han så lenge han velger å bo hjemme. De foreslår og prøver å motivere han til å søke hjelp men det er til sist hans eget valg.

  • Liker 5
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AtGeo skrev (1 minutt siden):

Han har ingen inntekt, nei. Han bruker jo ingen penger på noe, så strengt tatt trenger han det ikke heller. Han får penger av pappa til spill eller bøker osv. Ingen nav, ingen aap, ingenting. 

Det er mange penger tapt hver mnd, så dere må gjøre noe med. Snakk med både din bror og foreldre om det. Viktig! Han vil få AAP rimelig øyeblikkelig. Første instans er å gå til fastlegen. 

Anonymkode: 99377...489

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet
AtGeo skrev (Akkurat nå):

Foreldrene våre ønsker ikke å kaste han ut, og de vil forsørge han så lenge han velger å bo hjemme. De foreslår og prøver å motivere han til å søke hjelp men det er til sist hans eget valg.

Da medvirker de aktivt til en ganske elendig tilværelse.

Dumt for ham, idiotisk av dem.

Anonymkode: 2a0a8...d63

  • Liker 28
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Går han behandling? 

Anonymkode: 59d5b...fcd

  • Liker 2
Skrevet
AtGeo skrev (1 minutt siden):

Foreldrene våre ønsker ikke å kaste han ut, og de vil forsørge han så lenge han velger å bo hjemme. De foreslår og prøver å motivere han til å søke hjelp men det er til sist hans eget valg.

De bør sende bekymringsmelding til fastlegen, og spøŕe om en hjemmevisit   

  • Liker 12
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er mange penger tapt hver mnd, så dere må gjøre noe med. Snakk med både din bror og foreldre om det. Viktig! Han vil få AAP rimelig øyeblikkelig. Første instans er å gå til fastlegen. 

Anonymkode: 99377...489

Takk, ja, vi skjønner alle at han har krav og rett på økonomisk støtte osv. Men han nekter å forlate huset, så det er ikke noe som kommer til å hende før den dagen han selv vil det. Han krever ikke mye av forsørging, så det er ikke en voldsom ekstrautgift å ha han boende. Jeg er redd det betyr at ingenting skjer før foreldrene våre flytter til leilighet, gitt at de ikke tar han med i flyttelass da.

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Går han behandling? 

Anonymkode: 59d5b...fcd

Nei, han forlater ikke huset (kan ikke gå på butikken heller f.eks.) og får ingen behandling eller sosial kontakt over nett heller. 

Endret av AtGeo
  • Liker 2
  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet
AtGeo skrev (1 time siden):

Broren min bor fremdeles hjemme som 32-åring og foreldrene mine forsørger han uten å komme med noen krav om leie eller hjelp i huset. Han mistet all kontakt med venner etter han droppet ut som 18-åring. Han har ikke jobb, og tør ikke forlate kjelleren på noe tidspunkt på grunn av sosial angst (med ingen annen psykisk uhelse). Han kommer ikke engang opp for å delta på jul, 17. mai, bursdager eller begravelser. Mamma går ned med mat til han, kjøper inn ekstra til han hvis de skal reise vekk, og han kommer bare opp når det kun er foreldrene mine og han som er hjemme. Han får ingen stønader eller støtte fra staten, og vil ikke til legen for å få diagnose. 
 

Kan han fremdeles ha krav på ung ufør den dagen han søker hjelp? Hva går det an for han å gjøre for å komme ut i samfunnet igjen? 

Han kan søke trygd, men å få trygd uten legeerklæringer er å håpe på for mye. 
Her bør dere melde bekymring til fastlege, som han skal ha. Da må fastlege ta affære. 
Slike tragiske livssituasjoner finnes i det skjulte overalt i samfunnet. Enda mer tragisk blir det den dagen omsorgspersonene dør eller må på sykehjem ol. 

Anonymkode: f3a25...8f4

  • Liker 18
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Han kan og burde søke hos Nav. Starte med sosialhjelp, app og så uføre.

Men han har ingen dokumenter fra lege eller behandling. Han må starte der. At han har foreldre som ikke stiller krav og setter grenser er ikke noe han tjener på. Hva skjer den dagen de dør? 

Han må bestille legetime eller få få hjelp. Når han sliter såpass burde han hatt en verge som hjelper han. 

Lege er første stopp. Ingenting skjer før han begynner der.

 

Anonymkode: 3be54...e91

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
AtGeo skrev (7 minutter siden):

Nei, han forlater ikke huset (kan ikke gå på butikken heller f.eks.) og får ingen behandling eller sosial kontakt over nett heller. 

Det finnes ambulerende psykisk helseteam som kan komme hjem til han. Sjekk om kommunen deres har ACT tilbud.

Og så bør du snakke med foreldrene dine om hva som er planen når de faller fra / må på sykehjem. Tar de for gitt at det er du som skal ta over ansvaret for han?

Om du ikke ønsker dette må du være klinkende klar på at dere må utarbeid en plan for fremtiden og hva som skal skje når foreldrene dine ikke lenger klarer ansvaret.

Anonymkode: a0c76...397

  • Liker 7
  • Nyttig 8
AnonymBruker
Skrevet

Dere må starte med å kontakte hans fastlege. Han kan evt komme på hjemmebesøk. Forhåpentligvis kan din bror starte på angstdempende medisiner som reduserer frykten nok til at han kan begynne å jobbe med den, samt oppsøke lege. Så får han og legen, og dere, ta det derfra. 

Han får ingenting av å sitte i kjelleren og ikke oppsøke noen instanser.

Anonymkode: 7070c...f4d

  • Liker 11
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AtGeo skrev (1 time siden):

han kommer bare opp når det kun er foreldrene mine og han som er hjemme. Han får ingen stønader eller støtte fra staten, og vil ikke til legen for å få diagnose. 
 

Kan han fremdeles ha krav på ung ufør den dagen han søker hjelp? Hva går det an for han å gjøre for å komme ut i samfunnet igjen? 

Man kan få ung før om man søker før 36 år, men det må være registrert alvorlig sykdom før 26 år. Om han ikke har vært til lege eller noe som helst slik at det er registrert noe på han, vil han ikke oppfylle vilkårene. 

Her må broren din og antakeligvis foreldrene dine gjøre noe asap. Hva skjer med han den dagen foreldrene dine dør? De skal jo dø før han.

Om det 'kun' er sosial angst, kan det jobbes med. De fleste kommuner har et psykososialt team. Første steg må vel være at han tør å se andre folk enn foreldrene deres i huset. Foreldrene dine bør se om der er noe i deres kommune. 

For å få noe fra nav, må han komme i kontakt med nav. For å komme i gang med løpet mot en evt ufør, selv om det ikke er ung ufør, må han begynne med aap. En legeerklæring er da veien å gå. Med tanke på at han har vært helt borte fra samfunnet så lenge, er dette nok en lang vei å gå bare får å komme seg til legen. Men start med det psykososiale teamet i kommunenen. Her i kommunenen har de et team og de har folk på trening i sosiale settinger. Noe må hvert fall gjøres med broren din. 

Anonymkode: 29c1e...56c

  • Liker 4
  • Nyttig 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...