Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har 2 barn som fortsatt bor hjemme . En på 25 som holder på med utdanning og bor hjemme som jeg syns er helt ok, da denne har en plan . Nr 2 fyller 22 år isommer, han har ikke fast jobb og studerer heller ikke. 
Han er hjemme hele tida men nå har han fått det for seg at han vil studere og må derfor ta opp fag for å komme inn på studiet, hvilket jeg syns er fint . Han har en kjæreste som var russ i år og hun har omtrent flyttet inn her . Nå har jeg nådd ett punkt, jeg orker det ikke lengre. Vi bor relativ trangt og jeg har skiftjobb hvor jeg jobber annenhver uke. Uka jeg jobber er jo borte hjemmefra . Dvs den uka jeg er hjemme er han og kjæresten hele tida her - jeg ser de med en gang jeg lukker opp døra etter natten. De er veldig mye hjemme og inne,  jeg begynner å bli frynsete . Det er irriterende og frustrerende . Jeg vet ikke hva jeg burde gjøre eller hva jeg kan gjøre … jeg har mest lyst til å si at nå er det nok . Hun kan ikke lenger bo her - hvis dere skal bo sammen så må dere flytte ut. Sønnen min kan få bo hjrmme men det blir slutt på overnattingen. Jeg føler hvis jeg ikke  gjør noe ender jeg opp helt gal snart . 
sønnen jobber sporadisk innimellom som ekstravakt hos en bedrift,  men det kan gå uker uten at han er på jobb også. Har noen noen råd ? Vært i lignende situasjon??alt mottas med takk …. 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har sønnen din spesielle behov i utgangspunktet? Eller er han en normaltfungerende 21-åring (snart 22) uten helt klare fremtidsplaner? 

Anonymkode: 30577...d9f

  • Liker 1
Skrevet

Han har ingen spesielle behov nei . Nesten dessverre. 

Skrevet

Er det ikke du som er mor her da? Da sier du vel bare akkurat det du skriver og mener. Hva er greia med at man ikke skal stille noen krav til barna sine? Selvfølgelig skal ikke en kjæreste bare flytte inn til dere/deg uten avklaring!?

Jeg personlig synes det er ganske merkelig å ikke lage noen klare rammer når barna er ferdig med VGS. Skal de bo hjemme bør de jo lære seg hvordan livet er, nemlig å måtte jobbe/studere og betale for seg. Veldig fin læring i det. Så kan de i samme slengen lære seg å vaske egne klær, rydde og ta ansvar.

  • Liker 15
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Hmm..jeg lurer på hvordan han kom til punktet at han nå har blitt 22 og ikke hatt noe ønske om å verken studere eller jobbe før nå? Kan jo hende at kjæresten som er russ har påvirket han da hun høyst sannsynlig skal begynne å studere. Tenker også at sønnen din har skjønt at han ikke kommer til å forbli attraktiv for kjæresten særlig lenge viss han bare er en dagdriver på gutterommet.

Viss det er viktig for deg at han faktisk får seg en utdanning ville jeg vært forsiktig med å pushe han ut døra. Og heller fokusert på at han tar tak på sin egen fremtid. Må vel være mulig å sette et et max tall på hvor mange overnattinger disse 2 turtellduene skal få ha i måneden under ditt tak. 

Anonymkode: aaccc...e4b

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Ja jeg syns det er fint at han plutselig vil begynne å studere. Så i påvente av å ta opp fag som han må ha eksamen i til høsten/våren syns jeg jo han kunne ha jobbet  … mange studenter har jo sommerjobb gjennom sommeren men han skal ha ‘sommerferie’ og jobber kun sporadisk. Jeg blir så frustrert. Hva er greit med overnattinger iløpet av en mnd ? Vet ikke hvor jeg helt skal starte  …. Men jeg må begynne ett sted nå . Jeg mister nattesøvn og føler meg deprimert pga dette. Jeg er alene om ‘omsorgen’ ikke noe far inne i bilde. Jeg burde kanskje ikke latt det gå så langt. Det er jo 3 år siden han gikk ut av vgs. Og jeg har mast, han har ikke generell studiekompetanse da han fikk ikke vurdert i ett fag pga for lite grunnlag. Men som sagt må begynne ett sted og det får bli med overnattingene 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet (endret)

Har disse gutta en far? I såfall hvor er han? (Sorry du svarte på dette over)
Du kan jo bare si at du skal selge/flytte snart så de må ta tak i sine egne liv.
Du må rett og slett bare stille krav, de bor hos deg alle sammen fordi det er en enkel løsning og du tillater det.

Endret av Gratis
  • Liker 3
Skrevet

Jobb finnes dét, høres ut som han er litt lat. Mc Donalds, Burger King, vaskejobb osv. Jeg hadde satt krav om at han må finne seg jobb/sommerjobb ellers så må han flytte ut. Kjæresten kan overnatte når du er på jobb. Ellers må de være hos hennes foreldre. 

 

  • Liker 6
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg var litt i samme sko som din sønn for noen år siden. Sto dær som en 22 åring uten noen planer for livet. Bodde hjemme å tok en vakt hær å dær i en barnehage som vikar når dem hadde behov for det. 
kom til ett punkt hvor jeg så vennene mine gå forbi meg i livet. Dem flyttet hjemmefra, kjøpte bil og tjente penger da dem sto i 100% jobber. Kombinasjonen av å se hvordan jeg var påvei til å bli tidenes taper i samfunnet og mamma som tilslutt satt fotet noen å satt noen krav gjorde slik at jeg tok noen valg for å komme meg videre. Jeg har prøvd å failet litt men kommet meg ett fint stykke. Fikk meg grei jobb, prøvd meg på å ta opp fag for å gå på høyere utdanning som dessverre ikke gikk helt som planlagt så ente opp med å ta fagbrev istedenfor. Ting har ikke gått helt som planen men har jobbet hardt og står nå med fagbrev, jobb med god inntekt, stabil partner og snart ser det ut som boligdrømmen går i oppfyllelse også. Kommet til en plass i livet dær jeg og partneren snakker om barn noe som så helt umulig ut for noen år siden når jeg satt hjemme på barnerommet hos mamma uten noen mål i livet.

jeg vill si at du bør sette noen krav til sønnen din. For din egen del ville jeg ha krevd at når du har fri skal du ha huset. Du må få muligheten til å slappe av ellers er det ikke holdbart i lengden. Det er helt innafor å kreve at sønnen din jobber litt i sommer, han har tross alt hatt ”sommerferie” allerede. Han har gode sjanser å klare seg fint i livet men høres ut som han trenger ett sikkelig push. Sett krav på studie, jobb og når det passer for deg at han har besøk. 
 

Anonymkode: fe9ed...91b

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 8
Skrevet

Send han til nav. De har folk og systemer for å ivareta og hjelpe ungdom som har stoppet opp litt. Da vil han også få økonomisk støtte til å flytte for seg selv. Slik det er nå så tilrettelegger du for at han kan surre rundt. Du må bare bli den kjipe mamman som stiller krav. Det vil hjelpe han og deg i lengden. 

  • Liker 1
Skrevet

Da slipper jeg en brannfakkel inn i problemstillingen!
Hvor flinke er alenemødre til å lage menn av gutter?

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Skrevet

Tusen takk for gode svar og særlig til deg som var 22 åringen for noen år siden 🙏🏻🥹

setter pris på tilbakemeldingene deres og skal brette opp ermene og prøve å rydde vei slik at vi ikke holder på i  yttligere år . Hører med til historien at jeg fikk en alvorlig kreftdiagnose siste året han gikk på vgs. Jeg var i behandling i 2 år og går fortsatt på ulike medisiner for å hindre spredning/tilbakefall. Når jeg selv har kommet meg tilbake i 100 -% jobb etter dette med alt jeg har av bivirkninger så bør han også ta tak i ting . Jeg tror at jeg kanskje har tenkt «stakkars, det var vanskelig for han» og det var det jo . Tror det er ille å være pårørende som barn/ung voksen - men sånn er livet noen ganger . Shit happends - vi må videre ! 

  • Liker 2
  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Enig i at du må stille krav til sønnen din. Egentlig begge to. Ingen av dem har noe godt av å bare bo hjemme i 20-åra, selv om han andre har begynt å studere. 20-åra er jo da man kan selvrealisere, feste, finne partnere osv. Og da kan man ikke bo hjemme. Begge må få seg jobb og flytte i kollektiv. 

Men jeg er lite tilhenger av å kaste ut. Jeg ville sagt at skal de bo hjemme må de betale husleie (en rimelig sum) og som minimumskrav lage middag to ganger i uka, betale egen telefonregning. Overnattingsbesøk er kun greit i helgene, ikke i hverdagene. De må også få seg jobb for å betale egne utgifter, han som studerer kan få deltidsjobb, mens han andre må minimum jobbe 60%. Da har han mer enn tid nok til å ta opp fag ved siden av. Det han driver med er ikke normalt. Og om han var for sein med hovedopptaket så kommer det restplasser til høyere utdanning i juli. Bare å hive seg på.

Anonymkode: 3226f...658

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Skrevet

Til info - han som studerer har flere jobber ved siden av studiene og er superaktiv i ulike studentforeninger. Bidrar masse her hjemme når han er her. Hjelper til hvis blir spurt. Kjøpt seg egen bil og egentlig ser jeg han ikke så mye og når jeg ser han blir jeg så glad. Vondt når jeg føler sånn for den ene og slik jeg gjør for den andre. 

  • Liker 3
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
Gratis skrev (21 minutter siden):

Da slipper jeg en brannfakkel inn i problemstillingen!
Hvor flinke er alenemødre til å lage menn av gutter?

Som alenemor vil jeg si at min sønn klarer seg fint, har mål i livet og jobber flittig med skole. Jeg er ikke bekymret for hans videre utvikling som mann. 

Nå har ts flere barn og ene klarer seg fint. Vi kjenner ikke til grunnen for at denne sønnen mangler karakter i et fag og ikke kom seg videre. 

Veldig lite innsiktsfult å lage en kobling mellom denne utfordringen og alenemødre. Men helt klart ts burde ha tatt tak i situasjonen tidligere å ikke latt det gå så lang tid mellom vgs og en plan videre. 

Anonymkode: aaccc...e4b

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har selv et barn som ikke vet hva hun vil med livet. men hun bor ikke hjemme da. Jobber slik at hun kommer seg gjennom livet. Men bare så vidt. Har ikke utdannelse. Men det stresser jeg ikke med. Man kan alltid ta en utdannelse senere. Hun skal no jobbe 100% så jeg håper hun trives i den jobben ei god stund da. Men jeg forstår at livet ikke er lett bestandig. Men det viktigste vi foreldre kan gjøre å motivere dem ut i verden og gjør dem selvstendig.

Anonymkode: 6033e...b62

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Dette hadde ikke jeg godtatt. Jeg har to voksne sønner selv. Ingen kjærester har fått lov til å flytte inn hos oss og overnatting har vært begrenset til enkelte helger. Kravet for å bo hjemme etter fylte 18 år, er aktivitet. Dersom de ikke jobber eller går på skole, får de flytte ut og klare seg selv. Du har ingen forsørerplikt, så lenge ungdommen ikke er under videregående opplæring. Han har det for behagelig hjemme, bor på hotell og får det han trenger rett oppi hendene. Det  er ingen grunn til at han skal ta seg sammen. Still krav

Anonymkode: e3d2a...20c

  • Liker 3
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Her tenker jeg at du har mulighet til å få en godt forhold til en fremtidig svigerdatter og mor til dine barnebarn. Men sett krav til at de bidrar med husarbeide og matlaging og ikke tømmer kjøleskapet uten å fylle på eller betale en slant. 

Anonymkode: 8266a...a77

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor i HULESTE har du akseptert dette? Tror du at du gjør ham en tjeneste liksom?

Anonymkode: 6acb1...100

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 2.6.2025 den 2.03):

Hmm..jeg lurer på hvordan han kom til punktet at han nå har blitt 22 og ikke hatt noe ønske om å verken studere eller jobbe før nå? Kan jo hende at kjæresten som er russ har påvirket han da hun høyst sannsynlig skal begynne å studere. Tenker også at sønnen din har skjønt at han ikke kommer til å forbli attraktiv for kjæresten særlig lenge viss han bare er en dagdriver på gutterommet.

Viss det er viktig for deg at han faktisk får seg en utdanning ville jeg vært forsiktig med å pushe han ut døra. Og heller fokusert på at han tar tak på sin egen fremtid. Må vel være mulig å sette et et max tall på hvor mange overnattinger disse 2 turtellduene skal få ha i måneden under ditt tak. 

Anonymkode: aaccc...e4b

Var det jeg tenkte også, at kjæresten er en positiv faktor her. Det er ofte damer som får gutter til og bli menn. 

Anonymkode: a8343...b56

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...