Tips mot selvmordstanker

[AnonymBruker]

Får det jevnlig fordi jeg føler livet har vært og er for vanskelig. Men kommer ikke til å ta steget så blir bare veldig krevende tanker foreløpig, men utrolig slitsomt. Jeg føler ikke livet har blitt som jeg tenkte, mer vært et ork føler jeg. 

Anonymkode: 314fd...56d

[miaw]

Stor klem til deg <3 

Livet kan være beintøff. Husk at selv om alt har vært tøft, så kan det snu. 

Det er fullt mulig å få det bedre. 

Hva er det du føler på akkurat nå som er vanskelig?

[Melus]

Jeg er sikker på at det er vanligere enn man tror å kjenne på slike følelser. 
Har du noen å snakke med om det? Bare det kan hjelpe! ❤️

[AnonymBruker]

Sender deg en stor klem ❤️ dette hjalp for meg:

- zoome ut, tenke at om noen år kan alt være mye bedre og helt annerledes og at det er kjipt å gi seg på bunn og gå glipp av det bra (som viste seg å være helt rett, de første 23 årene var grusomme, men jeg er fsktisk lykkelig nå selv med ptsd, og trodde aldri det skulle være så lett å være menneske)

- tenke at det er mange mindre dramatiske ting jeg kan gjøre enn å dø, som også er livsomveltende. Jeg kan faktisk gjøre hva jeg vil. Ikke i betydningen at jeg ikke har noen begrensninger, men alle de tingene jeg tenker «det kan jeg jo ikke gjøre» ?? Det er jo bedre enn å dø! Å selge alt jeg eier og flytte til utlandet er faktisk mindre dramatisk enn å dø.

- prøve å ikke stresse med å få det bort eller ha det bra og at jeg må utnytte dagen og leve livet osv. bare ta det som det er. Akseptere at ok nå er det sånn jeg har det, det er mange som har det sånn at livet er mest lidelse. De fleste i verdenshistorien faktisk. Lykke er ikke meningen med livet. Jeg kan ha et meningsfullt liv selv om jeg har det dritt og ikke «utfolder meg» 

 

- begynne å faktisk kjenne på følelsene mine og behovene mine. Ikke bare  følelsesreaksjoner, men alle de følelsene og grensene og behovene jeg undertrykte. Høres sikkert dumt ut men begynte å prøve å snakke til meg selv som et lite barn. Prøve å være nysgjerrig på følelsene, validere, trøste. Jobber enda med det. Det er vanskelig. Men det hjalp, og har gjort det mindre tungt å være menneske.

 

- se etter mening og se etter ting jeg er heldig som har. Takknemlighet er en følelse og den er ikke alltid der, men det er fakta at jeg er heldig som har rent vann. Det er fakta at jeg er heldig som har en myk seng når jeg ligger helle dagen og er deppa. Let etter de tingene. Over tid trener det hjernen til å se etter gode ting og du vil faktisk også føle deg mer takknemlig

 

- minne meg selv om at det er en løgn at det er hvile i å gi opp livet, eller overgi seg til det kjipe og slutte å prøve. Hjernen tror at det er hvile, at det er å slappe av, overgi seg. At det er tungt og vanskelig å prøve å få til livet og fungere. Men det er bare fordi det er ukjent. Hjernen vil ha det som er kjent. Sannheten er at det er enda mer slitsomt å være langt nede, og at hjernen kan bli vant til å ha det bra

 

- skrive dagbok jevnlig. En teknikk jeg liker godt er å skrive ned alt jeg tenker på i et tankekart eller på et ark. Hva som helst som tar opp plass i hjernen, fra bibliotekbøker jeg må huske å levere til eksistensielle spørsmål og tanken på at alle jeg er glad i skal dø. Det er godt å få det ut. Men det gir meg også oversikt. Jeg ser over alt, hva kan jeg gjøre noe med her? Også går jeg gjennom. Hvis det er noe jeg ikke kan kontrollere: kan jeg snakke med en venn om dette? Kan jeg sitte litt med disse tankene og følelsene?

- faktisk tillate meg å sørge. Sørge over at livet ikke ble som det skulle. Sørge over hvordan hverdagen er. For alt jeg skulle ha sluppet å bli utsatt for. Sette av tid til og søke støtte i det å sørge over de tingene som er veldig tungt.

 

håper noe av dette kan være til hjelp på en eller annen måte ❤️ 

Anonymkode: 0c4c8...f75

[AnonymBruker]

Mitt tips nr 1. 

 

SØK HJELP! 

 

Livet kan føles helt jævlig, menger kan bli bedre - så søk hjelp.
Kontakt fastlegen i dag.

Anonymkode: 15b76...993

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Får det jevnlig fordi jeg føler livet har vært og er for vanskelig. Men kommer ikke til å ta steget så blir bare veldig krevende tanker foreløpig, men utrolig slitsomt. Jeg føler ikke livet har blitt som jeg tenkte, mer vært et ork føler jeg. 

Anonymkode: 314fd...56d

Livet er knalltøft og vanskelig. Mange prøvelser. 

Å prøve og omstille seg selv til å tenke positivt er ikke enkelt. 

Jeg prøver å tenke at livet er en gave, og at jeg gjør det beste ut av det med det jeg har.

1. Jeg sammenligner meg ikke selv med andre mennesker = destruktiv tankegang 

2. Konkurrerer bare mot meg selv i alt jeg gjør.

3. Motiverer meg selv = motivasjons kalender med visdomsord

4. Stresser ned når jeg opplever noe er vanskelig. 

5. Belønner meg selv når jeg har oppnådd noe jeg opplever som bra for meg selv. 

6. Har kun mennesker i livet mitt som ønsker meg godt og som heier på meg

(Det er faktisk bedre å være alene enn å omgi seg med mennesker som ikke bryr seg). 

Anonymkode: e8f75...25c

[Gratis]

Finnes vel ikke noe "quick fix" på slikt, men alt du holder på som gir glede vil minske tiden du kan være negativ.

Vil også ta frem noe som ble nevnt høyere opp i denne tråden. Begynn å visualisere dine tanker, mål og aktiviteter ved å skrive dette ned. Hva fyller du livet med? Hvem har du rundt deg som gir deg glede/energi, disse menneskene må du slippe enda mer inn i livet ditt. Noen som tåler din sårbarhet. Hold deg også unna de som virker motsatt. Dvs. ikke ta telefonen hvis du vet at det som kommer er mer elendighet!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Får det jevnlig fordi jeg føler livet har vært og er for vanskelig. Men kommer ikke til å ta steget så blir bare veldig krevende tanker foreløpig, men utrolig slitsomt. Jeg føler ikke livet har blitt som jeg tenkte, mer vært et ork føler jeg. 

Anonymkode: 314fd...56d

Går du til psykolog? Psykologen kan gi deg verktøyene du trenger.

Anonymkode: 662c0...09b

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har gått mye i emosjonsfokusert terapi og angsten er så og si borte, men nedstemthet og depresjon er like fullt her. Akkurat som jeg føler at jeg ikke kommer ut av det. Kanskje jeg faktisk ikke kan bli glad eller lykkelig..Eller at det må jobbes med på andre måter. Er veldig lei av all terapi også, vil bare leve vanlig som andre. Jobber heller ikke nå. Er snart 40 og føler jeg hele livet har strevd i grunn..

Anonymkode: 314fd...56d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

TS her. Jeg har gått mye i emosjonsfokusert terapi og angsten er så og si borte, men nedstemthet og depresjon er like fullt her. Akkurat som jeg føler at jeg ikke kommer ut av det. Kanskje jeg faktisk ikke kan bli glad eller lykkelig..Eller at det må jobbes med på andre måter. Er veldig lei av all terapi også, vil bare leve vanlig som andre. Jobber heller ikke nå. Er snart 40 og føler jeg hele livet har strevd i grunn..

Anonymkode: 314fd...56d

Hva sier psykologen til dette da?

Anonymkode: 662c0...09b

[miaw]

Ta en dag om gangen.  Så flink du er som tar tak i din psykiske helse og har jobba med å kvitte deg med angsten. Ønsker deg alt godt!

Hva jeg gjør for å ivareta psykisk helse:

Trener

Danser og synger høyt i stua

Bruker mye tid på en hobby som gjør meg glad, tegning 

Er sammen med hunden min

Setter grenser for meg selv 

Er ute flere timer hver dag

Har en positiv instilling til livet

 

Endret 2. juni 2025 av miaw

[AnonymBruker]

Er du kvinne? Du sier at tankene kommer jevnlig. Har du prøvd å loggføre dem? Samsvarer de med syklusen eller andre hendelser? Går du på p-piller eller andre medisiner som kan klusse med følelseslivet? 
 

En ting som har hjulpet meg er å tenke at døden uansett kommer. Jeg trenger ikke gjøre noe for det, døden er uunngåelig. Fram til da kan jeg prøve å ha et godt liv. Og så gir jeg meg lov til å glede meg til det skjer, på samme måte som jeg kan glede meg til en ferie eller jul, eller hva som helst jeg ikke får fremskyndet. Det er bare noe å se fram til. Da blir ikke følelsene så tunge å bære. 

Anonymkode: 15f12...637

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! Får det verre ifht pms men har det også sånn til vanlig. Jeg finner liksom ingen løsning på det.  

Anonymkode: 314fd...56d

[Purple_Pixiedust]

Jeg har hatt noen selvmordsforsøk. Nå er jeg ikke suicidal lenger, men kan få litt selvmordstanker her og der. Da tenker jeg "du vil jo egentlig ikke dø, du bare har det vanskelig for tiden, men ingenting er statisk, før eller siden tenker du andre tanker" 

Så tenker jeg på at jeg har kun ett liv. Tenk så tragisk om jeg tar livet av meg nå, også var det slik at hvis jeg hadde holdt meg i livet så hadde jeg fått det bedre om fem år +/-. Tenk hva jeg da går glipp av? 

Også er det viktig å presisere at mange suicidale ønsker egentlig ikke å være død, men de bare har det så vondt at de holder ikke ut livet. Da er det mange som tenker at skal de velge mellom livet de på det tidspunktet har, eller å ta selvmord, så er det alt for mange som velger selvmord framfor å vente å se om ikke livet kan bli bedre med hard jobbing og ulike tiltak. Sånn var jeg selv, men jeg har overlevd og selv om jeg ikke enda har det bra så har jeg det bedre og jeg vil ikke ta livet mitt lenger. Med god hjelp av helsevesenet. 

[Perelandra]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din da vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker her på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, eller hvilke svar som kan være skadelige.

Du oppfordres til å heller ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf. 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med omtanke og hilsen Perelandra, mod.