sammen med en muslim

[Gjest Eva-Mari.26]

jeg skriver her i håp om at noen kan se dette som den utenforstående part.

for 5 år siden møtte jeg en irakisk gutt som på den tiden hadde bodd i norge i 10 år.

vi ble sammen og etter 2 år forlovet vi oss og har vært det siden. vi skal gifte oss i juni.

vennene mine sier at jeg har forandret meg og blitt hjernevasket av han, og jeg tror dem har rett men samtidig så elsker jeg han så høyt.

jeg vil begynne med å ramse opp hva jeg får lov å gjøre og ikke gjøre:

1. Jeg får ikke lov å bruke skjørt i det hele tatt. når jeg hadde på meg et fot-langt skjørt i fjor sommer ba han meg ta det av fordi han mente at guttene kunne komme og dra opp skjørtet og se alt.

2. jeg får ikke spise svin.

3. hvis han vil gifte seg med meg må jeg konvertere til islam. dette gjør ikke meg noe, jeg driter i den religionen så lenge jeg får beholde han jeg elsker.

4. han har bedt meg lese koranen på engelsk. det har jeg også gjort.

5. jeg får ikke lov å banne. (har sluttet med det, han har jo rett).

6. jeg får ikke svømme i svømmehall. jeg får heller ikke ligge på stranda i bikini. da må jeg ha på klær.(plager ikke meg. hater sol og varme og hater svømmehaller og klorin).

7. det er mange av venninnene mine jeg ikke får omgåes. de er "horer" sier han. og på en måte ser jeg godt at han har rett.

8. jeg får ikke drikke alkohol eller røyke (sluttet å røyke for lenge siden). men han røyker hasj før han legger seg da. (dette er jeg sterkt uenig i).

9. jeg må være hjemme om kvelden før klokken 22. (går bra for meg jeg studerer så jeg får jo da lagt meg tidlig).

han sier som sagt at hvis vi skal gifte oss så må jeg bli muslim. så på den måten har jeg begynt å lese koranen og namaz (en type bønn).

har også meldt meg på en slags forening for muslimske kvinner for å bli kjent med andre muslimske damer. :-D

venninnene mine har jeg så og si mistet kontakten med for han liker ingen av dem. har kun en venninne fra irak igjen og hun er veldig norsk av seg og sier at jeg har blitt værre enn hennes medsøstre og at jeg ikke burde gifte meg med han. selv hun ville visstnok ikke ha en irakisk mann sier hun. min forlovede godtar kun henne.

har også to andre venninner som jeg møter i skjul og de sier jeg har blitt som en hjernevasket fyr.

hvorfor godtar ikke de den nye meg?

og er det så galt at en man elsker og en som elsker meg setter "regler" for meg når det er gjort av kjærlighet?????????

jeg har ikke møtt foreldrene hans enda og min irakiske venninne syns det er rart siden vi er forlovet. hun mener at han kanskje er forlovet/gift med en annen??

jeg vet ikke hva jeg skriver masse rot her nå.

hva skal jeg gjøre? kutte ut vennene mine eller forsette å møte dem i skjul?

[Gjest gjest1]

Sikker på at du vil leve et liv andre bestemmer for deg, da?

[Gjest Bellatrix]

Jeg ville kuttet ut en som bestemte hva jeg skulle kle meg i, hva jeg skulle spise, hvem jeg skulle omgås og hva jeg skulle tro på. Jeg ville også kuttet ut en jeg hadde vært sammen med i flere år uten å ha fått møtt foreldrene hans. Men det er ditt valg. Det virker som du må velge mellom han og venninnene dine.

[Gjest Ester]

Hvis alt det han krever av deg er helt greit for deg og du vil være sammen med ham, så får du vel kutte ut vennene dine, da. Du kan vel få deg nye muslimske venner?

[Gjest Eva-Mari-26]

ja jeg vet. jeg ser det selv, men så kommer denne kjærligheten inn i bildet da.

de fine mulattbarna vi kan få i sammen som vil bli så vakre og alt dette.

han er snill mot meg, og vil bare mitt beste. noen ganger så lurer jeg på om mine venninner kanskje er misunnelige også??????

[Gjest Eva-Mari.26]

Jeg ville kuttet ut en som bestemte hva jeg skulle kle meg i, hva jeg skulle spise, hvem jeg skulle omgås og hva jeg skulle tro på. Jeg ville også kuttet ut en jeg hadde vært sammen med i flere år uten å ha fått møtt foreldrene hans. Men det er ditt valg. Det virker som du må velge mellom han og venninnene dine.

←

nei jeg må ikke velge jeg kan jo fortsette å møte dem i skjul, men er det riktig oven for han???????????

[Gjest gjest1]

ja jeg vet. jeg ser det selv, men så kommer denne kjærligheten inn i bildet da.

de fine mulattbarna vi kan få i sammen som vil bli så vakre og alt dette.

han er snill mot meg, og vil bare mitt beste. noen ganger så lurer jeg på om mine venninner kanskje er misunnelige også?????? 

←

Tro meg, jeg ville heller hatt AIDS enn det der.

[Gjest Gjest]

Han bestemmer hva du skal og ikke skal?

Kvitt deg med denne typen fortere enn svint.

Det kommer bare til å bli enda verre etter dere er gift.

Skulle heller ikke forbause meg om han er gift nede i Irak.

Høres sikkert ut som jeg skjærer alle over en kam å,men jeg har enda til gode å høreen god historie om et vellyket muslim som oppfører seg på den måten.

Jeg falt også for en fra Irak en gang. Han løy først om hvor han kom fra,men det kkom jo frem etterhvert. Men han var nå veldig hyggelig,snill og kjærlig,men etterhvert så begynte han å komme med forskjellige kommentarer og meninger.

Fortalte hvordan og hva han synes jeg skulle gjøre og sånn.

Droppa han ganske fort da han begynte sånn. Har hørt for mange skrekkhistorier.

[Gjest Stell@]

er kjærligheten ekte i fra begge parter så ser jeg ingen grunn til at du skal gå i fra han.

[hecuba]

Dersom det er dette du vil, så vær så god. Da må andre bare respektere det.

Men hvis du føler at dette kan bli en plage, så vær forberedt på at han kanskje blir enda strengere med deg. Dette er ikke noe du skal ta lett på. Å konvertere til islam og gifte deg med en konservativ muslim er nok ikke en dans på roser.

Jeg skjønner at dine venner reagerer, for det virker som om han kontrollerer deg og retter på deg. Jeg ville også blirr veldig bekymret for en venninne som hadde planer om å gifte seg inn i en slik fremtid.

[Gjest Gjest]

Køddeinnlegg tror jeg...

[Gjest Gjestolsen]

Jeg kommer aldri til å slutte å forundres over norske jenter..

[Gjest Bellatrix]

Godt mulig. Særlig det med "de fine mulattbarna" fikk meg til å lure...

På den annen side, hvem gidder å skrive et så detaljert tulleinnlegg?

←

Jeg reagerte også på de fine mulattbarna. Men om det er en tulletråd så tror jeg problemstillingen er reell.

[Gjest Gjest]

Dette må da være et tulleinnlegg?

[hecuba]

Godt mulig. Særlig det med "de fine mulattbarna" fikk meg til å lure...

På den annen side, hvem gidder å skrive et så detaljert tulleinnlegg?

←

Er mange som synes mulattbarn er nydelige..

[Innocent]

Jeg er også sammen med en muslim, og vi har vært sammen i 1 år nå. Vi er ganske unge så forlovelse og alt det der er langt unna;) Jeg reagerte på ett par ting du listet opp, noen av de tingene var ganske ekstreme .

Det er tydelig at han ;

1. vil det ( han tror er) det beste for deg

2. er usikker på deg ( eks ikke heng med de jentene der osv)

3. prøver å "tvinge" deg til å bli noe du INNERST INNE ikke vil (bli muslim, noe du ikke vil - det er klart)

Jeg har såvidt begynt å lese Koranen og lære arabisk - men jeg har på ingen måte tenkt til å konvertere. Jeg gjør det fordi jeg selv vil, og fordi jeg er interessert i levemåten og kulturen i hans hjemland (marokko). Han hinter ikke til at jeg skal gjøre noe av dette, han spør selvfølgelig om jeg liker feks det jeg har lest sålangt i Koranen osv, men det er jeg som tar intiativ til å lære det selv.

Det står i Koranen at en god muslim ikke skal "tvinger på" eller presse noen til å bli muslim. Det står også at muslimske menn fint kan gifte seg med kristne kvinner, og du er vel kristen ( på en måte) siden du er fra et kristent land. Dette kan du kanskje minne han på?

Det er selvfølgelig noen som tolker Koranen litt mer bokstavelig og litt strengere enn andre, men kanskje han lager regler fordi han er redd for at du skal gå fra han, eller velge ett liv som ikke inkluderer han? Han virker ganske usikker, hva er oddsen for at noen faktisk drar opp skjørtet ditt? Det er sånne ting som kan skje i barnehagen eller på barneskolen, voksne mennesker drar aldri av klærne andre har på seg (med mindre det er frivillig ).

Jeg har sagt fra til han jeg er sammen med fra dag en, at om jeg skal lære om hans religion osv så skal det være fordi JEG vil, og jeg har også sagt at det sekundet han begynner å presse meg til det eller mase - da er det over Og det står jeg fast på!

JA - jeg har aldri elsket noen så mye, jeg vil ikke leve uten han. MEN jeg vil heller leve ensomt, en å leve med en som bestemmer hvordan jeg skal leve MITT liv.

[aline]

dersom du ikke er interessert i noen egen vilje, noe det ikke virker som er din sterkeste side hittil uansett, så værsågod.

jeg har i utgangspunktet ikke noe imot muslimer, kjenner flere som er gift med muslimske menn, og på tross av at det lett blir kulturforskjeller og ting begge parter må endre i tillegg til "vanlige" kompromisser, så er det ingen av dem som utsletter seg selv på noen som helst måte.

en stor forskjell er også at i de parene jeg vet om som er kristen/muslim, så ytres det ØNSKER fra begge kanter, noen bare ønsker, noen sterke ønsker og noen yderst få krav(som at han ikke får lov til å gifte seg med flere koner og få barn med andre en kona, selv om det faktisk er helt normalen der de kommer fra).

så får man jo inngå kompromisser da, det som ønskes eller er viktigst sterkest, er det som velges. begge veier.

men i ditt tilfelle høres det for meg usunt ut, og dette med "jeg kan ikke gå fra ham, for tenk på de vakre mulattbarna vi kommer til å få", sier vel at enten så er dette ett tulleinnlegg, eller du har en ganske rar prioritering i hvorfor noen er viktige å være sammen med og ikke.

[Ravenna]

Er dette et seriøst innlegg blir jeg skremt. Hvem setter disse type regler for et annet menneske ut fra kjærlighet? Jeg er svært skeptisk til denne type praktisering av islam og denne kulturen.

Bare en liten tilleggsopplysning som jeg kom på når jeg leste dette. Jeg kjenner en dame som var sammen med en iraker. (Jeg mener ikke å generalisere alle irakere.) De har en gutt sammen, og jeg vet ikke hvor denne mannen er i dag. Hun ble kontrollert av han, men hun satte seg opp mot han og det hele endte opp med vold fra hans side. Det var lenge en veldig farlig situasjon for henne. Hun kom seg heldigvis unna.

Jeg er redd for at slike forhold, hvor den ene parten må jenke seg såpass mye for den andre, kan ende opp med katastrofe. Det kan være så romantisk det bare vil i begynnelsen, men tenk to ganger.

Endret 16. mars 2006 av Ravenna

[Gjest Gjest]

hmmm jeg tenkte først... dette er et køddeinnlegg, hvis ikke må du jo ha sett tegnene idet du skrev ned alt sammen???? jeg ble redd jeg på dine vegne!! en ting er iskkert om han mener alt det der nå, før du er gift med han, ja vent da blir det verre etterpå!!!! nei her synes jeg du skal tenke deg godt om1 mange av tingeen du nevner mener du at du ikke har noe å tape på, men da håper jeg du har tenkt deg godt om altså og mener det du sier!!! mener du det da er det inget i veien for at du gir det opp.. men om du er litt i tvil så tenk deg gooodt om!!!!

en ting er sant kjærester kommer og går, venner skal være der for alltid.. greit de sier ting du ikke liker, men prøv å se det fra deres side! de er redd for deg og ser det utenfra. du virker fortapt i kjærligheten og som du vet, kjærlig gjør blind! bare spør meg!!!

bestemmer du deg for at du er litt i tvil synes jeg dere skal ta en tenkepause, det er lov, du trenger ikke nevne hvorfor men prøv ¨hold deg vekk fra han en stund, lev livet slik du gjorde før du traff han,. se hvordan det går.. savner du han syyyykt mye da har du fått det bevist! klarer duy deg bra så fortsett!!! du er en selvstendig jente, du velger selv hva du vil, men følg magefølelsen!

jeg er selv sammen en muslimsk gutt, men han har aldri krevd dette for meg..... aldri, da tror jeg at jeg hadde fort kommet meg unna, for jeg er sterkt imot dette!!! greit han like rikke at jeg går å byen og slikt men det skjønner jeg vel egentlig godt.. men hadde han nekta meg å gå i skjørter så hadde jeg hatt mine tvil allerede... hadde han bedt meg komme hjem før 22 hadde jeg hatt mine tvil, og hadde han ment at jeg skulle bli muslim fo rå kunne gifte meg med han så hadde jeg løpt fort!!! veldig fort!!! for spør han, hvorfor må du, og ikke han? har han lest bibelen? kanke han bli kristen? nei synes dere skal ta dere en skikkelig prat sammen, kanskej han får dfeg til å tenke litt bare med det han sier når dere diskuterer, for det er gjerne da argumentene kommer.... og da han blir stressa og hissig, da kommer gjerne sannheten frem.....

mitt ord til deg er at du er forsiktig, og finner ut av dette fær det er for sent.. jeg sier ikke at det kan gå galt, men jeg synes du skal prøve¨stille deg utenfor situasjonen og se det derfra, som om du var en tredjepart.. hvordan ville du ha tenkt om dette var vennina di??? han tar jo rett og slett livet fra deg, venna fra deg om han mener det du skriver der1!! deter dine venner, fra barneskolen, ungdomsskolen, videregående, venner du har hatt i tykt og tynt og de ser ting litt annerledes fordi de ikke står midt oppi det hele.. vil du altså mkste dem??? hvordan blir livet med han da uten venner??? en dag vil du trenge dem, når han ikke er der.. og var det verdt det da? fpr det er virkelig ting du ikke kan snakke med han om, men som du trenger venner til..... og da er de kanskje ikke der... venner er det dyrebareste du har!

for all del, hold oss oppdatert jeg synes dette virket litt skummelt.. men prøv det ut da vel. ta en pause fra hverandre og se om hjertet skriker etter han, eller om du faktisk klarer deg bra.. trooooo meg det finnes mange fisk i havet. og ja, muslimske også, og de kan være helt annerledes enn dette du beskriver! og da vil du fprtsatt få slik enydelig mulattbarn......

kan jeg spørre hvor gammel du er???

lykke til da

[Gjest Gjest]

Jeg tror nok kanskje at dette er et tulleinnlegg for å piske opp stemningen litt, men samtidig finnes det jo mange slike tilfeller (har bl.a. en venninne som har vært i dine sko..)

så hvis det du skriver er sant, blir svaret mitt dette:

Løp så fort du kan!!!

Jeg hadde aldri, aldri latt en mann fortelle meghva jeg har lov til å gjøre og ikke, og hvem jeg kan være venner med og ikke (utover det som er "normalt" å kreve i et forhold da, og dette er det ikke!!!)

Dette kan kanskje være greit for deg i nyforelskelsens rus, men jeg tror aldri at du vil finne deg i dette senere. OG: Kravene blir verre når dere er blitt gift. Dette vet min venninne alt om.

Ja, du er nok hjernevasket allerede om du ikke ser dette selv. Og om du fortsetter å være det, går det kanskje bra.

Synes ikke du trenger velge mellom å kutte ut vennene dine eller fortsette å treffe dem i skjul. De tar nok valget for deg omen stund, når de gir deg opp...

Sorry, jeg har ikke noe positivt å tilføye, jeg vil aldri tro at man kan bli lykkelig ved å utslette seg selv for noen andre, om det er gjort aldri så mye av kjærlighet.