Hvordan reise seg igjen?

[AnonymBruker]

Nå sliter jeg. Enda et tilbakeslag. Overgrep i barndomsårene. Det smalt i begynnelsen av 20-årene. Brukte noen år på å komme meg på beina. Var så utsatt for en bilkollisjon hvor jeg ble skadet og måtte avbryte studier. Så etterhvert tilbake til arbeidslivet før jeg fikk en kronisk sykdom. Ble bedre, studerte og så ett tilbakefall. Ute av arbeidslivet noen år før jeg kom meg tilbake igjen. Jobbet en del år og nå har jeg fått en ny kronisk sykdom. 

Jeg kjenner at jeg ikke lenger har en fighter i meg. Jeg har nå innsett at full jobb kommer aldri til å skje. Hvordan finne tilbake til den som kjemper for meg?

Anonymkode: 2a882...da3

[Gaia]

Jeg har 4 kroniske sykdommer. Er i full jobb, fordi jeg nekter å gi opp. Alternativet er så uendelig mye verre. Jeg kan bare ikke gi opp, og bare sitte hjemme for å kjenne på hvor vondt jeg har det. Det er ikke et alternativ. Visst er jeg sliten når jeg kommer hjem fra jobb, men det å vite at jeg har bidratt til å gjøre noen andre sin dag til å bli bedre, gir meg en god følelse. 

Å føle at man er til nytte for andre er viktig for de fleste mennesker. Det gir oss et formål med livet. Om man ikke kan jobbe i et vanlig yrke, så er det e ført fastlege å ha noe å fylle dagene sine med likevel. Aller helst noe som gjør at man føler seg til nytte. 

Jeg tror det er lurt for deg å finne noen å snakke med. ❤️  Kanskje først fastlegen, som kan henvise deg til riktig instans. Ønsker deg lykke til. ❤️ 

[AnonymBruker]

Det er helt naturlig å miste litt av kampviljen når livet har gitt så mange tøffe slag. Kanskje kan det hjelpe å starte med små, realistiske mål som gir deg litt mestringsfølelse – selv små steg kan bety mye. Gi deg selv tid til å komme tilbake, og husk at det å kjempe ikke alltid handler om å gå full fart framover, men også om å stå i det og ta vare på deg selv underveis. 

Kanskje ikke full jobb kommer til å skje, men kanskje du kan arbeide i halv stilling. Kanskje det kan tilrettelegges for din kroniske sykdom etc.

Synes Gaia sitt innlegg var fint!

Anonymkode: 50050...e64

[AnonymBruker]

Det er en prosess som tar tid. Først trenger du å akseptere at du har det tøft akkurat nå og at dagene nå handler mer om selvomsorg enn fremtidsplaner. Når bekymringene melder seg, forsøk å tenke på hva du trenger her og nå. 

Kan det hende at du fortsatt har en fighter i deg, men at du også er realistiske innser at full jobb er for mye for deg? Det med aksept er også en del av det hele. Fighteren kan kjempe for din livskvalitet, for at du skal ha en forutsigbar helse med de utfordringene du har. Det betyr ikke at du har gitt opp når du forholder deg til dine egne utfordrer. 

Anonymkode: 7df3d...d3f