Din ny på jobben historie

[Gjest Gjest]

Inspirert av tråden om de som ikke trivdes i begynnelsen på sykehjem.

Jeg hater å være den nye på arbeidsplasser. Alle kjenner hverandre og rutinene, så kommer jeg og forstyrrer hele opplegget. Jeg er ganske ny i jobben min, har hatt ca 8 effektive arbeidsdager. Det har innebært for meg å lære mange ting jeg aldri har hatt peiling på, og føler meg litt usikker før jeg tropper opp på jobben. Samtidig tenker jeg på hvor utrolig mye jeg har lært allerede, og det gir meg selvtillit å tenke på at det kan bare gå oppover herfra. Jeg trivdes i grunn godt fra første dag, men det var mange mennesker å forholde seg til og man tenker "liker de meg eller ikke?". De hadde jo sine interne spøker, og jeg stod der og nikket og smilte og prøvde å finne ut hvordan folk var. Jeg var hyggelig mot alle, spurte om jeg trengte hjelp. Jeg føler jeg har et godt forhold til de fleste allerede, og har blitt kjent med en person litt bedre enn de andre. Det gir en slags trygghet. Var livredd for å gjøre noe galt, og det er jeg enda. En sa til meg at jeg måtte bare spørre om alt, ellers kan jeg ende opp med å gjøre mye rart og at folk går bak ryggen min og himler med øynene. Det glemmer jeg aldri at han sa, uff. Da hjalp ikke på prestasjonsangsten. Jeg må telle kasse etter jobb, det går ikke så innmari bra. Men så har jeg aldri gjort dette før heller. Det er mye penger å holde styr på, samtidig som man skal holde orden på diverse skjemaer. Jeg håper jeg klarer å telle riktig, og ikke bruke timesvis i fremtiden! JA, jeg hater å være ny, men liker jobben min likevel.

[Mrs. K]

Jeg fikk jobb i et stort firma og en dag kom en ung mann og småpratet med kollegaen min om helt vanlige jobbtrivialiteter. Han leste på navneskiltet mitt og hilste på meg uten å presentere seg. Jeg "leste" demonstrativt på det navneskilt han ikke hadde og spurte: "Og hvem er så du?"

Det var øverste sjef og det var på den tiden man brukte etternavn og var des med sjefen

[Gjest Gjest]

Inspirert av tråden om de som ikke trivdes i begynnelsen på sykehjem.

Jeg hater å være den nye på arbeidsplasser. Alle kjenner hverandre og rutinene, så kommer jeg og forstyrrer hele opplegget. Jeg er ganske ny i jobben min, har hatt ca 8 effektive arbeidsdager. Det har innebært for meg å lære mange ting jeg aldri har hatt peiling på, og føler meg litt usikker før jeg tropper opp på jobben. Samtidig tenker jeg på hvor utrolig mye jeg har lært allerede, og det gir meg selvtillit å tenke på at det kan bare gå oppover herfra. Jeg trivdes i grunn godt fra første dag, men det var mange mennesker å forholde seg til og man tenker "liker de meg eller ikke?". De hadde jo sine interne spøker, og jeg stod der og nikket og smilte og prøvde å finne ut hvordan folk var. Jeg var hyggelig mot alle, spurte om jeg trengte hjelp. Jeg føler jeg har et godt forhold til de fleste allerede, og har blitt kjent med en person litt bedre enn de andre. Det gir en slags trygghet. Var livredd for å gjøre noe galt, og det er jeg enda. En sa til meg at jeg måtte bare spørre om alt, ellers kan jeg ende opp med å gjøre mye rart og at folk går bak ryggen min og himler med øynene. Det glemmer jeg aldri at han sa, uff. Da hjalp ikke på prestasjonsangsten. Jeg må telle kasse etter jobb, det går ikke så innmari bra. Men så har jeg aldri gjort dette før heller. Det er mye penger å holde styr på, samtidig som man skal holde orden på diverse skjemaer. Jeg håper jeg klarer å telle riktig, og ikke bruke timesvis i fremtiden! JA, jeg hater å være ny, men liker jobben min likevel.

←

Jeg passer alltid på å ta imot nye og vikarer som jeg ville ha likt å bli tatt imot selv.

man gjør mye rart som ny. Ikke altid likt av kolegaer at man roter det til. Glemmer ikke et vikariat jeg tok på meg. Følte kulden med samme jeg kom. De to jeg skulle jobbe sammen med var veldig rutinerte. jeg måtte spørre om alt for de ga ikke noe gratis. De gikk til kaffe og matpauser. Kunne ikke ta med meg.

satt og snakket sammen uten å henvende seg til meg. 0 intresse om hvem jeg var, hvor jeg kom fra osv. jeg gråt meg i søvn hver kveld.

da vikariatet var over sa de ikke engang adjø. bare løftet hånden og sa hei da jeg sto i døren.

mulig de skulle hevde seg? jeg hadde mye lengre erfaring fra samme jobb som dem. jeg har blitt spurt fra hovedkontoret om jeg vil ta et vikariat til,men takket nei. nå vet jeg at ingen av vikarene vil tilbake til den avd.

[Gjest Gjest]

Jeg begynte å date sjefen min etter to dager jeg.

Men det gikk bra, jeg jobbet der i nesten tre år, og vi hadde ingen problemer (bortsett fra litt mobbing )

[Gjest GreenSky]

I den nye jobben min, var det en dame som mente at jeg burde ha fast jobb i å koke kaffe, siden jeg var ny. (og det var ikke en spøk)

Jeg svarte at jeg kan godt koke kaffe - men da etter tur.

[Susan Sto Helit]

I den nye jobben min, var det en dame som mente at jeg burde ha fast jobb i å koke kaffe, siden jeg var ny. (og det var ikke en spøk)

Jeg svarte at jeg kan godt koke kaffe - men da etter tur.

←

Hi,hi...

Hadde gjerne kunnet koke kaffe jeg... Men smaken kan jeg ikke garantere, for jeg drikker ikke kaffe.