Lyst på et barn til men redd

[Juleeees]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2025 den 12.22):

Er det noen som har tre barn hvorav noen i skolealder som kan dele hvordan det har funket for dere? Tenker så mye på logistikken og alt med en evt 6 års forskjell fra eldste til yngste 

Anonymkode: 71036...794

Det er hektisk og fantastisk på samme tid! Vi har tre aktive unger hvor en av dem også har en alvorlig kronisk sykdom som må følges opp 24/7, men det går bra for det. Elsker å ha en liten flokk og hvor mye glede de har av hverandre! I år har vi hatt en i 1., 3. og 7. Alle barna våre er nære med hverandre fortsatt - også eldste og yngste.

[AnonymBruker]

Mozzarellastick skrev (23 minutter siden):

Vi fikk nylig tredjebarnet. Eldste fyller 8 i år, og mellomste 3.

Det har vært så fint hittil. Storesøsknene elsker lillesøster. Og de viser mer kjærlighet til babyen og hverandre også.

Ikke så avslappende som barselstiden med de eldste. Pappaen må ha med begge barna når eldste har fotballtrening, og ikke så «naturlig» inndeling når vi skal delts på aktiviteter. Men det har gått bra hittil, og yngste er to måneder.

 

selve hentinga er veldig ok. Sender melding til sfo når de skal sende eldste til pick up-point. Så kjører vi bare til bhg for å hente mellomste.

Jeg er den som organiserer og holder styr på utedager osv osv., men mannen har måttet steppe up mer nå. Han leverer på morgenen forøvrig. Og det har kun skjedd et par ganger at noe har blitt glemt😆

Det høres ut som dere løser kabalen veldig fint til nå, kjekt å høre om😊 

Anonymkode: 71036...794

[AnonymBruker]

Juleeees skrev (16 minutter siden):

Det er hektisk og fantastisk på samme tid! Vi har tre aktive unger hvor en av dem også har en alvorlig kronisk sykdom som må følges opp 24/7, men det går bra for det. Elsker å ha en liten flokk og hvor mye glede de har av hverandre! I år har vi hatt en i 1., 3. og 7. Alle barna våre er nære med hverandre fortsatt - også eldste og yngste.

Så koselig å høre. Hvordan får dere det til å gå opp med sykdomssituasjonen, er det en av dere som har mer ansvar for det og den andre tar de andre to eller går det litt sånn "inn i rutinen" som alt annet? Og er det mye mer krevende med skolebarn enn bhg?

Anonymkode: 71036...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2025 den 14.04):

Det skulle vel gått det og men hadde blitt krevende,  som jo naturlig vil være.. men rart å skulle velge bort barn fordi en "kan" bli alene, da tenker jeg det er mer verdt å vektlegge andre faktorer som helse, oppfølging osv uavhengig av en eller to foreldre..

 

Anonymkode: 71036...794

Hvorfor skulle det være rart å velge bort flere barn pga noe som kan skje? Samlivsbrudd skjer veldig ofte. Å ta høyde for det er faktisk ganske smart. 
 

 

Anonymkode: bf234...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor skulle det være rart å velge bort flere barn pga noe som kan skje? Samlivsbrudd skjer veldig ofte. Å ta høyde for det er faktisk ganske smart. 
 

 

Anonymkode: bf234...cfc

Joda jeg ser poenget men hvis begge ønsker et barn og vi har en god relasjon så er det ikke dét jeg ønsker å bruke som tyngstveiende årsak ift alle andre gode grunner. 

Anonymkode: 71036...794

[AnonymBruker]

Med to under 3, så kan jeg ikke tenke meg en nr 3 i tillegg. Babyen er nærmest min alene og mannen er sammen med eldstebarnet hele tiden. Føler jeg har "mistet" et barn og fått et nytt. Ting begynte endelig falle på plass med eldste, sove natten gjennom osv og nå er det på'n igjen. Samt eldste har fått dårligere søvn igjen. Skjønner ikke hvordan mange orker å få en 3 og 4 osv med mindre det er sånn 5 år mellom hvert barn🤣 

Anonymkode: 39418...a88

[AnonymBruker]

Hadde andre barnet vært like bedagelig og lett som første barnet ville vi hatt tre. Hadde andre barnet vært det første ville det vært enebarn😅 Tror mange av de som orker flere enn to barn har hatt lette barn. Tviler på de fleste som har erfart barn med adhd, autisme o.l hadde orket flere enn to barn..

Anonymkode: 3a5e0...353

[AnonymBruker]

Det er imponerende å se at det oppriktig fins folk som ønsker barn, og flere også. 
 

Jeg har ett barn som nå er voksen. Sliter med å være forelder for den til og med. All ære til dere

Anonymkode: 9fa42...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Med to under 3, så kan jeg ikke tenke meg en nr 3 i tillegg. Babyen er nærmest min alene og mannen er sammen med eldstebarnet hele tiden. Føler jeg har "mistet" et barn og fått et nytt. Ting begynte endelig falle på plass med eldste, sove natten gjennom osv og nå er det på'n igjen. Samt eldste har fått dårligere søvn igjen. Skjønner ikke hvordan mange orker å få en 3 og 4 osv med mindre det er sånn 5 år mellom hvert barn🤣 

Anonymkode: 39418...a88

Du har rett i det. Man mister litt av den eldste når en skal følge opp baby. Det er og noe som taler imot å få flere kjenner jeg 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hadde andre barnet vært like bedagelig og lett som første barnet ville vi hatt tre. Hadde andre barnet vært det første ville det vært enebarn😅 Tror mange av de som orker flere enn to barn har hatt lette barn. Tviler på de fleste som har erfart barn med adhd, autisme o.l hadde orket flere enn to barn..

Anonymkode: 3a5e0...353

Kan godt hende du har rett

Anonymkode: 71036...794

[AnonymBruker]

Alt løser seg jo! Det er dere som tilrettelegger livet som ønskes. Ikke alle skolebarn MÅ på hundre aktiviteter. Og jeg ser, jo flere søsken, jo færre aktiviteter har selvsagt barna. At barna går på skolen er ikke stress i seg selv. Det er alt som skjer utenom, etter min mening. Og det kan man bestemme endel over selv. Så lenge begge foreldre er innstilt på alt av levering, henting, ta med seg to barn hit og dit osv, så går det selvsagt fint.

Vi har to barn, fordi mannen ikke var på laget for nr tre, og da var jeg klok og respekterte det. Hadde bare funket hvis han også ville, Han synes to var mer enn strialt nok. Og jeg valgte å akspetere at da blir det med to. Angrer ikke, det ER stressende nå, så glad jeg heller kan gi barna mange muligheter, enn å måtte ha det mer restriktivt for å rekke alt og alle. Mannen hadde et poeng  Kanskje fordi han selv er i en søsknflokk på tre... han hadde muligens en magefølelse, som er bedre enn min som bare har en bror selv.

Anonymkode: d2cfb...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alt løser seg jo! Det er dere som tilrettelegger livet som ønskes. Ikke alle skolebarn MÅ på hundre aktiviteter. Og jeg ser, jo flere søsken, jo færre aktiviteter har selvsagt barna. At barna går på skolen er ikke stress i seg selv. Det er alt som skjer utenom, etter min mening. Og det kan man bestemme endel over selv. Så lenge begge foreldre er innstilt på alt av levering, henting, ta med seg to barn hit og dit osv, så går det selvsagt fint.

Vi har to barn, fordi mannen ikke var på laget for nr tre, og da var jeg klok og respekterte det. Hadde bare funket hvis han også ville, Han synes to var mer enn strialt nok. Og jeg valgte å akspetere at da blir det med to. Angrer ikke, det ER stressende nå, så glad jeg heller kan gi barna mange muligheter, enn å måtte ha det mer restriktivt for å rekke alt og alle. Mannen hadde et poeng  Kanskje fordi han selv er i en søsknflokk på tre... han hadde muligens en magefølelse, som er bedre enn min som bare har en bror selv.

Anonymkode: d2cfb...2ab

Takk for svar! Du har mange gode poenger her. Men savnet du selv å ha mer enn 1 søsken da du vokste opp siden du gjerne ville hatt 3 barn selv?

Anonymkode: 71036...794

[AnonymBruker]

Det er jo sikkert veldig smart, men for min del var nummer 3 veldig flott. Det handler jo ikke om at det er helt uten utfordringer, men de er jo hver sin lille person. Hun er 20 år nå-  Og det har vært godt å ha henne helt alene på slutten, etter de andre forsvant ut i verden. 

De første var fantastiske storesøster for nummer 3, og de har hatt så mye glede av hverandre, så det var fint. Jeg føler ikke at nummer 3 utgjorde så mye mer arbeid. Du må jo på jobb, levere i barnehage, lage mat, vaske klær, dra på tur osv. Jo flere barn du har, jo mer ansvar tar de for hverandre, og de eldste blir jo rollemodeller. Nummer 3 så de andre satt pent og spiste = hun gjorde det samme. Når storesøster leste stolt i sin første bok, så skulle hun gjøre det sammem og lærte ergo å lese mens hun var i barnehagen. 

Anonymkode: b7740...8d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det er jo sikkert veldig smart, men for min del var nummer 3 veldig flott. Det handler jo ikke om at det er helt uten utfordringer, men de er jo hver sin lille person. Hun er 20 år nå-  Og det har vært godt å ha henne helt alene på slutten, etter de andre forsvant ut i verden. 

De første var fantastiske storesøster for nummer 3, og de har hatt så mye glede av hverandre, så det var fint. Jeg føler ikke at nummer 3 utgjorde så mye mer arbeid. Du må jo på jobb, levere i barnehage, lage mat, vaske klær, dra på tur osv. Jo flere barn du har, jo mer ansvar tar de for hverandre, og de eldste blir jo rollemodeller. Nummer 3 så de andre satt pent og spiste = hun gjorde det samme. Når storesøster leste stolt i sin første bok, så skulle hun gjøre det sammem og lærte ergo å lese mens hun var i barnehagen. 

Anonymkode: b7740...8d5

Takk for positivt innspill. Du har mange gode poenger. Tanken er bare at selv om de er flere er de jo individer som er ulike og trenger at mamma og pappa har overskudd og tid til dem, både som når de er 3, 10 og 13, og forsåvidt 20😅 så frykten er jo litt å ikke strekke til ift oppfølging og sånn også..

Anonymkode: 71036...794

[Juleeees]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2025 den 21.36):

Så koselig å høre. Hvordan får dere det til å gå opp med sykdomssituasjonen, er det en av dere som har mer ansvar for det og den andre tar de andre to eller går det litt sånn "inn i rutinen" som alt annet? Og er det mye mer krevende med skolebarn enn bhg?

Anonymkode: 71036...794

Tidsklemma er verre med skolebarn, helt klart. Men også deilig at man ikke må levere om morgenen lenger og at de blir mer selvstendige. Diabetesen er bare en del av hverdagen, egentlig. Men blir jo en del dårlige netter - da hender det at jeg trenger en siesta midt på dagen om jeg har mulighet. Også mye ekstra rundt det tredje skiftet med diabetes - man må planlegge godt og ha med seg masse greier overalt. Det blir heldigvis en vane etterhvert.

[AnonymBruker]

Juleeees skrev (22 timer siden):

Tidsklemma er verre med skolebarn, helt klart. Men også deilig at man ikke må levere om morgenen lenger og at de blir mer selvstendige. Diabetesen er bare en del av hverdagen, egentlig. Men blir jo en del dårlige netter - da hender det at jeg trenger en siesta midt på dagen om jeg har mulighet. Også mye ekstra rundt det tredje skiftet med diabetes - man må planlegge godt og ha med seg masse greier overalt. Det blir heldigvis en vane etterhvert.

Takk for ærlig tilbakemelding.

Jeg tror at siden min minste fortsatt er ganske liten, så er det sårt og hormoner som forteller meg at å lukke et så fint kapittel som det å få barn er trist. Jeg ser likevel forskning viser at det er ofte enklest for forelder og barn å ha 2 (dvs totalt to barn). Jeg føler meg ikke ferdig enda, men kanskje gjør en aldri det, eller kanskje føler en seg ferdig når lasset allerede er overfylt og velter, jeg vet ikke....

Anonymkode: 71036...794