AnonymBruker Skrevet 1. juni #1 Skrevet 1. juni Den siste måneden har jeg vært redd for at jeg har begynt å slutte å elske han. Han er min beste venn og romantisk er jeg veldig glad i han, men jeg sliter mer og mer med å føle at han er attraktiv. Kall meg ekstremt overfladisk men jeg er ikke så tiltrukket til kroppen hans, selv om jeg trodde jeg var det i begynnelsen. Han har kjekke trekk men er veldig tynn, typ så tynn at det har bekjymret familien hans. Jeg føler det er vondt å se den synlige ryggmargen og skulderbladene og ribbeina, armkroken hans er ganske spiss og vond å ligge i. Han har et problem med at han ikke spiser så mye som han kanskje burde men fungeret fint, han er atletisk og har mye energi. Vi har snakket en del om spiseforstyrrelser sammen fordi jeg har hatt det selv, men han har ikke et vanskelig forhold til mat, sliter bare matlysten og glemmer å spise. I det siste har jeg hatt en vanskelig periode selv og merker at de spiseforstyrra tankene er litt på vei tilbake. Jeg blir nesten trigget til å spise mindre og hoppe over måltider selv, når han gjør det. Jeg synes også det er vanskeligere å se han naken og merker jeg blir så lei meg, for jeg føler det er en så idiotisk og slem grunn til å gjøre det slutt når han er et så fint menneske. Noen tanker om hva jeg burde gjøre? Føler meg så utrolig fæl som kan tenke sånne ting og jeg tør definitivt ikke å si dem høyt. Anonymkode: e99c9...6c0
AnonymBruker Skrevet 1. juni #2 Skrevet 1. juni Tynne, beinete menn er så turn off. At han glemmer å spise og/eller spiser for lite, er også turn off. Anonymkode: 909f0...ea8 1
Cam03 Skrevet 2. juni #3 Skrevet 2. juni Det som bekymrer meg er at hans nåværende livsstil trigger deg og ditt forhold til mat. Spesielt med tanke på at du har hatt spiseforstyrrelser før. Du burde si det til ham (hvis du ikke har gjort det), og forhåpentligvis skjønner han alvoret i det da. At det faktisk ikke bare påvirker han og hans kropp, men deg og din kropp. Hvordan veien går videre for dere kommer an på hvordan denne samtalen går. Og det er fullt mulig å ha en tredje person (f.eks parterapeut) der, hvis du synes at det er vanskelig å ta den praten alene. Håper at du har noen å prate med om dette, slik at du ikke havner tilbake i gamle spor. Kjempebra at du har kommet deg ut av det tidligere. ❤️ 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå