Blir medforelder den nye samlivsformen ?

[AnonymBruker]

https://www.medforeldre.no/

Kjærnefamiliens tid er forlengst snart historie der  foreldre budde under  same tak, og  saman med sine barn, og de hadde ofte eit familienettverk rundt, og omsorgen for barna ble på eit vis delt på mange.    Eit økende antall barn vokser idag opp med delt omsorg, og det er forlengst "blitt mine og dine barn".  

Norge har etterhvert fått verdens beste   nettverk av velferdsordninger  m.a. i forbindelse med samlivsbrudd, sykdomer, arbeidsledighet. i motsettning til tidligere.  En aleneforsørerstatusen må ikkje forveksles med eneforsørgerstatusen slik den var før. 

https://www.nrk.no/stor-oslo/denne-tjenesten-lar-deg-fa-barn-og-bli-medforeldre-med-en-fremmed-1.16530904

 

Anonymkode: 8c3f5...e05

[AnonymBruker]

Noen er samboere uten å gifte seg livet ut, noen lever sammen uten barn, noen lever sammen med samme kjønn, noen bryter opp et forhold og blir sammen med andre enten det er barn eller ikke. 

Vi lever heldigvis i en tid hvor alt dette er mulig og helt greit og ingen blir stigmatisert slik en ble i større grad som før da det var en rett måte og alle andre måter å leve på ble stemplet som feil og syndig. 

Anonymkode: ea3b2...ccb

[SPOCA]

Interessant.

Det fordrer også at den andre part også tillater at man kommer i posisjon til å bli medforelder. Der er jeg veldig heldig.

Jeg en medforelder til min stesønn, som kaller meg mor (han kaller meg mor, og sin mamma "mamma"). Jeg elsker han som mitt eget barn, og skulle mannen min falle fra står jeg også som verge og forvalter av eventuell formue osv (barnet vil aldri klare seg selv, dessverre).

Problemet i dag er rettighetene til barnet og "medforelder". Det er egentlig en stor risiko, for velger medforelder og forelder å gå fra hverandre, har man få rettigheter som medforelder. Som stemor går jeg jo inn i dette med hud og hår, og har en relasjon der jeg ser på dette barnet som mitt. Min stesønn og jeg har en nær relasjon, og da mannen og min stesønn var ute forleden dag var det bare meg min stesønn ville til (jeg var på jobbreise). Båndet mellom min stesønn og meg er veldig sterkt, og det er noe ekstra, føler jeg, fordi barnet har spesielle behov. Man må gå skikkelig inn i det. Det er alt eller ingenting, for barnet forstår ikke hvis jeg f.eks bare forsvinner ut. Jeg er derfor forberedt på å følge opp min stesønn hvis noe skulle skje, uansett. Jeg har også testamentert alt til min stesønn hvis noe skulle skje.

Min mann og jeg har dog sikret meg litt via testament, hvis han faller fra, da jeg blir verge for min stesønn ift verdier osv. Men det betyr jo ikke at jeg vil kunne opprettholde kontakt med barnet hvis mammaen til barnet bestemmer seg for at barnet ikke skal ha noe med meg å gjøre. Antagelig vil det ikke skje, men som steforelder har man få rettigheter, og er ganske sårbar sånn sett.

Det vanskeligste med denne problemstillingen er at man kan risikere å miste et barn. For en som meg elsker med hele meg, ihvertfall dette barnet, selv om det ikke er biologisk mitt, er det jo en potensiell risiko for at man blir såret.

Endret 1. juni av SPOCA

[AnonymBruker]

Det kreves en nettverk for å oppfostre barn, så mye skjønner vi jo. Men det er jo ikke slikt at en kjernefamilie - mamma + pappa + barn er det «tradisjonelle»? Mange virker å tro det men hvorfor det egentlig. Man trenger ikke å se veldig langt tilbake i tid før man finner ut at det er svært uvanlig at barn vokser opp i en familie der mamma og pappa har vært sammen i 20+ år og er fortsatt sammen. For folk døde jo, ikke minst. Døde i fødselen, døde av sykdom, døde i krig, døde i jobb - mye mer vanlig enn før. Hos fattige familier ville barna vært hovedsakelig tatt være på av eldre familiemedlemmer eller eldre søsken - for gjenlevende voksne personer måtte jobbe. I mer velstående familier ville barneoppdragelse blitt overlatt til ansatte. Men det er i Europa og i resten av verden vet vi at forskjellige samfunn kan finne på vidt forskjellige overlevelsesstrategier, med samme må, å få barna til å vokse opp.
Så det vi vet helt sikkert, er at mennesker er veldig tilpasningsdyktige i sitt mål å få avkom, og få de til å vokse opp. 

men jeg skal ikke sitte her og se på at noen prøver å finmale et relativt moderne fenomen som kjernefamilie for å være tradisjonelle, og ikke minst, det eneste riktige. Det har jo ikke engang vært 100 år for å det ha vært vanlig. 

Anonymkode: 6e5d7...0b4

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (19 minutter siden):

Interessant.

Det fordrer også at den andre part også tillater at man kommer i posisjon til å bli medforelder. Der er jeg veldig heldig.

Jeg en medforelder til min stesønn, som kaller meg mor (han kaller meg mor, og sin mamma "mamma"). Jeg elsker han som mitt eget barn, og skulle mannen min falle fra står jeg også som verge og forvalter av eventuell formue osv (barnet vil aldri klare seg selv, dessverre).

Problemet i dag er rettighetene til barnet og "medforelder". Det er egentlig en stor risiko, for velger medforelder og forelder å gå fra hverandre, har man få rettigheter som medforelder. Som stemor går jeg jo inn i dette med hud og hår, og har en relasjon der jeg ser på dette barnet som mitt. Min stesønn og jeg har en nær relasjon, og da mannen og min stesønn var ute forleden dag var det bare meg min stesønn ville til (jeg var på jobbreise). Båndet mellom min stesønn og meg er veldig sterkt, og det er noe ekstra, føler jeg, fordi barnet har spesielle behov. Man må gå skikkelig inn i det. Det er alt eller ingenting, for barnet forstår ikke hvis jeg f.eks bare forsvinner ut. Jeg er derfor forberedt på å følge opp min stesønn hvis noe skulle skje, uansett. Jeg har også testamentert alt til min stesønn hvis noe skulle skje.

Min mann og jeg har dog sikret meg litt via testament, hvis han faller fra, da jeg blir verge for min stesønn ift verdier osv. Men det betyr jo ikke at jeg vil kunne opprettholde kontakt med barnet hvis mammaen til barnet bestemmer seg for at barnet ikke skal ha noe med meg å gjøre. Antagelig vil det ikke skje, men som steforelder har man få rettigheter, og er ganske sårbar sånn sett.

Det vanskeligste med denne problemstillingen er at man kan risikere å miste et barn. For en som meg elsker med hele meg, ihvertfall dette barnet, selv om det ikke er biologisk mitt, er det jo en potensiell risiko for at man blir såret.

Du har ikke lest saken? Saken handler om at to venner eller ukjente får barn sammen med mål om å bli foreldre og ha to hjem, fordi de ikke har en kjæreste å få barn med. 

Anonymkode: beb5d...3cf

[AnonymBruker]

Jeg tenker det for noen kan være en god løsning. Da er det ingen vonde følelser ved brudd, men jeg ser for meg at gnisninger ved samarbeid kan uansett oppstå om man er ulike på oppdragelse/klær osv. Men bedre utgangspunkt for å lykkes enn de som blir gravide etter one-nights eller lurer exen, her ønsker begge parter barnet. 

Anonymkode: beb5d...3cf

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har ikke lest saken? Saken handler om at to venner eller ukjente får barn sammen med mål om å bli foreldre og ha to hjem, fordi de ikke har en kjæreste å få barn med. 

Anonymkode: beb5d...3cf

Jeg leste kun den første linken, beklager. Uansett vil jo problemstillingen komme om man finner seg noen med barn fra før, der man ikke er biologisk forelder, og hvor adopsjon ikke alltid er en mulighet.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Noen er samboere uten å gifte seg livet ut, noen lever sammen uten barn, noen lever sammen med samme kjønn, noen bryter opp et forhold og blir sammen med andre enten det er barn eller ikke. 

Vi lever heldigvis i en tid hvor alt dette er mulig og helt greit og ingen blir stigmatisert slik en ble i større grad som før da det var en rett måte og alle andre måter å leve på ble stemplet som feil og syndig. 

Anonymkode: ea3b2...ccb

Problemet er at alt er rettet mot at foreldrene skal gjøre hva de vil. Barnas beste ser ofte ut til å komme langt bak.

[AnonymBruker]

Spørsmålet er om det ligger noen juridiske fallgruver som ikkje er tiltstrekkelig igjennomtenkt med det å vera forelder. ?

Fortsatt er ikkje samboere ikkje likestilt med gifte på en rekke områder, men her kommer det selvsagt mye an på "forarbeidelser i forkant " samboere m.a gjør i forhold til fordeling ved samlivsbrudd o.s.v. Mange opplever eit mer   komplex bilde ved samlivsbrudd  de må forholde seg til, en før.  Slik  blir det  ofte advokatmat, og de skal ha betalt for hvert ord som kommer utav kjæften deres. 

 

Anonymkode: 8c3f5...e05

[AnonymBruker]

Pga korttenkthet, svak impulskontroll og mangel på respekt for seg selv og fremtidige avkom. Desverre er det blitt en svulstig folkesykdom sånn som denne verden er skrudd sammen. Medier har mye av skylden.

Anonymkode: a8e6d...20c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Pga korttenkthet, svak impulskontroll og mangel på respekt for seg selv og fremtidige avkom. Desverre er det blitt en svulstig folkesykdom sånn som denne verden er skrudd sammen. Medier har mye av skylden.

Anonymkode: a8e6d...20c

Viktig å ha noe å skylde på! 

Anonymkode: 3dc46...fa3