Hva ville dere gjort i min situasjon? Søkt ufør eller stått på videre?

[AnonymBruker]

Tror du har misforstått en del. Man kan ikke bare velge å bli uføretrygdet. Det er ikke der man starter, og man blir heller ikke ufør pga diagnoser. Man blir ufør fordi man ikke har arbeidskapasitet. 
 

Går du på AAP nå, eller hvordan er dagens situasjon? Høres ut som du er arbeidssøker. Går an å få hjelp av NAV på ulike måter om man sliter med å komme ut i jobb. 
Hvis du ikke allerede er i kontakt med NAV, og er for syk til å jobbe starter man med å søke AAP. Dette må lege eller spesialist gjøre. For å få innvilget AAP kreves det at arbeidsevnen er mer enn 50% nedsatt. Hvor mye har du jobbet før? Pengene man får er lite, og tidsbegrenset. Dersom du får innvilget AAP kreves det tiltaksplan hvor man ser på f.eks typer behandling som kan gjøre deg bedre, ulike tiltak som kurs, utdanning, omskolering, arbeidsutprøving etc. Dette kan vare i mange år. Man kan bli utplassert i en bedrift, med penger fra NAV. Det vil si at du får mye dårligere betalt enn de andre som jobber der, og har færre rettigheter som feriepenger, ferie osv enn de andre ansatte. 
 

Gjennomsnittlig tid på AAP før det søkes uføretrygd er 7 år. Uføretrygd søkes etter klarsignal og i samarbeid med saksbehandler i NAV og fastlege. Noen får avslag. Noen fungerer delvis i jobb, og søker derfor delvis uføretrygd, og noen blir 100% uføre. Det er som oftest lang svartid på uføretrygd. Man skal ha forsøkt mye først. 
 

Å være ufør er stigmatiserende, ensomt og ikke noe man blir rik av. 
 

Det er ikke noe jeg ville anbefalt i det hele tatt. Heller eventuelt gått noe ned i stilling, eller funnet en jobb som fungerte bedre helsemessig. 

Anonymkode: 63be8...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror du har misforstått en del. Man kan ikke bare velge å bli uføretrygdet. Det er ikke der man starter, og man blir heller ikke ufør pga diagnoser. Man blir ufør fordi man ikke har arbeidskapasitet. 
 

Går du på AAP nå, eller hvordan er dagens situasjon? Høres ut som du er arbeidssøker. Går an å få hjelp av NAV på ulike måter om man sliter med å komme ut i jobb. 
Hvis du ikke allerede er i kontakt med NAV, og er for syk til å jobbe starter man med å søke AAP. Dette må lege eller spesialist gjøre. For å få innvilget AAP kreves det at arbeidsevnen er mer enn 50% nedsatt. Hvor mye har du jobbet før? Pengene man får er lite, og tidsbegrenset. Dersom du får innvilget AAP kreves det tiltaksplan hvor man ser på f.eks typer behandling som kan gjøre deg bedre, ulike tiltak som kurs, utdanning, omskolering, arbeidsutprøving etc. Dette kan vare i mange år. Man kan bli utplassert i en bedrift, med penger fra NAV. Det vil si at du får mye dårligere betalt enn de andre som jobber der, og har færre rettigheter som feriepenger, ferie osv enn de andre ansatte. 
 

Gjennomsnittlig tid på AAP før det søkes uføretrygd er 7 år. Uføretrygd søkes etter klarsignal og i samarbeid med saksbehandler i NAV og fastlege. Noen får avslag. Noen fungerer delvis i jobb, og søker derfor delvis uføretrygd, og noen blir 100% uføre. Det er som oftest lang svartid på uføretrygd. Man skal ha forsøkt mye først. 
 

Å være ufør er stigmatiserende, ensomt og ikke noe man blir rik av. 
 

Det er ikke noe jeg ville anbefalt i det hele tatt. Heller eventuelt gått noe ned i stilling, eller funnet en jobb som fungerte bedre helsemessig. 

Anonymkode: 63be8...0b8

Det er jo det da... tenker det kan være jeg er egentlig arbeidsufør, men for positiv... tenker derfor på at den prosessen mot uførhet kan være den eneste løsningen. 

Anonymkode: 0e242...25f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er jo det da... tenker det kan være jeg er egentlig arbeidsufør, men for positiv... tenker derfor på at den prosessen mot uførhet kan være den eneste løsningen. 

Anonymkode: 0e242...25f

Det ER kjempevanskelig og ikke så svart/hvitt som mange presenterer det her. Jeg er i en prosess med å finne rett prosent å klare å jobbe men verken jeg, lege eller veiledere kan si enda hvor mye jeg kan jobbe fordi jeg er uforutsigbar, helsen avhenger av mange ting som må være til stede, og plagene mine gjør at jeg KAN klare å presse meg en viss tid men jeg blir utbrent over tid. Hvor mye man presser seg handler jo også om hva slags livskvalitet man skal ha. Jeg klarer å jobbe fullt i kortere perioder dersom jeg ikke har ansvar for barn, ikke har partner, ikke pleier venner eller tilbringer tid med familie, rett og slett legger all energi i arbeidet. Men over tid vil jo dette føre til forverring av helsen. Så det jeg prøver ut nå er å opprettholde tiltak for å bedre helsen samtidig som jeg jobber. Det vil nok gi et mest mulig realistisk bilde av arbeidskapasitet over tid. 

Anonymkode: dacd6...9a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har de siste 10 årene opparbeidet meg en viss kompetanse. Søker jobber og kommer ofte til andre eller tredje intervju. Jeg elsker mitt kompetansefelt og er god i det jeg gjør. 

Jeg har også havnet i en økonomisk grop, på grunn av dårlige beslutninger tatt på grunn av en diagnose og fordi jeg har havnet i kvinnefella. Føler jeg trenger jobb og en bra jobb for å overleve i livet. 

Jeg har flere psykiske og fysiske sykdommer. Føler nå det verste er at jeg har kronisk tinnitus, de andre sykdommer kan jeg leve med. Men forverring av tinnitusen blir enslags symptom på at jeg konstant presser meg. 

Jeg vet om flere folk som gar fått uføretrygd for bare en av mine diagnoser. Så jeg regner med jeg har gode sjanser på å få dette. Det deprimerer meg likevel at jeg da føler at jeg har gjort alt det jeg har gjort de siste 10 årene for ingen ting, vil savne å fikse ting og være i jobb. Samt tape mye på det økonomiske og kanskje aldri eie egen leilighet. 

Hva tenker dere? Hva ville dere gjort? Tatt jobb eller satset på uførhet?

Anonymkode: 0e242...25f

Juridisk sett kan du fortsatt jobbe selv om du er ufør. Så det ene utelukker ikke det andre. Du kan også studere som ufør og veldig bra er det at man kan det. Men likevel er det bare en forsvinnende liten del av uføre som studerer, og det er vel ca kun 25% som har en liten jobb ved siden av, så mange er fullstendig nedkjørt av systemet som har kvernet dem gjennom NAV i mange år. 

Jeg har et nært familie medlem som er i praksis ødelagt etter å ha vært kjørt med brutale "utprøvinger" fra NAV sin side i mange år. Helt insane antall år de har plaget hen. Blir provosert når jeg leser om politikere som mener at det angivelig er "for lett å få uføretrygd (ung ufør) før man er 30 år", for jeg vet om folk som ikke fikk ung ufør før de nærmet seg 40 år, men da er de så ødelagt etter mange år i systemet og økonomien sprengt til helvete (gjeldsproblemer etter mange år på minimumsats AAP som syke, fattige og enslige) og da får dem ikke startet livet før de har bikket godt over 50 - nærmere 55 år hvis man har ordnet gjeldsproblemene ved hjelp av gjeldsordning. En kan si at det går an å "bli drept" på mange måter, selv om man fortsatt puster og bare eksisterer, og dette må være uten tvil en av de måtene jeg har sett syke og fattige mennesker bli "drept" på.  Så sitter en del politikere og en del her på KG også og mener at man visst skal være "takknemlig".

Når det gjelder å estimere seg selv og hvor mye en kan som (nesten) ufør, så er det en psykisk prosess der man nekter ovenfor seg selv å anerkjenne at man er knust som man er.

Man sier at man kan mer enn man egentlig kan, så får du den onde sirkelen der et hespetre på NAV fyrer opp under dette enda mer, så får du en ond sirkel der NAV presser deg, og samtidig har du hjernevasket deg selv til å tro at du virkelig "kan jobbe masse" og at "du skal klare det". Men så kommer realiteten som slår en brutalt i ansiktet og det er at når man faktisk begynner å teste seg selv ut hvor mye en kan jobbe. Da stopper det hardt og brutalt innen kort tid. Selv når det stopper hardt og brutalt etter kort tid, så kan du ha et hespetre av en veileder på NAV som forteller deg at det ikke gjør noe at du har vært syk i mange uker i løpet av året du var utplassert et sted 😂 Jeg har lagt merke til en del NAV-veiledere lever i sin egen sadistiske fantasiboble der de liker å tolke ting helt vilt. Ting som f eks ingen arbeidsgiver i det private hadde akseptert, nemlig at du er syk i mange uker i løpet av året eller at du er ekstrem ineffektiv mens du er på jobb sånn formelt sett. 

Den type tolkning minner meg om NAV-veiledere sin jobb der de nok er vant med å vase som de vil, ta sykdom som de vil og sitte der i den faste stillingen sin. Sånn fungerer det ikke i det private som er den klart største sektoren i Norge. 

Men ja, du må nesten slutte å være over-positiv, for du har allerede en fiende som heter NAV-veileder (dette er ikke din venn om du skulle tro det, men en fiende), så du trenger ikke å være fiende ovenfor deg selv i tillegg. 

Jeg kjenner ikke til din situasjon med tanke på arbeid utover det at du sier at du kommer til 2.gangs- og 3.gangsintervju. Vet ikke om jeg skal tolke dette som at du ikke har jobb per nå, og da blir utprøving sikkert utført ved en av de vernede bedriftene hvis du ikke er fortsatt tilknyttet en arbeidsgiver. For hvis du er tilknyttet en arbeidsgiver, så er det vel mer naturlig at "prosentvurdering" prøves ut hos nåværende arbeidsgiver. 

Det er mye som må klaffe her, blant annet at du prøver deg ut i arbeid over en viss periode. At du ikke har en brutalt sadist som NAV-veileder (lettere sagt enn gjort) og at du har en lege som ser at dette ikke går lenger heller. Men fra din side er det viktig at du prøver å slutte å tro at du kan "masse" for syke har en tendens at de nekter å innse at de er syke, da spesielt med tanke på arbeid.

For når man innser det, så er det på en måte som å innse at man ikke er "normal". La meg sammenligne denne følelsen med en annen følelse.

Tenk at du er enten Lesbian eller Gay i MidtØsten, Sør-Asia eller i Afrika. Og du nekter å anerkjenne at du er Lesbian ovenfor deg selv og presser deg selv til å tro at du er hetero og at Lesbian greier er bare en fase du "tror" forstyrrer deg unødvendig, men sånn er det ikke. 

I det brutale, vestlige samfunnet vi bor i der kapitalisme, profitt teller mer enn alt, utseende like så, og der mye av identiteten vår er enten knyttet til penger / formue eller hva man jobber med, så er det nettopp det å innse at man "ikke er en del av det samfunnet" som gjør at man putter seg selv i over-positiv situasjon som egentlig bare gjør vondt verre. 

 

Anonymkode: e6d4e...918

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uføretrygd regnes ikke ut fra diagnoser, men fungering og arbeidsevne. Du kan fint ha arbeidsevne, selv om andre ikke har det

Anonymkode: 9d6e5...e06

Selvfølgelig har diagnose mye å si. Den har alt å si for om man kan bli ufør. Om man blir det eller ikke har til en viss grad med vilje å gjøre. Noen holder ut lenger med samme diagnose og symptomer.

[AnonymBruker]

Jeg hadde søkt ufør.

Anonymkode: 11629...b67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Takk for dette🙂 Jeg merker ganske lett når jeg stresser, da får jeg høy tinnitus i to toner en høy pipelyd og en lav tone. Når det er høyt syns jeg også det blir vanskelig å konsentrere seg og å sove..

Av og til merker jeg det nesten ikke..

Jeg har jo flere ting gærnt med meg, som jeg klarer å ignorere, men når tinnitusen står på som verst er det umulig å ignorere. 

Veldig slitsomt, har faktisk tenkt på å gjøre det slutt med livet et par ganger på grunn av den. 😔 Vet ikke om det er lov å si her..

Anonymkode: 0e242...25f

Jeg forstår veldig godt dine vonde tanker rundt tinnitus. Jeg hadde også veldig mørke tanker når det sto på som verst. Be om henvisning til audiopedagog. Jeg leste også en bok skrevet av en som klarte å habituere til tinnitus, altså klare å leve et normalt liv med tinnitus. Det kan du også få til. Skal se om jeg finner tittelen.

Det er IKKE verdt å ta livet sitt over tinnitus, jeg er så glad for at jeg aldri gjorde noe slikt selv om det var et helvete. Men forstår de vonde tankene og hvor vondt det er å ha det slik. 

Hold deg i hvert fall unna google og tinnitus. Det var en helt jævlig trigger for meg å lese om folk som ikke takla det. 

Føler virkelig med deg altså, men jeg har også veldig trua på at det kan gå bra.

Anonymkode: 4b2c9...f71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har de siste 10 årene opparbeidet meg en viss kompetanse. Søker jobber og kommer ofte til andre eller tredje intervju. Jeg elsker mitt kompetansefelt og er god i det jeg gjør. 

Jeg har også havnet i en økonomisk grop, på grunn av dårlige beslutninger tatt på grunn av en diagnose og fordi jeg har havnet i kvinnefella. Føler jeg trenger jobb og en bra jobb for å overleve i livet. 

Jeg har flere psykiske og fysiske sykdommer. Føler nå det verste er at jeg har kronisk tinnitus, de andre sykdommer kan jeg leve med. Men forverring av tinnitusen blir enslags symptom på at jeg konstant presser meg. 

Jeg vet om flere folk som gar fått uføretrygd for bare en av mine diagnoser. Så jeg regner med jeg har gode sjanser på å få dette. Det deprimerer meg likevel at jeg da føler at jeg har gjort alt det jeg har gjort de siste 10 årene for ingen ting, vil savne å fikse ting og være i jobb. Samt tape mye på det økonomiske og kanskje aldri eie egen leilighet. 

Hva tenker dere? Hva ville dere gjort? Tatt jobb eller satset på uførhet?

Anonymkode: 0e242...25f

Hva med en 50 prosent uførhet? 🙂 Jeg jobber en dag i uken og merker at den dagen er veldig viktig for min mentale helse. En ting du skal være obs på med ufør er den sosiale merkelappen du får. Mange er negative til uførhet, det blir fort en følelse å tilhøre B laget i samfunnet. Bare noe å tenke på før du tar valget.

Ville absolutt gått for en delvis jobb sånn at du ikke havner i «ubrukelig naver» kategorien. Verden der ute er slem og dømmende når det egentlige problemet er at arbeidslivet er for trangt til at alle kan bidra. 

Anonymkode: 77f6b...52f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Denne skjønte jeg ikke. Er vel på grunn av at jeg ikke fikser livet at jeg føler jeg må ha jobb?

Som sagt mange har uføretrygd bare basert på en av mine diagnoser og jeg har 5. 

Anonymkode: 0e242...25f

Ja, men du kan ikke søke uføretrygd før du har vært gjennom veldig mange tiltak og prosesser. Det er nav som må åpne opp for at du kan søke. Hvis ønsket ditt om å få ufør er at du ikke lykkes i å lande en jobb er det rart. Du kan ikke velge å bli ufør.

Anonymkode: 81707...64b

[AnonymBruker]

https://hlfrehabilitering.no/kurs/tinnitusmestring/

Det finnes hjelp å få for tinnitus! Ikke vent, begynn i dag. Det er en plage, men det kan bli bedre ❤️

 

Så ville jeg forsøkt å komme i jobb om mulig. Test ut og bli sykmeldt av lege, ikke si opp eller gå ned i prosent fordi det blir for mye. Da mister du både penger og rettigheter om det ender med at du blir ufør, men det er en lang vei fram dit.

Anonymkode: bddb2...adc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har de siste 10 årene opparbeidet meg en viss kompetanse. Søker jobber og kommer ofte til andre eller tredje intervju. Jeg elsker mitt kompetansefelt og er god i det jeg gjør. 

Jeg har også havnet i en økonomisk grop, på grunn av dårlige beslutninger tatt på grunn av en diagnose og fordi jeg har havnet i kvinnefella. Føler jeg trenger jobb og en bra jobb for å overleve i livet. 

Jeg har flere psykiske og fysiske sykdommer. Føler nå det verste er at jeg har kronisk tinnitus, de andre sykdommer kan jeg leve med. Men forverring av tinnitusen blir enslags symptom på at jeg konstant presser meg. 

Jeg vet om flere folk som gar fått uføretrygd for bare en av mine diagnoser. Så jeg regner med jeg har gode sjanser på å få dette. Det deprimerer meg likevel at jeg da føler at jeg har gjort alt det jeg har gjort de siste 10 årene for ingen ting, vil savne å fikse ting og være i jobb. Samt tape mye på det økonomiske og kanskje aldri eie egen leilighet. 

Hva tenker dere? Hva ville dere gjort? Tatt jobb eller satset på uførhet?

Anonymkode: 0e242...25f

Hvis du har havnet i en økonomisk grop vil det vel være smart å jobbe? Med mindre du har svært lav lønn blir det trangt økonomisk

Anonymkode: 10c73...883

[AnonymBruker]

Du har gått i kvinnefella og nå spør du om du bør gå i fattigdomsfella (uføretrygd) også?

Anonymkode: 0b7d3...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Denne skjønte jeg ikke. Er vel på grunn av at jeg ikke fikser livet at jeg føler jeg må ha jobb?

Som sagt mange har uføretrygd bare basert på en av mine diagnoser og jeg har 5. 

Anonymkode: 0e242...25f

Du får ikke uføretrygd pga diagnoser men pga manglende arbeidsevne.

Du kan se frem til 7-8 år med AAP og 60% av dagens inntekt om du velger å gå den vegen.

Anonymkode: 2c607...1e1

[Tekumseh79]

Der leste jeg "Ta deg sammen"-svaret igjen ja...

Mye empati i norsk befolkning...

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Denne skjønte jeg ikke. Er vel på grunn av at jeg ikke fikser livet at jeg føler jeg må ha jobb?

Som sagt mange har uføretrygd bare basert på en av mine diagnoser og jeg har 5. 

Anonymkode: 0e242...25f

Du kan ikke sammenligne diagnoser/sykdom på denne måten.

Til sammenligning er det sikkert minst like mange med en eller flere av disse diagnosene som faktisk står i jobb.

Det er fastlegen din som vurderer sykemelding, og det er NAV som vurderer uføre. Det normale forløpet er at du får en sykemelding fra fastlegen, deretter arbeidsutprøving (AAP) via NAV for å finne restarbeidsevne. Og dersom det ikke finnes restarbeidsevne (eller den er under 50%) så kan du søke NAV om ufør. Denne prosessen tar for noen veldig få kort tid, mens for de fleste tar den mange år. Og det har lite å si hva du har prøvd først. Det må kunne dokumenteres og som regel være i regi av NAV.

Jeg ville derfor ha begynt samtalen hos fastlegen din.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ja, men du kan ikke søke uføretrygd før du har vært gjennom veldig mange tiltak og prosesser. Det er nav som må åpne opp for at du kan søke. Hvis ønsket ditt om å få ufør er at du ikke lykkes i å lande en jobb er det rart. Du kan ikke velge å bli ufør.

Anonymkode: 81707...64b

Jeg syns det er kjempeartig hvordan folk leser innlegget mitt og får tanker ut fra den som jeg aldri har sagt, slik som at jeg vil søke ufør fordi jeg ikke lander jobb????? Har aldri sagt noe sånt. 

Anonymkode: 0e242...25f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Du har gått i kvinnefella og nå spør du om du bør gå i fattigdomsfella (uføretrygd) også?

Anonymkode: 0b7d3...03f

Det er jo dette valget, som er svært vanskelig. 

Anonymkode: 0e242...25f

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (22 timer siden):

Tatt jobb.

Søkt etter lindring for sykdommene dine.

Dette!!

Anonymkode: b85a0...fce

[AnonymBruker]

Tinnitus er en av mine 12 tilstander/diagnoser. Hadde aldri blitt ufør pga det. Men totalen av alt gjorde at jeg ikke har arbeidsevne. Det tok 12 år hele prosessen, så det er ikke løsning nr 1. Hvis du har begredelig grunnlag vil du bli minsteufør. Søk både jobb og hjelp, er mitt råd🌼

Anonymkode: d16e1...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Tinnitus er en av mine 12 tilstander/diagnoser. Hadde aldri blitt ufør pga det. Men totalen av alt gjorde at jeg ikke har arbeidsevne. Det tok 12 år hele prosessen, så det er ikke løsning nr 1. Hvis du har begredelig grunnlag vil du bli minsteufør. Søk både jobb og hjelp, er mitt råd🌼

Anonymkode: d16e1...b22

Det er totalen for meg også, det er det enkelte ikke forstår at tinnitussen blir helt ille for meg når de andre symptomer blir verre. Blir en indikator eller tegn på at nå går det ikke mer. Jeg plages jo også av smerter for eksempel, men har levd med smerter såpass lenge at jeg kan  ta paracet eller tåle litt... nettopp fordi jeg kjemper.

Vet om folk som har fått ufør, men har virkelig ikke på følelsen at de kjemper i det heletatt. Bare klager over at det er for mye, later litt som ( og det er det noen som.har innrømt meg også) og tipset meg om.at jeg må late litt som så får jeg ufør, klage mest mulig. I mitt tilfelle ville jeg ikke latt som, men heller bare sagt " det går bra" jeg tåler det. Fordi jeg kjemper. Men så spørs det hvor mye man bør kjempe, når skal man legge ned sverdet og si " jeg orker ikke mer". 

Noen plages mer enn andre av tinnitus. Mulig lyden også er annerledes fra person til person. 

 

Anonymkode: 0e242...25f