AnonymBruker Skrevet 1. juni #1 Skrevet 1. juni Kjenner jeg blir utrolig provosert av mannen i blant. Jeg er tilbake i 100% jobb, men ter fortsatt all nattevåk med minsten. Står også opp tidlig med minste i helgene mens han sover til eldste våkner. Eldste er i en krevende alder og snakker ikke enda, så det er mye hyl og gråt. Jeg er nok den enkleste å mase på, og tenker selv at jeg gjør mye sammen med dem. Far bruker mye tid på mobil og de lar han stort sett være i fred. Jeg er sliten. Det er kanskje 3-4 timer søvn på natta og mye mas og grining på dagen. Nå nettopp hadde jeg nettopp ammet og lagt minste og så begynner eldste å dra og hale i meg og vil ut og leke. Jeg ber hen om å vente og gir klart uttrykk for å være sliten og frustrert. Far sitter og glor på tv til han blir irritert og tar med eldste ut. Men først kjefter han meg huden full fordi jeg ikke gjorde det. At det er ikke så lenge hen kommer til å ønske å være sammen med meg blabla bla. Jeg hadde begge ungene med ut i over 2 timer i går. Pluss eldste i 45 minutter alene. Far dro og besøkte en kompis i et par timer. Jeg kjenner at det som er mest slitsomt er at jeg føler far ikke bidrar noe særlig og konstant har nesa i mobilen,’men allikevel anklager meg for å være en dårlig mor. Jeg har vært oppe siden klokka 6 med minste og har hatt 3 oppvåkninger med hen før det. er jeg urimelig her? Burde jeg ikke kunne forvente at far tilbyr seg å stå opp i alle fall en dag i helgen så jeg kan sove ut? Eller når eldste står og griner og maser og vil ut, ta hen med ut og la meg få en liten pause? Kjenner at jeg har ikke så mye mer å gå på. Og blir utrolig lei meg når han står der og kjefter og sier at «hva er det du klager for? Det er bare barnet ditt som Vil være sammen med deg. Det er ikke slitsomt. Ta deg sammen». så jeg føler meg nå både helt utstilt og som en dårlig mor… og jeg føler han mener at jeg skal bruke all min fritid på ungene og å fasilitet avslapning for ham Anonymkode: 3b748...e24 11
AnonymBruker Skrevet 1. juni #2 Skrevet 1. juni Hvor i all verden finner dere disse ubrukelige mennene som dere ikke bare produserer 1, men flere barn, med?? Anonymkode: d0598...f1b 21 9
~white lady~ Skrevet 1. juni #3 Skrevet 1. juni AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Kjenner jeg blir utrolig provosert av mannen i blant. Jeg er tilbake i 100% jobb, men ter fortsatt all nattevåk med minsten. Står også opp tidlig med minste i helgene mens han sover til eldste våkner. Eldste er i en krevende alder og snakker ikke enda, så det er mye hyl og gråt. Jeg er nok den enkleste å mase på, og tenker selv at jeg gjør mye sammen med dem. Far bruker mye tid på mobil og de lar han stort sett være i fred. Jeg er sliten. Det er kanskje 3-4 timer søvn på natta og mye mas og grining på dagen. Nå nettopp hadde jeg nettopp ammet og lagt minste og så begynner eldste å dra og hale i meg og vil ut og leke. Jeg ber hen om å vente og gir klart uttrykk for å være sliten og frustrert. Far sitter og glor på tv til han blir irritert og tar med eldste ut. Men først kjefter han meg huden full fordi jeg ikke gjorde det. At det er ikke så lenge hen kommer til å ønske å være sammen med meg blabla bla. Jeg hadde begge ungene med ut i over 2 timer i går. Pluss eldste i 45 minutter alene. Far dro og besøkte en kompis i et par timer. Jeg kjenner at det som er mest slitsomt er at jeg føler far ikke bidrar noe særlig og konstant har nesa i mobilen,’men allikevel anklager meg for å være en dårlig mor. Jeg har vært oppe siden klokka 6 med minste og har hatt 3 oppvåkninger med hen før det. er jeg urimelig her? Burde jeg ikke kunne forvente at far tilbyr seg å stå opp i alle fall en dag i helgen så jeg kan sove ut? Eller når eldste står og griner og maser og vil ut, ta hen med ut og la meg få en liten pause? Kjenner at jeg har ikke så mye mer å gå på. Og blir utrolig lei meg når han står der og kjefter og sier at «hva er det du klager for? Det er bare barnet ditt som Vil være sammen med deg. Det er ikke slitsomt. Ta deg sammen». så jeg føler meg nå både helt utstilt og som en dårlig mor… og jeg føler han mener at jeg skal bruke all min fritid på ungene og å fasilitet avslapning for ham Anonymkode: 3b748...e24 Selvfølgelig er du ikke urimelig. Det er far som ikke tar sin del av ansvaret, noe som gjør at du blir enda mer sliten. Det er bare til å bestille tid på familievernkontoret med det samme. Han trenger å få et alvorsord fra en nøytral tredjepart. (Mobilavhengighet er for øvrig er enormt problem)!! 10 5
AnonymBruker Skrevet 1. juni #4 Skrevet 1. juni ~white lady~ skrev (2 minutter siden): Selvfølgelig er du ikke urimelig. Det er far som ikke tar sin del av ansvaret, noe som gjør at du blir enda mer sliten. Det er bare til å bestille tid på familievernkontoret med det samme. Han trenger å få et alvorsord fra en nøytral tredjepart. (Mobilavhengighet er for øvrig er enormt problem)!! Takk! Føler det svir enda mer når han står der og påpeker at småen bare vil være sammen med meg og at dette ikke varer evig. Det er noe jeg ofte tenker på å si til han, men jeg holder kjeft fordi jeg syns det er så stygt å si. Sist det var planleggingsdag i barnehagen ble han dødssyk fordi han hadde planlagt trening. Han har ikke appen, så det burde jeg ha sjekket og gitt han beskjed om. Jeg, idioten jeg er, gikk hjem tidlig fra jobb for å ta meg av barna så han kunne gå og trene. Fikk omtrent ikke noe takk en gang Anonymkode: 3b748...e24 5
BobbySocks Skrevet 1. juni #5 Skrevet 1. juni Hvorfor holder du kjeft? Jeg hadde brølt tilbake. Noen må jo fortelle den ubrukelige gubben hvor skapet skal stå og hvem som bygde rom. 8 9
~white lady~ Skrevet 1. juni #6 Skrevet 1. juni AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Takk! Føler det svir enda mer når han står der og påpeker at småen bare vil være sammen med meg og at dette ikke varer evig. Det er noe jeg ofte tenker på å si til han, men jeg holder kjeft fordi jeg syns det er så stygt å si. Sist det var planleggingsdag i barnehagen ble han dødssyk fordi han hadde planlagt trening. Han har ikke appen, så det burde jeg ha sjekket og gitt han beskjed om. Jeg, idioten jeg er, gikk hjem tidlig fra jobb for å ta meg av barna så han kunne gå og trene. Fikk omtrent ikke noe takk en gang Anonymkode: 3b748...e24 Han høres egoistisk og umoden ut. Du har min sympati! 3 2
AnonymBruker Skrevet 1. juni #7 Skrevet 1. juni BobbySocks skrev (4 minutter siden): Hvorfor holder du kjeft? Jeg hadde brølt tilbake. Noen må jo fortelle den ubrukelige gubben hvor skapet skal stå og hvem som bygde rom. Jeg blir så lei meg og satt ut at jeg ikke orker. Dessuten er han ganske overkjørende, så ikke så lett og komme til. Jeg forsøkte å si at jeg var ute og lekte med dem i to timer i går, men ble møtt med «ja, så da er du ferdig da?» Anonymkode: 3b748...e24 7
Perfume Skrevet 1. juni #8 Skrevet 1. juni Ja jeg tenker du må begynne å si fra. Hver gang. Ikke bare svelg kameler. Si fra. Hver gang. 8 3
AnonymBruker Skrevet 1. juni #9 Skrevet 1. juni Hvor gamle er barna deres? Når det har gått så langt at man teller antall minutter man er alene med barna, da tenker jeg man har en stor jobb å gjøre begge to. Det kan virke som om dere er veldig slitne begge to? (Og helt klassisk at mannen også er veldig sliten til tross for at han ikke er våken med barn på natten… ) Dere må prate sammen om å gi hverandre rom, og å være rause med hverandre. Det er krevende å være småbarnsforeldre og man må hjelpe hverandre så godt man kan. Det høres jo ikke ut som om noen av dere har det så bra akkurat nå. Snakk med han om at du ønsker at dere skal få det bedre begge to, og om ag dere trenger hjelp til å få til god kommunikasjon mellom dere. Familievernkontoret kan mest sannsynlig hjelpe dere der. BobbySocks skrev (1 minutt siden): Hvorfor holder du kjeft? Jeg hadde brølt tilbake. Noen må jo fortelle den ubrukelige gubben hvor skapet skal stå og hvem som bygde rom. du hadde brølt tilbake forran barna dine? Anonymkode: 6bbac...d48 4
AnonymBruker Skrevet 1. juni #10 Skrevet 1. juni AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Takk! Føler det svir enda mer når han står der og påpeker at småen bare vil være sammen med meg og at dette ikke varer evig. Det er noe jeg ofte tenker på å si til han, men jeg holder kjeft fordi jeg syns det er så stygt å si. Sist det var planleggingsdag i barnehagen ble han dødssyk fordi han hadde planlagt trening. Han har ikke appen, så det burde jeg ha sjekket og gitt han beskjed om. Jeg, idioten jeg er, gikk hjem tidlig fra jobb for å ta meg av barna så han kunne gå og trene. Fikk omtrent ikke noe takk en gang Anonymkode: 3b748...e24 Men ærlig talt, dette er håpløst. Du skal selvfølgelig kreve at han stiller opp mer. Skjønner ikke hvorfor du trenger å stille spørsmål her om det. Anonymkode: f13d4...7a6 5
AnonymBruker Skrevet 1. juni #11 Skrevet 1. juni Her vil jeg anbefale et av to valg for ham: 1) intensiv parterapi (og skjerm-detox) 2) du går Anonymkode: 72328...508 5 1
Hengebuksvinet Skrevet 1. juni #12 Skrevet 1. juni AnonymBruker skrev (49 minutter siden): Kjenner jeg blir utrolig provosert av mannen i blant. Jeg er tilbake i 100% jobb, men ter fortsatt all nattevåk med minsten. Står også opp tidlig med minste i helgene mens han sover til eldste våkner. Eldste er i en krevende alder og snakker ikke enda, så det er mye hyl og gråt. Jeg er nok den enkleste å mase på, og tenker selv at jeg gjør mye sammen med dem. Far bruker mye tid på mobil og de lar han stort sett være i fred. Jeg er sliten. Det er kanskje 3-4 timer søvn på natta og mye mas og grining på dagen. Nå nettopp hadde jeg nettopp ammet og lagt minste og så begynner eldste å dra og hale i meg og vil ut og leke. Jeg ber hen om å vente og gir klart uttrykk for å være sliten og frustrert. Far sitter og glor på tv til han blir irritert og tar med eldste ut. Men først kjefter han meg huden full fordi jeg ikke gjorde det. At det er ikke så lenge hen kommer til å ønske å være sammen med meg blabla bla. Jeg hadde begge ungene med ut i over 2 timer i går. Pluss eldste i 45 minutter alene. Far dro og besøkte en kompis i et par timer. Jeg kjenner at det som er mest slitsomt er at jeg føler far ikke bidrar noe særlig og konstant har nesa i mobilen,’men allikevel anklager meg for å være en dårlig mor. Jeg har vært oppe siden klokka 6 med minste og har hatt 3 oppvåkninger med hen før det. er jeg urimelig her? Burde jeg ikke kunne forvente at far tilbyr seg å stå opp i alle fall en dag i helgen så jeg kan sove ut? Eller når eldste står og griner og maser og vil ut, ta hen med ut og la meg få en liten pause? Kjenner at jeg har ikke så mye mer å gå på. Og blir utrolig lei meg når han står der og kjefter og sier at «hva er det du klager for? Det er bare barnet ditt som Vil være sammen med deg. Det er ikke slitsomt. Ta deg sammen». så jeg føler meg nå både helt utstilt og som en dårlig mor… og jeg føler han mener at jeg skal bruke all min fritid på ungene og å fasilitet avslapning for ham Anonymkode: 3b748...e24 Ut fra dette innlegget: Det virker som du er litt for snill med mannen din. - Du tar alle tidlige morgener, og det blir ikke satt pris på. Mitt tips: Gå for en morgen hver. Det er ikke noe annet enn rettferdig. Og da begynner han kanskje å sette pris på de sovemorgenene han får. - Han klager over å måtte ut med eldste. Truer med brudd. Mitt tips: Bli enige om å gi hverandre en time egentid om dagen i helgene. Og finn ut av kommunikasjonen. Det kan hende dette ikke fungerer for dere, men har sett gang på gang at det ikke blir satt pris på når damer er "for snille" med mennene sine. Det beste er selvfølgelig når det går begge veier, og jeg er selv ekstremt raus med mannen. Det gjør meg ingenting at han er på fjelltur/ jakt noen dager, når jeg vet at han også stiller opp for meg. 2 1
Dojakitty Skrevet 1. juni #14 Skrevet 1. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Takk! Føler det svir enda mer når han står der og påpeker at småen bare vil være sammen med meg og at dette ikke varer evig. Det er noe jeg ofte tenker på å si til han, men jeg holder kjeft fordi jeg syns det er så stygt å si. Sist det var planleggingsdag i barnehagen ble han dødssyk fordi han hadde planlagt trening. Han har ikke appen, så det burde jeg ha sjekket og gitt han beskjed om. Jeg, idioten jeg er, gikk hjem tidlig fra jobb for å ta meg av barna så han kunne gå og trene. Fikk omtrent ikke noe takk en gang Anonymkode: 3b748...e24 Unnskyld meg men er du dum? Jeg beklager men dette finner du deg i. I mine øyne er du da stokk dum! GÅ IFRA HAN 4 2
AnonymBruker Skrevet 1. juni #15 Skrevet 1. juni Her er det jo en av to; Dette er søndagsunderholdningen din. Du har valgt en dust som far til dine barn. Og et ganske tafatt selv. Begge alternativ er egentlig nitrist. Uansett. Jeg tok en del i natt. Da dagen startet fikk jeg kyss på panna, og «jeg står opp». To timer senere kom han inn på soverommet. Spurte om jeg ville ha en kopp kaffe på senga før de dro på lekeplassen. Da jeg stod opp var kjøkkenet rent, og oppvaskmaskin og klesvask var på. Anonymkode: 01763...f36 4 3
AnonymBruker Skrevet 1. juni #16 Skrevet 1. juni Du er nødt til å si fra, selv om det er enklere å la være. Bare pass på å holde en rolig og saklig tone. «Nå tar jeg ungene hver morgen hver helg, tar dem med ut og ordner opp. Imens far sitter godt plantet på sofaen, glor på tv og kjefter på mor. Hva med et takk? Hva med å sette litt pris på alt jeg gjør? Hva med å ta i et tak selv? Denne fordelingen vil jeg ikke ha lenger.» Anonymkode: faf24...274 2
AnonymBruker Skrevet 1. juni #17 Skrevet 1. juni ~white lady~ skrev (3 timer siden): Selvfølgelig er du ikke urimelig. Det er far som ikke tar sin del av ansvaret, noe som gjør at du blir enda mer sliten. Det er bare til å bestille tid på familievernkontoret med det samme. Han trenger å få et alvorsord fra en nøytral tredjepart. (Mobilavhengighet er for øvrig er enormt problem)!! Jeg tenker fvk kan være en god idé, men ikke forvent at de tar et alvorsord med ham. De forholder seg stort sett nøytrale. Ts, har du prøvd å kommunisere tydelig hva du trenger/forventer av ham? Jeg var i ganske lik situasjon og turte aldri å gjøre det, men jeg angrer på at jeg ikke gjorde det. Jeg hadde håpet på at fvk skulle riste ham opp litt, men ble skuffa da de bare var nøytrale (prøvde flere). Anonymkode: 08b22...380
Dojakitty Skrevet 1. juni #18 Skrevet 1. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg tenker fvk kan være en god idé, men ikke forvent at de tar et alvorsord med ham. De forholder seg stort sett nøytrale. Ts, har du prøvd å kommunisere tydelig hva du trenger/forventer av ham? Jeg var i ganske lik situasjon og turte aldri å gjøre det, men jeg angrer på at jeg ikke gjorde det. Jeg hadde håpet på at fvk skulle riste ham opp litt, men ble skuffa da de bare var nøytrale (prøvde flere). Anonymkode: 08b22...380 Du blir skuffa for at andre ikke har tak i dine problemer?
BobbySocks Skrevet 1. juni #19 Skrevet 1. juni AnonymBruker skrev (6 timer siden): Hvor gamle er barna deres? Når det har gått så langt at man teller antall minutter man er alene med barna, da tenker jeg man har en stor jobb å gjøre begge to. Det kan virke som om dere er veldig slitne begge to? (Og helt klassisk at mannen også er veldig sliten til tross for at han ikke er våken med barn på natten… ) Dere må prate sammen om å gi hverandre rom, og å være rause med hverandre. Det er krevende å være småbarnsforeldre og man må hjelpe hverandre så godt man kan. Det høres jo ikke ut som om noen av dere har det så bra akkurat nå. Snakk med han om at du ønsker at dere skal få det bedre begge to, og om ag dere trenger hjelp til å få til god kommunikasjon mellom dere. Familievernkontoret kan mest sannsynlig hjelpe dere der. du hadde brølt tilbake forran barna dine? Anonymkode: 6bbac...d48 Ja, ungene trenger en mor som stiller opp for deg selv. 1
AnonymBruker Skrevet 1. juni #20 Skrevet 1. juni Han bryr seg ikke om barna sine eller deg. Han er en typisk mann = selvopptatt, egoistisk, manipulerende og ekkel. Anonymkode: 935bb...a3e 2 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå