Hvordan taklet dere å bli 40?

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var godt å bli 40. Problemene kom litt utover i 40-årene med flere i familien som ble syke og trengte hjelp. 40-årene ble trasige av den grunn, og jeg tror ikke det var tilfeldig. Man har gjerne tenåringer og eldre foreldre samtidig. Og så er man den voksne som skal fungere for alle andre.

Anonymkode: 2b496...9e3

[AnonymBruker]

Jeg synes livet blir bedre og bedre med alderen, og å bli 40 var fint. Jeg har mann og barn, og er fornøyd med utdannelse og øvrige livsvalg, det spiller kanskje inn. Fylte nylig 50 og det er også fint, men er i dårligere form så skal trene og slanke meg fremover så jeg føler meg mer i takt med den jeg er på innsiden. 

Anonymkode: a9e9c...516

[AnonymBruker]

Går så fint så.  Er 48 trener og fått en ff på 45. Du får trene litt og snoke litt på noen dating apper ☺️☺️

Anonymkode: 10ee5...95c

[AnonymBruker]

Det var kjempegøy! Jeg inviterte til fest med nærmeste venner og familie. Fikk ordnet håret og ei venninne sminket meg. Jeg laget en spilleliste på Spotify til festen med musikk fra alle årene jeg hadde levd og det ble en kjempegøy fest!  

Anonymkode: 24b9b...a86

[Phoenix Heart]

Merket ikke noen knekk,  å bli 40 var ikke  noe annerledes enn å bli 30. Jeg er ikke gammel, jeg er frisk,  har en god jobb. Og generelt et godt liv.

[AnonymBruker]

Jeg fikk panikk når jeg ble 39 år, ekteskapet var dårlig og jeg var skikkelig feit selv om jeg hadde trent i noen år. En god venn sa rett ut at husk dersom du blir singel igjen, så får du mindre sex enn du har nå, for det er ingen damer som vil ha en feit 40 åring.  

Bestemte meg for at jeg ville gjøre alt jeg kunne for å redde ekteskapet, men dersom ekteskapet skulle ryke. Så skulle jeg hvertfall jeg hvertfall være skikkelig trent og ha best mulig økonomi som nysingel.

Over natta sluttet jeg med alt som av usunt.  Trente 6 dager i uka og rørte ikke brus, energidrikk, godteri eller skjokolade på 9 måneder. I starten var det vanskelig, men lettere når det ble en vane. Nå kan jeg ta et glass Pesi Max eller en boks sukkerfri energi drikk for kos en eller to ganger i uka for kos.   

Å gå fra feit til bedre helse eller drømmekropp er en kamp.  Du må ville det og det koster. Jeg brukte 2,5 år årene på å gå sakte ned i vekt og fettprosent.   Var mye sulten og jeg får en ubehagelig følelse, nesten sulten smerte i magen hver gang den trekker seg sammen.  Men hver gang det skjer, så gikk midjemålet inn med 0,5 cm. Jeg klarte det uten å ha hud til overs.  

Min hobby nå er å bygge muskler, elsker det.  Men kun med proteiner, ingen juks.  På KK, andre forumer og generelt, så hører en ofte det at damer ikke liker menn med mye muskler.  Det kan nok stemme med store bolere.   Men jeg merket en endring når jeg hadde gått ned 10 kg.  Da gikk fra ingen til noen kvinner som tilfeldig kunne ta kontakt med meg som jeg ikke kjente eller aldri hadde sett før.  Jo mer muskler jeg har bygd, jo ofter er det kvinner på min alder eller eldre som tar kontakt.  Det som også har endret seg, er at nå er det skikkelig fine og spreke damer som ofte tar kontakt for å snakke der flere har spurt om nr, facebook eller instagram. 

Kona ler litt av meg når jeg av og til når jeg ikke er i humør til og snakke med noen og ønsker å være i fred. Da går jeg på gymmen i for stor slafsete hettegenser med stort headsett. Syns det er komiske at jeg har brukt flere år på å bygge muskler og kler meg slik at jeg ser tjukk ut.   

Kona sa tidligere at ho ikke likte menn med store muskler, nå sier ho at ho skulle ønsker jeg begynte å trene og bygge muskler tidligere.  Det er som å være gift med en duracell kanin.  Det er som jeg aldri blir sliten når vi fikser ting hjemme eller i senga.   

Anonymkode: 02cae...9de

[AnonymBruker]

Jeg har vært 40 i en uke. Hadde ikke gruet meg til å bli 40 i utgangspunktet. Merker absolutt ingen forskjell. Alle ungene er tenåringer. Helsa er på topp, jeg er veltrent og kan gjøre det jeg vil når jeg vil. Bare velstand 🥳 Hadde kanskje følt det annerledes om jeg var singel, barnløs, feit og fattig. 

Anonymkode: c9a83...ef8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har vært 40 i en uke. Hadde ikke gruet meg til å bli 40 i utgangspunktet. Merker absolutt ingen forskjell. Alle ungene er tenåringer. Helsa er på topp, jeg er veltrent og kan gjøre det jeg vil når jeg vil. Bare velstand 🥳 Hadde kanskje følt det annerledes om jeg var singel, barnløs, feit og fattig. 

Anonymkode: c9a83...ef8

Kjenner en som gikk gjennom samlivsbrudd og helseproblemer som 40-åring. Hun hadde ingen utdannelse, og hadde vært hjemmeværende. Det var hardt! Men 40 er ingen alder lenger. Hun tok utdannelse, og ikke hvilken som helst, hun ble lege! Snudde alt rundt. 

Anonymkode: ce3a6...e70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg syntes det var godt å bli 40. Problemene kom litt utover i 40-årene med flere i familien som ble syke og trengte hjelp. 40-årene ble trasige av den grunn, og jeg tror ikke det var tilfeldig. Man har gjerne tenåringer og eldre foreldre samtidig. Og så er man den voksne som skal fungere for alle andre.

Anonymkode: 2b496...9e3

Hvorfor måtte du hjelpe til så mye at ditt eget liv ble trasig?

Anonymkode: fff05...216

[AnonymBruker]

Livet mitt begynte like før jeg rundet 40. Da var jeg kvitt den voldelige eksen og traff verdens beste og jeg var på topp på alle måter i 40-åra. 

Å runde 30 var mye verre. 

50-åra var da det ble verre. Mista mine foreldre og flere jeg kjenner, det gjorde at jeg følte meg brått mye eldre. Jeg ble voksen da jeg fyllte 50, over natta, fordi jeg måtte ta et helt annet ansvar enn før. 

 

Anonymkode: ad81a...1b6

[Mardina]

Jeg gledet meg ikke i utgangspunktet (snart 6 år siden nå), da jeg ikke følte at jeg hadde oppnådd noe særlig på 40 år 🤔 

Men stod i det, da jeg visste at jeg ikke fikk gjort noe med det uansett 😊 Hadde en koselig feiring, med fine gaver. Så selve dagen ble ikke så ille likevel 😊

[AnonymBruker]

Jeg fikk kjæreste som 39-åring etter å ha vært skilt i 2,5 år. Det er en fantastisk stor glede. Jeg hadde ikke sett for meg å få et forhold så «raskt», jeg trodde det kunne ta noen år og bli vanskelig å finne ny partner som dame i den alderen. Så nå som 41-åring er jeg mye lykkeligere enn da jeg var 37 og nyskilt. 

Anonymkode: 9b3f7...8bd

[AnonymBruker]

Den sommeren jeg fylte 40 var en venninne av meg, som var året yngre, døende av kreft. Hun hadde to små barn, døde rett etter sommeren. Da var det ikke så vanskelig å få lov til å bli 40.

Anonymkode: 58096...c32

[AnonymBruker]

Tja. Jeg ble det tidligere i år, og det har jo gått fint på en måte, men det er også vanskelig. Jeg begynte lenge før jeg var 40 med å si jeg var 40 når folk lurte på hvor gammel jeg var. Det hjalp mye. 

For meg har det vært tøffest fordi jeg har vært syk hele 30-årene. Jeg markerte 10år med sykdom, og blir bare sykere. Jeg drømte også om mann og barn, men fungerer per idag mer som et barn selv til tider, som trenger mye hjelp og støtte. Jeg føler jeg er så voksen som 40-åring og burde klare mer selv, også går det ikke alltid. Ikke ser det ut som det blir bedre heller. 

Jeg er litt frivillig, og prøver å gjøre det beste ut av det, men jeg så ikke for meg livet som 40åring som dette her. Likevel må jeg si at det ikke er dette jeg tenker mest over i hverdagen. Det er mer av og til når jeg tar meg i å tenke. Så jeg tror nok det går bra for de aller fleste. Det er rart, men livet fortsetter som før, selv om en har hatt bursdag. 💛

Anonymkode: 8a6b5...f89

[AnonymBruker]

Feir livet , 40 er ingen alder 🥳 Jeg har hatt kreft to ganger og er bare 45 år, et bryst mindre og «piggsveis» på håret. Singel jeg også. Men glad for å være i livet og ser lyst på fremtiden , og glad for alle år jeg får 🫶

Anonymkode: fb0e4...9ba

[AnonymBruker]

Hadde først full panikk, men når dagen var over var det helt naturlig og ikke noe å stresse over.

Tusen ganger verre å bli 50

Anonymkode: 8d6a2...ec8

[Danseskjørt]

Alternativet er verre, ts. 

[AnonymBruker]

Da jeg var 29 år var jeg singel, uten utdanning, gikk i terapi og drømte, men trodde ikke det var mulig, å bli gift få utdanning, barn og eie hus. Det var helt usannsynlig. Nå er jeg snart 40 og har alt dette. 

Poenget med det ovennevnte er at du aner ikke hvor livet tar deg, hvor raskt ting kan endres. Hvor stort et lite "ja takk" kan bli. 

Neste milepæl for meg er altså 40 og jeg er kjemperedd for å ikke få oppleve det. Ikke få være med videre. Det er selvfølgelig kjipt å bli eldre mtp at det blir færre år å "bli med på", men neimmen om et tall skal hindre meg i å leve og å glede meg over livet🥳🥳

Anonymkode: ee76d...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.6.2025 den 8.25):

Hadde først full panikk, men når dagen var over var det helt naturlig og ikke noe å stresse over.

Tusen ganger verre å bli 50

Anonymkode: 8d6a2...ec8

Er du 50? Tusen ganger. Hvordan da?

Anonymkode: 77a4f...49a

[Elaine Marley]

For min del var det ikke noe å takle. Det var noe som bare skjedde. Klart jeg reflekterte litt over livet mitt, men jeg gikk ikke inn i krisemodus fordi jeg ble 40. Akkurat det var helt ok for min del. 

Livet skjer og ting skjer ofte når man minst venter det. Både veldig fine ting og noen mindre fine ting har skjedd etter at jeg ble 40.