Forelskelse og forhold

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg elsker to personer. Han ene har jeg tenkt på så og si hver dag siden første gang han sa hei til meg (2 år siden). Han er nydelig. Men jeg har knapt snakket med han kun tilfeldigvis møtt på han en rekke plasser i hverdagen. Før dette hadde jeg kjæreste som jeg enda holder ved. Han er den godeste og snilleste karen jeg vet om. Men jeg føler på en tomhet med han av og til. Men likevel forstår han meg på en måte ingen andre klarer å gjøre, men den fysiske tiltrekningen er ikke der fra min side. Og uansett hvor mye effort han legger inn så føler jeg ikke så mye følelser selv om han gjør og sier alle de rette tingene. Men en tanke som slår meg, som er at jeg ikke klarer se hvor heldig jeg er med mannen jeg har nå. Han er en flott person. Mye bedre enn meg. Men også min første skikkelige kjæreste.
Jeg har følt på skam over å ha følelsesmessig forelsket meg i en annen mens jeg er i et forhold. Samt blir jeg også veldig lett småforelsket i andre som gir meg mye positiv oppmerksomhet. Nå skal det sies at jeg tror jeg også har møtt han jeg er forelsket i mange år tilbake, men at dette er noe som jeg ikke har lagt merke til eller forstått følelsene mine bak.  Jeg vet ikke hvorfor jeg deler dette her men det er tungt å gå i hverdagen og kjenne på dette alene. Gjerne kom med råd.

Anonymkode: 07ffa...90d

[AnonymBruker]

Du elsker ikke to personer. Du er glad i én person og betatt av en annen.

Typisk "gresset er grønnere på den andre siden". Du har blitt så godt kjent med din kjæreste og alle hans sider at han nå virker kjedelig, og den fysiske tiltrekningen er borte. (Eller var den aldri der?) Samtidig har du skapt en fantasi der en kjekk og spennende person oppleves som "bedre", til tross for at du ikke kjenner ham. Du aner ingenting om hvordan han oppfører seg i et forhold.

Sannsynligvis er du ikke klar for å ta jobben med å få ditt nåværende forhold til å fungere. Det skal mye til å få tilbake den fysiske tiltrekningen, og det høres ut som dere er unge uten barn? Du kan ikke bli i et forhold bare fordi du har dårlig samvittighet. Da er det bedre å la kjæresten din gå så dere begge kan finne en som er bedre og riktig for dere.

Anonymkode: 4f107...2b3

[AnonymBruker]

Fysisk tiltrekning var så og si nesten ikke der i starten. Men en stor trygghet.

Anonymkode: 07ffa...90d

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i dette! Ikke helt enkelt å ta det noe videre heller uten å bryte med kjæresten først. Er han andre interessert da? 

Anonymkode: adb80...37b

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om han er interessert. Har ikke turt å snakke med han da jeg er i et forhold og på grunn av nervøsitet/angst. Han er i et forhold selv nå. Men tidligere virket det nesten som han følgte etter meg, han dukket opp på de rareste plassene.

Anonymkode: 07ffa...90d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.6.2025 den 13.36):

Kjenner meg veldig igjen i dette! Ikke helt enkelt å ta det noe videre heller uten å bryte med kjæresten først. Er han andre interessert da? 

Anonymkode: adb80...37b

Hvordan har du opplevd det?

Anonymkode: 07ffa...90d

[AnonymBruker]

Min "flamme" forsvant.. Flyttet til en annen by på grunn av jobb. Vi pleide å treffe på hverandre innimellom på grunn av felles kjente, også hadde vi jobber ikke så langt fra hverandre. Men det ble liksom aldri noe mer enn litt småprat i forbifarten. Men jeg merka det på han på måten han så på meg... Det var noe som liksom bare stemte. Men jeg var litt for usikker og tilbakeholden. Angrer på at jeg ikke var litt mer på..om så bare ta en kaffe eller noe bare oss for å se om det var noe mer kjemi der. Det hadde ikke vært unaturlig i og med at vi var litt i samme krets. Men nå er jeg bare stuck her med en "tomhet" som du sier og går og lurer på hva som kunne vært... 

Anonymkode: adb80...37b