Utfordrende med stesønn

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med hvordan jeg skal forholde meg til sønn til kjæresten på 9 år. Jeg føler jeg har et godt forhold til han, han kan komme av og til å snakke med meg om ting han tenker på, trenger hjelp med noe feks leksene eller han har utfordringer med vennene.  Dette gjør han kun dersom far ikke er tilstede. Jeg er er nok absolutt i favoritten (og det forventer jeg ikke heller) og kan ikke måle meg med foreldrene. Probleme er at så fort far er tilstede så snur han. Han velger meg bort og eneste jeg er «god» til da er hvis han trenger å få kjøpt noe eller han ønsker å få noe, feks is. Han blir også veldig klengete på far, på en måte som viser at han ikke ønsker at far skal vise meg oppmerksomhet. Hvis jeg prater med far skal han bestandig prate, noe far aksepterer og jeg blir den som må tie for sønnen skal ha plass. Det er også litt slik at dersom jeg terger eller erter far så begynner sønn å slå meg. Jeg er veldig tydlig med han om at det ikke er greit og har bevisst sluttet og gi far denne oppmerksomheten for å unngå at sønnen skal utagere. 
Jeg føler meg litt rådvill for jeg føler at når sønn er der så tar han veldig mye plass, er en uke hos far når han er der. Jeg føler ikke jeg kan være «kjærester» når sønn er der. Jeg forstår at sønn krever mye og er veldig gla for at han vier han mye oppmerksomhet. Vet ikke helt om jeg tenker feil, men det blir litt «sønn uke». Han står opp med sønn, er ute med aønn på aktiviteter, følger opp med skole. Misforstå meg rett, mener han skal gjøre det selvfølgelig. Men probleme for meg blir litt at han tilbringer hele dagen med sønn, slik som å se på tve med han på kveln, holder han lenge våken så vi får mindre kvalitetstid, sover med sønn, duller og daller med han osv. 

jeg true jeg føler litt at det blir mye lek,morro og kos når han er hos far. Føler litt at jeg blir litt tilsidesatt.

Jeg er litt usikker på hva jeg vil frem til, men lurer vel litt kanskje på hvordan andre stemødre har det i forhold med noen som har barn i fra før… Syns det er kjempe vanskelig for jeg føler meg litt nedprioritet av far samtidig som det virker som stesønn ikke liker at jeg oppholder meg rundt far.

Anonymkode: 654c7...668

[AnonymBruker]

Har dere vært sammen lenge da?

Anonymkode: 21138...123

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har dere vært sammen lenge da?

Anonymkode: 21138...123

Vært sammen i 2 år.

TS

Anonymkode: 654c7...668

[AnonymBruker]

Du blir nedprioritert fordi barn kommer først. Hadde dette vært fellesbarn så hadde det ikke plaget deg på samme måte. 

Men far må lage plass til deg i den 3 kanten du befinner deg i nå. At sønnen slår deg er ikke greit. Her bør far komme på banen. Dette er også en omstilling for barnet og slik ny familie dynamikk tar tid å få på plass. Dette skjer ikke over natten. Men du vil alltid være nr 2 i et forhold med barn fra før. Klarer du ikke å akseptere dette så er det best å finne en mann uten barn.

Anonymkode: 85e13...7c7

[AnonymBruker]

Jeg har vert stemor, jeg hadde ikke barn selv, synes det var forferdelig! Anbefaler deg å finne en uten barn. Jeg gjorde det tilslutt, og alle stemor problemene forsvant. 
Du kommer i siste rekke uansett, føler deg ekskludert av alle i hans familie, ikke 100% av tiden, men altfor mye. 
Og jeg leser at denne guttungen styrer far, gutten er bortskjemt og sjefete. Hadde ikke orket en drittunge i huset. 
Det er ikke såååååå koselig å ha et stebarn….

Anonymkode: 1e84f...0ab

[AnonymBruker]

En god pappa som setter barnet sitt først.  Han trenger denne omsorgen og kjærligheten fra far han er jo bare et barn

Anonymkode: 70c84...4db

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri orka det der. 

Anonymkode: 3b8ef...385

[AnonymBruker]

Jeg kan legge til at det finnes flere foreldre som klarer å balansere barn og ny kjæreste. Utfra det du skriver virker det ikke helt som din kjæreste klarer det. Barna skal selvsagt gå først, men kjæresten skal også føle seg verdsatt og viktig. I ditt tilfelle høres det jo ut som det  bare er plass til to i forholdet, altså far og sønn. Jeg hadde absolutt ikke funnet meg i å bli slått, verken av barn eller voksne og ville snakket med far om det, men det har du kanskje prøvd. Eller gått og prøvd å finne meg en kjæreste uten barn fra før. 

Anonymkode: 3b8ef...385

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann med to barn fra før. Barna hans er nå blitt voksne og har flyttet for seg selv. Jeg er heldigvis i en alder hvor sannsynligheten for at om en mann har barn så er de voksne eller blir det snart. Hvis det skulle bli slutt mellom meg og mannen så gjør det ALDRI igjen. Jeg holdt ut pga felles barn. Jeg vil anbefale deg å gå før dere får felles barn.

Anonymkode: f3e65...768

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener. Er egentlig et veldig tabu emne, for hvis man utrykker frustrasjon som steforelder, så blir man stemplet som en forferdelig person og stakkars barn som har deg som stemor osv osv. Men saken er faktisk den at det kan være veldig utfordrende å være steforelder. Og så kan man liksom ikke snakke så mye om det..

Barna skal selvsagt komme først og man VIL jo at partneren skal være en sånn person som prioriterer barna sine. Men så skal man jo også prøve å få til et liv sammen som familie, der det faktisk er plass til deg også.. balanse er viktig, men krever noe av alle.

Jeg ble stemor til en gutt på 2,5 for ca 15 år siden. Vi har hatt et helt greit forhold, men det har også vært veldig mange diskusjoner både med stesønn og med far ift grensesetting, holdninger og familiedynamikk. Ikke helt enkelt bestandig. 

 

 

Anonymkode: 2cd04...96d

[AnonymBruker]

Hvis jeg kun hadde ungen min annenhver uke ville jeg tilbrakt så mye tid som mulig med han. Da hadde kjæresten måtte tåle å bli nedprioritert. 

Anonymkode: a5015...4bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis jeg kun hadde ungen min annenhver uke ville jeg tilbrakt så mye tid som mulig med han. Da hadde kjæresten måtte tåle å bli nedprioritert. 

Anonymkode: a5015...4bb

Det er vel opp til kjæresten å bestemme hva han eller hun tåler eller finner seg i. 

Anonymkode: 3b8ef...385

[AnonymBruker]

Jeg har også vært sammen med en mann med barn. Orket det ikke. Det gjør noe med selvfølelsen å alltid føle seg så nedprioritert, aldri satt først, aldri få bestemme noe (og da snakker jeg om noe så enkelt som å få bestemme hva vi skal ha til middag).. følte meg som en hund som bare skulle synes og bare var bra nok annen hver uke. Det gjorde meg deprimert. Fant meg en mann uten barn og er lykkelig nå. 

Anonymkode: 4f7f8...4a7

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis jeg kun hadde ungen min annenhver uke ville jeg tilbrakt så mye tid som mulig med han. Da hadde kjæresten måtte tåle å bli nedprioritert. 

Anonymkode: a5015...4bb

Det er nå så, men som steforelder skal man ikke akseptere at man blir slått, oversett eller utagert til. Min mann, som altså har en stesønn, hadde aldri akseptert at sin sønn behandlet meg på en slik måte. Far og jeg står sammen om oppgavene i hjemmet, det er ikke far og sønn mot meg, vi står støtt sammen. 

Selv om man skal prioritere tid sammen, så må man også gi rom til den man velger å være samboer og kjæreste med. Det er ingen motsetning mellom å prioritere barnet sitt og gi rom til kjæresten sin, altså.

[AnonymBruker]

Først det at han slår deg er ikke greit.  Det er mye følelser sjalusi usikkerhet hos dere alle. Har selv vært i dette. Hadde mitt barn og hans barn som kom en uke . Husker bare så godt hvordan kaos det var. Det var masse frustrasjon . Jeg synes det er flott med fedrer som gir barnet sitt fokus når de besøker han. Det finnes så mange unger som har så dårlig kontakt med far. Å det blir et forferdelig savn . Ønsker dere lykke til.  Vet det er mulighet å få kjempe fint forhold til bonusbarn ❤️

Anonymkode: 93460...128

[AnonymBruker]

Jeg er ikke stemamma, men mamma.

Jeg aksepterer ikke at 4 og 5 åringen avbryter meg når jeg snakker med far, de får vente på tur. Uavhengig av steforelder, foreldre, besteforeldre eller naboen er det stygt å avbryte noen når de snakker, og det skal ungene lære seg. Høres ut som partneren din skal ha det veldig gøy med sønnen den tiden han er hos dere, men oppdragelse må til det også.

Anonymkode: 6741b...d16

[AnonymBruker]

Jeg hadde krevd mer av min kjære. Det er ikke slik at barnet kommer først så må du til siden.. det er en regel mødrene har funnet opp. 

Anonymkode: 804b4...c92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Først det at han slår deg er ikke greit.  Det er mye følelser sjalusi usikkerhet hos dere alle. Har selv vært i dette. Hadde mitt barn og hans barn som kom en uke . Husker bare så godt hvordan kaos det var. Det var masse frustrasjon . Jeg synes det er flott med fedrer som gir barnet sitt fokus når de besøker han. Det finnes så mange unger som har så dårlig kontakt med far. Å det blir et forferdelig savn . Ønsker dere lykke til.  Vet det er mulighet å få kjempe fint forhold til bonusbarn ❤️

Anonymkode: 93460...128

Besøker far ??

Anonymkode: ef41c...aac

[AnonymBruker]

Her har vi begge barn fra før, men begge er 100% alene om omsorgen.

Ja, barna er viktig. Men det er vi også.

Og han setter meg HØYT! 

Som han sa "Jeg elsker barna mine. Det er ingenting jeg ikke ville gjort for dem. Men jeg kan ikke gro inn i dem. De vil vokse og løsrive seg og en dag forlate meg. Du er den jeg gror inn og fast i. Du og jeg skal tilbringe resten av livet sammen"

Og sånn er det med oss. Vi elsker barna, de får alt de trenger. Men de er ingen mur mellom oss og vår kjærlighet til hverandre.

Nå har vi samme verdier, livssyn, syn på barneoppdragelse og økonomi. Jeg oppdrar hans barn på lik linje som min. Og vi kaller alle barna for våre barn.

Barna elsker meg og jeg har blitt favoritten, tross at jeg både er streng og konsekvent. Er vi sammen søker de allikevel mest meg, noe far elsker 🤭♥️

I ditt tilfelle sliter han tydeligvis med å klare å gi dere begge det dere trenger. Jeg hadde hatt nulltoleranse for at barnet slo meg når jeg viste affeksjon til kjæresten. Mest av alt at han ikke tok tak i det. Så i ditt tilfelle er det nok ikke lov laga. Hadde han virkelig elsket det og så for seg en fremtid med deg ville han jobbet for at dere alle tre hadde en bedre dynamikk sammen.

Anonymkode: 05877...6b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.6.2025 den 2.54):

Jeg sliter litt med hvordan jeg skal forholde meg til sønn til kjæresten på 9 år. Jeg føler jeg har et godt forhold til han, han kan komme av og til å snakke med meg om ting han tenker på, trenger hjelp med noe feks leksene eller han har utfordringer med vennene.  Dette gjør han kun dersom far ikke er tilstede. Jeg er er nok absolutt i favoritten (og det forventer jeg ikke heller) og kan ikke måle meg med foreldrene. Probleme er at så fort far er tilstede så snur han. Han velger meg bort og eneste jeg er «god» til da er hvis han trenger å få kjøpt noe eller han ønsker å få noe, feks is. Han blir også veldig klengete på far, på en måte som viser at han ikke ønsker at far skal vise meg oppmerksomhet. Hvis jeg prater med far skal han bestandig prate, noe far aksepterer og jeg blir den som må tie for sønnen skal ha plass. Det er også litt slik at dersom jeg terger eller erter far så begynner sønn å slå meg. Jeg er veldig tydlig med han om at det ikke er greit og har bevisst sluttet og gi far denne oppmerksomheten for å unngå at sønnen skal utagere. 
Jeg føler meg litt rådvill for jeg føler at når sønn er der så tar han veldig mye plass, er en uke hos far når han er der. Jeg føler ikke jeg kan være «kjærester» når sønn er der. Jeg forstår at sønn krever mye og er veldig gla for at han vier han mye oppmerksomhet. Vet ikke helt om jeg tenker feil, men det blir litt «sønn uke». Han står opp med sønn, er ute med aønn på aktiviteter, følger opp med skole. Misforstå meg rett, mener han skal gjøre det selvfølgelig. Men probleme for meg blir litt at han tilbringer hele dagen med sønn, slik som å se på tve med han på kveln, holder han lenge våken så vi får mindre kvalitetstid, sover med sønn, duller og daller med han osv. 

jeg true jeg føler litt at det blir mye lek,morro og kos når han er hos far. Føler litt at jeg blir litt tilsidesatt.

Jeg er litt usikker på hva jeg vil frem til, men lurer vel litt kanskje på hvordan andre stemødre har det i forhold med noen som har barn i fra før… Syns det er kjempe vanskelig for jeg føler meg litt nedprioritet av far samtidig som det virker som stesønn ikke liker at jeg oppholder meg rundt far.

Anonymkode: 654c7...668

Løs det med å la de ha sin uke også får du være der når sønnen ikke er der. Ellers høres det ut for meg at du kjemper like mye som sønnen om farens oppmerksomhet og da stiller jeg spørsmål til din modenhet. 

Anonymkode: f9d02...98a