Starte på ungdomsskolen-gruer seg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har du fortalt henne at det er normalt å grue seg??

Anonymkode: ca337...ddd

Jada, det har vi snakket  mye om og sagt er vanlig for mange som begynner på ungdomskolen.

Anonymkode: 35adb...c3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Datteren her fikk møte kontaktlærer og se på klasserom m.m. før skolen startet. Det hjalp mye.

Anonymkode: 9812b...f0c

Kontaktlærer og klassene er først klare nest siste skoledag. Da skal de ny 8.kl på 1 t besøk på ungdomskolen for å få vite akkurat det.

Anonymkode: 35adb...c3d

[AnonymBruker]

Min frøken går i 8. nå. Hun gruet seg veldig for å begynne på ungdomsskolen siden det er 3 skoler som slås sammen når de begynner på ungdomsskolen her i vi bor. Vi passet på å være positive hele veien. Hun syntes det var skummelt de første dagene, men etter kort tid hadde hun det bedre enn noen gang på skolen og hun stortrives 😊

Anonymkode: e30f5...8d2

[AnonymBruker]

Det er nok dessverre ganske vanlig. 

Ville anerkjent følelsene, men forsøkt å ikke gjøre det så stort. Det er en fin balansegang mellom å ta følelser på alvor, og å tillegge følelser så mye verdi at de blir verre enn de hadde trengt å være. 

Anonymkode: 0ec95...64d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har snakket med skolen forrige uke. Kontakt lærer blir ikke klart for nest siste skoledag(den dagen elevene skal på 1 t besøk på ungdomsskolen for å få vite klassen sin og kontaktlærer)..de skulle ha omvisning omtale besøksdag....var lite intressert I beøk utenom

Anonymkode: 35adb...c3d

Kanskje en lærer fra barneskolen kan ta kontakt for dere? Kanskje de er mer interesserte da?  Evt ring igjen,kanskje du får snakke med en annen. Ang kontaktlærer,det er jo arbeidsdager i august for lærerne før skolen starter,så kan avtale et møte da også. 

Anonymkode: 1c7f1...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er selv sensitiv for lyd, men er ikke på spekteret,  om det er kriteriet.  Hun har hele livet hatt behov for oversikt,  slik som meg selv hennes mor. Erfaring tilsier at  kunnskap gir oversikt,  så da prøver vi å gi henne det. I bhg og småskoletrinnet fikk vi veiledning av kommunens barne og ungdomsteam ved 5-6 anledninger da vi hadde andre utfordringer som kunne ligne på spekteret.  Spurte de , det var en psykolog den gang om vi burde henvise for utredning.  Det mente psykologen var helt unødvendig. Hun trenger bare litt mer forberedelse enn "gjennomsnittsbarnet" sa psykologen.  

Anonymkode: 35adb...c3d

Kanskje du er litt på spekteret, TS? 

Veiledning ved 5-6 anledninger allerede er veldig spekter, og det er ofte ganske arvelig. Spekter betyr ikke at man ikke greier seg fint i livet, men jeg ville tenkt den tanken en gang til, også angående meg selv.

Anonymkode: 0ec95...64d

[AnonymBruker]

Jeg undrer meg stadig over hvor vanlig det er blitt å trenge ekstra oppfølging, selv om man er et helt vanlig barn/ ungdom. Som flere har nevnt; det er HELT NORMALT å både grue seg, være spent og sove dårlig i perioder. Det betyr veldig sjelden at man har behov for ekstra omvisning eller møter med personale, utover besøksdagen med klassen. Foreldre skal snakke med barna sine, betrygge og lytte, men ikke sykeliggjøre. Det er ikke å "validere" følelser. Det er å skape ekstra uro, siden det jo da er alvorlig nok til å kreve ekstra "tiltak". Hva med å la ungdommen møte det som er litt skummelt, og så muligens få litt mestringsfølelse når det viser seg å gå helt fint? Det har aldri vært flere som får ekstra oppfølging, og likevel er det stadig større behov. Så kanskje den strategien ikke funker...? Bare en tanke... 

Anonymkode: 8459c...4c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg undrer meg stadig over hvor vanlig det er blitt å trenge ekstra oppfølging, selv om man er et helt vanlig barn/ ungdom. Som flere har nevnt; det er HELT NORMALT å både grue seg, være spent og sove dårlig i perioder. Det betyr veldig sjelden at man har behov for ekstra omvisning eller møter med personale, utover besøksdagen med klassen. Foreldre skal snakke med barna sine, betrygge og lytte, men ikke sykeliggjøre. Det er ikke å "validere" følelser. Det er å skape ekstra uro, siden det jo da er alvorlig nok til å kreve ekstra "tiltak". Hva med å la ungdommen møte det som er litt skummelt, og så muligens få litt mestringsfølelse når det viser seg å gå helt fint? Det har aldri vært flere som får ekstra oppfølging, og likevel er det stadig større behov. Så kanskje den strategien ikke funker...? Bare en tanke... 

Anonymkode: 8459c...4c3

Ikke helt enig med deg. Jeg tror (noe av) grunnen til at flere har behov for ekstra oppfølging kan være at det er mer åpenhet og slike behov blir lettere fanget opp. Jeg ville definitivt hatt godt av litt oppfølging på 90-tallet, men det fantes bare for de som var virkelig hardt ute å kjøre. Synes det er fint at ting har endret seg, men klart, du har helt rett i at det er normalt å grue seg og det er foreldres jobb å formidle det. Jeg tenker bare at hvis man kan gjøre overgangen litt lettere med enkle midler, og barnet/ungdommen selv vil ha litt mer oppfølging, så hvorfor ikke. 

Anonymkode: 8362f...c79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Kanskje du er litt på spekteret, TS? 

Veiledning ved 5-6 anledninger allerede er veldig spekter, og det er ofte ganske arvelig. Spekter betyr ikke at man ikke greier seg fint i livet, men jeg ville tenkt den tanken en gang til, også angående meg selv.

Anonymkode: 0ec95...64d

I vår kommune er det anbefalt å bruke barne og ungdomsteamet om hverdagen er litt utfordrende.  Det nevnes allerede på første besøk på helsestasjonen faktisk..så da er der mange som er på spekteret i denne kommuen. Forldre kan få veiledning og råd om søvnvansker, grensesetting,  de kan få cos veileding,  tibir eller ptmo om det er behov. De kan komme med små og store behov, og de kommer også fast i bhg så forldre kan få 1 time og snakke om.sitt barn helt anonymt..synes det er rart du automatisk tenekr spekter, men det får være opp til deg. 

Anonymkode: 35adb...c3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje du er litt på spekteret, TS? 

Veiledning ved 5-6 anledninger allerede er veldig spekter, og det er ofte ganske arvelig. Spekter betyr ikke at man ikke greier seg fint i livet, men jeg ville tenkt den tanken en gang til, også angående meg selv.

Anonymkode: 0ec95...64d

Blir så oppgitt over alle dere som mener at man er "på spekteret" om noen har bittelitt annerledes behov enn dere selv. Du blir ikke mere viktig av å strø om deg med at alle andre er på spekteret. Det er lov å grue seg til ting,noen gruer seg mer enn andre,noen trenger litt mere forberedelse enn andre,uten at man nødvendigvis har en diagnose. Noen liker ikke høy lyd,noen bryr seg ikke. Noen gruer seg til gymmen,noen til matten,noen til friminuttene. Mange voksne liker ikke å snakke høyt i forsamlinger. De har vel ikke alle sosial angst for det?  Altså,vi mennesker er forskjellige,og vi har forskjellige behov for å føle oss trygge. Av og til er det små ting som skal til,som å se hvor ting er feks. Slutt med å rope ut diagnoser etter mennesker dere aldri har møtt. 

Anonymkode: 1c7f1...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

I vår kommune er det anbefalt å bruke barne og ungdomsteamet om hverdagen er litt utfordrende.  Det nevnes allerede på første besøk på helsestasjonen faktisk..så da er der mange som er på spekteret i denne kommuen. Forldre kan få veiledning og råd om søvnvansker, grensesetting,  de kan få cos veileding,  tibir eller ptmo om det er behov. De kan komme med små og store behov, og de kommer også fast i bhg så forldre kan få 1 time og snakke om.sitt barn helt anonymt..synes det er rart du automatisk tenekr spekter, men det får være opp til deg. 

Anonymkode: 35adb...c3d

Det er fint å oppmuntre til det, men hvis man har hatt behov for hjelp av team 5-6 ganger så tidlig, så er det kanskje av en grunn?

Anonymkode: 0ec95...64d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Blir så oppgitt over alle dere som mener at man er "på spekteret" om noen har bittelitt annerledes behov enn dere selv. Du blir ikke mere viktig av å strø om deg med at alle andre er på spekteret. Det er lov å grue seg til ting,noen gruer seg mer enn andre,noen trenger litt mere forberedelse enn andre,uten at man nødvendigvis har en diagnose. Noen liker ikke høy lyd,noen bryr seg ikke. Noen gruer seg til gymmen,noen til matten,noen til friminuttene. Mange voksne liker ikke å snakke høyt i forsamlinger. De har vel ikke alle sosial angst for det?  Altså,vi mennesker er forskjellige,og vi har forskjellige behov for å føle oss trygge. Av og til er det små ting som skal til,som å se hvor ting er feks. Slutt med å rope ut diagnoser etter mennesker dere aldri har møtt. 

Anonymkode: 1c7f1...c0d

Traff et ømt punkt, ser jeg.

Anonymkode: 0ec95...64d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Traff et ømt punkt, ser jeg.

Anonymkode: 0ec95...64d

Ikke for meg personlig,nei. Men jeg jobber i skolen,og ser hundrevis av barn hver dag. Alle er de forskjellige. Å sette diagnoser er opp til helsepersonell å gjøre,etter en utredning,ikke brukere på KG som har lest fem linjer om en person de aldri har møtt. 

Anonymkode: 1c7f1...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

behov for hjelp av team 5-6 ganger så tidlig

5-6 ganger med veiledning er ikke mye. De fleste jeg veilededer kommer mellom 8-10 ganger, og noen går nærmest ukentlig over 12 måneder. 

5-6 ganger er ikke mye, når det kommer til veiledning. 

Anonymkode: 32670...584