Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Svigerinnen min har ei jente på 6 år, og det har jeg også. Kusinene møtes nesten hver uke på søndagsmiddag hos besteforeldrene og vi feirer jul og andre merkedager sammen. La oss kalle jenta Ingrid. Hun har blitt mer og mer forsiktig og redd for ting i det siste, men har alltid vært en forsiktig type. Nå tør hun ikke å være med hjem til oss med mindre hun får løfter om at det ikke kommer andre barn til oss. Hun tør heller ikke å sitte på med meg, så moren kjører henne. Hun er redd for å ikke bli hentet i barnehagen. Vil ikke i barnehagen. 

Moren er fortvilet over situasjonen og har spurt meg om hva jeg tror kan være årsaken til at Ingrid er så forsiktig og redd for ting. Jeg har ikke gitt henne noe ordentlig svar enda, sa at jeg måtte tenke litt på det, og at vi skal snakkes neste helg, da vi skal møtes alene. 

Jeg syns det virker som alt er i orden i familien. Men jeg lurer på om mor gjør noe som kanskje gjør det vanskeligere for henne, men jeg vil lufte det med dere før jeg sier noe til henne. I tilfelle det ikke er sannsynlig at mor forverrer situasjonen.

Saken er at mor er pedagog og ekstremt opptatt av å gjøre alt riktig. Ingrid får ikke se noe særlig på skjerm, og mor er veldig opptatt av å korrigere oppførsel. Hun gjør det på en fin måte med å spørre Ingrid hva hun kunne ha gjort i en viss situasjon hvor det oppstår konflikter mellom jentene feks. Så hun leder Ingrid på rett vei til å oppføre seg bra. Hun reflektere mye over ting som har skjedd med Ingrid, og prøver å få Ingrid til å selv si hva sol ville vært riktig måte å håndtere noe på.

Men jeg er litt redd for at Ingrid aldri føler at hun er bra nok. At mor alltid har en bedre måte å løse situasjoner på. Det er mye regler for ting, feks om hun tar på seg skoen på feil bein (da hun var yngre), så var det ikke greit for mor. Mor må liksom ta alle kamper. Men hun gjør det på en fin måte (hvertfall npr jeg hører på). Og det fører til at Ingrid er blitt veldig "veslevoksen" og korrigerer andre barn hvis de feks tar skoen på feil bein. Hun sladrer mye til voksne om hva vennene sine gjør. Hun vil ikke bli møkkete på hender eller klærne og er veldig nøye på at alt skal være i orden med klær, sekk, vannflaske, håndvask o.l. Hun smiler ikke så mye og virker alvorlig og forsiktig. De andre jentene herjer, klatrer, søler, tuller og ler. Men Ingrid klarer ikke å slippe seg helt løs og være med. Jeg lurer på om jeg skal nevne for mor at kanskje hun ikke bør gi så mange tilbakemelding om oppførsel til Ingrid da hun er en veldig pliktoppfyllende og flink jente, og at hun kanskje føler at hun ikke er bra nok. 

Hva syns dere? Hva annet kan være årsaken?

Anonymkode: 4f1ce...3ac

  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har Ingrid autistiske trekk? 

Barn er forskjellige, noen er introvert.

Hvis dere ønsker at hun blir tøffere, meld henne på noen litt fysiske idretter som hockey og kampsport

Hvis Ingrid er redd andre barn kanskje hun bør få hjelp fra BUP

Og hvor er far? Far, familie, ansatte i barnehagen etc viser barnet at voksne er forskjellige

 

Anonymkode: b7721...e48

AnonymBruker
Skrevet

Bare en viktig ting. Legg bort pedagogikken i hjemmet. Jeg er lærer, men bruker på ingen måte noe som helst pedagogikk-triks eller slikt i heimen. Tør å pushe litt, er ikke alt man må Ville, men man må prøve og feile litt.

Anonymkode: 1b379...c99

AnonymBruker
Skrevet

Husk at adferd også er genetisk. Om mor er veldig pedantisk og opptatt av detaljer kan det være at Ingrid har arvet disse trekkene fra mor. Man ser ofte at nervøse barn har foreldre som også er sjenerte eller har angst. Arv er en mye viktigere faktor enn miljø når det gjelder barns oppførsel. Det viser en rekke tvillingstudier.

Men såklart kan du råde mor til å slappe litt mer av i oppdragelsen, kan hende det vil hjelpe noe.

Anonymkode: edf93...c66

AnonymBruker
Skrevet

Morens nevrotisme smitter over på barnet. Selv om det kun er godt ment fra morens side, gjør hun datteren en bjørnetjeneste.
Det virker som Ingrid nå er redd for å gjøre noe feil, og blitt altfor opptatt av at ting skal være riktig. 

Anonymkode: 6be26...b66

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det der har jeg sett flere ganger. Fellesnevneren er en mor som er altfor opphengt i at alt skal være perfekt hele tiden… Barn må få være barn. 
 

Her må mor legge vekk pedagogen når hun går hjem fra jobb, løsne på sine egne krav og la barnet få utforske mer. 
 

Litt skitt er ikke farlig… at ungene har mark i rumpa er helt normalt, litt skjermtid etter skolen er det ingen som lider av. Det er mye farligere å være rigid på alt, da ender man opp med et barn som får psykiske lidelser! Som denne jenta er på god vei til å utvikle allerede. Her må mor faktisk ha litt selvinnsikt å forstå at hun MÅ slippe opp. 

Anonymkode: 2b09a...af2

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ts

Takk for svar. Jeg vet ikke om hun  har autistiske trekk, som en spør om, da jeg ikke kan så mye om det. Men hun virker veldig smart og oppvakt, veldig interessert i å lære. Hun observerer mye, og er nøye med alt mulig. Og hun er flink til å hjelpe til. Men hun har sovet veldig dårlig hele sitt liv, hvis det er et trekk?

Så jeg bør kanskje nevne det til mor, at hun bør legge pedagogikken litt bort? Ikke så lett å si det, men jeg gjør det selvsagt for Ingrids skyld. 

Anonymkode: 4f1ce...3ac

AnonymBruker
Skrevet

Vet ikke helt jeg. Er det virkelig nevrotisk og pedantisk at barnet må skfte hvis hen tar skoen på feil fot? Skjønner at du ikke kan gi så mange eksempler pga fare for gjenkjennelse. Men jeg ville bedt barnet bytte om, for det er jo ikke godt å gå med feil sko. 

Anonymkode: 50180...c0b

AnonymBruker
Skrevet

Moren høres jo ikke særlig pedagogisk ut..? Å gi tilbakemelding på alle slike småting er ikke med på å styrke barnets selvtillit, men heller å bryte den ned. Hva skjer om barnet har på skoene feil? Eller er møkkete? Skjønner godt at barnet er forsiktig dersom hun blir korrigert på alle småting. Noen ganger må en bare overse. Er dette ett barn som også er opptatt av «Er dette rett? Var dette fint? Klarte jeg meg bra?» så tenker jeg at det er ett tegn på at barnet ønsker bekreftelser, og at hun kanskje har blitt korrigert litt vel mye. Med det sagt, jeg er langt fra pedagog, men det var mine tanker.  
Synest det er fint av moren å be om råd, og det er fint av deg å prate med hun. Det tyder på at hun er åpen for tilbakemeldinger.

 

Anonymkode: 9b0e3...f39

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Vet ikke helt jeg. Er det virkelig nevrotisk og pedantisk at barnet må skfte hvis hen tar skoen på feil fot? Skjønner at du ikke kan gi så mange eksempler pga fare for gjenkjennelse. Men jeg ville bedt barnet bytte om, for det er jo ikke godt å gå med feil sko. 

Anonymkode: 50180...c0b

Det var kanskje et litt dårlig eksempel akkurat det. Men det er en haug av slike ting som må være riktig hele tiden. Lite rom for å være barn.

Anonymkode: 4f1ce...3ac

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det var kanskje et litt dårlig eksempel akkurat det. Men det er en haug av slike ting som må være riktig hele tiden. Lite rom for å være barn.

Anonymkode: 4f1ce...3ac

Skjønner. Ja, det er jo ikke bra. Barn må få lov å rote og søle og gjøre ting på sin måte også. 

Du kan prøve å ta det opp med svigerinnen. 

Anonymkode: 50180...c0b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...