Flere som må gjennomføre alt dere tenker?

[Majer]

Eksempler fra mitt liv: 

Hvis jeg starter på et 3 årig studie og oppdager etter noen mnd at det ikke er noe for meg så må jeg allikevel fullføre. Når jeg ser en person jeg har lyst til å snakke med så føler jeg at jeg må jeg gjøre det. Det er sånn i sinnsykt mange situasjoner, og jeg synes egentlig ikke det påvirker meg negativt, men vet at de fleste har en slags "av-bryter". Hva tror dere dette skyldes?

[Menchit]

Jeg tror ikke jeg akjønner helt hva du mener. Er det ikke noen spesiell grunn til at du må gjennomføre. Er det feks samme grunn for å gjennomføre et studie som en samtale?

[AnonymBruker]

Nei. Det er ingen skam å snu har jeg alltid tenkt. 

Anonymkode: 625a9...634

[AnonymBruker]

Det må da ha hatt noen negative konsekvenser for deg av og til eller?

Anonymkode: 1ec05...5e5

[Tekumseh79]

En form for OCD - tvangshandlinger. Du kan ikke la noe være planlagt for å ikke gjennomføre det.

Tren på det på små ting, og se om du kan bryte mønsteret. Så kan det kanskje overføres senere til de større tingene.

[AnonymBruker]

Var kanskje litt sånn når jeg var yngre.

F.eks hvis noen tok kontakt med meg i dating-apper følte jeg at jeg måtte svare alle sammen selv om de ikke var interessante.

Etterhvert har jeg jo lært at jeg ikke skylder noen/alle en forklaring eller min energi til enhver tid.

Ser derfor ikke på de samme ''kravene'' som like viktige lengre og har innsett at det kun er jeg som setter høye forventninger til meg selv, uten at det egentlig gagner noen.

Anonymkode: 1d55c...1cb

[AnonymBruker]

Ser noen nevnte OCD. Autisme kan også gjøre det vanskelig å slutte med ting man har startet på. Har man kombinasjonen ADHD og autisme så kan man også oppleve både at man mangler impulskontrollen til å la vær å gjøre en handling og man kan være for rigid til å klare å avslutte noen man har startet på. 

Nå kan årsakene selvsagt være mye annet også. Det trenger heller ikke være snakk om diagnoser. Man kan være for stolt til å gi opp noe man har startet på. Eller man kan ha en livsfilosofi hvor man fullfører alt man starter på og at man aldri lar være å gjøre noe fordi kan være skummelt. 

Det kan jo også være at man ikke har så ekstrem personlighet som man tror. At det er ting man ikke gjennomfører, men at man glemmer dem.  Hukommelsen er langt fra perfekt. 

Anonymkode: e5d99...f60

[AnonymBruker]

Ja. Jeg har vært sånn i alle år. Men etter noen tiår,så lærer man seg til å kun planlegge realistiske ting. Og da er jeg som en bulldoser frem til det er gjennomført.  Familien min sier at jeg går i "boblene" mine. Får jeg ett mål ,så har jeg fullstendig fokus på det. Og jeg kan være veldig oppslukt og nesten besatt etter å få utført ett mål. 

Synes egentlig at det er en fin egenskap. Det gjør også at man alltid holder det man lover til andre. Og at man er veldig pliktoppfyllende. Tror ikke at det feiler meg noe. Har bare en vilje av stål. 🙈 Og en eksemplarisk gjennomføringsevne. Uansett hvor vanskelig det jeg står oppi er. 

Anonymkode: fa9cf...d48

[AnonymBruker]

Majer skrev (På 31.5.2025 den 13.01):

Eksempler fra mitt liv: 

Hvis jeg starter på et 3 årig studie og oppdager etter noen mnd at det ikke er noe for meg så må jeg allikevel fullføre. Når jeg ser en person jeg har lyst til å snakke med så føler jeg at jeg må jeg gjøre det. Det er sånn i sinnsykt mange situasjoner, og jeg synes egentlig ikke det påvirker meg negativt, men vet at de fleste har en slags "av-bryter". Hva tror dere dette skyldes?

Har merket at du tenker mye rart, og det forklarer jo hvorfor du poster innlegget uansett hvor rar problemstillingen måtte være 

 

Anonymkode: e135d...f67