Min far er død.

[AnonymBruker]

Jeg er helt tom for følelser.  Normalt?

Anonymkode: 22f9a...8b3

[jegerrinne]

Helt normalt. Kondolerer 

Alle reagerer forskjellige ved å miste noen

 Noen blir sinte, noen gråter mye, noen timer, noen virker kalde osv

[AnonymBruker]

Boksen for "normal" er veldig stor. Vi reagerer ulikt på sjokk, sorg, sinne, frustrasjon, glede osv.

Jeg reagerte som deg da mamma brått døde. Var helt nummen og nærmest mekanisk. Tok 4 uker fra dødsfall til begravelse. Jeg var på jobb hele tiden. Etter begravelsen var jeg i jobb enda 3 uker til og så smalt det. Da forsto jeg hva som hadde skjedd. Gråten, sorgen og det hele kom på en gang.

Så det kan ta tid. Det er også helt normalt.

Ta vare på deg selv i denne tiden ❤️ Klem

Anonymkode: 1333c...030

[AnonymBruker]

Helt normalt! Alle sørger forskjellig. Og alt er lov når man sørger! Det finnes ikke en riktig eller feil måte å sørge på. 

Sorg har ofte stadier, og en av stadiene er sjokk, det har liksom ikke gått opp for deg enda. 

 

Kondolerer ❤️

Anonymkode: 45d8e...98a

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvilken relasjon dere hadde. Om du egentlig er lei deg, kan det hende det tar tid for sinnet å skjønne hva som har skjedd. Etter min erfaring er det viktig å se den døde. Selv hadde jeg et nært forhold til mine besteforeldre. Husker at det gikk opp for meg da jeg fikk se at de var døde. Da kom sorgen.

Anonymkode: a6cb9...da5

[AnonymBruker]

Jeg mistet min far brått for mange år siden. Steg nr 1 for meg var aksept. Når du har akseptert at han er borte kan du komme videre i sorgprosessen. 

Jeg har mistet venner der jeg ikke klarte å ta innover meg at de var borte. Det gjorde at prosessen ble ekstra vond og lang.

Anonymkode: bfc54...cda

[Tekumseh79]

Kondolerer! ❤️

En av de få tingene som alltid har vært i livet ditt er borte, det er helt naturlig å kjenne en stor sorg. Og den varer akkurat så lenge som den må - for akkurat deg.

[AnonymBruker]

Vet det er tomme ord man ikke klarer å ta helt innpå seg men Beklager virkelig.

Du kommer til å ha ulike faser som for deg kommer til å vare ulikt fra alle andre, det er ikke en fasit som sier du skal føle hva du skal føle i hvilken rekkefølge og når. 

Du kan være nummen og tom idag og potensielt føle noe helt annet i morgen eller at de skikkelig sterke følelsene ikke vil slå inn før etter begravelsen.

Jeg sier ikke det neste for å skremme deg, bare for å forbedrede deg slik at du ikke får det som en ubehagelig overaskelse. Det kan også skje at du vil føle deg tom denne måneden, og selv om du ikke er "ok" vil du føle at det værste er unna. Hvor du begynner å innse hva det nye normalen kommer til å se ut som. Og så iløpet av de neste månedene vil det plutselig kan være noe som slår deg hardt når du minst forventer det. 

Skulle du være i en offentlig situasjon hvor du da kjenner at du bare vil komme deg unna, så vit at det er 100% legitimt, og ingen med normal folkeskikk og forståelse kommer til å tenke "er du enda ikke ferdig?" Du kanskje ikke føler for å bryte sammen foran et publikum. Men la oss si det skjer hvor du ikke har tlgang til familie men du har en veldig god venn du stoler på til den grad at du ser på dem som et familie medlem, og de tilbyr å ta deg med hjem og gir det valget om du vil være alene eller ikke. Du må selvfølgelig velge det du føler er rett for deg og din type prosess.

Men det kan hjelpe deg å vite at du kan falle sammen og du har et trygghets nett hvor noen kommer til å holde deg sammen. Ikke at de nødvendigvis kommer til å ha noen svar, eller kan si noe som vil få deg til å føle deg bedre. Men bare det at de kan sitte der i stillheten og vise at de er der for deg kan gjøre at du vil føle deg mindre alene i det øyeblikket slik at om du får den følelsen igjen, forbinner du det med at det er noen som er der for deg. 

Anonymkode: 1c0f8...411

[AnonymBruker]

Kanskje han ikke er helt borte, men like ved siden av deg. Et medium kan kanskje gi beskjed fra ham? Du møter han en dag igjen. Døden er trist, men en del av livet. Gjør din far stolt, lev ut drømmer.

Anonymkode: f328d...19e

[Nymerïa]

Jeg kondolerer. Hvis du har lyst kan du skrive noen ord om han her, jeg vil gjerne lese.

[AnonymBruker]

🧡

Anonymkode: 27d8a...a4a

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (På 31.5.2025 den 13.48):

Jeg kondolerer. Hvis du har lyst kan du skrive noen ord om han her, jeg vil gjerne lese.

Så fin tanke! Jeg vil også gjerne lese. 

Anonymkode: 4742e...593

[AnonymBruker]

Mista faren min for snart et år siden. Fortsatt veldig rart å tenke på at han ikke er blant oss mere. Men alle følelser er normalt altså. Vi reagerer på sorg på forskjellige måter. 

Anonymkode: 66608...2f0

[AnonymBruker]

Jeg var full av sorg når mamma døde. Etter et par uker følte jeg ingen ting. Savnet henne gjorde jeg aldri. Hva som er normalt kommer nok an på hva slags menneske han var og hvilken relasjon dere hadde. 

Anonymkode: 8da4b...f89

[Anonymruker]

Ja, det er helt normalt. Sorg ser ikke alltid ut sånn som man tror den skal. Noen gråter med en gang, andre blir helt nummen eller tom. Det kan være kroppens måte å beskytte deg på når det blir for mye å ta inn. Følelsene kommer ofte senere, i små drypp eller plutselige bølger. Det er ikke noe galt med deg du sørger på din måte. ❤️

[Ulrikke]

Jeg mistet min far for halvannen måned siden. Hadde noen dager permisjon fram til begravelsen, rett og slett for å få unna praktiske ting. Etter begravelsen har jeg vært på jobb, og jeg oppfører meg som vanlig utad. Har ikke "rukket" å fordøye at han er borte, og selv om tårene liksom presser på flere ganger om dagen, gjerne helt ut av det blå, så føler jeg meg også mest "nummen" og tom. Forholder meg til at han er borte rent praktisk, diskuterer gravstein og urnenedsettelse med min mor og begravelsesbyrået, leser brev som kommer hvor det står navnet hans og "dødsbo", men allikevel går det ikke helt inn. 

Jeg vil tro det er helt normalt, logikken sier jo at ingen er like og sørger likt. Mange får nok aldri "knekken" heller, men det synker mer og mer inn gradvis og man kjenner mer på følelser etter hvert. Andre kan få knekken senere. Jeg vet ikke i hvilken kategori jeg er selv, men begge deler er nok normalt der også.

[Roe]

Kondolerer så mye til deg TS ❤️

Det er helt normalt. Vi alle reagerer på vår egen måte. For min del tok det flere måneder før det plutselig "traff" meg skikkelig etter at min mor gikk bort. Dette til tross for at jeg var borte fra jobb noen måneder for å ta vare på henne i siste fase av livet, og det var et forventet dødsfall pga sykdom.

Jeg gikk til jobb en dag og så smalt det plutselig ut av det blå. Og like normalt er det nok å ikke få den smellen, også. Vi reagerer nok ikke alle likt på sorg så ikke føl på at du er unormal på noe vis. ❤️

[Gjest Lawyam]

❤