1,2 mill i studiegjeld

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Lev i bobla di om at Norge er i verdenstoppen i medisin du. 💪🏻 Du driter deg ut.

Anonymkode: 7ec39...41c

Man kommer sjelden godt ut av en diskusjon om man må finne opp ting motdebbatanten ikke har sagt.

Anonymkode: b5256...089

[AnonymBruker]

Som noen som har 1,05 millioner i studiegjeld nå og betaler ca 7600 kr/mnd.

Anbefaler deg ikke å bruke utsettelsene på denne måten. Som nevnt over er det umulig å forutsi om du trenger de i fremtiden. Den millionen påvirker også totalsummen du kan låne og jeg ville ikke latt den vokse seg større enn nødvendig. Lånet må også tilbakebetales på 20 år fra endt studium hvis jeg har forstått rett, sånn at om du bruker 3 år med utsettelser må du betale ned på 17 år og vil få en enda høyere månedssum. En venninne av meg utsatte én måned og fikk da brev om at det medfører en totalt økt rentekostnad på 18 000 kr for den ene måneden da du betaler renter på den summen ekstra i hele låneperioden. Alle med samme jobb som meg betaler studielånet så sakte som mulig og prioriterer heller å spare egenkaptial eller betale ned ekstra på boliglån. Studielånet er fremdeles det beste lånet man kan ha selv om renta er høy mener jeg, bare å opprette fast trekk i måneden og la det gå av seg selv.

Anonymkode: 04f96...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kun et fåtall? Det er rimelig mange som studerer i utlandet og der må man betale for skolen, ergo er det temmelig mange som også har høy studiegjeld. For mange av disse vil det likevel gå bra fordi de får en bedre utdanning enn i Norge og dermed en bedre betalt jobb.

 

Anonymkode: 7ec39...41c

Gjennomsnittlig studiegjeld for norske studenter i 2024 var 700 000.-. Det er et langt sprang til 1.2 mil, som er usedvanlig høyt.

Anonymkode: f74c4...4c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nevn EN lege eller et norsk legemiljøet som gjør det skarpt i internasjonal sammenheng. 

Anonymkode: 7ec39...41c

Det er flere norske leger som har markert seg i verdenstoppen innen sine fagfelt. 

Anne Husebekk er en fremtredende immunolog og tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø. Husebekk er anerkjent internasjonalt for sitt arbeid med immunologiske forhold i svangerskapet. Hun har hatt forskningsopphold ved prestisjetunge institusjoner som National Institutes of Health i USA og Institute Curie i Paris, og blir beskrevet som i verdenstoppen innen sitt felt.

May-Britt og Edvard Moser. Selv om de primært er nevroforskere, har de medisinske bakgrunner (cand.med.) og er verdenskjente for sin forskning på hjernens stedsans, som førte til Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014. Deres arbeid ved Kavli-instituttet ved NTNU har plassert Norge i front innen nevrovitenskap.

Erlend Hem. Professor og leder for Legeforskningsinstituttet, Hem har forsket på selvmordsatferd og psykiske traumer blant leger. Hans arbeid har bidratt til økt forståelse av mental helse i medisinske miljøer, noe som har internasjonal relevans, spesielt med tanke på redusert selvmordsrate blant norske leger.

Norske leger har også generelt en sterk posisjon globalt, delvis på grunn av  Legeforeningens arbeid med å fremme faglig utvikling. Norge har dessuten et sterkt forskningsmiljø, som understøttes av god finansiering, noe som har bidratt til at enkeltpersoner som Husebekk og Moserne har kunnet hevde seg internasjonalt.

Flere norske leger har gjort seg bemerket internasjonalt innen sine fagfelt. Her er noen eksempler basert på tilgjengelig informasjon:

Ole Frithjof Norheim. Professor i global helse ved Universitetet i Bergen.. Han har ledet internasjonale prosjekter, inkludert arbeid for Verdens helseorganisasjon (WHO), og er en ledende stemme i global helseetikk.

Terje Andreas Eikemo. Professor og leder for Senter for global helseulikhet (CHAIN) ved NTNU, internasjonalt kjent for forskning på sosiale determinanter for helse. Hans arbeid har påvirket politikkutforming i Europa og globalt.

Det er også flere norske infeksjonsmedisinere som har gjort seg bemerket nasjonalt og internasjonalt. 

Arne Broch Brantsæter. Overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS). kjent for sitt arbeid med smittevern og behandling av tropiske infeksjoner. 

Bjørn Myrvang. Tidligere professor og overlege ved OUS, anerkjent for sitt arbeid med infeksjonssykdommer, særlig tuberkulose og hiv. Han har bidratt til internasjonale retningslinjer.

Jon Sundal. Overlege og spesialist i infeksjonsmedisin ved Haukeland universitetssykehus. Han har vært involvert i forskning og behandling av komplekse infeksjoner, inkludert antibiotikaresistens, og er en respektert stemme i fagmiljøet internasjonalt.

Pål A. Jenum. Professor emeritus ved Universitetet i Oslo, kjent for sitt arbeid med infeksjonsepidemiologi og vaksineforskning. Han har bidratt til internasjonal forskning på infeksjonssykdommer.

Gunnar Skov Simonsen. Leder for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Han er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid med antibiotikaresistens og har bidratt til rapporter som brukes globalt for å overvåke resistensutvikling. Kanskje noe av det viktigste arbeidet som gjøres internasjonalt i dag.

Norske infeksjonsmedisinere har en sterk posisjon internasjonalt, delvis på grunn av Norges fokus på smittevern, antibiotikaresistens og tropemedisin, mange norske spesialister bidrar til globale retningslinjer for behandling av infeksjoner som malaria, tuberkulose og hiv.

Flere norske leger og forskere har gjort betydelige bidrag til kreftbehandling og er anerkjent internasjonalt.

 

Karl-Johan Malmberg. Professor ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus (OUS). Han er anerkjent for sitt arbeid innen immunterapi. Hans forskning fokuserer på å utvikle nye immunbaserte behandlinger for kreft, og han leder prosjekter som PREDI-LYNCH, finansiert av EU, som undersøker presisjonsmedisin for kreftpasienter.

Fahri Saatcioglu.  Professor ved Universitetet i Oslo, leder en forskningsgruppe som har gjort gjennombrudd i behandling av prostatakreft.  

Åslaug Helland.  Onkolog og forsker ved Oslo universitetssykehus, koordinerende hovedetterforsker for IMPRESS-Norway, et nasjonalt initiativ for presisjonsmedisin i kreftbehandling. Hun har bidratt til internasjonale samarbeid, inkludert med store farmasøytiske selskaper som Roche og Novartis.

Mev Dominguez Valentin. Forsker ved OUS, leder for PREDI-LYNCH-prosjektet, finansiert av EU med 13,6 millioner euro (2025–2031). Hennes arbeid fokuserer på ikke-invasiv diagnostikk for kreft hos pasienter med Lynch-syndrom, en genetisk tilstand som øker kreftrisiko. Prosjektet har potensial til å revolusjonere tidlig oppdagelse og behandling.

Norge har et sterkt forskningsmiljø for kreftbehandling, støttet av institusjoner som Oslo Cancer Cluster, Kreftforeningen og Oslo universitetssykehus (Radiumhospitalet). Dette miljøet har ført til innovasjoner som Nykode Therapeutics’ kreftvaksine VB10.16, som nesten doblet overlevelsesraten for pasienter med avansert livmorhalskreft i en fase-2-studie i 2023 og er verdensledende.

 

Anonymkode: f74c4...4c9