Hvordan klarer du å leve med utroskapen?

[AnonymBruker]

Spørsmålet stilles hovedsaklig til de som har opplevd å ha blitt ført bak lyset, og som har valgt å forbli i forholdet.

Hvordan fant du ut om utroskapen? Hvor lenge hadde det pågått?

Hvordan reagerte du først, og hvordan har senreaksjonene vært?

Helt ærlig, er forholdet bra i dag? Tror du det kan bli bra igjen? 

Anonymkode: 884fc...224

[AnonymBruker]

Jeg ga eksen min en ny sjanse fordi hun overbeviste meg at hun hadde forandret seg. Det gikk knapt 3 måneder og så var hun utro igjen, da gjorde jeg det slutt og vi har ikke vært sammen siden. Dette er snart 7 år siden.

Anonymkode: d596f...59c

[AnonymBruker]

Jeg overhørte en samtale mellom dem. Han nektet totalt frem til det var umulig. 
Det var en kort affære når vi hadde vært sammen i ca. 1 år. Jeg fant ut dette 3 år senere. Det hadde også vært en annen «nettflørt» i samme periode. 
Jeg bestemte meg for å forsøke å reparere forholdet etter en stund. Tok ingen avgjørelser først, fordi jeg tenkte det var best å bearbeide det sammen med han. Jeg ville ikke sitte igjen med alle spørsmål og alt raseriet. Det kunne han få, tenkte jeg. Det førte til mange samtaler, som ikke var spesielt hyggelige eller vennlige fra min side på en god stund. Men, underveis fikk jeg en viss forståelse for han også og viktigheten av det han hadde gjort bleknet, når jeg tenkte på hvor lenge det var siden og fikk vite hva som lå bak. Han sa han følte deg underlegen og usikker med meg, fordi han har dårlig selvbilde. Mens hun var enkel og en han bare kunne knipse med fingrene, så gjorde hun hva han ville. Han brukte henne for å føle seg mer selvsikker. Han lovet også mye endringer og vi begynte i parterapi. Dessuten var jeg låst økonomisk. 
 

I dag, 2 år senere… jeg vet ikke. Det blir aldri det samme og jeg tenker fremdeles ofte på hva han gjorde. Det var sviket og løgnene som var det ekleste for meg. Jeg er dessverre fortsatt låst økonomisk. Dvs, om jeg går må jeg antagelig leie en liten leilighet. Har ikke så veldig lyst til det. Men, jeg har det ikke kjempebra i dette forholdet. Jeg føler meg ikke som verdens heldigste akkurat. Men, vi har det ok med ungene og familielivet. Det får gå en stund til. 
 

Hvis du er i denne situasjonen nå, anbefaler jeg deg å bruke litt tid. Man trenger ikke gå på dagen. Ta vare på deg selv, få svarene du trenger, så sagt det du vil, få orden på ditt eget liv og økonomi. Mye avhenger av varighet, alvorlighetsgrad og om du faktisk tror på endring. For min del, ville det endret alt om sannheten kom fra han selv. Det er veldig vanskelig å bygge tillit igjen, hvis man ikke har fått den opplevelsen av at partneren forteller deg når den har gjort noe feil. 
 

anyways, 💗

Anonymkode: 5f90d...e85

[Ambador]

Går bra med oss og meg. 

Jeg tok han på fersken men han fornektet en kort stund likevel, før han spyttet det ut og innrømmet. Var en han koste seg med på fylla, men ikke ellers. Hadde kysset noen ganger men ikke sex.

Det var heftig smertefullt og ydmykende, men jeg kom meg over det. Hovedgrunnen til at jeg klarte det, er, at jeg har gjort feil selv. Feil han ikke vet alt om, og som ikke er drøyere enn det han gjorde - tanken på disse hjalp meg å komme videre. 

Jeg lurer ofte på det, om ikke de som opplever utroskap også har gjort noe galt noen gang?

[AnonymBruker]

Klarte ikke det. Det skjedde uansett igjen. 

Anonymkode: 35619...0fd

[AnonymBruker]

Ambador skrev (3 timer siden):

Går bra med oss og meg. 

Jeg tok han på fersken men han fornektet en kort stund likevel, før han spyttet det ut og innrømmet. Var en han koste seg med på fylla, men ikke ellers. Hadde kysset noen ganger men ikke sex.

Det var heftig smertefullt og ydmykende, men jeg kom meg over det. Hovedgrunnen til at jeg klarte det, er, at jeg har gjort feil selv. Feil han ikke vet alt om, og som ikke er drøyere enn det han gjorde - tanken på disse hjalp meg å komme videre. 

Jeg lurer ofte på det, om ikke de som opplever utroskap også har gjort noe galt noen gang?

Jeg har ikke opplevd utroskap, har aldri gjort noe som kan sidestilles med utroskap. Så hvis mannen min er utro, så kan jeg si med hånden på hjertet at jeg aldri har gjort noe galt på det nivået noengang.

Anonymkode: dad7b...b43

[AnonymBruker]

Jeg er nå i den situasjonen at jeg vet at hun har vært utro og har bevis, men hun vet ikke at jeg vet og har bevis. Hun tror hun har sluppet unna, men praten kommer snart og da er det nok noen som skal pakke kofferten sin i sommerferien.

Så om jeg kan leve med det tilfellet som har vært nå så er svaret nei.

Anonymkode: 80d8d...d57

[AnonymBruker]

Det var bare en enkelt gang på fylla.

Jeg valgte å tilgi, vi hadde vært sammen i 2-3 år. Han gråt og angret seg. Noen år senere fant jeg igjen ut at han var utro. Vi hadde da en liten en, jeg prøvde å gå, men klarte ikke alt i den situasjonen. Skulle ønske jeg gikk den første gangen, før vi fikk barn. Vi har det egentlig bra i dag, men jeg klarer ikke å stole helt på ham. Ergo skulle jeg ønske jeg ikke tilga opprinnelig, før jeg ble mer investert og at vi hadde barn sammen.

Anonymkode: 33dcc...639

[AnonymBruker]

Jeg er TS men står ikke i situasjonen nå. Kjenner noen som gjør, og det er en helt enorm krise. Jeg klarer ikke forstå at man klarer å gå videre sammen.

Jeg har prøvd å tidlig tidligere i livet, i tidligere forhold. Det gikk jo aldri bra, ting ble aldri som før eller bedre. Det gjentok seg også med den ene. 

Kjenner fremdeles på smerten selvom det er flere forhold siden, og mange år siden.

Anonymkode: 884fc...224

[AnonymBruker]

Sitat

Hvordan fant du ut om utroskapen? Hvor lenge hadde det pågått?

Fant det ut ved å snoke. Fikk en dårlig følelse når en kollega av han plutselig begynte å se stygt på meg de få gangene jeg var innom arbeidsplassen hans. I tillegg hadde han begynt å "jobbe masse overtid", og hadde plutselig veldig mange sosiale greier med jobben. Han gjemte også unna telefonen, skrudde den av på natten, tok den med overalt han gikk, osv. Endret plutselig helt atferd.

 

En dag fulgte jeg etter han når han skulle på "noe sosialt med jobben", og da tok jeg han på fersken. Han gråt og ba om tilgivelse, så jeg valgte å bli. 

Sitat

Hvordan reagerte du først, og hvordan har senreaksjonene vært?

Jeg ble rasende, lei meg, sint. Alt på en gang. Jeg gråt og var helt fra meg. Jeg var i tillegg veldig sint på henne også, med tanke på at hun var veldig klar over meg. Hadde nok reagert helt annerledes i dag, til mitt forsvar var jeg bare 18 år. Senreaksjonene har vært mistillit, mye sinne, sorg og dårlig selvtillit. 

Sitat

Helt ærlig, er forholdet bra i dag? Tror du det kan bli bra igjen? 

Nå er forholdet over, men jeg ble i noen år etter denne hendelsen. Ca 5 år etter var han utro igjen, og da dro jeg fra han. Og nei, det ble aldri bra igjen. 

Men i dag er jeg samboer med verdens beste mann, og har det veldig fint ❤️

Anonymkode: 6cbb6...8cb

[AnonymBruker]

Jeg valgte å bli i forholdet første gang, men når tilliten er ødelagt så er den ødelagt. Opplevde utroskap igjen senere i samme forhold. Da var det over på dagen men med barn involvert ble det selvsagt mere styr enn viss jeg hadde gått første gangen.

I et nytt forhold kommer jeg aldri til å bli i et forhold etter utroskap. Det forandrer forholdet uansett hvor hardt mann jobber med forholdet. Og det gjør noe med min selvfølge og egenrespekt. I tillegg liker ikke jeg personen jeg blir når jeg ikke stoler på min partner. 

Anonymkode: 10a34...c6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2025 den 0.29):

Spørsmålet stilles hovedsaklig til de som har opplevd å ha blitt ført bak lyset, og som har valgt å forbli i forholdet.

Hvordan fant du ut om utroskapen? Hvor lenge hadde det pågått?

Hvordan reagerte du først, og hvordan har senreaksjonene vært?

Helt ærlig, er forholdet bra i dag? Tror du det kan bli bra igjen? 

Anonymkode: 884fc...224

Så bra du jobber med selvutvikling ❤️

Jeg vil bare tipse om boken/lydboken til Sissel Gran «Det er slutt». Veldig bra reflekterende bok om den som går og utroskap. Viktig å forstå begge sider for å komme videre.

Anonymkode: c81ef...d49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2025 den 0.29):

Hvordan fant du ut om utroskapen? Hvor lenge hadde det pågått?

Hvordan reagerte du først, og hvordan har senreaksjonene vært?

 

Anonymkode: 884fc...224

Fant ut av en kollega (kompis av meg) av min samboer om at hun var utro med en på jobben.

Jeg kontaktet kollegaen av samboeren min for å få det bekreftet. Noe jeg fikk.

Dagen etter tok jeg en egenmelding, så kastet jeg ut alle tingene hennes og satt i oppkjørselen da hun hadde dratt på jobb. Sendte henne en sms om at hun var kastet ut pga utroskapet med sin kollega og at hun hadde et døgn på å hente alle tingene sine i oppkjørselen før jeg la det ut på Finn, gratis mot henting.

Deretter skrev jeg at hun blir slettet og blokkert i «alle kanaler» og at hun ikke skulle prøve å ta kontakt via venner og familie.

Etter det har jeg ikke sett eller hørt noe til eller fra henne.

 

Kan ikke si jeg hadde noen senreaksjon utover skuffelse over henne. Siden jeg fikk henne totalt ut av livet mitt i løpet av en dag, så slapp jeg mye i ettertid. Jeg slapp jo å måtte snakke med henne, se henne, forholde meg til henne osv. Det gjorde det lettere å gå videre.

Anonymkode: b457f...237

[AnonymBruker]

Det er 15 år siden mannen var utro og han har ikke gjort noe siden den gangen og jeg har faktisk 100% tillit til at han ikke vil gjøre det igjen. Utroskapen skiftet maktbalansen og han har i 15 år gjort alt for at jeg skal ha det bra. Og med unntak av første året så har jeg ikke klandret han eller dratt det opp i krangler, så det er ikke sånn at jeg bruker det for å holde han ydmyk. Han har det også helt fritt, jeg kontrollerer ikke, jeg ringer ikke for å sjekke hvor han er, jeg spør han ikke ut etter han har vært på jobbreise eller ute på byen, jeg sjekker ikke meldinger osv. Men han ødela noe grunnleggende i forholdet. Så ja, jeg har det faktisk veldig bra nå, men skjer det igjen så går jeg og jeg er uansett ikke sikker på om jeg blir værende når barna har flytta ut. 

Anonymkode: 0dea2...47c