Begynner gradvis å akseptere at jeg vil trolig aldri finne min største kjærlighet

[AnonymBruker]

Kan fortelle litt om meg selv. Jeg er en mann med en babyface som fyller 43 år neste måneden. Har vært av og på med arbeid siden 2013 da jeg hadde fast jobb, men måtte gå på grunn av nedleggelse. Siden da, så har jeg slitt med psykisk helse som angst og depressjon. Jeg går på medisin og får oppfølging. Kommer trolig til å søke ufør, men ikke 100 prosent enda. Jeg har datet med damer før, men det var da jeg hadde jobb og egen leilighet. Men etter 2013, så har jeg vært i sølibat. Ingen sex, ingen damer. Er også ikke særlig høy heller. 172 cm. Jeg driver om dagen med trening og går på kurs via NAV. 

En person med min status vet jeg selv er ingen god reklame for damer spesielt de med jobb og god utdanning. Hvem vil egentlig ha en som mange i samfunnet ser som ligger nederst i rangstigen? Det har vært kvelder der jeg har felt en del tårer og ser hvor alene jeg er. Har venner, men alle har etablert seg med familie. Jeg sitter her med skjegget i postkassen. En venn av meg sa at kanskje jeg må bare finne noe som jeg brenner for og bare gå for det. Så lenge jeg har det gøy med meg selv, så betyr det ingenting om jeg er singel. Har han rett? 

Anonymkode: 3979f...444

[AnonymBruker]

For å finne en dame bør du nok prøve å komme i en jobb, delvis jobb og trygd er jo mulig. Hvordan er du ellers som person? Hvilke gode sider har du? Hvordan påvirker de psykiske vanskene deg? Har du mye begrensninger i hva du kan gjøre? Kan du jobbe for å bli friskere psykisk? Det er jo også mange damer som sliter psykisk og mange er uføre pga det. Så du har jo muligheter til å søke etter damer som har en lignende situasjon som deg. Fokuser på de positive sidene du har og det du kan bli bedre på. Så er du for ung til å gi opp alt med damer, så gi det en sjanse. 

Anonymkode: 025ae...fda

[AnonymBruker]

Det fins mange damer som ikke bryr seg om materielle ting. Kanskje du har rett i at de med høy utdanning og godt betalt jobb ikke er de rette å ta sikte på akkurat nå - folk vil jo gjerne finne noen som de matcher med på ulike aspekter. Men det betyr jo ikke at det ikke er fantastiske damer der ute som ville likt akkurat deg!

Men jeg er enig med kompisen din. Gjør livet ditt innholdsrikt og interessant. Gjør det til et liv du liker å leve, og så kommer det nok noen romanser på veien. Disse tingene skjer gjerne når man ikke leter etter dem.

Anonymkode: dabda...f1b

[AnonymBruker]

Kameraten din har et poeng. Jeg tror det er lettere å få seg dame også, om man finner noe annet man brenner for, om man har det bra med seg selv, står trygt i seg selv. Selvtillit og trygghet er noe som tiltrekker. Et rikt liv vil både gjøre deg gladere, og gi deg bedre sjanse for å møte noen. 

Men det er kke lett, uansett. Jeg er velsignet med draget, men å finne den man klaffer med - det er jo det, som er det vanskelige. Det finnes noen få der ute, som kan være din sjelevenn. Møter du den personen, så blir det dere, da vil det også være gjensidig.

Det handler ikke kun om å ha draget, det handler om å møte den rette for deg. Jeg skjønner jo at sjansen er større om man har flere å velge i, og ikke minst oppleves den som større. Så da har man det litt bedre som singel også, tror jeg. Når det føles litt mer selvvalgt. Men altså, jeg kan velge og vrake og er fremdeles singel. Jeg er ikke så opptatt av å ha kjæreste heller da. Men jeg har møtt den store kjærligheten en gang, og det ble ikke oss. Jeg kan ikke gå for noe annet enn det igjen. Samtidig higer jeg ikke etter det, og trives som singel (etter kjærlighetssorgen har sluppet taket). 

Anonymkode: e57fe...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Kan fortelle litt om meg selv. Jeg er en mann med en babyface som fyller 43 år neste måneden. Har vært av og på med arbeid siden 2013 da jeg hadde fast jobb, men måtte gå på grunn av nedleggelse. Siden da, så har jeg slitt med psykisk helse som angst og depressjon. Jeg går på medisin og får oppfølging. Kommer trolig til å søke ufør, men ikke 100 prosent enda. Jeg har datet med damer før, men det var da jeg hadde jobb og egen leilighet. Men etter 2013, så har jeg vært i sølibat. Ingen sex, ingen damer. Er også ikke særlig høy heller. 172 cm. Jeg driver om dagen med trening og går på kurs via NAV. 

En person med min status vet jeg selv er ingen god reklame for damer spesielt de med jobb og god utdanning. Hvem vil egentlig ha en som mange i samfunnet ser som ligger nederst i rangstigen? Det har vært kvelder der jeg har felt en del tårer og ser hvor alene jeg er. Har venner, men alle har etablert seg med familie. Jeg sitter her med skjegget i postkassen. En venn av meg sa at kanskje jeg må bare finne noe som jeg brenner for og bare gå for det. Så lenge jeg har det gøy med meg selv, så betyr det ingenting om jeg er singel. Har han rett? 

Anonymkode: 3979f...444

 

Det er trist å høre at du sliter, og jeg har all sympati for at det ikke er lett å finne seg ei man klaffer med. Men du må slutte å sortere mennesker etter hvilken "rang" de har. Så fort damer får snurten av at du ikke tenker på folk som likeverdige, kommer de til å tenke at her har de en mannsjåvinist, og stikke. 

Prøv å justere menneskesynet ditt litt. Damer er mye mindre opptatt av "status" enn hva inceltapere skal ha deg til å tro. Hvis du er upoplær blant damer, så er det ikke fordi damer er simple apekatter som sloss om å jukke på "alfahannen" - det er av andre grunner. Trolig er det noe ved DEG de ikke liker, ikke statusen eller høyden din. Langvarige ordentlige forhold er ikke basert på overfladiske faktorer. 

Anonymkode: e4e9f...820

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ha et forhold til en dame når du har «nok med deg sjæl»?

 

Anonymkode: 78b8f...5d9

[ShiLi]

En ufør mann er ikke uaktuell. Men en mann uten interesser som bader i medynk og dyrker sine diagnoser 24/7 skal ihvertfall jeg aldri ha igjen. Sier ikke at det gjelder deg, men er enig med vennen din! Hobbyer er viktig, samt rutiner i hverdagen og tiltaksvilje.  Lykke til. 

[Sykkelkopp]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg sitter her med skjegget i postkassen

Har du prøvd å bruke skjegget til å skjule babyface i stedet? Og slanke deg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kan fortelle litt om meg selv. Jeg er en mann med en babyface som fyller 43 år neste måneden. Har vært av og på med arbeid siden 2013 da jeg hadde fast jobb, men måtte gå på grunn av nedleggelse. Siden da, så har jeg slitt med psykisk helse som angst og depressjon. Jeg går på medisin og får oppfølging. Kommer trolig til å søke ufør, men ikke 100 prosent enda. Jeg har datet med damer før, men det var da jeg hadde jobb og egen leilighet. Men etter 2013, så har jeg vært i sølibat. Ingen sex, ingen damer. Er også ikke særlig høy heller. 172 cm. Jeg driver om dagen med trening og går på kurs via NAV. 

En person med min status vet jeg selv er ingen god reklame for damer spesielt de med jobb og god utdanning. Hvem vil egentlig ha en som mange i samfunnet ser som ligger nederst i rangstigen? Det har vært kvelder der jeg har felt en del tårer og ser hvor alene jeg er. Har venner, men alle har etablert seg med familie. Jeg sitter her med skjegget i postkassen. En venn av meg sa at kanskje jeg må bare finne noe som jeg brenner for og bare gå for det. Så lenge jeg har det gøy med meg selv, så betyr det ingenting om jeg er singel. Har han rett? 

Anonymkode: 3979f...444

Jeg er selv ufør dame. Og det å være ufør i seg selv er det jo mange grunner til og sjeldent dealbreaker om personen er oppegående og en klikker sammen.

Men psykisk sykdom, depresjoner og angst er noe jeg holder meg langt unna. 

Rett og slett fordi jeg vokste opp med mor som slet og jeg orker ikke tanken på å leve med noen med ustabil psyke.

Jeg er forlovet med en nydelig mann jeg møtte som alenemor som 40 åring.

Om jeg var deg ville jeg heller fokusert på å jobbe med meg selv og bli så frisk som mulig. Å gå inn i et forhold der en sliter med seg selv er sjelden en god ide.

Anonymkode: 49921...062