AnonymBruker Skrevet 30. mai #41 Skrevet 30. mai abrakadabra94 skrev (20 minutter siden): Han har bearbeidet sine følelser i nesten 1år før brudd.. Han var ferdig med det forholdet lenge før han møtte meg. Kun frykten for det ukjente som holdt han igjen. For å ta deg først... du spør hva det rette er å gjøre. For din del ville det rette ha vært å ikke introdusere egne barn bare to måneder etter du offisielt ble sammen med ham (da var det jo også bare to måneder siden han tok ut separasjon). At du i tillegg har latt ham mer eller mindre flytte inn til deg etter så kort tid, det er faktisk hårreisende. Du skriver at det var han som var den store pådriveren til å flytte inn hos deg de ukene han ikke bor hjemme hos sine barn i bosted han delte med sin kone. Det er jo veldig beleilig for ham... betaler han leie til deg for å bo hos deg, deler han på alle utgiftene hos deg? Så til ham. Du sier han bearbeidet sine følelser i nesten 1 år før brudd med kona. Veldig synd at han ikke unnet sine barn å få bearbeide sine foreldres skillsmisse like lang tid som han selv trengte... Han var kanskje ferdig med forholdet lenge før han møtte deg. Og likevel hadde han altså valgt å ikke gå ut av forholdet før etter han møtte deg. Bare det burde vært et varsel til deg om å ta det med ro! Istedenfor halser dere to begge inn i dette forholdet, viser dere offentlig som kjærester på det lille stedet dere bor i en rekke sosiale omstendigheter, helt fra han tok ut separasjon. Seriøst, hvor inn i helsikes egoistiske er dere to? Er dere ikke voksne? Det at han hopper rett fra sin kone og direkte til deg og samboerskap med deg og et tydelig behov for å vise offentlig at du er hans kjæreste, det viser at han ikke er ærlig, for handlingene og ordene hans henger ikke sammen! På den ene siden går han ut offentlig på et så lite sted og praler med ny kjæreste slik at alle og enhver skal få det med seg, og han introduserer deg for hele sine familie. En mann som gjør dette, det er en mann som VIL bli oppdaget, han VIL at ungene skal få høre av hvem som helst andre enn ham selv at han allerede hadde en kjæreste da han gikk ut av ekteskapet. Og hvorfor VIL han det, tror du? Fordi han er for feig til å gjøre det som hadde vært riktig, nemlig å fortelle barna om deg før dere i det hele tatt hadde vist dere offentlig sammen, og før han ble samboer med deg! Og hvorfor velger han å gjøre det på denne måten? Jeg er villig til å vedde på at han gjør det fordi han ikke tør å se sine barn i øynene og fortelle dem sannheten, at han møtte deg mens han fremdeles var gift og bodde sammen med barnas mor, dvs. at han var utro mot barnas mor. Og fordi han er for feig til å stå for sine egne handlinger, så tar han pysens utvei... han nekter å fortelle barna om deg, mens han trolig håper på at det vil ta så lang tid før barna hans oppdager dette at de ikke vil bry seg om akkurat når han og du ble sammen. Han er en feig tåpe, og det er lite som passer til å være en mann å satse på i mine øyne. Men, jeg antar han tar deg med storm siden han presset så på å flytte inn til deg bare etter to måneder (stort rødt flagg, enda verre når du har så små barn... mens du er mer opptatt på at noen sjanser må man ta når man møter "kjærligheten"). Denne mannens ord og handlinger henger ikke sammen, og det er også et stort rødt flagg som burde skremme deg! For hvordan har han tenkt å forholde seg til barna den dagen de har fått høre at "far din er samboer med x", "far din puler x", "far din var utro og flyttet rett inn til x". For mest trolig så vil disse barna høre en eller annen variant av slike utsagn. Og når de uvitende kanskje forsøker å benekte det, da vil de få høre at "alle" har jo visst dette lenge. Og så vil de kanskje også høre med resten av familien, kanskje med sine venner også, og så vil disse to, 10 og 15 år gamle, forstå at alle andre faktisk har visst, at de to var de siste, som deres far ikke brydde seg om å fortelle, men gjerne fortalte det til alle andre. Det er et enormt svik som han gjør mot sine barn! Om han etter det vil kunne reparere forholdet sitt til sine barn, det er ikke sikkert, for sviket hans viser dem at de ikke kan stole på at han er en trygg person for dem. At han "vil vente med å fortelle" sine barn, det er bare bullshit, for å si det pent. Om han faktisk ønsket å vente med å fortelle sine barn, så hadde han skaffet seg egen bolig, han hadde holdt en lav profil mtp. forholdet til deg - ikke pralt offentlig rundt på bygda med deg som sin kjæreste og introdusert deg for familie og venner! Å faktisk vente med å fortelle barn om ny kjæreste etter et samlivsbrudd, det er smart. Men da skåner man selvfølgelig sine barn fra å finne det ut på annen måte, og så sørger man for å fortelle barna først, slik at de slipper å finne ut dette fra hvem som helst andre som alle har visst. Denne mannen har nok fått med seg at det riktige å gjøre er å faktisk vente. Så han later som om han vil gjøre det rette. Istedenfor så lar han egen feighet trolig ødelegge langt mer for egne barn nå enn det å fortelle dem først ville ha gjort. Siden dere i praksis allerede er samboere og alle rundt barna vet, så er eneste løsning å fortelle hans barn om deg. Men han må regne med at forholdet han har til sine barn vil endres drastisk uansett når han nå forteller det til dem. Jo lengre tid han venter - når alle andre vet - jo verre vil det være for hans barn. Derfor er eneste løsning at han står for sine handlinger og forteller barna nå, for å forsøke å minimere skaden for ungene. For for hver dag som går er det større risiko for at barna får høre det fra andre, og da kan skaden i relasjonen mellom barna og han skades stort. Både du og han har handlet uforsvarlig her! Du, Ts, bør spørre deg hvorfor denne mannen (og du) har sånt hastverk at dere ikke har tid til å ta hensyn til deres barn på hver side. Hvorfor har dere det så travelt? Hvorfor kan ikke denne mannen greie å leve alene en stund, men presser på for å hoppe rett fra ekteskapet til samboerskap med deg? Stoler dere virkelig så lite på denne såkalte kjærligheten at dere ikke kan tillate dere å opptre som anstendige og ansvarlige foreldre på hver deres kant? Anonymkode: 08cc4...c30 2 5
AnonymBruker Skrevet 30. mai #42 Skrevet 30. mai AnonymBruker skrev (8 minutter siden): For å ta deg først... du spør hva det rette er å gjøre. For din del ville det rette ha vært å ikke introdusere egne barn bare to måneder etter du offisielt ble sammen med ham (da var det jo også bare to måneder siden han tok ut separasjon). At du i tillegg har latt ham mer eller mindre flytte inn til deg etter så kort tid, det er faktisk hårreisende. Du skriver at det var han som var den store pådriveren til å flytte inn hos deg de ukene han ikke bor hjemme hos sine barn i bosted han delte med sin kone. Det er jo veldig beleilig for ham... betaler han leie til deg for å bo hos deg, deler han på alle utgiftene hos deg? Så til ham. Du sier han bearbeidet sine følelser i nesten 1 år før brudd med kona. Veldig synd at han ikke unnet sine barn å få bearbeide sine foreldres skillsmisse like lang tid som han selv trengte... Han var kanskje ferdig med forholdet lenge før han møtte deg. Og likevel hadde han altså valgt å ikke gå ut av forholdet før etter han møtte deg. Bare det burde vært et varsel til deg om å ta det med ro! Istedenfor halser dere to begge inn i dette forholdet, viser dere offentlig som kjærester på det lille stedet dere bor i en rekke sosiale omstendigheter, helt fra han tok ut separasjon. Seriøst, hvor inn i helsikes egoistiske er dere to? Er dere ikke voksne? Det at han hopper rett fra sin kone og direkte til deg og samboerskap med deg og et tydelig behov for å vise offentlig at du er hans kjæreste, det viser at han ikke er ærlig, for handlingene og ordene hans henger ikke sammen! På den ene siden går han ut offentlig på et så lite sted og praler med ny kjæreste slik at alle og enhver skal få det med seg, og han introduserer deg for hele sine familie. En mann som gjør dette, det er en mann som VIL bli oppdaget, han VIL at ungene skal få høre av hvem som helst andre enn ham selv at han allerede hadde en kjæreste da han gikk ut av ekteskapet. Og hvorfor VIL han det, tror du? Fordi han er for feig til å gjøre det som hadde vært riktig, nemlig å fortelle barna om deg før dere i det hele tatt hadde vist dere offentlig sammen, og før han ble samboer med deg! Og hvorfor velger han å gjøre det på denne måten? Jeg er villig til å vedde på at han gjør det fordi han ikke tør å se sine barn i øynene og fortelle dem sannheten, at han møtte deg mens han fremdeles var gift og bodde sammen med barnas mor, dvs. at han var utro mot barnas mor. Og fordi han er for feig til å stå for sine egne handlinger, så tar han pysens utvei... han nekter å fortelle barna om deg, mens han trolig håper på at det vil ta så lang tid før barna hans oppdager dette at de ikke vil bry seg om akkurat når han og du ble sammen. Han er en feig tåpe, og det er lite som passer til å være en mann å satse på i mine øyne. Men, jeg antar han tar deg med storm siden han presset så på å flytte inn til deg bare etter to måneder (stort rødt flagg, enda verre når du har så små barn... mens du er mer opptatt på at noen sjanser må man ta når man møter "kjærligheten"). Denne mannens ord og handlinger henger ikke sammen, og det er også et stort rødt flagg som burde skremme deg! For hvordan har han tenkt å forholde seg til barna den dagen de har fått høre at "far din er samboer med x", "far din puler x", "far din var utro og flyttet rett inn til x". For mest trolig så vil disse barna høre en eller annen variant av slike utsagn. Og når de uvitende kanskje forsøker å benekte det, da vil de få høre at "alle" har jo visst dette lenge. Og så vil de kanskje også høre med resten av familien, kanskje med sine venner også, og så vil disse to, 10 og 15 år gamle, forstå at alle andre faktisk har visst, at de to var de siste, som deres far ikke brydde seg om å fortelle, men gjerne fortalte det til alle andre. Det er et enormt svik som han gjør mot sine barn! Om han etter det vil kunne reparere forholdet sitt til sine barn, det er ikke sikkert, for sviket hans viser dem at de ikke kan stole på at han er en trygg person for dem. At han "vil vente med å fortelle" sine barn, det er bare bullshit, for å si det pent. Om han faktisk ønsket å vente med å fortelle sine barn, så hadde han skaffet seg egen bolig, han hadde holdt en lav profil mtp. forholdet til deg - ikke pralt offentlig rundt på bygda med deg som sin kjæreste og introdusert deg for familie og venner! Å faktisk vente med å fortelle barn om ny kjæreste etter et samlivsbrudd, det er smart. Men da skåner man selvfølgelig sine barn fra å finne det ut på annen måte, og så sørger man for å fortelle barna først, slik at de slipper å finne ut dette fra hvem som helst andre som alle har visst. Denne mannen har nok fått med seg at det riktige å gjøre er å faktisk vente. Så han later som om han vil gjøre det rette. Istedenfor så lar han egen feighet trolig ødelegge langt mer for egne barn nå enn det å fortelle dem først ville ha gjort. Siden dere i praksis allerede er samboere og alle rundt barna vet, så er eneste løsning å fortelle hans barn om deg. Men han må regne med at forholdet han har til sine barn vil endres drastisk uansett når han nå forteller det til dem. Jo lengre tid han venter - når alle andre vet - jo verre vil det være for hans barn. Derfor er eneste løsning at han står for sine handlinger og forteller barna nå, for å forsøke å minimere skaden for ungene. For for hver dag som går er det større risiko for at barna får høre det fra andre, og da kan skaden i relasjonen mellom barna og han skades stort. Både du og han har handlet uforsvarlig her! Du, Ts, bør spørre deg hvorfor denne mannen (og du) har sånt hastverk at dere ikke har tid til å ta hensyn til deres barn på hver side. Hvorfor har dere det så travelt? Hvorfor kan ikke denne mannen greie å leve alene en stund, men presser på for å hoppe rett fra ekteskapet til samboerskap med deg? Stoler dere virkelig så lite på denne såkalte kjærligheten at dere ikke kan tillate dere å opptre som anstendige og ansvarlige foreldre på hver deres kant? Anonymkode: 08cc4...c30 Enig med absolutt alt her. Både ts og denne fyren er helt på viddene. De ser ikke de store, røde flaggene til hverandre, for de har store, røde flagg selv som sperrer utsikten. Dette er ikke et forhold som vil vare, og barna på begge sider vil betale prisen. Anonymkode: 1a7d2...97d 4 2
Brunello Skrevet 30. mai #43 Skrevet 30. mai (endret) AnonymBruker skrev (36 minutter siden): Hva som er for tidlig og hva som er greit er det ingen andre enn foreldre som kan bestemme. Hver familie er ulik, barn er forskjellige og familiedynamikken varierer fra familie til familie. Jeg tenker at det er helt ok å fortelle barna dette. De voksne skal leve videre og barna også. Ikke leve på en falsk virkelighet. traume, ja altså, vi får alle med oss et eller annet form for barndomstraume. Ingen slipper unna. At far finner ny partner kan ikke kalles et traume vel? Barna til min venninne fant faren sin på stuegulvet da de var 9 og 12. han hadde skutt seg i hodet. Det er traume. Så lenge dere er åpne kjærester og alle utenom barna hans vet om dere, er det lurt å fortelle det til dem. At de hører det gjennom venner etc og skjønner at dette er noe far faktisk har skjult, er mye mer skadelig Anonymkode: cdc89...007 Du har rett i at det er foreldrene som bestemmer. Men vi andre har lov til å mene og si fra når vi mener de viser usedvanlig dårlig dømmekraft. For det er åpenbart at mange skilte foreldre praktiserer eget beste og ikke barnas beste. Endret 30. mai av Brunello 1
abrakadabra94 Skrevet 30. mai Forfatter #44 Skrevet 30. mai (endret) . Endret 30. mai av abrakadabra94
AnonymBruker Skrevet 30. mai #45 Skrevet 30. mai abrakadabra94 skrev (Akkurat nå): Hvorfor er det alltid slik at ens lykke skal måtte vike til det uendelige fordi man har ansvar for barn 30-40% av tiden? Vi lever 1 liv. Om jeg ikke kan gjøre det som gjør meg lykkelig i mitt liv, så er ikke livet verdt å leve rett og slett. Skal man virkelig måtte sitte ulykkelig på hver sin kant fordi det er det samfunnet forventer av deg etter et brudd? Mange av oss, om ikke alle bryter jo ut for egen lykke og mentale helse. En lykkelig forelder er da sagtens bedre enn en deprimert en fordi man skal leve etter samfunnet! Tenker det er viktig å vise barn hva sunn kjærlighet faktisk kan være, særlig når de har levd under usunne vilkår i alt for mange år. Hva gir mest traumer?🤯 Når man er voksen nok til å velge å få barn i flertall, da bør man også vise seg voksen nok til å ta forsvarlige valg for sine barns beste. Det gjør hverken du eller han! Hvorfor stoler du så lite på deg selv og han at du og han er villig til å ofre både egne barn og hans beste? Det er ikke noe sunt ved det du har fortalt om dette forholdet. Det kunne vært det om dere var modne nok til å ta ting i et tempo som både tok hensyn til dine og hans barn og som likevel gjorde at dere kunne bruke tid sammen. Trodde ikke du en gang at det du og far til dine barn følte for hverandre var "sunn kjærlighet"? Trodde ikke din nye kjæreste en gang at hans kone og han hadde "sunn kjærlighet" for hverandre da de giftet seg og planla barn sammen? Den kan ikke være særlig sterk den "kjærligheten" dere to har sammen når dere føler den ikke vil holde om dere gjør ting i riktig rekkefølge for respekt for deres barns beste... (Men slik du her svarer antar jeg at du bare troller...) Anonymkode: 08cc4...c30 6
AnonymBruker Skrevet 30. mai #46 Skrevet 30. mai abrakadabra94 skrev (12 minutter siden): Hvorfor er det alltid slik at ens lykke skal måtte vike til det uendelige fordi man har ansvar for barn 30-40% av tiden? Vi lever 1 liv. Om jeg ikke kan gjøre det som gjør meg lykkelig i mitt liv, så er ikke livet verdt å leve rett og slett. Skal man virkelig måtte sitte ulykkelig på hver sin kant fordi det er det samfunnet forventer av deg etter et brudd? Mange av oss, om ikke alle bryter jo ut for egen lykke og mentale helse. En lykkelig forelder er da sagtens bedre enn en deprimert en fordi man skal leve etter samfunnet! Tenker det er viktig å vise barn hva sunn kjærlighet faktisk kan være, særlig når de har levd under usunne vilkår i alt for mange år. Hva gir mest traumer?🤯 Man skal gi respekt fordi. Hvis man vil ha et forhold til sine barn så bør man det. 4 mnd er ikke lenge for ungdommer. Er kanskje verste årene å ha et brudd på. Så ja. Man har et liv. Men man kan vise respekt fordi. Og gi dem litt tid. For det vil gå over. Anonymkode: 40905...269 3
AnonymBruker Skrevet 30. mai #47 Skrevet 30. mai AnonymBruker skrev (1 time siden): Ja han har gjort det ja. Men ikke resten av familien. Verken fruen eller barna. Anonymkode: 40905...269 Støtter dette. Ingen som dømmer dere for å innledet forholdet og deres følser ovenfor hverandre. Det er den totale likegyldigheten og korttenktheten til hvordan dette påvirker barna. Anonymkode: ce086...5d0 1
AnonymBruker Skrevet 30. mai #48 Skrevet 30. mai Det hjelper ikke å slette innleggene dine, de blir fortsatt stående som sitater. Anonymkode: 4bccb...7e1 6
veronica<3 Skrevet 30. mai #49 Skrevet 30. mai (endret) Hei trådstarter. Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer: Sitat * Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel. Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel. veronica<3, mod. Endret 30. mai av veronica<3
Anbefalte innlegg