Andre som er vokst opp i kristne hjem som mistet troen i voksen alder?

[AnonymBruker]

Humas skrev (15 minutter siden):

Jeg har det motsatte. Vokste opp i grenseløst sekulært liv med masse alkohol og det som følger med. Endte opp ‘nesten død’ etter også ha ‘jobbet meg ihjel’ i over 30 år - altså brent lyset i begge ender og møtt veggen utallige ganger. Jeg opplevde at Gud ‘satte meg fri’ og ble (født på) ny. Takker Gud hver dag for at jeg fikk ny sjanse. Men hvis religion hadde vært påtvingt meg vet jeg ikke, da hadde det vært ‘arvet’. Men å oppleve Guds kjærlighet da jeg var knust, er det ikke akkurat de Gud trenger å nå?

Hva om du ikke hadde vokst opp med masse alkohol, endt opp nesten død, jobbet deg ihjel, brent lyset og møtt veggen… Ville du aldri blitt religiøs du da? 
Så det vil si at du hadde hell i uhell du da og unngår helvette ? 
 

Anonymkode: e875e...123

[Humas]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva om du ikke hadde vokst opp med masse alkohol, endt opp nesten død, jobbet deg ihjel, brent lyset og møtt veggen… Ville du aldri blitt religiøs du da? 
Så det vil si at du hadde hell i uhell du da og unngår helvette ? 
 

Anonymkode: e875e...123

Etter døden mener du, det kan jeg ikke svare på. Iflg tidligere ateist John Burke som har skrevet bok om nær døden opplevelser så skal man gjennom en slags livsrevy og se de man har sviktet med de andres øyne, det kan jo føles som helvete for noen. Om man er religiøs eller ei. Men tror ikke de som ikke tror det er noe etter fysisk død på jorden bruker energi på å lese sånt. Det jeg vet er at dette livet i levende live har blitt bedre enn før, for å si det mildt.

[AnonymBruker]

Vokst opp med foreldre som var pinsevenner, gikk på søndagsskole og ba kveldsbønn.

Jeg var videre på vei inn i Oslo Kristne senter osv da jeg var ung og var med på kristenleirer osv, mye av dette tok jeg initiativ til selv. Da jeg var tidlig i 20-årene møtte jeg han som er mannen min, og han er ateist. Jeg fortsatte å tro, men det skjedde nok noe gradvis de neste ti årene som gjorde at troen ble svakere. Da jeg var i midten av 30-årene opplevde jeg noe av det verste et menneske kan opplevde, og jeg hadde ingen følelse av Guds nærvær i de dagene eller senere. Jeg mistet troen helt. 

Anonymkode: b893e...565

[debatant]

Midgard skrev (14 timer siden):

En er at jeg ikke skal betale for det min tip-tip-tip-tip…… bestefar gjorde. 

Hvorfor er det galt?

[AnonymBruker]

Jeg trodde aldri, selv etter iherdige forsøk fra pappa og besteforeldre. Jeg sang i kristenkor fra jeg var 5 til jeg flyttet hjemmefra som 19-åring, gikk på søndagsskole og var aktiv i kirka hver uke. Kun for å stoppe maset hjemmefra. Husker vi satt i sirkel en gang på søndagsskolen og snakket om Jesus og hva han betydde for oss, og alle beskrev disse sterke, dype opplevelsene. Jeg satt og tenkte at "enten lyver de så det renner av dem, eller så er de psykotiske hele gjengen" fordi det var så langt ifra både min følelse av tro og mine opplevelser. 

Ellers beskriver jo bibelen en ren sadist av en Gud, og det gadd jeg ikke bruke energien min på.

Anonymkode: f448f...a90

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i pinse karismatisk miljø, gikk på kristen skole. Jeg mistet troen som 11 åring da livet ble vanskelig. Endte opp som klassisk psykiatri pasient og barnevernsbarn som 13 åring og sverget til Gud at jeg hatet han. Jeg slet ekstremt med selvskading og selvmordsforsøk og lå skrek på natten og dunket hodet i veggen. Levde under draps trusler av et annet institusjons barn som stod med øks utenfor døren min flere kvelder og måtte låse meg inne på rommet i to måneder. Lå med frykt og sultet. Hele rommet var fullt av bananfluer av gammelt søppel og kebab papirer som ansatte fikk inn gjennom vindu inn på rommet. Sengetøyet var skitten og det krøp edderkopper rundt i senga. Ble så banket opp av ungdommene en kveld jeg prøvde å komme meg på do. Ble så syk siden barnevernet ikke gjorde noe for å bedre situasjonen.  så fikk jeg noen bibelvers av en prest en dag jeg var på rømmen, leste de på kvelden når jeg var på mitt verste. Der stod det at Gud hadde aldri forlatt meg, og om en mor forlater sitt diende barn så forlater ikke han meg. At Gud elsket meg. Da begynte jeg skrike og opplevde guds kjærlighet. Og så vips så ble fylkesmannen koblet inn, og jeg fikk et nytt fosterhjem, helt fantastiske folk, begynte på den kristne skolen jeg hadde gått på  fra 1-4. Alle problemer og psykiske utfordringer forsvant jo mer jeg deltok i kristne settinger og søkte Gud i Bibelen. Jeg ble helt frisk som 22 åring. Nå er jeg høyere utdannet selv om jeg mistet totalt 5 år av grunnskolen, gift på 7 året og har to barn. Eier hus og eiendom. Men, jeg finner ikke troen i menighetene eller i andre kristne folk. Så jeg mistet troen som 24 åring. Men jeg kan ikke forklare hvordan jeg ble frisk så fort, når de fleste andre jeg kjenner med mange av de samme problemene dør en etter en av rus og overdoser, eller drap. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg får leve, og hvorfor jeg fikk et så fint liv på så kort tid etter å ha lest noen bibelvers. Jeg tror på Gud og Jesus den dag i dag, men jeg holder meg langt unna menigheter. Kroppen min er helt slicet opp og ser ut som en pakke kjøttdeig og må ærlig innrømme at de mest dømmende kommentarene og blikkene får jeg fra kristne. Etter siste fosterhjem fikk jeg også vite at fosterforeldrene mine hadde sett en annonse om meg som fosterbarn som trengte hjem. Da dalte en fjær ned når fostermor leste det, og hun kjente en trang til å ta meg inn. Uansett jeg vet ikke hvorfor jeg fikk livet når flere av de jeg vokste opp med døde rundt meg av psykiske problemer og rus. Jeg føler jeg må takke Gud for det. Men troen vakler stadig uansett hvor mye godhet og nåde jeg har opplevd og får oppleve i livet. I nytestamentet står det også om flere som opplever helbredelser eller livs forvandlinger, og selv om de fikk oppleve dette var det ikke nok for at de klarte å bevare troen. 

Anonymkode: 8c8b9...e94

[SeBraHaHa]

AnonymBruker skrev (På 30.5.2025 den 18.54):

Hva bidro til at du mistet troen?

Anonymkode: a4565...4d1

Når man ser hvordan verden har blitt til, hva som bor i oss mennesker av ondskap og jævelskap, er det ikke vanskelig å miste troen

[AnonymBruker]

Humas skrev (7 timer siden):

Etter døden mener du, det kan jeg ikke svare på. Iflg tidligere ateist John Burke som har skrevet bok om nær døden opplevelser så skal man gjennom en slags livsrevy og se de man har sviktet med de andres øyne, det kan jo føles som helvete for noen. Om man er religiøs eller ei. Men tror ikke de som ikke tror det er noe etter fysisk død på jorden bruker energi på å lese sånt. Det jeg vet er at dette livet i levende live har blitt bedre enn før, for å si det mildt.

Jeg mente mer de som mener at man kommer til helvette om man ikke tilhører den rette religion, har «møtt Jesus» osv.. Jeg synes det høres rart ut at de som lever helt normalt er da dømt, ifølge mange religiøse, mens de som tilfeldigvis havnet utenfor og ble med innen religion er «reddet».

Anonymkode: e875e...123

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vokst opp i et spesielt kristent hjem, men har jo registrert det med himmel og helvete.

Mitt inntrykk er at helvete er på jorda, og begrunner det bl.a. med:

- De som dør tidlig, er nesten utelukkende personer som er hjelpsomme og gode å ha rundt seg, og "slipper å være her så lenge".

- Vi får ikke lov å ha de gode, snille, omsorgsfulle og hjelpsomme rundt oss særlig lenge, for da vil vi ha det for godt.

- Jeg har også kjent endel som har blitt veldig gamle, og de er det virkelig sånne som jeg gjerne skulle vært foruten. De klager og gjør livet surt for andre. Finnes selvfølgelig unntak, men jevnt over så er det sånn.

Nesten så jeg kan forutse hvilken i en familie som vil dø først....

Anonymkode: cc74d...c02

[debatant]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Du debatant, du har funnet feil religion så du kommer til helvette. Synes du det er rettferdig?

Anonymkode: e875e...123

Jeg har ikke funnet en religion, men Gud fant meg. Jeg er kjøpt fri fra evig forbannelse med Jesu eget blod. Den mektigste kraft i universet.

Det er ikke rettferdig at Jesus skulle lide for min skyld. Men en Gud som er kjærlighet valgte det slik. Å si at jeg er takknemlig er et astronomisk understatement.

[AnonymBruker]

debatant skrev (1 time siden):

Jeg har ikke funnet en religion, men Gud fant meg. Jeg er kjøpt fri fra evig forbannelse med Jesu eget blod. Den mektigste kraft i universet.

Det er ikke rettferdig at Jesus skulle lide for min skyld. Men en Gud som er kjærlighet valgte det slik. Å si at jeg er takknemlig er et astronomisk understatement.

Hvor stor sannsynlighet tror du det er for at du kan ta feil? Dette med at Gud har funnet deg og valgt deg..? Alle som er muslimer sier det samme som deg. Også alle som er Jehovas vitner sier at "de er de valgt", den eneste sanne religion. Og så ekstremt mange andre religioner er også den ene sanne, og Guds utvalgte. 

Tror du det er Gud som har valgt mennesker fra så mange forskjellige trossamfunn? Eller tror du at menneskene føler feil? 

Anonymkode: e875e...123

[AnonymBruker]

Jeg lærte meg å tenke sjøl.

Anonymkode: f82cd...4f4

[debatant]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor stor sannsynlighet tror du det er for at du kan ta feil? Dette med at Gud har funnet deg og valgt deg..? Alle som er muslimer sier det samme som deg. Også alle som er Jehovas vitner sier at "de er de valgt", den eneste sanne religion. Og så ekstremt mange andre religioner er også den ene sanne, og Guds utvalgte. 

Tror du det er Gud som har valgt mennesker fra så mange forskjellige trossamfunn? Eller tror du at menneskene føler feil? 

Anonymkode: e875e...123

Livet mitt før og etter frelsen er to helt forskjellige verdener. Jeg vet at Gud førte meg ut av satans rike til sitt eget. Mitt eneste bevis er att jeg er lykkelig og tilfreds. Selv nå som Norge er i ferd med å gå opp i limingen. Selv om mye ser skummelt ut, vet jeg at Jesus har det siste ordet. 

Angående muslimer og JVere håper jeg de kommer seg ut av deres maktstrukturer som verken gir glede eller fred.

Følelser er det siste en burde bygge livet på, da de forandrer seg hele tiden .

[linsejesus]

AnonymBruker skrev (På 30.5.2025 den 18.54):

Hva bidro til at du mistet troen?

Anonymkode: a4565...4d1

Kort fortalt at jeg måtte innrømme for meg selv at kartet ikke stemte med terrenget. Det var for mange ubesvarte spørsmål og logiske brister. Mer konkret begynte korthuset å rase da jeg tok et aktivt valg om å tørre å stille spørsmål ved det hele. Med en svært levende frykt for evig pine hengende over seg sitter det langt inne å tørre å tenke tanken "hva om dette ikke er sant likevel? Hva er de egentlige grunnene til at jeg tror?"

Det var en forferdelig prosess fordi jeg så på Gud som min eneste mulige redning både her og i etterlivet, men jeg trengte å kunne være sikker på hva jeg tror på. Jo mer jeg dro i de løse trådene, dess mer raknet hele byggverket. Så har jeg lært meg å finne både en ro, glede og håp i å rett og slett ikke vite hvordan universet henger sammen. Jeg har en mistanke og følelse av at virkeligheten er ganske annerledes enn vi er i stand til å begripe, men jeg slipper den kognitive dissonansen ved å prøve å presse inn en person vi kaller "Gud" i det hele. Generelt er det så mye som gir mye mer mening når jeg ikke må prøve å få alt til å passe inn i en religion.

[debatant]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg lærte meg å tenke sjøl.

Anonymkode: f82cd...4f4

Hva er dine tanker rundt universets tilblivelse?

Og livets tilblivelse?

Mattematikk sier tydelig at det ikke kan oppstå tilfeldig. Ikke sant...

[debatant]

linsejesus skrev (19 minutter siden):

Kort fortalt at jeg måtte innrømme for meg selv at kartet ikke stemte med terrenget. Det var for mange ubesvarte spørsmål og logiske brister. Mer konkret begynte korthuset å rase da jeg tok et aktivt valg om å tørre å stille spørsmål ved det hele. Med en svært levende frykt for evig pine hengende over seg sitter det langt inne å tørre å tenke tanken "hva om dette ikke er sant likevel? Hva er de egentlige grunnene til at jeg tror?"

Det var en forferdelig prosess fordi jeg så på Gud som min eneste mulige redning både her og i etterlivet, men jeg trengte å kunne være sikker på hva jeg tror på. Jo mer jeg dro i de løse trådene, dess mer raknet hele byggverket. Så har jeg lært meg å finne både en ro, glede og håp i å rett og slett ikke vite hvordan universet henger sammen. Jeg har en mistanke og følelse av at virkeligheten er ganske annerledes enn vi er i stand til å begripe, men jeg slipper den kognitive dissonansen ved å prøve å presse inn en person vi kaller "Gud" i det hele. Generelt er det så mye som gir mye mer mening når jeg ikke må prøve å få alt til å passe inn i en religion.

Det er synd som er problemet. Omvendelse er løsningen. Å lage en egen Gud løser ingen ting.

Mvh

[linsejesus]

debatant skrev (35 minutter siden):

Det er synd som er problemet. Omvendelse er løsningen. Å lage en egen Gud løser ingen ting.

Mvh

Jeg er helt enig i at det ikke er noen lønsning å "lage en Gud" - som på mange måter er nettopp det kristendommen og mange andre religioner gjør. Gud(ene) er ofte mistenkelig menneskelignende.

Når det gjelder synd, tror jeg ganske enkelt ikke lenger på at det eksisterer, altså i betydningen at et menneske kan gjøre noe galt mot Gud.

[debatant]

linsejesus skrev (2 minutter siden):

Jeg er helt enig i at det ikke er noen lønsning å "lage en Gud" - som på mange måter er nettopp det kristendommen og mange andre religioner gjør. Gud(ene) er ofte mistenkelig menneskelignende.

Når det gjelder synd, tror jeg ganske enkelt ikke lenger på at det eksisterer, altså i betydningen at et menneske kan gjøre noe galt mot Gud.

Bibelen sier synd er lovbrudd. Du har loven i 2 Mos 20. Bud 2 sier ingen avgud.

Jesus sier at du skal kjenne om læren hans er av Gud om du gjør det han sier.( Joh 7.14 tror jeg.)

[AnonymBruker]

Jeg var faktisk bare 6 år da jeg sluttet å være kristen. Fikk høre historien om Adam og Eva, og jeg kunne ikke fatte at dette var noe voksne (!) trodde på. 

Det var latterlig for meg da, og er fremdeles latterlig i voksen alder. 

Anonymkode: ef58b...1f3

[sicario]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

 

Mange ateister er vel så innpåslitne og misjonerende i sin tro.

Anonymkode: f52fa...b78

Oxymoron.

En ateist kan pr definisjon ikke være «misjonerende i sin tro». Det ligger i selve betydningen av «ateist/uten gudetro».

Eneste religiøse forskjellen mellom en kristen og en ateist, er at ateisten ikke tror på 1 gud mer en den kristne».

Den kristne tror på 1 av ca 3000 guder menneskeheten tilber. Ateisten tror ikke på noen.