Andre som er vokst opp i kristne hjem som mistet troen i voksen alder?

[AnonymBruker]

Hva bidro til at du mistet troen?

Anonymkode: a4565...4d1

[AnonymBruker]

Mistet? nei - endret syn og gjorde opp min egen mening derimot og grunnen var at jeg ble voksen, så selv, leste selv og tenkte selv. 

Anonymkode: e3583...5d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mistet? nei - endret syn og gjorde opp min egen mening derimot og grunnen var at jeg ble voksen, så selv, leste selv og tenkte selv. 

Anonymkode: e3583...5d0

Ts her. Godt poeng, har ikke vært noe tap her heller.. men rart å tenke på at til jeg var 35 år tvilte jeg nesten ikke et sekund. Så ble livet stadig vanskeligere og i en alder av 46 var alt av tro borte. Veldig godt egentlig og frykten for helvete er borte for godt.

Anonymkode: a4565...4d1

[17.11]

Nei, jeg ble aldri troende til tross for at hele familien var det, inkludert søsken. Religion var ikke en stor del av hverdagen min, jeg kan ikke huske at foreldrene mine snakket så mye om det til meg. De hadde bibelgruppe hjemme da, for voksne, og jeg gikk på søndagsskole som barn, men sistnevnte så jeg mest på som sosialisering og lek. Kan ikke huske at jeg noen gang har trodd på verken Gud eller Jesus. Men mulig foreldrene mine bare tok det for gitt at jeg var kristen. Jeg var ikke så veldig pratsom som barn. Når jeg var tidlig i tenårene ble det litt mer press på det, fikk blant annet en bibel til bursdagen min, men da var skipet seilt, og jeg var allerede trygt plantet ikke ikke-troende. Hadde noen heftige diskusjoner med faren min i løpet av tenårene, og mistet mye respekt for han når han brukte religiøse overbevisninger som argument i alle mulige sammenhenger, som homofili, dyrevelferd, hva slags musikk jeg ikke burde høre på og slike ting. 

[AnonymBruker]

Ikke meg, men har venner som er barn av prester, der begge har mistet troen som voksne. Spesielt for den ene handlet det mye om alle forventningene som ble stilt til ham som prestesønn og kristen,  og som ikke sto i stil til hvordan han ville leve livet sitt. 

Anonymkode: 979b7...888

[AnonymBruker]

Vokste opp i Jehovas vitner. Jeg trodde lenge at dette var den eneste sanne religion, de kaller troen sin for sannheten.

Helt til jeg våknet og forstod at de lyger og hykler enda mere enn andre kirkene de fordømmer.

Når du først gjennomskuer dem er det ingen vei tilbake.

Anonymkode: c89fa...61e

[AnonymBruker]

Forkastet protestantisme da jeg var 8. 

Anonymkode: b3646...fe9

[debatant]

17.11 skrev (På 30.5.2025 den 19.11):

Nei, jeg ble aldri troende til tross for at hele familien var det, inkludert søsken. Religion var ikke en stor del av hverdagen min, jeg kan ikke huske at foreldrene mine snakket så mye om det til meg. De hadde bibelgruppe hjemme da, for voksne, og jeg gikk på søndagsskole som barn, men sistnevnte så jeg mest på som sosialisering og lek. Kan ikke huske at jeg noen gang har trodd på verken Gud eller Jesus. Men mulig foreldrene mine bare tok det for gitt at jeg var kristen. Jeg var ikke så veldig pratsom som barn. Når jeg var tidlig i tenårene ble det litt mer press på det, fikk blant annet en bibel til bursdagen min, men da var skipet seilt, og jeg var allerede trygt plantet ikke ikke-troende. Hadde noen heftige diskusjoner med faren min i løpet av tenårene, og mistet mye respekt for han når han brukte religiøse overbevisninger som argument i alle mulige sammenhenger, som homofili, dyrevelferd, hva slags musikk jeg ikke burde høre på og slike ting. 

Det virker som om du kommer fra en flott familie som ønsker deg det beste. Ikke alle gjør det....

[AnonymBruker]

Har vokst opp med foreldre som er med i pinsemenighet. Har til og med gått på kristen privatskole. Jeg levde mye i frykt og var mye redd Gud. Lå veldig ofte våken på natten og var livredd for at jeg hadde syndet som barn. Foreldrene mine betalte 10% av inntekten sin inn til menigheten. Jeg fikk ofte høre at jeg kom til helvete om jeg ikke gjorde x og y. Jeg tror jeg aldri helt fant meg selv i religionen og jeg skjønte ikke hvordan man kunne tale i tunger. Flere pratet om at de hadde kjent guds nærvær. Jeg var aldri der og følte meg mye utenfor.. så da jeg var rundt 20 år "mistet" jeg troen.. 

Anonymkode: 07464...52f

[17.11]

debatant skrev (1 time siden):

Det virker som om du kommer fra en flott familie som ønsker deg det beste. Ikke alle gjør det....

Det var ikke en «flott familie», det var et helvete. Men det var mange som deg, som kjøpte fasaden. Som om det at du er kristen garanterer at du er en god forelder, eller for den del et godt menneske. Typisk religiøs naivitet. 

[debatant]

17.11 skrev (14 timer siden):

Det var ikke en «flott familie», det var et helvete. Men det var mange som deg, som kjøpte fasaden. Som om det at du er kristen garanterer at du er en god forelder, eller for den del et godt menneske. Typisk religiøs naivitet. 

Alle har sine feil. Jeg kan love deg at de finnes i de miljøene du befinner deg i nå også. Men å få en bibel kan umulig skade..

[Memorangen]

Ja. Var vel en slags gradvis oppvåkning som skjedde, spesielt i 30-årene. Har egentlig aldri følt meg helt hjemme i kristedommen selv når jeg var yngre. 

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med at man egentlig ikke hadde noe valg, det å ikke være kristen var ikke et alternativ engang. Men så tok jeg kristendom grunnfag og det var starten på vendepunktet for min del. Det tok likevel en god del år før jeg klarte å si høyt at jeg ikke er kristen fordi det ikke var lov (sånn som så mye annet man aldri har fått lov å mene). Men nå er jeg 50 år og er utrolig glad for at jeg er et fritt menneske:-)

Når jeg er innom på en gudstjeneste i dag så blir jeg fysisk dårlig når trosvedkjenningen og fadervår blir lest opp i samlet flokk i menigheten. 

Men både foreldre, søsken, svigerinner og svoger, nieser og nevøer er kristne så jeg må nok alltid forholde meg til kristne bordvers osv når jeg er sammen med de. 

Anonymkode: 49735...f4e

[AnonymBruker]

Jeg leste bibelen og det gikk opp for meg at noe mindre guddommelig enn den guden de har der kan vel knapt tenkes. Det handler om makt. Kontroll over massene. Det er ikke nødvendigvis en dårlig ting hvis utgangspunktet er et lovløst samfunn, det er utrolig hva frykt kan gjøre, men gud finnes ikke mer av den grunn. 

Det som er morsomt er jo at tolkningen av bibelen blir forandret ettersom tidene forandrer seg. Avskaffelsen av helvete f,eks, det er jo utvilsomt helt hårreisende feil, men det forteller meg at selv de som utgir seg for å være dypt religiøse og sitter høyt oppe i systemet egentlig ikke tror. For hva sier bibelen om å forandre guds ord?

Anonymkode: 4e17e...dad

[AnonymBruker]

Det er nok veldig vanlig å forbli kristen om man har hatt en kristen oppvekst. Jeg er et eksempel på det. En del her i denne tråden virker likevel å ha hatt en vanskelig oppvekst med trusler om helvete og strenge regler. Da er det ikke rart folk kan miste troen. 

Anonymkode: fe609...4c9

[megda]

Jeg vokste opp i en svært kristen familie de første ti årene av livet mitt. Deretter flyttet jeg til en ny familie som var svært ateistisk, og da ble jeg ateist. Dette varte langt ut i 20-årene, men i voksen alder har jeg sett verdien av Bibelen. Troen på det som kan kalles "Gud" endrer seg også fra barndommen til voksenlivet, og troen blir ofte bedre integrert enn tidligere, da jeg ofte gjorde narr av ulike aspekter ved troen.

[Catch22]

Det er synd å se at kristendom som egentlig handler om sannhet og kjærlighet blir brukt som det motsatte, til å skaffe seg makt, og å undertrykke mennesker, noen ganger bevisst og andre ganger ubevisst.

Jeg er i stor grad enig med Albert Einstein, som selv var jøde, og som harselerer med jøder og kristne sitt bibelske syn på Gud. Det er det ufullkomne menneskets bilde av en Gud, og da en ufullkommen Gud med menneskelige feil og mangler.

Man kan ikke være fullkommen i kjærlighet og samtidig fremstå som en sadistisk, blodtørstig skikkelse som bedriver folkemord, er sjalu og vil ha menneskeoffer som bot for å tro på en annen gud, må stjele og plyndre andres land, men som ofte ikke makter det han setter seg fore, ber om steining av vantro, steining av homofile, brenning av utro prestedøtre, høvdinger som skal nagles til pælen under åpen himmel - og en massse annet grotesk intelligente mennesker umulig kan tro på.

Altså bare det at en allmektig allvitende skikkelse, eller kraft, som skal ha skapt universet, planetene, jorda og mennesket ved sitt ord, må utrydde syv nasjoner i Kanaan, for å gi land til Israelittene og i en grusom nedslakting hvor ikke en gang spedbarn ble spart - og hvor han har skapt en konflikt som vedvarer i dag, to, tre tusen år etterpå, sier jo mye... (Josva 3,10 - 6,21)

Kunne han ikke bare ha skapt «Det lovede land» i begynnelsen så slapp han å bryte sin egen lov og både begjære, stjele og drepe?

Jeg forstår godt at når folk begynner å granske dette så mister de sin tro, om de i det hele tatt hadde noen.

Jeg har aldri trodd på det, men jeg har likevel fått en tro etterhvert, og slik jeg ser det så finnes det tre måter å lese bibelen og religiøse skrifter i en verden som ikke ville vite av sannheten. Den bokstavelige, den sjelelige og den åndelige. Man må lære seg å skille ondt fra god, løgn fra sannhet, og se menneskelige missforståelser som feiloversettinger, og også se skriftene ut fra den tid de er skrevet og hvilket syn som hersket.

Jakob forstår dette når han sier; kommer vel godt og bittert vann fra samme kilde? Sier ikke Jesus også noe slikt som: kommer det vel god og dårlig frukt fra samme tre?, og går ikke Jesus i rette med Jahve i bergprekenen? Dere har hørt det er sagt...

Dette ble nesten litt "misjonsvirksomhet", men jeg håper egentlig at når man har ristet av seg falsk påtvunget fryktkristendom og gjennomskuer løgnene, så danner det grunnlag for at man selv kan finne en tro og bygge videre på.

Tro er definitivt en forløper til viten og erkjennelse, men tvilen er her troens tvilling og helt nødvendig for bevegelse. Tvil gjør at vi undersøker nærmere, som når bibelen eller andre ting er tvetydige

[debatant]

Catch22 skrev (7 timer siden):

Det er synd å se at kristendom som egentlig handler om sannhet og kjærlighet blir brukt som det motsatte, til å skaffe seg makt, og å undertrykke mennesker, noen ganger bevisst og andre ganger ubevisst.

Jeg er i stor grad enig med Albert Einstein, som selv var jøde, og som harselerer med jøder og kristne sitt bibelske syn på Gud. Det er det ufullkomne menneskets bilde av en Gud, og da en ufullkommen Gud med menneskelige feil og mangler.

Man kan ikke være fullkommen i kjærlighet og samtidig fremstå som en sadistisk, blodtørstig skikkelse som bedriver folkemord, er sjalu og vil ha menneskeoffer som bot for å tro på en annen gud, må stjele og plyndre andres land, men som ofte ikke makter det han setter seg fore, ber om steining av vantro, steining av homofile, brenning av utro prestedøtre, høvdinger som skal nagles til pælen under åpen himmel - og en massse annet grotesk intelligente mennesker umulig kan tro på.

Altså bare det at en allmektig allvitende skikkelse, eller kraft, som skal ha skapt universet, planetene, jorda og mennesket ved sitt ord, må utrydde syv nasjoner i Kanaan, for å gi land til Israelittene og i en grusom nedslakting hvor ikke en gang spedbarn ble spart - og hvor han har skapt en konflikt som vedvarer i dag, to, tre tusen år etterpå, sier jo mye... (Josva 3,10 - 6,21)

Kunne han ikke bare ha skapt «Det lovede land» i begynnelsen så slapp han å bryte sin egen lov og både begjære, stjele og drepe?

Jeg forstår godt at når folk begynner å granske dette så mister de sin tro, om de i det hele tatt hadde noen.

Jeg har aldri trodd på det, men jeg har likevel fått en tro etterhvert, og slik jeg ser det så finnes det tre måter å lese bibelen og religiøse skrifter i en verden som ikke ville vite av sannheten. Den bokstavelige, den sjelelige og den åndelige. Man må lære seg å skille ondt fra god, løgn fra sannhet, og se menneskelige missforståelser som feiloversettinger, og også se skriftene ut fra den tid de er skrevet og hvilket syn som hersket.

Jakob forstår dette når han sier; kommer vel godt og bittert vann fra samme kilde? Sier ikke Jesus også noe slikt som: kommer det vel god og dårlig frukt fra samme tre?, og går ikke Jesus i rette med Jahve i bergprekenen? Dere har hørt det er sagt...

Dette ble nesten litt "misjonsvirksomhet", men jeg håper egentlig at når man har ristet av seg falsk påtvunget fryktkristendom og gjennomskuer løgnene, så danner det grunnlag for at man selv kan finne en tro og bygge videre på.

Tro er definitivt en forløper til viten og erkjennelse, men tvilen er her troens tvilling og helt nødvendig for bevegelse. Tvil gjør at vi undersøker nærmere, som når bibelen eller andre ting er tvetydige

Interessant at du trekker fram Einstein. For Newton sa at alle hans oppdagelser var bønnesvar. En mann som tilhørte en egen divisjon blandt forskere.

[AnonymBruker]

Det var en kombinasjon av at jeg faktisk leste bibele, og innså at den guden det fortelles om er ordentlig ond, og at den religionen faller inn i mønster med alle andre religioner (hvordan samfunn er organisert sier med 100% sikkerhet hva slags religion de har) og dermed er det ekstremt tydelig at den (også) er menneskeskapt for å kontrollere først og fremst kvinner men også hele befolkningen. 

Anonymkode: 14844...458

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i en kristen familie, gikk på søndagsskole og hele pakka. Jeg forsøkte å tro på Gud, og leste bibelen i tenårene for å forsøke å finne svar, snakket med prester, involverte meg i kirken blaa ved å synge i kirkekoret m.m. Jo eldre jeg ble jo mer absurd fremstod kristendommen (og andre religioner forøvrig).

Det er absolutt ingenting som tilsier at det skulle finnes en "Gud", det er et fantastifoster mennesket har funnet opp for å finne mening i vår eksistens, som mennesker har gjort til alle tider. Ofret barn til ulike guder fordi man trodde det ville gi bedre avlinger, eller drept mennesker fordi deres fantastivenn er en annen en sin egen fantasivenn.

I slutten av tenårene var det også litt sånn at jeg ikke ville ha den guden som beskrives i bibelen, et mer ondsskapsfullt, selvrettferdig og hevngjerrig vesen finnes knapt i literaturen.

Ta bare historien om Adam & Eva - som ikke fikk lov til å spise av kunnskapens tre. Hvorfor laget Gud kunnskapens tre da? Når de spiser av treet uansett er straffen at Adam må jobbe hardt og Eva må adlyde Adam, samt føde barn i smerter. Altså virkelig? Dette er helt tydelig funnet på av menn som ønsker å kontrollere kvinner. I tillegg blir Adam & Eva utvist fra Edens hage, fordi Gud er redd for at de skal spise av livets tre og dermed bli udødelige. Også da? Det er helt på styr, og sånn fortsetter det gjennom hele bibelen. Dette går det altså mennesker i 2025 rundt og tror på, at det finnes en slik Gud og at ordene i bibelen kommer fra Gud, bare skrevet av mennesker.

Fascinerende også at kristne velger seg primært ut delene fra det nye testamentet (og ser bort fra mye av det gamle) som er snillere, men så er man altså dømmende og ekskluderende med bibel i hånd når det er noe man ikke liker. Sex før ekteskapet og homofile er fysj, men det er ikke så farlig med andre ting.

Tilfeldig utdrag fra bibelen:

"Når en mann eller kvinne har et gjenferd eller en spådomsånd i seg, skal de dø. De skal steines. Deres eget blod kommer over dem."

"«Den som sparer på riset, hater sin sønn, men den som elsker ham, tukter ham tidlig.»"

"Og Herren sa til Moses: 14Før spotteren utenfor leiren! Alle som hørte ham, skal legge hendene på hodet hans, og hele menigheten skal steine ham. 15Så skal du si til israelittene: Når noen forbanner sin Gud, fører han synd over seg. 16Og den som spotter Herrens navn, skal dø; hele menigheten skal steine ham. Enten han er innflytter eller født i landet, skal han drepes når han spotter Navnet."

Likevel tør altså kristne i fullt alvor ikke bare å påstå at Gud finnes, men at Gud også er god - ha ha.

Anonymkode: 05d75...09b