Var ferdig med barn, og sorgen over å miste en uplanlagt spire

[AnonymBruker]

Jeg og mannen valgte å etablere oss tidlig, og jeg fikk barn da jeg var 21 år. Innen jeg var 25 barn hadde jeg fått 2 barn, og planen vår var å ha 3 barn. Men barn nr. 2 hadde kronisk ørebetennelse i sine 2 første leveår, og vi la alle planer om et tredje barn på hylla og slo oss til ro med å ha 2 barn. Barna er nå 9 og 13 år. 
 

Jeg er nå 34 år, og har siden minstemann ble født gått på prevensjon, og aldri opplevd at den sviktet. Så satte jeg inn spiral, var på etterkontroll og alt så fint ut, og tenkte aldri på noe barneønske. Etter 2 år med spiral, fikk jeg en merkelig følelse i kroppen, og jeg testet positivt på graviditetstest (det skulle senere vise seg at spiralen delvis var støtt ut og ikke satt som den skulle, derav graviditet). Til min store overraskelse, så ble jeg verken trist eller oppgitt da jeg fikk 2 streker, og kjente på en glede. På samme måte kjente jeg også på en sorg da ultralyden viste dødt embryo og at en SA eller MA var et faktum. Fjerning av spiral fremprovoserte en blødning, og det lille som var er kommet ut, og testene er negative. 
 

Etter dette er jeg veldig usikker på reaksjonen min. Ønsker jeg meg flere barn? Jeg trodde jeg var helt ferdig, men jeg reagerte på en helt annen måte enn forventet da jeg skjønte at jeg var gravid. Jeg er jo nå 34 år, og skjønner jo at det blir litt «nå eller aldri». Noen som har opplevd lignende, at slike opplevelser vekker frem babyønsker man ikke trodde man hadde? 
 

Jeg tror ikke mannen reflekterer over dette på samme måte, men han var helt rolig og kul med å skulle få en baby igjen da graviditetstesten var positiv. 

Anonymkode: 227ad...ae9

[Ny Bruker]

Når du er 34, så er det ikke "nå eller aldri". Du har i hvert fall 6 år foran deg.

[AnonymBruker]

Ny Bruker skrev (21 minutter siden):

Når du er 34, så er det ikke "nå eller aldri". Du har i hvert fall 6 år foran deg.

For min del, så er det litt nå eller aldri. En ting er alderen min, det andre er jo det faktum at jeg om feks 5 år har et barn som er myndig. Så jeg kjenner absolutt på at skulle vi gå for et tredje barn, så er det nå eller aldri. 

Anonymkode: 227ad...ae9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg og mannen valgte å etablere oss tidlig, og jeg fikk barn da jeg var 21 år. Innen jeg var 25 barn hadde jeg fått 2 barn, og planen vår var å ha 3 barn. Men barn nr. 2 hadde kronisk ørebetennelse i sine 2 første leveår, og vi la alle planer om et tredje barn på hylla og slo oss til ro med å ha 2 barn. Barna er nå 9 og 13 år. 
 

Jeg er nå 34 år, og har siden minstemann ble født gått på prevensjon, og aldri opplevd at den sviktet. Så satte jeg inn spiral, var på etterkontroll og alt så fint ut, og tenkte aldri på noe barneønske. Etter 2 år med spiral, fikk jeg en merkelig følelse i kroppen, og jeg testet positivt på graviditetstest (det skulle senere vise seg at spiralen delvis var støtt ut og ikke satt som den skulle, derav graviditet). Til min store overraskelse, så ble jeg verken trist eller oppgitt da jeg fikk 2 streker, og kjente på en glede. På samme måte kjente jeg også på en sorg da ultralyden viste dødt embryo og at en SA eller MA var et faktum. Fjerning av spiral fremprovoserte en blødning, og det lille som var er kommet ut, og testene er negative. 
 

Etter dette er jeg veldig usikker på reaksjonen min. Ønsker jeg meg flere barn? Jeg trodde jeg var helt ferdig, men jeg reagerte på en helt annen måte enn forventet da jeg skjønte at jeg var gravid. Jeg er jo nå 34 år, og skjønner jo at det blir litt «nå eller aldri». Noen som har opplevd lignende, at slike opplevelser vekker frem babyønsker man ikke trodde man hadde? 
 

Jeg tror ikke mannen reflekterer over dette på samme måte, men han var helt rolig og kul med å skulle få en baby igjen da graviditetstesten var positiv. 

Anonymkode: 227ad...ae9

Mistet en uplanlagt spire her også, for litt tilbake. To barn fra før, som jeg har slitt med å få. 
Overraskelsen og sjokket over å bli uplanlagt gravid sånn, var stor. 
Mange følelser i sving, og sorg når det ikke stod til liv.

Nå har det gått to år, og jeg er glad det ikke ble et tredje barn. Følelsene jeg kjente på da, er borte. 
Tror vi biologisk sett er skapt på denne måten, og det er ikke så lett å overstyre følelser når man står midt i det. 

Men tenkte at å dele mine refleksjoner kunne hjelpe deg. 
Lykke til, enten dere går for tredjemann eller ikke😊

Anonymkode: 86dc3...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

For min del, så er det litt nå eller aldri. En ting er alderen min, det andre er jo det faktum at jeg om feks 5 år har et barn som er myndig. Så jeg kjenner absolutt på at skulle vi gå for et tredje barn, så er det nå eller aldri. 

Anonymkode: 227ad...ae9

Men hvis du ønsker deg et barn så går du for det da. Bare passe på at ønsket om et barn til kommer fra et reelt ønske og ikke en sorg over noe som ikke ble til.

Anonymkode: 4d306...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mistet en uplanlagt spire her også, for litt tilbake. To barn fra før, som jeg har slitt med å få. 
Overraskelsen og sjokket over å bli uplanlagt gravid sånn, var stor. 
Mange følelser i sving, og sorg når det ikke stod til liv.

Nå har det gått to år, og jeg er glad det ikke ble et tredje barn. Følelsene jeg kjente på da, er borte. 
Tror vi biologisk sett er skapt på denne måten, og det er ikke så lett å overstyre følelser når man står midt i det. 

Men tenkte at å dele mine refleksjoner kunne hjelpe deg. 
Lykke til, enten dere går for tredjemann eller ikke😊

Anonymkode: 86dc3...33f

Takk for at du deler, og det hjelper å sette ting i perspektiv. Og det kan jo, som du sier, være en biologisk reaksjon, samt litt hormoner og et slags «traume» bare i å oppleve spontanabort. Vi hadde en spontanabort mellom barn 1 og 2, men da var babyen nøye planlagt og høyt ønsket, og da gikk jeg helt i kjelleren når det viste seg å være MA. Jeg har ikke samme reaksjon nå, litt mer blanda følelser. Så tusen takk, jeg tenker jeg lar tankene ligge i noen måneder, og ser hvordan jeg føler det da ☺️
 

Vi ønsket oss jo i utgangspunktet 3, men med en krevende babytid på nr 2, så slo vi tanken helt fra oss og har siden aldri kjent på savnet etter det tredje barnet. Før nå…. Og nå vet jeg liksom ikke helt hva jeg kjenner. En uventet glede over å være gravid, en redsel for spontanabort ettersom spiralen fortsatt satt i og utgjorde en risiko, og en slags sorg når det hele ikke ble noe av. Men om det bygger på et underliggende ønske om barn nr 3, eller om jeg rett og slett har en helt irrasjonell reaksjon, det vet jeg ikke 🤪

Anonymkode: 227ad...ae9

[AnonymBruker]

Du er programmert til å ønske seg flere barn, men hva vil du sånn egentlig? Ha mer frihet, egentid og kjærestetid fremover, (dere har jo såpass store barn nå) eller er du klar for å gå gjennom sped- og småbarnsfasen igjen, med alt det fører med seg? Husk at du både er eldre og har mer annet ansvar nå enn da de to andre var små. Regner med at det er mange fritidsaktivitet o.l på de to eldste i den alderen, og det spiser jo opp mye av ettermiddagen, kvelden og helgene.

Anonymkode: 04c8a...df4

[Kverrulanten]

AnonymBruker skrev (På 30.5.2025 den 18.43):

For min del, så er det litt nå eller aldri. En ting er alderen min, det andre er jo det faktum at jeg om feks 5 år har et barn som er myndig. Så jeg kjenner absolutt på at skulle vi gå for et tredje barn, så er det nå eller aldri. 

Anonymkode: 227ad...ae9

[Kverrulanten]

⬆️ Alt hang seg opp her. 
 

Ville bare si at hvis du sitter med de følelsene så ville jeg gått for en til hvis jeg var dere. Vi fikk nr 3 uplanlagt for et par måneder siden, de to eldste er 8 og 12. 

Jeg følte meg helt ferdig i forkant, og var ærlig talt skikkelig lei meg når testen var positiv. Men i det baby var født så var det bare en kjempelykke, og det har det vært siden. Alt har gått over all forventning, og hele familien er enig i at den lille attpåklatten er det beste som kunne skjedd familien vår❤️

[AnonymBruker]

Vi fikk et tredje barn da de eldste var 8 og 12, og det er vi utrolig glade for! Vi la det på hylla vi også pga kronisk sykdom hos mellomste. Men hos oss meldte savnet seg etter hvert. Så det skiller seg jo fra dere, men tenkte det var greit å høre erfaringen likevel. Vet mange er skeptiske til attpåklatter, men her har det bare vært en berikelse. Det er ekstra koselig nå som de eldste er tenåringer og begynner å forlate redet. Men det er selvfølgelig fordeler med å la være også, det kommer litt an på hva man ønsker

Anonymkode: 9eb8c...272

[AnonymBruker]

Kondolerer❤️ helt naturlig å ønske seg barn! Jeg tror det går helt fint! Min mor fikk fire barn en som 18/19 en som 21. og en som 37, og en som 41. Hun mistet en før meg, som kom til sist. Hun fikk meg og min storebror som «attpåklatter». Det har ikke gjort annet enn at hun har vær ung og sprek, og ikke grå gammelmodig og kjedelig. Hun har ikke blitt fort gammel med andre ord. Jeg og mannen er i tredve årene også. Vi ønsker oss flere barn og har bare en, hittil. Skal igjennom en operasjon og da blir det forhåpentligvis flere barn. De fleste kvinner i Norge i vår tid får vell gjerne barn først i tredve årene. Rent biologisk er vell de fleste kropper klar for barn ganske unge. Jeg tenker kjør! Barn er jo en blessing spør du meg! 

Anonymkode: 85d22...43f

[AnonymBruker]

Så forståelig at du er lei deg når dette skjedde, ta tid til å sørge over disse brutte forventningene. 
Vi har barn på 10 og 13, fikk en siste nå i januar. Er noe helt annet nå, vi er faktisk fire som koser og steller med mini, og har ført oss som familie tettere sammen! 

Anonymkode: 08de6...048

[AnonymBruker]

Jeg tror situasjonen gjorde at du nå ble åpen for en til som dere egentlig hadde drømt om. Enig i at du har noen år på deg biologisk sett, men siden du har barn fra før er det annerledes og jeg tenker dere bør få nr 3 fort som fy. Det er tungt å starte på nytt når dere har fått smaken på det gode liv igjen, og dere drar småbarnsperioden veldig langt ut. Forøvrig ville jeg kanskje i så fall planlagt for to tette jeg da😂 kjipt å være attpåklatt og nesten lettere med to enn en med årene.. da har de hverandre litt mer

Anonymkode: e482f...9c1

[AnonymBruker]

Go for it!

Anonymkode: 2ad5a...9fc

[AnonymBruker]

Jeg hadde uten tvil gått for den tredje. Du blir fortsatt en ung mor, som er bra.

Anonymkode: 4ebfa...afb