Kollega som klager konstant, men sier til oss at hun ikke klager på "vondtene" sine.

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega som er utadvendt og hyggelig, men også veldig selvsentrert og har lite selvinnsikt.

Hun har kroniske helseplager som andre folk, men forskjellen fra andre er at hun kommenterer plagene sine hvert 5 minutt mange dager, men er trolig ikke klar over det selv, for hun sier ofte at hun ikke klager til tross for at hun gir oss konstante helserapporter.

I dag på jobb kommenterte hun at hun hadde vondt i magen, mens hun skiftet klær i garderoben.

Så gikk vi inn til morgenmøtet, og på vei inn døren fortalte hun om vondt i hælen pga et sår.

Så satt vi ved møtebordet og hun sa plutselig at hun hadde vondt i magen.

Da vi var ferdig på møtet, sa hun plutselig at hun har så vondt i hælen på grunn av såret og vet ikke om hun klarer å være på jobb.

Så ser jeg henne igjen 30 minuter etterpå, og da hadde hun vondt i magen igjen.

Jeg blir ofte lei og prøver å komme henne i forkjøpet og si at ; "Ja du sa i sted at du hadde vondt i hodet", "Hørte du sa i lunsjen at du har vondt i magen ja" eller "Du har allerede sagt at du har tatt tramadol to ganger i dag".

Og innimellom helserapportene slår hun ut med armene og ser på meg eller andre kolleger og sier: " Jeg klager aldri jeg, for jeg sier aldri noe til tross for at jeg har mye helseplager".

I dag fortalte hun om såret på hælen rundt 10 ganger til alle som kom hennes vei.

Hun har nok hodepine og magesmerter og er under utredning, men skjønner ikke hvorfor hun må nevne det 18 ganger i timen.

Blant våre kolleger er det en som nettopp har mistet sin kone til kreft, og to andre som sliter med alvorlige plager, så hun burde holdt tett om sine plager synes jeg.

Anonymkode: 51b29...a34

[AnonymBruker]

Hun har antagelig ingen i livet sitt som lytter på henne. Er ikke deres ansvar som kollegaer, men enten må dere ingnorere eller konfrontere.

 

 

Anonymkode: 9bac2...9ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun har antagelig ingen i livet sitt som lytter på henne. Er ikke deres ansvar som kollegaer, men enten må dere ingnorere eller konfrontere.

 

 

Anonymkode: 9bac2...9ab

Hun har to voksne barn hun bor med og folk rundt seg, men tror det går på at hun har liten selvinnsikt og er en person som trenger mye bekreftelse.

Ts

Anonymkode: 51b29...a34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hun har to voksne barn hun bor med og folk rundt seg, men tror det går på at hun har liten selvinnsikt og er en person som trenger mye bekreftelse.

Ts

Anonymkode: 51b29...a34

Hun synes veldig synd i seg selv.

Ts

Anonymkode: 51b29...a34

[AnonymBruker]

Hva skjer hvis ignorerer klagingen og later som om hun aldri sa noe? 

Eventuelt må du si henne litt hånlig imot når hun sier hun aldri klager. Haha ! Nei du klager jo aaaaldri 🤣 Jeg har hørt om både hælen din og magen mange ganger før jeg rakk å spise lunsj. Du er jammen morsom! "JeG kLaGeR AlDrI."

Anonymkode: 87c94...e35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva skjer hvis ignorerer klagingen og later som om hun aldri sa noe? 

Eventuelt må du si henne litt hånlig imot når hun sier hun aldri klager. Haha ! Nei du klager jo aaaaldri 🤣 Jeg har hørt om både hælen din og magen mange ganger før jeg rakk å spise lunsj. Du er jammen morsom! "JeG kLaGeR AlDrI."

Anonymkode: 87c94...e35

Som oftest er det ingen som sier noe, men hun fortsetter likevel.

Jeg sa en dag at jeg syntes hun klaget, men da sa hun at hun aldri klaget uansett hvor mye hun slet.

Da hadde hun akkurat fortalt for tredje gang på en halvtime, at hun hadde vondt i hodet.

Ts

Anonymkode: 51b29...a34

[AnonymBruker]

Har du noensinne vist interesse for det? Jeg tror jeg ville gjort det i to ukers tid. Hver eneste gang hun sa det, brukt tid på det og stilt oppfølgingsspørsmål, tilbudt meg å hjelpe henne eller komme hjem til henne, eller gått tur sammen eller noe sånt. 

Det er lov å bry seg. 

Du klager like mye som lager et innlegg om en ensom dame. 

Anonymkode: 436a6...6cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har du noensinne vist interesse for det? Jeg tror jeg ville gjort det i to ukers tid. Hver eneste gang hun sa det, brukt tid på det og stilt oppfølgingsspørsmål, tilbudt meg å hjelpe henne eller komme hjem til henne, eller gått tur sammen eller noe sånt. 

Det er lov å bry seg. 

Du klager like mye som lager et innlegg om en ensom dame. 

Anonymkode: 436a6...6cd

Hun er ikke ensom, og ja jeg har spurt litt rundt symptomene, om eventuell behandling og symptomlette.

Har vært hjemme hos henne flere ganger.

Ts

Anonymkode: 51b29...a34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hun er ikke ensom, og ja jeg har spurt litt rundt symptomene, om eventuell behandling og symptomlette.

Har vært hjemme hos henne flere ganger.

Ts

Anonymkode: 51b29...a34

Da må du si det ærlig. "Jeg liker deg mindre når du nevner dette med smertene og plagene dine 10 ganger om dagen, da får jeg mindre lyst til å være med deg. Jeg liker deg og derfor er jeg venner med deg på fritiden, men er du villig til å snakke litt mindre om plagene dine?" et eller annet sånt, du har nok bedre dømmekraft på hva som passer seg enn meg. 

Anonymkode: 436a6...6cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da må du si det ærlig. "Jeg liker deg mindre når du nevner dette med smertene og plagene dine 10 ganger om dagen, da får jeg mindre lyst til å være med deg. Jeg liker deg og derfor er jeg venner med deg på fritiden, men er du villig til å snakke litt mindre om plagene dine?" et eller annet sånt, du har nok bedre dømmekraft på hva som passer seg enn meg. 

Anonymkode: 436a6...6cd

Helt ærlig, synes du det er innafor å si til noen?

Hvorfor kan ikke folk bare bli flinkere til å fokusere på seg selv og heller ignorere sånne folk som ts snakker om litt mer? Mumle noe tilbake, gi litt hint om at du ikke følger med. Man er ikke tvunget til å sitte å lytte til klaging fra andre. 

Men man trenger ikke alltid konfrontere slik beskrevet ovenfor. "Jeg liker deg mindre når du nevner smertene dine.."

Ha litt sosiale antenner. 

Anonymkode: edca4...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Helt ærlig, synes du det er innafor å si til noen?

Hvorfor kan ikke folk bare bli flinkere til å fokusere på seg selv og heller ignorere sånne folk som ts snakker om litt mer? Mumle noe tilbake, gi litt hint om at du ikke følger med. Man er ikke tvunget til å sitte å lytte til klaging fra andre. 

Men man trenger ikke alltid konfrontere slik beskrevet ovenfor. "Jeg liker deg mindre når du nevner smertene dine.."

Ha litt sosiale antenner. 

Anonymkode: edca4...7bd

Ja, nettopp, kollegaen må ha litt sosiale antenner. Jeg hadde likt mye bedre at folk fortalte meg om min antisosiale oppførsel, enn at de i hemmelighet likte meg mindre og mindre. 

Anonymkode: 436a6...6cd

[AnonymBruker]

Det er slitsomt med folk som klager hele tiden og vil at vi skal synes synd på de.

Prøv å ikke legge så mye merke til det og overhøre det hun sier. Kanskje hun slutter når hun ikke får så mye oppmerksomhet rundt det?

 

Anonymkode: 8f8dc...90b

[AnonymBruker]

Hun må endre sin helse så hun ikke blir ufør. 

Eller mister jobben pga klaging. Slike energityver mister jobben først. 

Det hun gjør setter kroppen i ulage. Fikse helsen sik så hun får ett bedre liv. Eller holde kjeft med klagingen. 

Bytt til 90% kjøttbasert, ren mat. Plager borte. Stapper sikkert i seg sukkerfri brus og ultraprossesert drittmat, da kommer helseplager. 

Anonymkode: 35b35...064

[AnonymBruker]

Hver gang hun sier hun ikke klager så kan du jo si at jo, det gjør du, du klaget jo nettopp for 5 minutter siden om såret på hælen. Og når hun klager så ignorerer du henne bare fullstendig. 

Anonymkode: dc365...c99

[Angelheart2]

Kjenner vi ikke alle noen sånne? De som aldri er riktig friske hvis de ikke er syke, de som alltid har sykdommer og plager som er "usynlige", de som legger ut artikler om alle disse skjulte sykdommene i sosiale medier hele tiden. 
Men også, de som er flinkest til hele tiden å bedyre at "jeg er jo ikke en som klager, jeg"....

Jeg har i alle fall minst et par på mine vennelister på FB som ustanselig "reklamerer" for fibromyalgi, ME, angst, ADHD osv, men som i egne øyne ALDRI er en som klager. 
Min strategi er å overse det totalt og ikke la det påvirke meg i hverdagen. 

[hvaduikkeser]

Hver gang hun klager, kan du du «nå klager du igjen». Ingen liker folk som bare snakker om seg selv og sine plager, uansett hvilken jobb man er i. Enda verre er det i helsevesenet det alt handler om sykdom, så skal kollegaene klage i tillegg. 

[AnonymBruker]

Hvis det er jævlig for dere, tenk deg hvordan det oppleves for mannen og barna hennes 😂

Anonymkode: 90da4...bd5

[AnonymBruker]

Forstår deg godt ts, det er ufattelig slitsomt med sånn sykdomssnakk i ett sett.  Jeg har en gammel far som er blitt sånn med årene. Nytter ikke å ha en samtale, det skal bare handle om hva som plager han og hvor han har vondt.

Du må nesten bare prøve å overse det litt tror jeg og i størst mulig grad forholde deg til andre kollegaer. Om hun pleier å ta lunsj kl 11:30, kan du f.eks ta lunsj kl 11:00, eller sette deg ved et annet bord.

Alternativet er å konfrontere og si rett ut at du har forstått at hun har vondt og det er leit å høre, men nå ønsker du ikke snakke mer om sykdom og helseplager. Det sier jeg noen ganger til far når jeg ikke orker mer. Det er lite vi rundt får gjort og når vi har lyttet og lyttet må det være mulig for den som bærer plagene å forstå at det kan bli for mye for de rundt også.

Anonymkode: d0396...b27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forstår deg godt ts, det er ufattelig slitsomt med sånn sykdomssnakk i ett sett.  Jeg har en gammel far som er blitt sånn med årene. Nytter ikke å ha en samtale, det skal bare handle om hva som plager han og hvor han har vondt.

Du må nesten bare prøve å overse det litt tror jeg og i størst mulig grad forholde deg til andre kollegaer. Om hun pleier å ta lunsj kl 11:30, kan du f.eks ta lunsj kl 11:00, eller sette deg ved et annet bord.

Alternativet er å konfrontere og si rett ut at du har forstått at hun har vondt og det er leit å høre, men nå ønsker du ikke snakke mer om sykdom og helseplager. Det sier jeg noen ganger til far når jeg ikke orker mer. Det er lite vi rundt får gjort og når vi har lyttet og lyttet må det være mulig for den som bærer plagene å forstå at det kan bli for mye for de rundt også.

Anonymkode: d0396...b27

Kollegaer er nå en en ting, men overse smerte fra sin egen far? Greit at det kan bli for mye, men det går å ha samtaler om by smerteforskning, hva han bør prate med fastlegen om for å prøve ut ny medisin. Noen ganger er også rusmidler innafor om det kan lette på smerter.

Anonymkode: 9bac2...9ab

[Angelheart2]

Tåler absolutt at de som er syke forteller om sykdommen sin. De jeg snakker om i posten min er jo de som HELE TIDEN klager over sykdommer, men som alltid forsøker å fremstå som de som lider i stillhet og "aldri klager". Det er selvmotsigelsene der jeg reagerer på, ikke de som faktisk lider i stillhet. 
Jeg vet veldig godt hvor invaderende fibro/endometriose/ME/ADHD osv  er da jeg har en jobb der jeg hele tiden forholder meg til disse sykdommene, så jeg mener ikke at de som lider av dette skal holde kjeft om det. Men det er en viss forskjell på å informere og å sutre, i mine øyne.

Endret 30. mai av Rhodiola
for å fjerne sitering av slettet innlegg - Rhodiola, adm.