Partner utsetter tidslinje - vet ikke hva jeg skal tenke?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2025 den 22.21):

Barn er greit, men giftemål? Der går grensen?? 🤣🤣

Anonymkode: 70f52...d07

Dette fascinerer meg. «Jeg kan ikke gifte meg ennå- jeg må være sikker på at du er den rette. Men barn kan vi få! « Så barn kan man få med en partner man er usikker på - og gifte seg må man vente i mange år med? 

Anonymkode: 73491...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2025 den 22.39):

Hvis man sier «jeg vil være gift innen et par år» på våren 2024, så tenker jeg man mener at man vil bli gift innen sommeren neste år, altså 2026. Jeg har selv skjønt at den tidslinjen var litt overivrig av han, men jeg hadde nok tenkt at han kom til å fri innen sommer 2026. Nå har han gitt tidslinje på å fri mellom sommer 2025-2027. 
 

Jeg forsøker ikke å styre hånden hans? Vi pratet om dette, da min fetter nylig var forlovet seg med sin kjæreste han har vært sammen med i 7 måneder. Han sier da at «det blir nok et par år» før han skal fri. Jeg svarer da bare litt overrasket at jeg trodde det kom til å komme før, da det er det han tidligere har gitt uttrykk for.

Det er da ikke å styre hånden hans?

Jeg skriver nok betydelig mer om mine tanker og følelser rundt denne hendelsen i denne tråden, enn hva jeg har gitt utrykk for direkte til ham.

TS

Anonymkode: 7f9ff...2e8

Har du spurt han hva "ett par år" er for han? Det trenger jo ikke nødvendigvis være 2 år?🤷‍♀️

Anonymkode: 4ebed...80f

[Nymerïa]

Brunello skrev (1 time siden):

Jeg klarer ikke å forstå hvorfor denne avtalen kan være så viktig for mange at den overgår alt. Dersom man er så ulikt stilt at giftemål er nødvendig for å sikres økonomisk, er det mye annet som er feil.

Det går for øvrig an å avtale at økonomien er felles selv om man ikke gifter seg, så giftemålet er i det alt vesentlige enesjonelt.

Og jeg forstår ikke hvorfor andres prioriteringer må forstås av meg og deg. Det kunne ha vært hva som helst. Jeg forstår ikke at partners religion er en dealbreaker, jeg forstår ikke at kontakt eller ikke kontakt med eksen er det. Jeg trenger ikke forstå hvorfor noe er viktig for andre i valg av partner, det er ikke jeg som skal være sammen med dem.

Sånn som jeg ser det har vi to personer her som i utgangspunktet er enige om at ekteskap er viktig, det skriver i hvert fall TS. Da blir det utenfor temaet å si at "Nei, jeg synes ikke det er viktig". Og det som blir kinkig med akkurat denne problemstillingen jf det meste annet, er at de kan ikke snakke om det, fordi TS har akseptert dette tullet med at det er mannen som skal fri og hun skal ikke si noe. Da får de ikke til å snakke om det. Og når man er et par som skal gå år ut og inn uten å snakke om noe så viktig som samlivsform, det skal være en gigantisk elefant i rommet, så synes jeg ikke det er et godt fundament for et partnerskap.

Det var en taktisk feil av TS å akseptere at han skal fri og hun ikke skal ta opp temaet. I hvert fall hvis ekteskap er mer viktig enn frieri. Å få barn samtidig som hun ikke får lov å snakke om hva som for henne er et godt fundament for en familie, er neste taktiske feil. Men jeg ser ikke bort fra at hun smeller til med det også.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis du tror han virkelig mente det med at han må finne ut om du er den rette... at det ikke var tull, men at han virkelig mente det - så er ikke det helt bra, fordi jeg mener man vet det etter 14 måneder.  Hvis han fortsatt ikke vet om du er den rette, så ville ikke jeg gjort noe som helst med han.

Hvis dere begge to vet at dere er de rette for hverandre, så må det jo gå an å snakke om hvordan dere skal gjøre det. Jeg har lest at de fleste frieri kommer etter at man har avtalt, det kommer ikke som en overraskelse på kvinnen. Hvis dere er enige om at dere skal gifte dere, så må det jo gå an å bli enige om når.

Anonymkode: 03c36...94f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2025 den 22.29):

Vi er ikke så tradisjonelle. Litt som at mange kristne velger å drikke alkohol eller ha sex utenfor ekteskap, selv om de tror på mange andre grunnverdier.

Man kan selvsagt flisespikke her, men jeg ser ikke at det har noe for seg. Vi er enige om at det er han som skal fri.

TS

Anonymkode: 7f9ff...2e8

Hvis giftemål er så viktig for deg kan du si ifra om at det er uaktuelt for deg å bli gravid uten å være forlovet. Om det er romantisk er en annen sak, men hvis giftemål er viktig for deg tror jeg du må være tydelig. Eller være ok med å potensielt ikke gifte deg. 

Anonymkode: 036b5...f77

[AnonymBruker]

Jeg forstår ts.

Vi snakket om barn på første date og var enige om at man ikke trenger å være kjærester i mer enn ett år før vi stifter familie. 

Giftet oss 1 år etter første date og fikk vårt første barn 5 mnd etter det. Nå har vi to barn sammen og vært sammen i 7 år.

 

Anonymkode: e58e2...a1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg forstår ts.

Vi snakket om barn på første date og var enige om at man ikke trenger å være kjærester i mer enn ett år før vi stifter familie. 

Giftet oss 1 år etter første date og fikk vårt første barn 5 mnd etter det. Nå har vi to barn sammen og vært sammen i 7 år.

 

Anonymkode: e58e2...a1a

Ja, det er fint, men ts er ikke med din mann.  Hun må finne ut hvordan hun skal leve med sin (eller ikke). 

Anonymkode: f1120...784

[AnonymBruker]

Ett par år er relativt. Det betyr jo egentlig 2 år, men mange bruker det fra alt mellom 2-6 år har jeg merket.

Anonymkode: 55a85...fe3

[MariaIsabel]

Har bare lest første side, men synes du får litt rare tilbakemeldinger her. 

Om du bare hadde begynt å mase om giftemål ut av det blå etter et år, med forventning om at det skulle skje i nærmeste fremtid, så kunne jeg forstått både kjæresten din sin reaksjon og de som kommenterer her. 

Men det var ikke det som skjedde. Dere hadde snakket om det tidligere, hvor han snakket om et par år, og dere skal prøve på barn (som er en mye større forpliktelse enn ekteskap). Da er det absolutt ikke unaturlig at du lurer, og at du synes svaret hans er rart.

Og for de som snakker om samboerskap i 7 år før forlovelse og slikt - det er ikke alle som er sånn. Som ts sier, det virker ganske uromantisk igrunn. 

Mannen min var motsatt egentlig. Da vi møttes sa han at han ikke ville ha barn (jeg hadde en fra før, men det var greit), og at han ikke ville fri før etter minst 4 år, om noen gang. Han fridde etter 10 mnd, vi var gift 1,5 år etter at vi møttes, og begynte å prøve på barn rett etter bryllupet. 

Jeg tenker at når det går motsatt vei - at man i utgangspunktet ønsker å gå fort frem, men man endrer mening, så er det et dårlig tegn ... Håper selvsagt jeg tar feil, og lykke til! ❤️

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som mener det er mer forpliktende å gifte meg enn å få barn. Forstår at mange synes det er rart, men jeg synes det er vanskelig å love og elske samme person resten av livet. Det vet jeg ikke om jeg kan love helt sikkert, selv om jeg i dag elsker kjæresten min over alt 🤷‍♀️. Å få barn tenker jeg er «enklere». Er sikker på at vi kan samarbeide om barn resten av livet. 

Å gifte seg er for min del mer enn noe praktisk, jeg er opptatt av hva vi faktisk lover hverandre. Tenker ikke som andre her inne har svart, at det bare er å skille seg igjen. Så jeg forstår at enkelte vil ha barn samtidig som de kan nøle med å ville gifte seg. 

Anonymkode: f11b5...de7

[Mammatilmine]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2025 den 22.08):

Jeg er 30 år, og har hverken ønske eller behov for å være sammen i 7 år før vi gifter oss. Eller får barn for den saks skyld. 

Og det har ikke samboeren min gitt uttrykk for heller. Heller det motsatte - i begynnelsen ble jeg heller overrasket over hvor trygg og rolig han virket rundt denne tidslinjen. Derfor er jeg litt overrasket over denne snuoperasjonen.

Også har man jo litt ulike syn. Selv synes jeg det er noe uromantisk over å gifte seg etter å ha levd i et ekteskapelig forhold med noen over så lang tid. Men det er man forskjellig, og det er selvsagt helt greit. 

TS

Anonymkode: 7f9ff...2e8

Har han snudd angående barn?

[AnonymBruker]

Har du sagt til ham at du trodde han med "et par år" mente "max 2 år"? 

Anonymkode: f1120...784

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du sagt til ham at du trodde han med "et par år" mente "max 2 år"? 

Anonymkode: f1120...784

Det har aldri falt meg inn at et par (to) ikke er to. Jeg tenkte da ved enden av to. Som sagt har jeg sagt at jeg synes hans tidslinje var optimistisk (være gift innen to), men regnet med at et frieri kom til å skje innen «et par år», dvs innen to. Ja, dette har vi snakket om på et tidligere tidspunkt.

TS

Anonymkode: 7f9ff...2e8

[AnonymBruker]

Bare du kan jo avgjøre hva du vil gjøre videre.

Men det er jo tydelig at dere ikke er på samme bølgelengde og kommuniserer veldig bra akkurat nå.

Da jeg møtte forloveden min var vi begge i 40 årene med særkullsbarn. Ingen av oss ønsket flere barn, så allerede der har vi jo fjernet en del press. Du er jo litt på en klokke mht barn.

Jeg hadde ikke noe spesielt behov for å gifte meg igjen og det hadde ikke han heller. Jeg var ny separert og han enke på andre året.

Men vi bare klikket på alle nivåer. Vi kan prate om absolutt alt og er bestevenner. Åpenheten og ærligheten mellom oss har gjort at vi begge kunne slippe ned all guard og mur og bare gro inn i hverandre og vokse sammen. Vi visste vi elsket hverandre etter 6 mnd fordi vi hadde et så dypt bånd.

Etter 1 år var vi forlovet, men ikke noe tradisjonelt frieri. Vi pratet om vi ønsket å gifte oss og vi innså begge to at "Selvfølgelig vil vi erklærer kjærligheten vår til verden"

Vi har akkurat kjøpt hus( 1 1/2 år sammen)

Så gifter vi oss innen neste sommer. 

 

Anonymkode: 6a8bb...6ee

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje du har hatt en tydelig plan i hodet ditt, mens han ikke hr vektlagt det like mye som deg. «Et par år» kan også være fire år i enkeltes tankegang, men du har tolket det bokstavelig. Han kan også ha tenkt at han kanskje vil forlove seg etter et par-tre år, og så gifte seg etter det igjen. 
 

Jeg tror at hvis du legger for mye i dette, så skapes konflikter og han trekker seg lenger unna. Å mase frem en forlovelse gir bismak for begge parter. Mitt råd er å legge vekk hele greia, og se hva han gjør. Hvis han utsetter babyprøving også kan du jo revurdere hele forholdet. 

Anonymkode: 2386f...a33

[AnonymBruker]

Reagerer mest på at han er usikker på om du er den rette. Den rette er forskjellige på ulike stadier i livet. Den som er rett for deg no, er kanskje ikkje rett om 5,10,15 år. Så når han ikke vet det etter 14 mnd så er du nok ikke den rette  for ham akkurat nå og blir det kanskje aldri heller. Og DET hadde jeg ikke satset på. Dere var "samstemte" i begynnelsen av forholdet, men nå har det endret seg. Samme som mitt ekteskap, vi var forelsket og veldig samstemte i begynnelsen,men etter barn og andre livshendelser oppdaget jeg at vi var totalt forskjellige, han var ikke den "rette" lenger. Da var ikke forholdet vårt liv laga lenger og vi ble skilt. Skjønner at det er fryktelig å måtte bryte opp, men tenk på deg selv. Føler du at han er den rette for deg, eller stresser du på mtp barn?

Anonymkode: dc5b3...2cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.5.2025 den 9.24):

Det er langt lettere å skille seg enn å forlate ett (eller flere) barn. Barn er en langt større forpliktelse enn hva ett ekteskap er. Det er der det skurrer hos meg. 

Anonymkode: 70f52...d07

Å forplikte seg til egne barn er lagt lettere en å "forplikte" seg til en partner man nettopp har møtt. Et brudd i ekteskap kan gi ufattelig mye krangel og stor opprydding. Et ekteskap/samboerskap kan oppløses når som helst for hvilken som helst slags grunn. Derfor tenker jeg ekteskap er mye styr for noe som strengt tatt ikke er en forpliktelse i det hele tatt.

 

Å sette barn og ekteskap opp mot hverandre er for meg helt håpløst. Det er to ting som har null med hverandre å gjøre.

Anonymkode: ede69...73d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2025 den 10.14):

Dette fascinerer meg. «Jeg kan ikke gifte meg ennå- jeg må være sikker på at du er den rette. Men barn kan vi få! « Så barn kan man få med en partner man er usikker på - og gifte seg må man vente i mange år med? 

Anonymkode: 73491...801

Barna vil de fleste garantert ønske og elske hele livet, det kan du ikke si om en partner. Det viktigst er om det er et godt fars/mors-matriale for dine barn, og det har null med romantikk å gjøre.

Anonymkode: ede69...73d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2025 den 22.01):

Jeg og mannen giftet oss da vi hadde vært sammen 15mnd  er fortsatt giftet etter 25 år, og 2 barn på 18 og 20 år

Anonymkode: 0e152...a83

Da kjenner dere hverandre godt. Nå. Etter 25 år... Du vet jo det selv, om du tenker tilbake...

Ts: når man i dagligtalen sier "et par år" så betyr ikke det et eksakt antall år. Det betyr "noen år". 

Et av problemene er at han sier noe, og så tenker du en betydning av dette. Dere kommuniserer dårlig. Da han sa "ja, jeg ønsker å gifte meg om et par år", svarte du da "ja, ok, da skal jeg holde åpen hele sommeren 2026 😄".

Sier du til han hva du tenke, hvordan du tolker det har sier og hva du har analysert? 

Det er første steg, spør du meg. 

Anonymkode: 3694a...8fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.5.2025 den 8.00):

Vi har avtalt at jeg slutter på p-piller 1. august. Jeg regner med at det tar noen uker - kanskje en måned eller to og få tilbake syklus. Så prøvingen begynner vel i september en gang. Som jeg vil si er høst.

Her trekkes det mye konklusjoner om at jeg er helt gal som jeg ikke vet helt hvor kommer fra 😂

TS

Anonymkode: 7f9ff...2e8

Jeg hadde utsatt dette med barn hvis han nå ikke er sikker på at han vil gifte seg. For meg hadde det vært et svik, akkurat som om du ikke skal kunne være trygg på han.

Anonymkode: 05331...30a