Partner utsetter tidslinje - vet ikke hva jeg skal tenke?

[AnonymBruker]

Samboer og jeg er begge +/- 30 år. Vi ble sammen for 14 måneder siden, og flyttet sammen etter 4 mnd. Det har gått helt fint - vi har det jevnt over topp sammen.

I begynnelsen av datingfasen sa han at han ønsket å gifte seg om «et par år». Ettersom vi har vært sammen i nå over et år og ting går veldig bra, har jeg tenkt at et frieri kom til å skje dette året. Jeg har selvsagt vært realistisk nok til å tenke at vi ikke kom til å være gift innen et år fra nå, men at et frieri ikke er så alt for langt unna. En annen ting som har ledet meg til å tro dette er at vi har planlagt å starte og prøve å få barn etter sommeren i år. Vi er begge relativt tradisjonelle (ikke hysteriske), så jeg tenkte ting kom litt på tur her.

Vi hadde en samtale i kveld i sofakroken hvor vi pratet litt om det, hvor han da sier ting som «hvis du maser så tar det i allefall tid» (jeg maser ikke?), og at han fortsatt så det for seg om «et par år»… dvs har denne tidslinjen forskjøvet seg. Han nevnte grunner for dette, som f.eks et ønske om å betale ned en del studiegjeld.

Det hadde jeg forsåvidt ikke stusset på/hatt noe i mot, men realiteten er at han har brukt mye penger (unødvendig) det siste året. Dvs hvis det er pengene det står på, så har han jo velvillig sløst og dermed utsatt det.

Han sa også andre ting som at «har du dårlig tid eller?» og at han måtte jo være sikker på at jeg var den rette. Han sa alt dette humoristisk og med et glimt i øyet, som totalt sett indikerer at dette er tøys. Likevel virket det som han mener det seriøst, men at han sier det humoristisk så jeg ikke skal ta det dårlig opp.

Jeg ble veldig betenkt. Vi har det veldig fint, men jeg vet ikke helt hva jeg skal ta ut av denne samtalen. Jeg har hele tiden trodd at vi var på samme bølgelengde, men føler plutselig ikke det. Det har aldri vært viktig for meg å være forlovet/gift før vi skal få barn, men jeg føler plutselig en slags distanse hvor det virker riktig å utsette prosessen. 
 

Er det noen som har lignende erfaringer eller innspill? Jeg føler meg plutselig veldig tom.

Anonymkode: 7f9ff...2e8

[AnonymBruker]

Dere har vært sammen i 14 mnd, eller ett år som de fleste ville sagt.. det er ikke lenge! Å snakke om bryllup hadde gjort meg stresset 

Anonymkode: 6ba32...3cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dere har vært sammen i 14 mnd, eller ett år som de fleste ville sagt.. det er ikke lenge! Å snakke om bryllup hadde gjort meg stresset 

Anonymkode: 6ba32...3cd

Vi satt ikke konkret og pratet om dette. Temaet kom opp i forbindelse med at en fetter av meg ganske uforventet har forlovet seg med en relativt ny kjæreste. 

Hvorfor skal prat om giftemål mellom to voksne mennesker som tidligere hatt like tanker om temaet gjøre noen stresset? 
 

Vi pratet om dette i begynnelsen av vårt forhold, og for min del så står de tankene enda.
 

Anonymkode: 7f9ff...2e8

[petterm]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det har aldri vært viktig for meg å være forlovet/gift før vi skal få barn,

Hva tenker han om barn? Det er lurt å snakke om det også. Kanskje han synes det er lettere å få barn først og å gifte seg senere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi satt ikke konkret og pratet om dette. Temaet kom opp i forbindelse med at en fetter av meg ganske uforventet har forlovet seg med en relativt ny kjæreste. 

Hvorfor skal prat om giftemål mellom to voksne mennesker som tidligere hatt like tanker om temaet gjøre noen stresset? 
 

Vi pratet om dette i begynnelsen av vårt forhold, og for min del så står de tankene enda.
 

Anonymkode: 7f9ff...2e8

Dere kjenner ikke hverandre enda. Ser du også tenker på barn. My god,  hvorfor stresser du slik? Lyst å bli alenemor..?

Anonymkode: 6ba32...3cd

[AnonymBruker]

petterm skrev (Akkurat nå):

Hva tenker han om barn? Det er lurt å snakke om det også. Kanskje han synes det er lettere å få barn først og å gifte seg senere?

Han er helt med på å forsøke å få barn til høsten. Han har ingen tanker om hva som er «lettere».

Selv tenker jeg at det i og for seg spiller liten rolle. MEN hvis han gir uttrykk for at han må være «helt sikker» før han gifter seg, tenker jeg for min del at det er mer viktig å være sikker på mannen jeg potensielt skal få barn med. Skille seg kan man «alltids», men pappaen til barna dine vil alltid være der. for min del ga det en uggen smak i munnen at han sa det, da det for meg sier at han ikke er helt sikker på at jeg er «den ene». Giftemål eller ei.

TS

Anonymkode: 7f9ff...2e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere kjenner ikke hverandre enda. Ser du også tenker på barn. My god,  hvorfor stresser du slik? Lyst å bli alenemor..?

Anonymkode: 6ba32...3cd

Jeg og mannen giftet oss da vi hadde vært sammen 15mnd  er fortsatt giftet etter 25 år, og 2 barn på 18 og 20 år

Anonymkode: 0e152...a83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere kjenner ikke hverandre enda. Ser du også tenker på barn. My god,  hvorfor stresser du slik? Lyst å bli alenemor..?

Anonymkode: 6ba32...3cd

Jeg stresser ikke. Men samtalen kom opp, og den gjorde meg beveget.

Vi er voksne mennesker, man må ikke være kjærester i år og dag før man tar skritt videre i forholdet. 

TS

Anonymkode: 7f9ff...2e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Samboer og jeg er begge +/- 30 år. Vi ble sammen for 14 måneder siden, og flyttet sammen etter 4 mnd. Det har gått helt fint - vi har det jevnt over topp sammen.

I begynnelsen av datingfasen sa han at han ønsket å gifte seg om «et par år». Ettersom vi har vært sammen i nå over et år og ting går veldig bra, har jeg tenkt at et frieri kom til å skje dette året. Jeg har selvsagt vært realistisk nok til å tenke at vi ikke kom til å være gift innen et år fra nå, men at et frieri ikke er så alt for langt unna. En annen ting som har ledet meg til å tro dette er at vi har planlagt å starte og prøve å få barn etter sommeren i år. Vi er begge relativt tradisjonelle (ikke hysteriske), så jeg tenkte ting kom litt på tur her.

Vi hadde en samtale i kveld i sofakroken hvor vi pratet litt om det, hvor han da sier ting som «hvis du maser så tar det i allefall tid» (jeg maser ikke?), og at han fortsatt så det for seg om «et par år»… dvs har denne tidslinjen forskjøvet seg. Han nevnte grunner for dette, som f.eks et ønske om å betale ned en del studiegjeld.

Det hadde jeg forsåvidt ikke stusset på/hatt noe i mot, men realiteten er at han har brukt mye penger (unødvendig) det siste året. Dvs hvis det er pengene det står på, så har han jo velvillig sløst og dermed utsatt det.

Han sa også andre ting som at «har du dårlig tid eller?» og at han måtte jo være sikker på at jeg var den rette. Han sa alt dette humoristisk og med et glimt i øyet, som totalt sett indikerer at dette er tøys. Likevel virket det som han mener det seriøst, men at han sier det humoristisk så jeg ikke skal ta det dårlig opp.

Jeg ble veldig betenkt. Vi har det veldig fint, men jeg vet ikke helt hva jeg skal ta ut av denne samtalen. Jeg har hele tiden trodd at vi var på samme bølgelengde, men føler plutselig ikke det. Det har aldri vært viktig for meg å være forlovet/gift før vi skal få barn, men jeg føler plutselig en slags distanse hvor det virker riktig å utsette prosessen. 
 

Er det noen som har lignende erfaringer eller innspill? Jeg føler meg plutselig veldig tom.

Anonymkode: 7f9ff...2e8

Jeg hadde stressa om mannen fridde etter ett år.. 

Vi forlovet oss etter 7 år som samboere. Syns det var passe tidsnok, da hadde vi rukket å være gjennom flere tøffe perioder, og kjenner hverandre på en helt annen måte. Tryggheten er en helt annen nå, enn det var de første 2 årene. 

Når det er sagt så hadde det ikke vært aktuelt for meg å få barn etter så kort tid heller 😅 Man må gjennom noen kriser i livet før man virkelig kjenner hverandre på et dypere plan. 

Anonymkode: 86712...308

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde stressa om mannen fridde etter ett år.. 

Vi forlovet oss etter 7 år som samboere. Syns det var passe tidsnok, da hadde vi rukket å være gjennom flere tøffe perioder, og kjenner hverandre på en helt annen måte. Tryggheten er en helt annen nå, enn det var de første 2 årene. 

Når det er sagt så hadde det ikke vært aktuelt for meg å få barn etter så kort tid heller 😅 Man må gjennom noen kriser i livet før man virkelig kjenner hverandre på et dypere plan. 

Anonymkode: 86712...308

Jeg er 30 år, og har hverken ønske eller behov for å være sammen i 7 år før vi gifter oss. Eller får barn for den saks skyld. 

Og det har ikke samboeren min gitt uttrykk for heller. Heller det motsatte - i begynnelsen ble jeg heller overrasket over hvor trygg og rolig han virket rundt denne tidslinjen. Derfor er jeg litt overrasket over denne snuoperasjonen.

Også har man jo litt ulike syn. Selv synes jeg det er noe uromantisk over å gifte seg etter å ha levd i et ekteskapelig forhold med noen over så lang tid. Men det er man forskjellig, og det er selvsagt helt greit. 

TS

Anonymkode: 7f9ff...2e8

[AnonymBruker]

Du virker veldig pushy, dere har jo bare vært sammen et års tid, chill litt! Ellers kan det nok fort være du skyver han fra deg hvis du stresser sånn med dette.

Anonymkode: 458ac...eec

[AnonymBruker]

Dere har hatt en vag tidslinje.

Nå prøver du å gjøre den konkret, med forlovelse  etter et drøyt år, og han prøver også å gjøre det konkret ved å si at det er for tidlig for ham. 

Jeg er veldig glad i min kjære og seriøs med ham, men hadde sagt nei om han hadde fridd etter 14 mnd.

 

Anonymkode: f1120...784

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dere har hatt en vag tidslinje.

Nå prøver du å gjøre den konkret, med forlovelse  etter et drøyt år, og han prøver også å gjøre det konkret ved å si at det er for tidlig for ham. 

Jeg er veldig glad i min kjære og seriøs med ham, men hadde sagt nei om han hadde fridd etter 14 mnd.

 

Anonymkode: f1120...784

I begynnelsen av vårt forhold (ett år siden) så sa han at han ønsket å være gift innen «et par år». Det vil si sommeren neste år. Jeg er helt klar over og enig i at vi ikke kom til å være gift innen den tiden, men grunnet hans uttalelser har jeg vel regnet meg at han kom til å fri etter ca 1,5-2 år som kjærester. Også tar giftemålet en stund og planlegge etter det.

Samtalen kom opp (som det gjør når man er kjærester og har en åpen dialog…?), og han sier da «et par år» (det samme som han sa i fjor). 
 

Jeg har ikke sagt til han hverken at jeg forventer at han skal fri nå, at jeg forventer at vi skal være gift innen neste sommer e.l.

Jeg simpelthen stilte spørsmål ved det han sa, og sa at jeg trodde det lå i kortene for oss før, siden han har sagt det tidligere.

Hans svar på dette er ikke «jeg skjønner nå at det kanskje var en litt rask tidslinje, jeg ser for oss at vi skal være sammen noen år til først». Han kommer med kommentarer om at jeg maser, dette med pengene, sleivete kommentar om at han må være «helt sikker» osv (men vil fortsatt prøve å få barn til høsten??)…

For min del ble dette veldig rart.

TS

Anonymkode: 7f9ff...2e8

[AnonymBruker]

Siden det er du som er så opptatt av giftermål, kan vel du fri? 

Anonymkode: 502a0...8c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Vi ble sammen for 14 måneder siden, og flyttet sammen etter 4 mnd

Hadde samboer begynt å tjate om giftemål etter så kort tid ville jeg blitt svært betenkt

Anonymkode: dd521...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Siden det er du som er så opptatt av giftermål, kan vel du fri? 

Anonymkode: 502a0...8c8

Både han og jeg er ganske tradisjonelle, og har en felles enighet om at det er mannen som skal fri. Han ønsker ikke under noen omstendighet at jeg skal fri, da han hadde følt seg svært umandig. Jeg ønsker heller ikke å fri til han, da vi er tradisjonelle, og det er mannen som skal fri.

TS

Anonymkode: 7f9ff...2e8

[AnonymBruker]

Sleivete kommentarer og de greiene der, hadde stresset meg. 

Anonymkode: 71bef...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde samboer begynt å tjate om giftemål etter så kort tid ville jeg blitt svært betenkt

Anonymkode: dd521...03a

Jeg må bare spørre; Hvordan er det «tjating om giftemål» når;

A) Vi har tidligere pratet om ønsket tidslinje for giftemål og hva vi ønsker oss  i livet. 
 

B) Det er en helt åpen stemning i forholdet for å prate om det aller meste. Barn, ekteskap, håp, drømmer, familie, venner, meninger, verdier.

C) Vi har hatt en tentativ plan om dette.

Selv ville jeg synes det hadde vært rart å være 30 år og ikke ha slike samtaler med partneren sin.

TS

Anonymkode: 7f9ff...2e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Han er helt med på å forsøke å få barn til høsten. Han har ingen tanker om hva som er «lettere».

Barn er greit, men giftemål? Der går grensen?? 🤣🤣

Anonymkode: 70f52...d07

[AnonymBruker]

Men har du dårlig tid eller? 

Jeg for min del syns det er uansvarlig å gifte seg så tidlig (å få barn ogsånfor så vidt, men noen ganger blir man uplanlagt gravid og shit happens). 

Han har nåkke antageligvis bare jattet med i forelskelsesfasen. 

Anonymkode: eca69...662