Er det vanlig å ikke ha en eneste venn?

[Stina234]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2025 den 20.11):

Jeg er 22 år gammel og har faktisk ingen venner. Jeg er jo en sosial person, og jeg har både familie og kjæreste, men ingen venner. Er det vanlig? Jeg kjenner at jeg gradvis begynner å «venne» meg til det, litt mer for hver dag som går. Men hvor lang tid tar det egentlig før man klarer å akseptere det helt?

Anonymkode: d4746...bdd

Litt forsiktig vil jeg si at du har jo kjæreste.  For meg er min kjæreste også min beste venn, han støtter meg når jeg har tunge dager, slik sett er du heldig som har en kjæreste, håper han er så god som min er.

[AnonymBruker]

Jeg har gått fra mange venner til ingen etter jeg ble kronisk syk. For å være ærlig er det ganske deilig. Jeg brukte mye energi på å ta vare på andre. Nå bruker jeg energien på meg og mannen. Vennene forsvant jo uansett, så var jo ikke akkurat gode venner, selvom jeg trodde de var det. 

Anonymkode: f6f54...053

[Janina1]

Jeg er 50+ og har ikke hatt venner siden videregående.

Jeg har mange bekjente, er sosial og utadvendt, men på en god dag er det kanskje EN person jeg vil kalle venn og ikke bekjent.

Liker ikke å slippe folk innpå meg.

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å bli kjent med folk i voksen alder og aller minst å få venner. 
Min beste venn bor 4 timer unna meg. Så het jeg bor har jeg ingen. 
Så det er nok normalt ja. 

Anonymkode: 7bac7...e55

[AnonymBruker]

Ikke venner jeg heller 31, ikke hatt det på 5 års tid.

Anonymkode: 77f71...86f

[AnonymBruker]

Jeg er 32 og har heller ingen venner. Tror det fort kan skje om man har psyiske og/eller fysiske utfordringer som hindrer en i å møte andre regelmessig.

Anonymkode: 4d501...5af

[AnonymBruker]

Usikker på hva du legg i begrepet venner. ?

De fleste har vel familie som ein  må betrakter  venner.

Har heller ikkje noen nære venner utenfor familien, men mange bekjente. 

Anonymkode: 5916e...5be

[AnonymBruker]

Jeg er 31 år og har ingen venner. Har gitt opp og prøver å sette pris på meg selv. 

Anonymkode: 64090...e02

[AnonymBruker]

Jeg er 35. Har ingen venner. 

Anonymkode: e9c4d...242

[Tekumseh79]

Har ikke venner jeg heller. Introvert, men får mitt på en veldig sosial jobb.
Men når samboer nå flytta ut etter 1/3 av livet sammen, ble jeg litt mindre komfortabel med det.
Og da er det én person som kan gjøre noe med det.. 😉

[AnonymBruker]

Jeg har samboer og ser på han som en god venn også, men utenom det har jeg ingen venner.

Jeg ønsker å ha noen flere venner, men jeg synes det er vanskelig å finne venner. I tillegg har jeg noen utfordringer når det gjelder relasjoner og det gjør det vanskelig. For noen år siden hadde jeg en venninne, men både jeg og hun hadde vanskeligheter med relasjoner. Hun synes ikke at jeg tok kontakt ofte nok og at jeg virket uinteressert i henne. Så endte med at hun blokkerte meg og etter det har jeg egentlig gitt litt opp. Det føles ikke som det er noe jeg mestrer særlig godt, så har ikke prøvd noe særlig etter det.

Anonymkode: 66e84...490

[Vibelator]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2025 den 20.24):

Jeg er 45 og har heller ingen venner.

Anonymkode: cfeec...898

Så trist og høre.Folk i dag er mest opptatt med avhengighetsmaskinen også kalt digitalt narkotika.

Alt var bedre på 80 tallet og mye verre skal det bli

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2025 den 20.29):

35 her. Ikke hatt venner på hvertfall 6 år.

Anonymkode: 1a3fa...813

Samme. Er 42

Anonymkode: 4794a...072

[bosve]

Hvis det er sånn at du ønsker deg venner men ikke har noen så bør du jo spørre deg selv hvorfor det er sånn. Gir du energi eller stjeler du energi? Er du hjelpsom, empatisk etc?. Men mange som får seg kjæreste blir dårlige til å pleie gamle vennskap, kanskje fordi de føler at de får nok sosial omgang med kjæresten og  gjennom de på jobben, studie eller lignende, slik at de føler at det sosiale behovet lenger ikke er så stort. Og at tidsklemma spiller inn i stor grad.

Men hvis plutselig forholdet tar slutt så er det jo ikke sikkert at det å pleie gamle vennskap blir så enkelt heller. Kanskje de gamle vennene har vokst fra deg, eller nå har nok venner, eller synes at det blir litt falsk at du nå tar kontakt etter at forholdet tok slutt, som viser at vennskapet kanskje ikke var av beste sort. Men avstand til venner, eller at de flytter spiller jo også inn i veldig stor grad. Men i stedet for å akseptere bør du jo analysere litt hvorfor det er sånn. Eventuelt spørre andre som kjæreste, foreldre etc om hvorfor de tror det er sånn. Du skriver heller ikke om det alltid har vært sånn eller om det har blitt sånn.

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet ganske målrettet siste året med å pleie relasjonene jeg har, da venner er utrolig viktig! De ble nedprioritert i en årrekke pga daværende mann og barn. 
 

Tenker i et forhold også, dersom den ene parten aldri treffer venner og bekjente og er helt avhengig av partneren. Jeg vil aldri tilbake dit. 
 

 

Anonymkode: d4362...2df

[AnonymBruker]

Hva legger dere i å «by på seg selv»? Eksempler? 

Anonymkode: dcf7c...3a5

[AnonymBruker]

Ingen venner her heller, men har mann og barn så vet ikke om det telles? Savner sjelden venner da familie tar min sosiale kvote.

Anonymkode: 4ba76...eb8

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vanlig. Hva er en venn? 
Jeg har bekjente men ikke venner. Jeg er skilt og har to barn i tenårene. I ferier, helger og høytider føler jeg meg alene for de jeg trodde var venner har ikke tid til meg. Jeg prøver å ta kontakt men det passer sjeldent for dem. Det er tungt og trist da jeg ellers har mistet familien min. 

Anonymkode: 3f466...5e5

[AnonymBruker]

Du er ung og sosial og har dermed alle forutsetninger til å finne deg en venn eller to. Men du må oppsøke andre, venner kommer ikke flyvende til deg. Engasjer deg i noe, en hobby, turgruppe, trening eller hva som helst. Spør om folk vil ta en kaffe, gå ut eller gå på tur sammen. Ensomhet er en folkesykdom i dette landet, og det gir oss dårligere helse (fysisk og mentalt) og dårligere livskvalitet. 

En kjæreste kan ikke (og bør også få slippe) dekke de behovene man får gjennom venner. Min forrige kjæreste hadde ikke venner (han så ikke poenget når han hadde meg), og det ble til slutt grunnen til at vi ikke kunne være sammen lengre. Over tid ble jeg kvalt av å måtte dekke et annet menneskes sosiale behov helt alene. 

 

Anonymkode: 11bd0...49f

[AnonymBruker]

Kan ikke vi som svarer i denne tråden her snakke sammen da? Og kanskje bli kjent på den måten? Det kan være hyggelig å sende meldinger til hverandre her inne. Kanskje vi på den måten kunne følt oss litt mindre alene?

Anonymkode: fb1a5...cb5