Er det vanlig å ikke ha en eneste venn?

[AnonymBruker]

Jeg er 22 år gammel og har faktisk ingen venner. Jeg er jo en sosial person, og jeg har både familie og kjæreste, men ingen venner. Er det vanlig? Jeg kjenner at jeg gradvis begynner å «venne» meg til det, litt mer for hver dag som går. Men hvor lang tid tar det egentlig før man klarer å akseptere det helt?

Anonymkode: d4746...bdd

[AnonymBruker]

Jeg er 45 og har heller ingen venner.

Anonymkode: cfeec...898

[AnonymBruker]

Det er jo ikke vanlig, men så lenge du foretrekker det slik er det helt greit?

Anonymkode: e0a09...908

[AnonymBruker]

35 her. Ikke hatt venner på hvertfall 6 år.

Anonymkode: 1a3fa...813

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen venner 

Anonymkode: 5851b...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo ikke vanlig, men så lenge du foretrekker det slik er det helt greit?

Anonymkode: e0a09...908

Jeg er en utadvendt person og skulle virkelig ønske jeg hadde venner – for det har jo ikke alltid vært sånn. I tenårene hadde jeg alltid noen rundt meg. Jeg var ute hver eneste dag, fant på alt mulig og hadde et sosialt liv jeg trivdes med. Men så begynte ting å forandre seg. Folk fikk kjærester, noen flyttet for å studere, andre ble opptatt med jobb og hverdag. Det skjedde gradvis – jeg så hvordan vennekretsen ble mindre for hvert år. Men jeg trodde aldri det skulle ende med at jeg sto igjen alene.

Anonymkode: d4746...bdd

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venner. 

Anonymkode: d778a...693

[AnonymBruker]

Om du vil ha venner - så er det jo bare å få seg venner. Det er jo ikke slik at bare fordi du har mistet kontakten med barndomsvenner, så trenger du forbli venneløs. Det finnes så mange åpne folk der ute, som både er i samme situasjon, eller som er interessert i flere venner. By på deg selv, ta initiativ og følg opp relasjonen.

Steg 1. Møt folk: enten på jobb, studier eller meld deg inn i et parti eller en organisasjon der man møter folk

Steg 2: Velg deg ut noen du liker, som du ser ut til å ha en hyggelig tone med

Steg 3: Inviter med på et eller annet. Enten det er "å jeg har så lyst til å se stand up der, vil du være med?" Eller ta en kaffe, gå en tur, ta en øl

Steg 4: legg til hverandre på snap eller sosiale medier og hold kontakt jevnlig

Steg 5: Inviter på nytt, bli bedre kjent, sørg for å komme under overflaten

 

Fortsett slik uten å være alt for pågående, frem til du også blir invitert tilbake. Og viser det seg at det ikke er liv laga for vennskap prøver du på nytt med noen andre.

Hilsen ei som har fått mange venner i voksen alder, og som elsker å bli kjent med nye mennesker.

Anonymkode: 2c808...ffb

[Bingodingo]

Definer venn?

Når jeg var i tidlig 20 årene hadde jeg en vennegjeng på 10-15 stykker som vi ofte samlet oss sammen med. Er nå 31. Nå snakker jeg bare med to av de på snap et par ganger i måneden, kanskje sjeldnere. Vi sees 2-3 ganger i året. Ellers har jeg flotte kollegaer jeg er sosial med i arbeidstid.

Ellers går hver dag til hobbyer, tid med 1 barn (alenefar 50%), jobb, kjæreste og familie. Vil påstå dette er et helt vanlig scenario for voksne.

Vil selvom påstå at jeg har mange venner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg er 22 år gammel og har faktisk ingen venner. Jeg er jo en sosial person, og jeg har både familie og kjæreste, men ingen venner. Er det vanlig? Jeg kjenner at jeg gradvis begynner å «venne» meg til det, litt mer for hver dag som går. Men hvor lang tid tar det egentlig før man klarer å akseptere det helt?

Anonymkode: d4746...bdd

jeg har selv ikke noen venner, og det er nok flere og flere som ikke har det. som da er veldig trist

jeg har vent meg til det men og akseptere det helt klarer jeg ikke, serlig nå når jeg er gravid og skal gifte meg så savner jeg jo utdrikningslag og babyshower. men også noen å gå på kino å se jente filmer som han ikke gidder og være med på 

Anonymkode: 7a6b6...39b

[AnonymBruker]

34 år her og har heller ikke venner. Har ikke familie (vokste opp som barnevernsbarn) eller kjæreste heller.

Trist at det har blitt sånn.

Anonymkode: 7f47c...bac

[AnonymBruker]

 

 

Anonymkode: a1555...13f

[AnonymBruker]

Jeg har fått to gode venner i godt voksen alder. Den ene traff jeg i en lesesirkel og den andre på en vennegruppe på Facebook. Så det er aldri for sent, men du må jo investere i det og by på deg selv. 

Anonymkode: 584ce...d7c

[Nowayback]

39 år og i samme båt.

Null stress, mennesker er oppskrytt.

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 22 år gammel og har faktisk ingen venner. Jeg er jo en sosial person, og jeg har både familie og kjæreste, men ingen venner. Er det vanlig? Jeg kjenner at jeg gradvis begynner å «venne» meg til det, litt mer for hver dag som går. Men hvor lang tid tar det egentlig før man klarer å akseptere det helt?

Anonymkode: d4746...bdd

Ifølge Trivselsundersøkelsene (? Mener det var denne) som blir utført på VGS også så ja. De blir spurt om vennskap blant mye annet. 

Og blant studenter er 1 av 5 ensomme. 
 

Ensomhet kan jo bety ulike ting for folk, men ja - det er dessverre vanlig å ikke ha venner/nære venner.

Det jeg lurer på er hvorfor du i en alder av kun 22 år tenker dette MÅ bli permanent? 

[AnonymBruker]

Jeg er M26 og har ingen nære venner. Fordi jeg er unnvikende. Men egentlig vil jeg gjerne ha noen gode venner. Har aldri vært så flink med relasjoner og er nok litt sær/egen. Så er min egen feil.

Anonymkode: a857b...6ed

[AnonymBruker]

K58. Har en bestevenninne. Venner siden barndommen. Chatter ofte, treffes innimellom, og er alltid der for hverandre om det er noe. Har ellers en del bekjente, og lett for å prate med folk. Har mann, barn og barnebarn. Hadde en bestevenninne til, men hun forsvant da jeg ble kronisk syk for noen år siden.

Anonymkode: 9f1a2...493

[Saltwatertaffy]

34 her, ingen venner! Har ei veninne fra barndommen, men jeg liker ikke å være med henne (hun snakker bare om seg selv og vi har null til felles lengre..), så tenker hun ikke telles.

Har en god jobb, samboer og barn. Det er nok.

Av og til tenker jeg at det hadde vært deilig å ha en kjernegjeng ala det jeg hadde i studietiden..

Men når det kommer til stykket vet jeg st jeg hadde kommet til å synes at det var en byrde. Har allerede for lite tid for meg selv så om jeg hadde hatt venner hadde det jo vært null.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2025 den 21.09):

34 år her og har heller ikke venner. Har ikke familie (vokste opp som barnevernsbarn) eller kjæreste heller.

Trist at det har blitt sånn.

Anonymkode: 7f47c...bac

Samme situasjon her,

Er 25

Anonymkode: 0878a...752

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Samme situasjon her,

Er 25

Anonymkode: 0878a...752

Samme her 26 

Anonymkode: fb81f...696