Redd jeg begynner å bli utbrent..

[AnonymBruker]

Er student med 2 jobber. Akkurat nå er jeg i praksis samtidig som jeg jobber mye, noe jeg dessverre må gjøre for å få det til å gå rundt greit økonomisk. Er deltidsstudent så får ikke så mye fra lånekassen.

Sånn som det er nå så har jeg mye "doble" dager med både praksis og arbeid på samme dag i hverdager. Og på dagene jeg har "fri" fra praksis har jeg kun jobb. En vanlig uke for meg nå er at jeg står opp kl.6, kjører 1 time til praksisplassen og er der til 15. Kjører 30 min til jobb og er der til 21.30 Kommer som regel hjem i 22 - 22.30 tiden. Rekker ikke mye annet enn å spise og så gå og legge meg. Er litt bedre på helg, fordi da har jeg kun jobb så det blir ikke like lang dag. Men begynner å merke det nå at det tærer på meg. Er heldigvis snart ferdig så jeg må bare holde ut, men sliter veldig nå med å aldri følte meg uthvilt, har poser under øynene, huden ser ikke ut, har fått kløe flere steder på huden som jeg ikke hadde før, vekten har gått ned, har oftere hodepine og er kvalm. Merker også at alle dagene går i surr for meg, føler jeg husker egentlig ingenting av hva jeg har gjort i løpet av hele denne mnd. Vet jo at jeg har vært på jobb og praksis, men husker egentlig ingenting av de dagene.  I går kveld ble det så ille for meg at jeg begynte å gråte skikkelig og jeg følte på hva jeg nesten vil si er angst og en følelse av å ikke få puste ordentlig. Endte opp med å slenge i meg en imovane som jeg hadde liggende fra lenge siden. 

Har regnet ut at i løpet av mai så jobber jeg ca. 280 timer når man regner sammen alle timer jeg er på jobb og praksis. Har noen i familie som er redd jeg skal bli utbrent. Jeg vet ikke helt? Gleder meg såklart til å ha litt fri igjen nå som det blir sommer, men samtidig så vet jeg ikke hvordan jeg skal få til å på best måte "hente meg inn igjen" etter å ha nesten blitt litt vant til å være i jobb modus og stresse rundt egentlig hele dagen, hver dag. Er det noen som har vært utbrent før som kan si noe om hvordan dere merket at dere var det? Jeg vil jo helst ikke bli det.

Anonymkode: 43b01...916

[AnonymBruker]

Glemte å skrive det i innlegget, men humøret er også helt på bærtur. Føler liksom ikke at jeg er ordentlig glad lengre noengang. Det beste er vel når ting føles "ok". Tåler liksom ingenting før jeg blir skikkelig sur og sint på andre eller blir kjempelei meg og bare vil gråte. Litt enklere å holde maska i praksis, men merker på jobb at jeg ikke takler trynet til noen av kollegaene mine noen dager og at det skal ingenting til fra kunder før jeg blir skikkelig irritert og hele dagen bare blir forsuret.

Anonymkode: 43b01...916

[AnonymBruker]

Kroppen og psyken gir deg mange signaler på at du holder på å bli utbrent, så du må ta det på alvor før det smeller. Er det mulig å ta pause fra jobb til du er ferdig med praksis? Tror du går rett i veggen hvis du ikke stopper opp nå.

Anonymkode: 09d12...285

[AnonymBruker]

Dette er oppskriften på å møte veggen. Du MÅ lytte til de signalene kroppen gir deg, og jeg tror du vet veldig godt selv at dette ikke er bærekraftig. Kanskje klarer du å tyne deg selv frem til sommeren, men mest sannsynlig så kollapser du da. 

Det kan kanskje føles som du må veldig mye: må fullføre praksis, må jobbe - men du må ingenting. Hvis du ikke tenker alternativt og senker tempoet litt kan det ende skikkelig dårlig for deg. Tro meg: møter du veggen skikkelig så er det ikke bare å hvile seg et par uker også er du som før igjen. Da snakker vi måneder, kanskje år. 

Mulige løsninger:
Sykedager fra praksis. Dersom du har noe å gå på når det gjelder fravær i praksis, så bruk det. Jobber du som ekstrahjelp så ikke ta på deg flere vakter.

Snakk med legen om situasjonen din. Han eller hun har kanskje noen gode råd angående hvordan du best kan ta vare på helsen din. Kanskje kan du få en sykemelding?

Anonymkode: a1e10...20e