Er det noen andre som virkelig ikke har noe tro på kjærlighet lenger?

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke lenger å tro på at to mennesker er ment for å være sammen resten av livet, at mennesker kan være monogame i årevis, at kjærlighet vedvarer over flere tiår. Jeg ser så mange være utro mot hverandre, samlivsbrudd som følge av helt vanlige utfordringer i livet og også brudd fordi det er alvorlig sykdom hos ene parten. 

Har vært singel i noen år og jeg kjenner virkelig ikke på lyst til å finne en partner igjen. Jeg er en kvinne i tidlig 30-årene. Har vært i lange forhold, og har selv ikke vært utro og aldri hatt lyst til det men så klart opplevd utroskap. Skal ikke skryte på meg å være bedre enn så mange andre, for det tror jeg ikke at jeg er, men når det kommer til lojalitet så har jeg så langt ikke møtt noen som meg. Jeg rikker ikke på mine verdier, men jeg syns "alle" jeg kjenner gjør det i mer eller mindre grad. Til og med de som konstant skryter av at de har så god moral.

Dette går også utover tiltrekningen til menn. Jo, jeg kan se en mann og tenke at han er kjekk. Jeg kan oppleve tiltrekning og virkelig trives i nærheten av en mann. Men så snart dette "eskalerer" til noe mer intimt eller begynner å bli seriøst, så får jeg noia og dropper det. Sex, kyssing, klemming, jeg får egentlig bare klump i magen og blir småkvalm av tanken. Har noen ganger tenkt at jeg kanskje er aseksuell, men kommet frem til at det er jeg garantert ikke. Jeg er heller ikke lesbisk, da jeg ikke har opplevd å bli tiltrukket av kvinner på et seksuelt eller emosjonelt plan. 

Nå tenker du kanskje ok, hva er problemet? Jeg føler jo at livet blir ganske tomt og meningsløst. Ikke har jeg nære venner og jeg har tidligere hatt veldig lyst på kjæreste og drømt om å ha noen som støtter meg og som jeg kan være trygg på, men jeg klarer ikke å bygge denne typen tillit til menn i det hele tatt. Det er meg godt kjent at menn er opportunister og det at en fyr blir sammen med meg betyr ikke noe i det store og det hele for han hadde jo ønsket å bli sammen med mange andre, men siden jeg velger han, så er det greit. Og får de sjansen til å være utro så er de det. Jeg nekter faktisk å tro på at menn kan være lojale om de har muligheten til å være utro, og det å være i et forhold med en mann er en 24/7 jobb for å "passe på" at han ikke er utro. Alt skal være perfekt og man skal ha sex selv når man ikke har lyst, og man kan aldri slappe av i joggebuksa og droppe sminken en dag, man skal alltid være pen og se ung og bra ut for mannen og kompisene hans. Skal heller ikke jobbe for mye men må jobbe nok slik at vi har penger. Tør ikke tenke tanken på å få barn med en mann engang. Det at de også konstant blir tiltrukket av andre kvinner, jeg skjønner virkelig ikke at folk er i et forhold, sånn helt oppriktig. Men jeg hadde vel klart det jeg også om jeg stolte 100% på løgnene jeg ble servert og levde i en naiv boble. 

Vet ikke lenger... Det er ikke så greit, det her. 

Anonymkode: 5d4dc...914

[AnonymBruker]

Jeg tror heller ikke at noen er ment å være sammen resten av livet. Tror ikke noe er "ment som",men det er jo ingen tvil om at det skjer.

Og, jo, langvarig kjærlighet finnes. Min mann og jeg har vært gift i tyve år og elsker hverandre fortsatt. 

Anonymkode: 4f4ee...0c8

[AnonymBruker]

Jeg tror man må finne en som er lik seg selv, med like verdier og grenser. En som er monogam dersom du er monogam. En som det klikker med slik at du kjenner deg helt trygg. Og så må man prioritere hverandre og snakke om hva man ønsker å få til sammen😊

Anonymkode: 5adff...89e

[Sander33]

Jeg tror på seriemonogami. 

Men utroskap, da får man gjøre det slutt først. 

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si at jeg ikke tror på kjærlighet, for jeg har jo det. Jeg tror imidlertid ikke på at kjærlighet ikke er innsats, omtanke, kompromisser og å ta hensyn til den andre, og synes det virker som rare krav å ha også. Til og med relasjoner med venner og familie krever jo slikt. 

At alt skal være perfekt og at man må ha sex man ikke ønsker tror jeg imidlertid ikke på. Mitt forhold er iallefall ikke slik, men så er jeg jo 50% av dette forholdet også, så det hadde ikke vært aktuelt. 

Anonymkode: 02518...716

[AnonymBruker]

gidder ikke å stresse med det. hvis det skjer så skjer det. hvis ikke så, okei. 

Anonymkode: 67f4e...6d7

[AnonymBruker]

Er der selv. Trodde virkelig jeg hadde funnet den jeg lette etter. Plutselig slo vi opp og hun var sammen med en annen…

Flere år siden nå, totalt mistet troen på alt dette her. Hver gang jeg møter en kvinne, tenker jeg bare at det er midlertidig uansett, hva er vitsen liksom? Vil finne noen, da jeg har lyst på barn, men vet jo at det ikke kommer til å vare uansett 

Anonymkode: 138fb...454