Bli sykepleier i voksen alder- når man har master fra før!

[AnonymBruker]

Har i det siste fått en drøm om å bli sykepleier, nærmere bestemt jordmor. Det er ikke fornuftig i det hele tatt, men tror jeg ville trivdes mye bedre i jordmoryrket enn nåværende jobb.

Jobb per nå:

Har master i et samfunnsvitenskapelig fag (litt svada) og har kontorjobb med fleksitid, kan ta ferie når jeg vil, hjemmekontor og så videre. Tjener i overkant av 750 000. Jeg mestrer jobben veldig bra og får gode tilbakemeldinger, men synes bare arbeidsoppgavene er så meningsløse. Utsetter arbeidsoppgaver pga. lite motivasjon, og sitter ofte mange timer hver dag uten å få gjort noe. Til tross for dette leverer jeg alltid innenfor deadline og med bra resultat, siden jeg er svært effektiv når jeg først setter i gang og synes oppgavene er ganske enkle.

Har tidligere jobbet i helsevesenet som student over mange år, og likte godt at det var høyt tempo, fysisk arbeid og at jeg virkelig kunne klappe meg på skulderen etter hver dag med viten om at jeg hadde gjort noe nyttig og håndfast. Men dette var også litt kjedelig, men jeg var jo bare assistent så det ble mye stell, matlaging, klesvask..

Jeg har familie med to små barn, mann, økonomiske forpliktelser. Virker jo helt tullete å skulle slutte i jobben for å kanskje gå ned i lønn, få studiegjeld, mindre fleksibilitet osv. Vet at mange bare drømmer om min enkle jobb med mange goder..

Hva tenker dere om min situasjon og hva ville dere råde meg til?

Og er det mulig å fullføre sykepleiestudiet fag for fag eller mer intensivt? Selve det faglige tror jeg går veldig fint siden jeg har bra studieteknikk og generelt tar fag raskt, så jeg kunne tenke meg å suse gjennom eksamener fort. Og så eventuelt ta praksis intensivt over et år, men det er vel ikke mulig.. og så er det selvsagt praktisk trening… 

Beklager at dette ble langt.. setter stor pris på erfaringer og refleksjoner. 

Anonymkode: 4765d...942

[AnonymBruker]

Jeg har aldri skjønt dette med at folk absolutt må ha en jobb med «mening», eller at de må føle seg «viktige for samfunnet». Jobb er noe man har for å tjene penger, og bidraget man gjør til samfunnet heter skatt.

Jeg ville heller gnagd av min egen arm enn å bli sykepleier, men hver sin smak… Du hadde sikkert ikke likt min jobb heller.

Anonymkode: 729dc...cfc

[AnonymBruker]

Du må nok ta studiet 3 årig på en skole, da nesten alle fagene inneholder en praksisperiode. Det er kun det første året som har fag uten praksis. Det finns vel noen skoler som har deltid, men begynner å bli færre av de.

Anonymkode: 9136e...245

[AnonymBruker]

Har dere råd til at du studerer noen år? Har du god stresstoleranse? Ville ikke byttet. Du har en drømmejobb mtp at du har barn. Fleksibilitet, god lønn og at jobben ikke krever for lye av deg når du har små barn er gull verdt. 

Anonymkode: 39183...6c8

[AnonymBruker]

Som sykepleier/jordmor blir det iallfall ingen fleksitid, jobb på røde dager, helger, kvelder og netter. Sykepleierstudiet er fulltid over 3 år, med mye praksis. Studiet kan ikke tas på kortere tid nei. For å komme inn på jordmor må du ha A/B i de fleste fag fra sykepleien, så må du jobbe som sykepleier i 2 år, deretter gå fulltid jordmor i 2 år, som også er mye praksis.

Anonymkode: ae617...b53

[AnonymBruker]

Det er nok ingen måte å blåse gjennom sykepleierstudiet som jeg kjenner til. Så må man jo ha to år relevant arbeidserfaring før man kan starte på videreutdanning som jordmor. Jeg tenker det er en tøff vei å gå, men det er ikke umulig. Var flere på mitt kull som hadde familie og små barn. Det jeg kan si er at jeg som spesialsykepleier (i psykiatri, men også jobbet en del i somatikk) lurer på hva jeg kan gjøre for å slippe å være sykepleier. Turnus har både sine fordeler og ulemper synes jeg, og som yngre og uten familie syntes jeg det var superstas. Høyt tempo, stress, overtid og kort tid mellom vaktene er krevende over tid. Jeg har jobbet vakter som har hatt uforsvarlig bemanning, blitt beordret på jobb i jula og hatt dårlig samvittighet når jeg drar fra jobb. Jeg har blitt spytta på, truet og slått av pasienter. Det har ikke alltid føltes så meningsfullt ut selv om det også er mye fint med å være sykepleier. Når man gjør en god jobb, oppgavene er spennende, pasientene er takknemlige og ledelsen er litt medgjørlig føles det såklart bra. Foreløpig ser jeg på muligheter for å slippe å være sykepleier.

Anonymkode: 768a0...09c

[AnonymBruker]

Hvis du kan ta ferie når du vil så er de vel ikke noe problem.

Bare ta 3 års ferie fra jobben, og studer.

I løpet av studiene vil fort merke om sykepleie er noe for deg. Og er det det, så sier du opp jobben, hvis ikke så går du tilbake. 

Anonymkode: 24c48...1ec

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du, ts? Jeg ville vært forsiktig med å gå over til et fysisk belastende yrke som voksen. Det lønner seg å ha en jobb man kan stå i også når man blir «godt voksen». Hvor fort blir du faglig utdatert i det yrket du har nå? Kunne du fått jobb der igjen etter ti år når leddene begynner å verke etter tunge år i helsevesenet? 

Anonymkode: 53a6b...3c4

[AnonymBruker]

Jeg syns det er synd at så mange snakker ned sykepleieryrket, det er et fantastisk yrke med mange ulike jobbmuligheter. Jeg har vært sykepleier i over 20 år og stortrives! Joda det er mange frustrasjoner som dårlig ledelse, for få ressurser, lav bemanning, rare beslutninger fra toppen, og stadig mer krevende og mindre realistiske pasienter og pårørende. Samtidig har jeg alltid jobbet steder med godt arbeidsmiljø, stort faglig fokus, jeg har brukt både kropp og hode hver dag, og jeg har aldri hatt en jobbvakt der vi ikke minst en gang ila dagen har ledd skikkelig godt. I tillegg er jobben meningsfylt, og selv om det ikke betyr noe for andre, så syns jeg det er viktig når man tilbringer hundrevis av timer der hvert år. Jeg har tatt videreutdanning og jobber i dag som spesialsykepleier i spesialisthelsetjenesten med liten turnusbelastning og god lønn.
 

Du kan ikke ta sykepleien fortere enn 3 år ts, men det er mulig å ta den på deltid som er 4år. Du er avhengig av at mannen din også er innstilt på at du blir student i tre år, for det vil bety mer jobb for han på hjemmebane i perioder, spesielt under praksis. Du må også gjøre en god innsats på eksamenene, for skal du inn på jordmor trengs gode karakterer. Du må jobbe ett år for å kunne søke jordmor, men en del sykehus lyser ut utdanningsstillinger for jordmor, som betyr at du får lønn under utdanning mot å jobbe 10% under studiet og to år etterpå. Dette er en veldig god ordning, som gjør at økonomien ikke rammes like hardt. Jeg anbefaler deg å prøve, liker du det ikke er de tjo bare å droppe hele prosjektet, men da trenger du ikke angre på ikke å ha fulgt drømmen.

Anonymkode: a4048...3d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har i det siste fått en drøm om å bli sykepleier, nærmere bestemt jordmor. Det er ikke fornuftig i det hele tatt, men tror jeg ville trivdes mye bedre i jordmoryrket enn nåværende jobb.

Jobb per nå:

Har master i et samfunnsvitenskapelig fag (litt svada) og har kontorjobb med fleksitid, kan ta ferie når jeg vil, hjemmekontor og så videre. Tjener i overkant av 750 000. Jeg mestrer jobben veldig bra og får gode tilbakemeldinger, men synes bare arbeidsoppgavene er så meningsløse. Utsetter arbeidsoppgaver pga. lite motivasjon, og sitter ofte mange timer hver dag uten å få gjort noe. Til tross for dette leverer jeg alltid innenfor deadline og med bra resultat, siden jeg er svært effektiv når jeg først setter i gang og synes oppgavene er ganske enkle.

Har tidligere jobbet i helsevesenet som student over mange år, og likte godt at det var høyt tempo, fysisk arbeid og at jeg virkelig kunne klappe meg på skulderen etter hver dag med viten om at jeg hadde gjort noe nyttig og håndfast. Men dette var også litt kjedelig, men jeg var jo bare assistent så det ble mye stell, matlaging, klesvask..

Jeg har familie med to små barn, mann, økonomiske forpliktelser. Virker jo helt tullete å skulle slutte i jobben for å kanskje gå ned i lønn, få studiegjeld, mindre fleksibilitet osv. Vet at mange bare drømmer om min enkle jobb med mange goder..

Hva tenker dere om min situasjon og hva ville dere råde meg til?

Og er det mulig å fullføre sykepleiestudiet fag for fag eller mer intensivt? Selve det faglige tror jeg går veldig fint siden jeg har bra studieteknikk og generelt tar fag raskt, så jeg kunne tenke meg å suse gjennom eksamener fort. Og så eventuelt ta praksis intensivt over et år, men det er vel ikke mulig.. og så er det selvsagt praktisk trening… 

Beklager at dette ble langt.. setter stor pris på erfaringer og refleksjoner. 

Anonymkode: 4765d...942

Etter å ha jobbet mer enn 20 år som sykepleier (spesialspl med «gode» arb.vilkår, ikke nattevakter, fagansvar) så er jeg nå sjeleglad for å ha en jobb som deg. Verdien det ligger i selvstendighet, fleksitid, hjemmekontormuligheter, god lønn, ferie når mannen har ferie, fri alle røde dager, frihet, ingen mas om ekstravakter. Men jeg jobber fortsatt med mitt fagområde og har nok et innhold i arb.hverdagen som føles tilfredsstillende, sammenlignet med din. 

Ta ekstravakter et halvt års tid på sykehjem, hj.tjeneste eller sykehus, og du vil fort erfare om dette er noe du vil. Husk at du gjennom minst fem år IKKE vil møte fødende og babyer (med mindre du får praksis og jobb på barneavd eller nyfødtintensiv). Da får du kjenne på kroppen hvordan du takler å være i sykepleien. 

Jeg hadde sommerjobb som sykepleierstudent på barselavd., og da skjønte jeg at jordmor skulle jeg IKKE bli. Samlebåndsarbeid, og jeg så at jm ikke fikk følge opp den nyfødte etterpå. Og jeg prøvde meg også på barneavd i ferier, det bekreftet at jeg ikke hadde psyke til å tåle sykdom og lidelser hos barn. 
 

Ære være «kontorrottejobben», så fyller jeg fritida men det som gir meg ekstra tilfredsstillelse. 

Anonymkode: ea500...119

[AnonymBruker]

Her tror jeg du skal tenke deg grundig om, ts. Det er et fysisk og psykisk krevende yrke og mange jordmødre rømmer fra yrket nettopp pga det. Jeg har selv jobbet som sykepleier i 14 år og bokstavelig talt sikler etter en jobb som det du har med de godene den bringer med seg. 

Anonymkode: a6692...09b

[AnonymBruker]

TS, du har fått mange gode svar. Det sies at det man angrer på er det man ikke gjør, så det er egentlig bare å sette i gang. Dessverre er det ikke mulig å ta sykepleie eller spesialutdannelsen som jordmor på si av noe annet, men du kan jo jobbe på si når du studerer. Hvis det er økonomien som hindrer deg. Jeg tok også sykepleien etter en annen akademisk master, men jeg hadde ikke små barn. Det gikk fint å ta det som voksen selv om mine medstudenter stort sett var i starten av tyveårene. 

Det jeg syns er pussig er at du ønsker å bli jordmor på tross av alle oppslagene om de dårlige arbeidsforholdene det er for jordmødre. Det er ikke mangel på jordmødre i Norge, de har bare funnet seg andre jobber. Hva er det du ser vi andre ikke ser? 

Anonymkode: 2f95d...cf6

[AnonymBruker]

Herregud nei

Anonymkode: 9c4b4...5ab

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det, og selvom jeg innimellom hater arbeid på røde dager elsker jeg hvor fort en arbeidsdag går og at jeg har så mye mer mental kapasitet igjen når jeg går hjem enn det jeg brukte å ha.

Nå vil jeg legge til at jeg hadde en mentalt svært krevende jobb tidligere og selvom det var fleksibelt og de tingene var det også mengder med stress. Jeg ser jo at de fleste jeg møter i sykepleieryrket tror min tidligere jobb var som din, og at det er dette de tror om "alle" kontorjobber. At de er svært lite stressende og ikke har noe leveringspress.

Jeg tror også det kan være verdt for alle av oss å reflektere over at man kan bli lei av jobben sin i et langt arbeidsliv, samme om det er kontor eller sykepleie. Da kan det være godt å vite at man kan endre retning, samme om man gjør det eller ikke.

Vil også legge til at som assistent mens jeg studerte kjedet jeg meg innimellom, men som sykepleier kjeder jeg meg slett ikke.

Har også ofte kjent at det å være voksen hjelper, jeg er vant med at man innimellom må kompromisse, eller ikke alltid får til alt man hadde tenkt å rekke.

Anonymkode: 90687...e0b

[AnonymBruker]

Min svigerinne startet på sykepleien da hun var 50 år, etter å ha jobbet på kontor siden videregående. Hun tok studiet over 4 år, og bestod med glans! 

Da hun fortalte at hun skulle begynne å studere, trodde jeg hun hadde blitt gal. Men etter å ha jobbet på kontor i hele sitt voksne liv, mistet hun jobben pga innskrenkninger. Hun meldte seg arbeidsledig, og ble tilbudt jobb på sykehjemmet som ufaglært pleiemedarbeider. Og hun oppdaget fort at hun hadde kommet på sin rette hylle. Hun elsker de gamle.

Grunnen til at hun valgte å studere for å bli sykepleier, var for å greie å jobbe til hun ble pensjonist. Hun er ganske tung selv, og kroppen hennes taklet ikke de tyngste løftene. 

Nå er hun 63, og jobber som sykepleier i full stilling. Jeg er stolt av henne. 

Anonymkode: 38376...ccf

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri gjort det. Belastningen  som sykepleier er skyhøy. Man klarer det en periode av livet. Er en grunn til at snittalder på ufør er 57 år for sykepleiere. ( tall hentet fra NSF). Jeg har jobbet som sykepleier i 17 år, verdens fineste og mest meningsfulle jobb. Men turnusbelastning og lite personell tærer på kreftene. Jeg leter etter noe annet nå, selv om det skjærer i hjertet. Ville helt ærlig ikke gått inn i de siste 20 åra av arbeidslivet som sykepleier. 

Anonymkode: d9a19...602

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for brudd på regelen om gjengivelse av innhold fra eksterne kilder, avsporing og tilhørende svar.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

Jeg tror du må være klar over at «mening» vil blekne i enhver jobb. Etter en tid blir det meste rutine. Jeg skjønner likevel drømmen om jordmor, og hvis du virkelig har lyst er det vel bare å søke! Du må nok helt sikkert belage deg på å jobbe endel ved siden av studier, siden du ikke får studielån mer enn for 7 års studier totalt ☺️ Kommer såklart an på økonomien din ellers ☺️

Jeg er sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid for barn og unge. Har en jobb hvor veldig mange forteller meg at «oi, så viktig, det må jo være veldig meningsfullt». Det er det også, men de problemene jeg opplever på daglig basis i jobb er ikke så mye annet enn rutine for meg heller. Det være seg angst, skolevegring, fødselsdepresjon etc. Så er det også viktig å ha en slags avstand til det emosjonelle man får innblikk i, samtidig som man må koble seg på den man skal hjelpe ☺️

Anonymkode: 369f3...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har i det siste fått en drøm om å bli sykepleier, nærmere bestemt jordmor. Det er ikke fornuftig i det hele tatt, men tror jeg ville trivdes mye bedre i jordmoryrket enn nåværende jobb.

Jobb per nå:

Har master i et samfunnsvitenskapelig fag (litt svada) og har kontorjobb med fleksitid, kan ta ferie når jeg vil, hjemmekontor og så videre. Tjener i overkant av 750 000. Jeg mestrer jobben veldig bra og får gode tilbakemeldinger, men synes bare arbeidsoppgavene er så meningsløse. Utsetter arbeidsoppgaver pga. lite motivasjon, og sitter ofte mange timer hver dag uten å få gjort noe. Til tross for dette leverer jeg alltid innenfor deadline og med bra resultat, siden jeg er svært effektiv når jeg først setter i gang og synes oppgavene er ganske enkle.

Har tidligere jobbet i helsevesenet som student over mange år, og likte godt at det var høyt tempo, fysisk arbeid og at jeg virkelig kunne klappe meg på skulderen etter hver dag med viten om at jeg hadde gjort noe nyttig og håndfast. Men dette var også litt kjedelig, men jeg var jo bare assistent så det ble mye stell, matlaging, klesvask..

Jeg har familie med to små barn, mann, økonomiske forpliktelser. Virker jo helt tullete å skulle slutte i jobben for å kanskje gå ned i lønn, få studiegjeld, mindre fleksibilitet osv. Vet at mange bare drømmer om min enkle jobb med mange goder..

Hva tenker dere om min situasjon og hva ville dere råde meg til?

Og er det mulig å fullføre sykepleiestudiet fag for fag eller mer intensivt? Selve det faglige tror jeg går veldig fint siden jeg har bra studieteknikk og generelt tar fag raskt, så jeg kunne tenke meg å suse gjennom eksamener fort. Og så eventuelt ta praksis intensivt over et år, men det er vel ikke mulig.. og så er det selvsagt praktisk trening… 

Beklager at dette ble langt.. setter stor pris på erfaringer og refleksjoner. 

Anonymkode: 4765d...942

Jeg gjorde det. Tok den deltid så jeg jobbet ved siden av. Ikke angret et sekund, beste valget mitt

Anonymkode: dd356...b9d

[AnonymBruker]

At sykepleieryrket er mekingsfylt er for meg en løgn - arbeidsvilkårene stripper bort muligheten for å leve ut denne "meningen", og det meste vi gjør er forhastet og preget av stress, ikke "mening". Hadde vi kunne følge godt opp 1-2 pasienter gjennom dagen og virkelig vært en god pleier, hadde det vært meningsfylt. Hvis vi kunne satt oss ned, snakket om livene til pasienten, fokusert på hva som er viktig for den enkelte... Men det er vanskelig å være en god pleier i dagens effektiviserte arbeidsliv der alt handler om innsparing og å løpe fortere. For meg handler det om å gjøre minst mulig feil, mer enn å være et supermenneske - for det går bare ikke i dette yrket. Skal du bli sykepleier bør du gå videre med master og komme bort fra de verste slitejobbene i allefall.

Anonymkode: 73a7f...c5d