får ikke dekt mitt seksuelle behov

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vær en mann, få deg en elskerinne. 

Og slutt å bruk energi på et dårlig sexliv med kona. Gå til sengs med henne jevnt og trutt så hun ikke mistenker at du har ei på siden. 

Anonymkode: 7c94a...e09

Smart du. 🙄 Dust!

Legger du opp til fin sex da? Har du lagt på deg? Dusjer du? Tar du på dame din? Eller er du som de fleste menn å glemmer å flørte med din egen dame, men sikler over andre på Internett og ute? 

Piff deg opp, lag god middag, skryt av damen din, overask henne. Vis at du bryr deg om henne. Da vil ønske å ha sex med deg. 

Anonymkode: 6550f...251

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi ser noen brukere her inne som prøver å sykeliggjøre andres normale følelsesliv. Men å bruke så mange ord på det tror jeg er en rekord. Kanskje du har et problematisk forhold til dette?

Anonymkode: c124a...0ea

Jeg ville aldri forsøkt å «sykeliggjøre» normal seksualitet/funksjon eller følelsesliv, hverken i arbeid eller på et anonymt nettforum.

Kan ikke gjøre annet en å forsikre deg om at jeg har et utmerket avklart forhold til egen seksualitet og at min, over tid ekstensive erfaring med problematisk seksualfunksjon ikke kommer fra egne relasjoner.

Samtidig vet jeg at respons av typen du Nettop kom med, er helt «etter boken» for noen som på en eller annen måte konfronteres med sine avvik. Personer som sitter ansikt til ansikt og i større grad tvinges til å reflektere over egen fungering, historikk osv, er ikke like raske til å projisere som det blant annet du gjør her. Som sagt, din respons er forventet. 
 

Det er lettere å ty til din respons en å faktisk ta inn over seg årsakene til egen fungering og hvorfor den fungeringen kan være patologisk eller et resultat av en skjevutvikling. Så mye lettere at jeg aldri hadde forventet noe annet.

Anonymkode: 89194...900

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det er stort sett på anonyme nettforum og i klinikken man møter personer som er avhengig av sex som et verktøy for følelsesformidling. Ofte i form av uttrykk som «sex er sånn jeg uttrykker kjærlighet» eller «trenger sex for å ha tilknytning» og lignende.

Ja. Sex kan være en fin manifestasjon av følelser og er selvfølgelig en måte man kan uttrykke følelser. Men det er ikke det samme som at sex sin primærfunksjon blir tilknytning, sånn man må uttrykke følelser osv. 

Da har sex fått en funksjon som ikke er bærekraftig over tid. Når sex overtar som primærfunksjon for emosjonell håndtering, tilknytning og ikke lenger handler om forplantning, glede og nytelse, så er ens seksualfunksjon pr def problematisk. 
 

Det handler ikke lenger primært om sex, men om en skjevutvikling hvor personen selv ser på det som «normal seksualitet». Å projiserer sin egen skjevutvikling på partner er dessverre ikke uvanlig. Man nærmest tvinger sin partner med en frisk seksualfunksjon inn i alt fra parterapi, til sexolog osv og så ser man ofte i klinikken at det eneste man oppnår er å skape splid i relasjonen fordi man ikke tar tak i de underliggende årsakene til skjevutviklingen som nevnt ikke handler om sex, men om skjevutviklet tilknytning og håndtering av emosjoner.

Avhengighet av sex for å uttrykke følelser kan ha flere psykologiske, biologiske og sosiale årsaker. Her er en oversikt over hvorfor dette kan oppstå:

For noen er sex en primær måte å føle nærhet, intimitet eller bekreftelse på. Det kan være en måte å uttrykke kjærlighet, aksept eller verdsettelse, spesielt hvis andre former for emosjonell kommunikasjon (som samtale eller fysisk nærhet uten sex) føles utilstrekkelige eller vanskelige. Det handler da om mangel på andre uttrykksformer.

Personer som sliter med å verbalisere følelser eller har begrenset emosjonell bevissthet (alexitymi) kan bruke sex som et "språk" for å formidle eller oppleve følelser.

For noen er sex en måte å føle seg ønsket eller verdsatt på. Hvis selvbildet er knyttet til seksuell attraktivitet, kan sex bli en måte å bekrefte egen verdi eller lindre usikkerhet.

Traumer eller tilknytningsproblemer er ofte også bake foreliggende årsaker til disse skjevutviklingene og usunne seksualfunksjknen.  Personer med utrygg tilknytningsstil (for eksempel som følge av tidligere traumer eller ustabile relasjoner) kan bruke sex som en måte å søke trygghet eller kontroll i relasjoner, i stedet for å stole på emosjonell sårbarhet.

Biologiske og nevrologiske faktorer må også noen ganger tas med npr man ser på årsaker til at sex utvikler uheldige funksjoner. Sex utløser frigjøring av dopamin og oksytocin i hjernen, som gir følelser av nytelse, tilknytning og velvære. For noen kan denne kjemiske responsen bli en måte å regulere vanskelige følelser som stress, angst eller tomhet, på samme måte som andre kan ty til mat, alkohol eller rusmidler.
 

I noen kulturer eller miljøer kan sex bli fremstilt som en primær måte å vise kjærlighet eller lidenskap på, noe som kan føre til at enkelte internaliserer dette som den "riktige" måten å uttrykke følelser på.
Hvis en person har vokst opp i et miljø der emosjonell åpenhet var fraværende eller tabubelagt, kan de ha lært å bruke fysisk intimitet som en erstatning for verbal eller emosjonell kommunikasjon.

Når sex blir den primære eller eneste måten å uttrykke eller håndtere følelser på, kan det nærme seg en atferdsavhengighet. Dette kan skje hvis man føler et sterkt (tvangsmessig) behov for sex for å lindre negative følelser (som angst eller ensomhet).
Sex brukes for å unngå å konfrontere underliggende emosjonelle problemer, som lav selvfølelse eller relasjonelle konflikter.
Personen opplever negative konsekvenser (som problemer i relasjoner, arbeid eller mental helse) på grunn av overdreven fokus på sex, men fortsetter likevel. Typisk da ens seksualfunksjon skaper konflikt i forholdet, men man fortsetter fokuset på partner og at det er partner som er «problemet». Partner har for lite lyst feks. Partner må til sexolog. Partner må i parterapi. Partner må sjekke hormonnivåer, det må jo være noe gærnt osv osv. Man leter og leter etter årsaker utenfor seg selv.

Tilstander som depresjon, angst eller borderline personlighetsforstyrrelse kan føre til at noen søker sex som en måte å regulere følelser på. Dette er ofte oversette årsaker til seksualfunksjon. Dvs «kanskje partner er deprimert» brukes jo ofte selv som et av disse blikkene man har på partner som er frisk og faktisk har en sunn seksualfunksjon, fordi hen ikke møter ens egne  behov. Altså et paradoks. 

Hvis man er avhengig av sex for å uttrykke følelser  kan følgende Kognitiv atferdsterapi (CBT) eller sex- og relasjonsterapi  hjelpe personen å utvikle andre måter å uttrykke følelser på, som verbal kommunikasjon eller ikke-seksuell fysisk nærhet.
Øvelser som mindfulness kan øke evnen til å identifisere og uttrykke følelser uten å ty til sex. Å bygge trygge relasjoner der emosjonell sårbarhet er akseptert, kan redusere behovet for å bruke sex som et primært uttrykksmiddel.
Å adressere traumer, lav selvfølelse eller psykiske lidelser gjennom profesjonell hjelp kan redusere avhengigheten man hr fått til sex som et verktøy i stedet for sex som kilde til nytelse.

Avhengighet av sex for å uttrykke følelser kan skyldes en kombinasjon av psykologiske behov, biologiske responser og kulturelle påvirkninger. Det er ofte et forsøk på å møte et dyptliggende behov for tilknytning, bekreftelse eller emosjonell regulering. Vi snakker altså om  tvangsmessige eller skadelige vaner. Utforsk underliggende årsaker og utvikle alternative måter å uttrykke og håndtere følelser på og man vil kunne se at frustrasjon senkes, konliktnivået dempes og sexlivet etter hvert tar en ny form der glede og nytelse er fokuset i stedet for «jeg må ha sex for å ha følelser for partner» «jeg må ha sex for å føle tilknytning» osv osv.

 

Anonymkode: 89194...900

Nei.

De fleste allo-seksuelle ser på jevnlig sex som en av flere uttrykk for kjærlighet. Og det vil de flesteparten ha. Så er jo spørsmålet hvorfor ting ikke fungerer. 

Tull å sykeliggjøre at et par har sex og flørter sammen - og trenger dette. Ofte er mye annet ikke fungerende også, om sexlivet ikke fungerer.

Om du skal leke KG-pykolog, ta ihvertfall utgangspunkt i en gjennomsnittlig person og ikke en som har null koblinger mellom sex og samliv, som er en uvanlig måte å være skrudd sammen på. 

Anonymkode: 30537...2b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ville aldri forsøkt å «sykeliggjøre» normal seksualitet/funksjon eller følelsesliv, hverken i arbeid eller på et anonymt nettforum.

Anonymkode: 89194...900

Haha, kostelig.

Anonymkode: c124a...0ea

[AnonymBruker]

Jeg hadde lite lyst i 40 årene, så snudde det. Så fikk mannen hjerteinfarkt, og han mistet lyst..og var ikke form. Nå har begge lyst, tid osv. Asså: alle går gjennom sitt. Det er ikke nødvendig likt hele livet. Skal du basere resten av livet på kysten din? Kanskje det er bedre med å jobbe med den man faktisk er glad i ...?

Anonymkode: 957b0...080

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

 For de som ikke har det sånn så er det vanskelig å forstå men jeg pleier å sammenligne det med å ikke få en klem eller ikke få snakke ordentlig med partneren. Veldig mange ville se på det som en krise og blir nesten støtt av sammenligningen («selvsagt skal man klemme partneren sin og ha dype samtaler?!??».

Anonymkode: c124a...0ea

Dette var en litt artig, men spesiell sammenligning. Jeg ser hva du forsøker å formidle, men det har liten til ingen overføringsverdi til normale relasjoner.

Å sammenligne det å ha sex med det å gi en klem kan anses som feil eller misvisende av flere grunner, da de to handlingene har vesentlige forskjeller i natur, intensitet og implikasjoner. Det blir like absurd som å sammenligne behovet for å sove, som et behov for å spise epler.

Ditt rasjonale om at behovet for sex er det samme som behov for samtale, klem etc er akkurat det samme som brukes av de med en skjevutviklet tilknytning bruker for å projisere dette på sin velfungerende partner. «Mitt behov for sex er det samme for meg, som klem og samtale er for deg». Jeg har sette dette nok ganger til å vite at det er dømt til å mislyktes.

Sex innebærer en langt dypere fysisk, emosjonell og ofte psykologisk intimitet enn en klem. Sex krever ofte større sårbarhet, tillit og gjensidig forståelse, mens en klem vanligvis er en mer overfladisk eller hverdagslig handling.

En klem er ofte en spontan gest som krever minimalt med samtykke i de fleste sosiale sammenhenger, mens sex alltid krever tydelig, informert og gjensidig samtykke. Å sidestille dem kan nedtone viktigheten av samtykke, noe som kan føre til misforståelser eller overskridelse av grenser.

Sex involverer ofte komplekse følelser, lyst, og fysiologiske responser som ikke er til stede i en klem. Å sammenligne dem ignorerer de biologiske og fysiologiske forskjellene fullstendig. 

En klem kan gis i mange situasjoner, inkludert vennskap eller familieforhold, mens sex vanligvis er forbeholdt romantiske eller intime relasjoner. Sammenligningen visker ut denne konteksten og er i seg selv bevis nok for absurditeten. 

Kort sagt, å sammenligne sex med en klem er ofte feil fordi det overser de unike emosjonelle, fysiske og relasjonelle aspektene ved sex. Å så videre blande inn «samtaler» i diskusjonen tar absurditeten til et så høyt nivå at det er meningsløst å kommentere.

Anonymkode: 89194...900

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tror at mannlig og kvinnelig seksualitet er grunnleggende forskjellig. Og jeg tror at det er underkommunisert i samfunnet.

Anonymkode: c124a...0ea

Du har så mange sære uttalelser at jeg nesten må «klippe de ut» å bruke i jobbsammenheng som eksempler på «seksuelle myter og usannheter» Fascinerende at det kommer fra en tilsynelatende voksenperson.

Mannlig og kvinnelig seksualitet er ikke grunnleggende forskjellig. Dette hviler på en forståelse av at mange aspekter ved seksualitet er universelle og individuelle, snarere enn strengt bundet til biologisk kjønn. 

Både menn og kvinner opplever seksuell lyst drevet av hormoner som testosteron og østrogen, samt nevrotransmittere som dopamin og oksytocin. Selv om nivåene og effekten av disse kan variere, er de underliggende biologiske mekanismene for opphisselse og tilfredsstillelse svært like på tvers av kjønn. Kjønnene har felles biologiske drivkrefter og Individuell variasjon overgår kjønnsforskjeller.

Seksuell lyst, preferanser og atferd varierer mer mellom individer enn mellom kjønn som grupper. For eksempel at noen kvinner har høyere sexlyst enn mange menn, og vice versa som i seg går i mot «grunnleggende forskjeller» kjønn i mellom.

Mange opplevde forskjeller mellom mannlig og kvinnelig seksualitet skyldes kulturelle normer, oppdragelse og sosiale forventninger, ikke biologiske absolutter. For eksempel kan menn oppfordres til å være mer seksuelt assertive, mens kvinner historisk har blitt lært opp til å være mer tilbakeholdne, men disse rollene er ikke universelle eller biologisk bestemt.

Både menn og kvinner søker ofte emosjonell tilknytning (men ikke sex som primærdriver for emosjonell tilknytning. Da er man skjevutviklet), intimitet og nytelse gjennom sex. Selv om uttrykksmåter kan variere, er behovet for intimitey og tilfredsstillelse felles. Begge kjønn verdsetter emosjonell intimitet i seksuelle relasjoner, selv om dette kan uttrykkes forskjellig.

Fysiologisk følger både menn og kvinner lignende stadier i seksuell respons (opphisselse, platå, orgasme, tilbaketrekking), som beskrevet i modeller som Masters og Johnsons forskning. Forskjeller i tid eller intensitet er ofte individuelle, ikke kjønnsspesifikke.

Nyere forskning innen sexologi og psykologi viser at seksuell orientering, lyst og atferd eksisterer på et spekter, ikke som binære kategorier. For eksempel viser studier at kvinner kan være like visuelt stimulert som menn, og menn kan være like relasjonelt orientert, noe som bryter med tradisjonelle antagelser som dine om at det er «grunnleggende forskjeller i mellom kjønnene». Diktomiet ditt holder ikke vann. 

Selv om evolusjonær psykologi har pekt på forskjeller (som menns større fokus på reproduksjon og kvinners på partnerseleksjon), viser moderne studier at begge kjønn deler mange overlappende strategier og ønsker, som å søke langsiktige partnere eller kortsiktig nytelse, avhengig av kontekst. Det er en evolusjonær konvergens. 

Selvfølgelig er det noen forskjeller kjønnene i mellom, som hormonelle svingninger (f.eks. menstruasjonssyklusens innvirkning på kvinners lyst) eller sosiale faktorer som fortsatt former opplevelsen av seksualitet. Men å si at de er "grunnleggende forskjellige" overser de mange likhetene og den store individuelle variasjonen.

En stor del av årsaken til den feilbare oppfatningen om at det er «grunnleggende forskjeller mellom kvinner og menns seksualitet» , er fordi det er overkommunisert i samfunn og populærkultur. 

Anonymkode: 89194...900

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette var en litt artig, men spesiell sammenligning. Jeg ser hva du forsøker å formidle, men det har liten til ingen overføringsverdi til normale relasjoner.

Anonymkode: 89194...900

Det var et litt artig avsnitt. Jeg ser at det ikke kommer til å inneholde noe av relevans så jeg droppet å lese der.

Anonymkode: c124a...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dere menn som går med på slike kvinnestyrte forhold, dere er jo med på å opprettholde eksistensen av disse. Hadde alle menn sagt nei til dårlig sex, lite sex, sagt at da blir det ikke forhold, så hadde kvinner måttet rette seg etter dette.  Da hadde kvinnene også typisk fått mer lyst.

Vinn vinn.

Anonymkode: b4aa4...8e8

Det var litt av en logikk for å øke kvinners sexlyst😂

Anonymkode: fd376...b17

[AnonymBruker]

Siden kropp og seksualitet er personlig og folk er ulike så man må ha respekt for andres nei, og selvsagt ikke gå løs på umyndige eller sårbare mennesker. 

Når det er sagt, prat sammen. Om dere ikke liker hverandre på den måten lenger så må det kommuniseres.

Anonymkode: a361d...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dere menn som går med på slike kvinnestyrte forhold, dere er jo med på å opprettholde eksistensen av disse. Hadde alle menn sagt nei til dårlig sex, lite sex, sagt at da blir det ikke forhold, så hadde kvinner måttet rette seg etter dette.  Da hadde kvinnene også typisk fått mer lyst.

Vinn vinn.

Anonymkode: b4aa4...8e8

En annen mulighet er at vi roterer på partnere hvert 5. år. Alle har et relativt nytt forhold.

Ved nærmere ettertanke så er det vel omtrent det min generasjon har gjort, mer eller mindre.

Anonymkode: c124a...0ea

[AnonymBruker]

Det noe med å forstå kvinnekroppen. Vi kvinner er veldig hormonfølsomme, dvs svinginger i hormoner hele livet. Det er lite som skal til for ubalanser og ofte er sexlyst noe av det første som forsvinner og noe kvinner kan ha  mest problemer med i livet for det påvirker begge i ett forhold. 

Anonymkode: fd376...b17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har så mange sære uttalelser at jeg nesten må «klippe de ut» å bruke i jobbsammenheng som eksempler på «seksuelle myter og usannheter» Fascinerende at det kommer fra en tilsynelatende voksenperson.

Mannlig og kvinnelig seksualitet er ikke grunnleggende forskjellig. Dette hviler på en forståelse av at mange aspekter ved seksualitet er universelle og individuelle, snarere enn strengt bundet til biologisk kjønn. 

Både menn og kvinner opplever seksuell lyst drevet av hormoner som testosteron og østrogen, samt nevrotransmittere som dopamin og oksytocin. Selv om nivåene og effekten av disse kan variere, er de underliggende biologiske mekanismene for opphisselse og tilfredsstillelse svært like på tvers av kjønn. Kjønnene har felles biologiske drivkrefter og Individuell variasjon overgår kjønnsforskjeller.

Seksuell lyst, preferanser og atferd varierer mer mellom individer enn mellom kjønn som grupper. For eksempel at noen kvinner har høyere sexlyst enn mange menn, og vice versa som i seg går i mot «grunnleggende forskjeller» kjønn i mellom.

Mange opplevde forskjeller mellom mannlig og kvinnelig seksualitet skyldes kulturelle normer, oppdragelse og sosiale forventninger, ikke biologiske absolutter. For eksempel kan menn oppfordres til å være mer seksuelt assertive, mens kvinner historisk har blitt lært opp til å være mer tilbakeholdne, men disse rollene er ikke universelle eller biologisk bestemt.

Både menn og kvinner søker ofte emosjonell tilknytning (men ikke sex som primærdriver for emosjonell tilknytning. Da er man skjevutviklet), intimitet og nytelse gjennom sex. Selv om uttrykksmåter kan variere, er behovet for intimitey og tilfredsstillelse felles. Begge kjønn verdsetter emosjonell intimitet i seksuelle relasjoner, selv om dette kan uttrykkes forskjellig.

Fysiologisk følger både menn og kvinner lignende stadier i seksuell respons (opphisselse, platå, orgasme, tilbaketrekking), som beskrevet i modeller som Masters og Johnsons forskning. Forskjeller i tid eller intensitet er ofte individuelle, ikke kjønnsspesifikke.

Nyere forskning innen sexologi og psykologi viser at seksuell orientering, lyst og atferd eksisterer på et spekter, ikke som binære kategorier. For eksempel viser studier at kvinner kan være like visuelt stimulert som menn, og menn kan være like relasjonelt orientert, noe som bryter med tradisjonelle antagelser som dine om at det er «grunnleggende forskjeller i mellom kjønnene». Diktomiet ditt holder ikke vann. 

Selv om evolusjonær psykologi har pekt på forskjeller (som menns større fokus på reproduksjon og kvinners på partnerseleksjon), viser moderne studier at begge kjønn deler mange overlappende strategier og ønsker, som å søke langsiktige partnere eller kortsiktig nytelse, avhengig av kontekst. Det er en evolusjonær konvergens. 

Selvfølgelig er det noen forskjeller kjønnene i mellom, som hormonelle svingninger (f.eks. menstruasjonssyklusens innvirkning på kvinners lyst) eller sosiale faktorer som fortsatt former opplevelsen av seksualitet. Men å si at de er "grunnleggende forskjellige" overser de mange likhetene og den store individuelle variasjonen.

En stor del av årsaken til den feilbare oppfatningen om at det er «grunnleggende forskjeller mellom kvinner og menns seksualitet» , er fordi det er overkommunisert i samfunn og populærkultur. 

Anonymkode: 89194...900

Virkelig? Hanner og hunner er likt stilt med biologiske drifter drevet frem av testosteron? Link gjerne til forskning som gir dette resultat blant pattedyr (som vi er).

Anonymkode: 2bfb6...3d7

[AnonymBruker]

LeannahDL skrev (6 timer siden):

Jeg kjenne at jeg synes det er litt trist å lese at så mange menn lever i sexløse forhold. Det virker som de fleste menn har mye mer drifter og sexlyst enn de fleste kvinner, og dermed blir det krasj. 
Hvorfor har ikke kvinner lyst på sex med partneren sin når forholdet begynner å bli noen år gammelt?  Jeg mener ikke at vi kvinner skal ha sex hvis vi ikke vil, men kanskje vi av og til må gå i oss selv, og jobbe litt for å få sexlysten tilbake? Jeg vet ikke jeg altså, jeg bare tenker høyt. 

 

Fordi lyst er noe som må jobbes for, og det må prioriteres av begge ellers fungerer det ikke. Det er et samarbeid. 

Anonymkode: ff011...9f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det noe med å forstå kvinnekroppen. Vi kvinner er veldig hormonfølsomme, dvs svinginger i hormoner hele livet. Det er lite som skal til for ubalanser og ofte er sexlyst noe av det første som forsvinner og noe kvinner kan ha  mest problemer med i livet for det påvirker begge i ett forhold. 

Anonymkode: fd376...b17

Kvinner er hormonfølsomme, men det er ikke derfor folk har problemer i sexlivet sitt. 

Anonymkode: 30537...2b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Fordi lyst er noe som må jobbes for, og det må prioriteres av begge ellers fungerer det ikke. Det er et samarbeid. 

Anonymkode: ff011...9f3

Hele forholdet er noe som må jobbes for.

Men noen ganger så er det en av partene som tilsynelatende ensidig avgjør at «dette skal vi ikke drive med noe mer». Oftere kvinner enn menn. Det rare er at de kan oppgi (også anonymt her på KG) at partneren er flott og god og de trives i forholdet og med familien. De vil bare ikke ha sex.

Anonymkode: c124a...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kvinner er hormonfølsomme, men det er ikke derfor folk har problemer i sexlivet sitt. 

Anonymkode: 30537...2b6

Enig. Man mister lyst hvis noe skjer, om man mister tilliten til partner f.eks. Eller man føler seg nedprioritert eller liknende.

Anonymkode: a361d...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fordi mange av oss menn kan ikke bare velge kvinner basert på de som tenner oss mest, så blir et slags kompromiss. Man prøver å gå etter personlighet(som man alltid får beskjed om her inne) Men noen ganger så funker dessverre ikke det seksuelle da, selv om man har det fint ellers.

Anonymkode: a300a...4a1

Det er jo akkurat det samme for kvinner. 

Jeg har selv forlatt flere menn hvor det seksuelle var mildt sagt lite tilfredsstillende. Fra svært lite sex, og egoistisk når det først var sex, til mann som regelrett mente at han burde kunne forvente at jeg aksepterte ubehag for hans tilfredsstillelse. 

Noen ganger fungerer ikke det seksuelle nei, overhodet, og noen ganger må man akseptere at det innebærer kompromisser for at begge to skal ha utbytte av det seksuelle, og gjøre det beste ut av det man har felles. Tror få har partner de ikke trenger å ta noe hensyn til angående det seksuelle. 

Nå har jeg mann jeg har et fantastisk sexliv med, men det innebærer ikke at alt er slik jeg kunne valgt fra øverste hylle. Jeg har ting jeg liker godt som han ikke er så interessert i, og motsatt. Det går helt fint, når vi begge dyrker det som gir oss begge glede og tilfredsstillelse. Alltid sex når man kunne tenke seg sex, eller alt etter egne preferanser, det er ikke nødvendig for å virkelig få et godt sexliv. Jeg tror de fleste i seriøse forhold har noe som må aksepteres. 

At ingenting er bra er verre. Da må man ta et valg. Jeg valgte da å avslutte. 

Anonymkode: 1df2c...d06

[Te- Presten]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er stort sett på anonyme nettforum og i klinikken man møter personer som er avhengig av sex som et verktøy for følelsesformidling. Ofte i form av uttrykk som «sex er sånn jeg uttrykker kjærlighet» eller «trenger sex for å ha tilknytning» og lignende.

Ja. Sex kan være en fin manifestasjon av følelser og er selvfølgelig en måte man kan uttrykke følelser. Men det er ikke det samme som at sex sin primærfunksjon blir tilknytning, sånn man må uttrykke følelser osv. 

Da har sex fått en funksjon som ikke er bærekraftig over tid. Når sex overtar som primærfunksjon for emosjonell håndtering, tilknytning og ikke lenger handler om forplantning, glede og nytelse, så er ens seksualfunksjon pr def problematisk. 
 

Det handler ikke lenger primært om sex, men om en skjevutvikling hvor personen selv ser på det som «normal seksualitet». Å projiserer sin egen skjevutvikling på partner er dessverre ikke uvanlig. Man nærmest tvinger sin partner med en frisk seksualfunksjon inn i alt fra parterapi, til sexolog osv og så ser man ofte i klinikken at det eneste man oppnår er å skape splid i relasjonen fordi man ikke tar tak i de underliggende årsakene til skjevutviklingen som nevnt ikke handler om sex, men om skjevutviklet tilknytning og håndtering av emosjoner.

Avhengighet av sex for å uttrykke følelser kan ha flere psykologiske, biologiske og sosiale årsaker. Her er en oversikt over hvorfor dette kan oppstå:

For noen er sex en primær måte å føle nærhet, intimitet eller bekreftelse på. Det kan være en måte å uttrykke kjærlighet, aksept eller verdsettelse, spesielt hvis andre former for emosjonell kommunikasjon (som samtale eller fysisk nærhet uten sex) føles utilstrekkelige eller vanskelige. Det handler da om mangel på andre uttrykksformer.

Personer som sliter med å verbalisere følelser eller har begrenset emosjonell bevissthet (alexitymi) kan bruke sex som et "språk" for å formidle eller oppleve følelser.

For noen er sex en måte å føle seg ønsket eller verdsatt på. Hvis selvbildet er knyttet til seksuell attraktivitet, kan sex bli en måte å bekrefte egen verdi eller lindre usikkerhet.

Traumer eller tilknytningsproblemer er ofte også bake foreliggende årsaker til disse skjevutviklingene og usunne seksualfunksjknen.  Personer med utrygg tilknytningsstil (for eksempel som følge av tidligere traumer eller ustabile relasjoner) kan bruke sex som en måte å søke trygghet eller kontroll i relasjoner, i stedet for å stole på emosjonell sårbarhet.

Biologiske og nevrologiske faktorer må også noen ganger tas med npr man ser på årsaker til at sex utvikler uheldige funksjoner. Sex utløser frigjøring av dopamin og oksytocin i hjernen, som gir følelser av nytelse, tilknytning og velvære. For noen kan denne kjemiske responsen bli en måte å regulere vanskelige følelser som stress, angst eller tomhet, på samme måte som andre kan ty til mat, alkohol eller rusmidler.
 

I noen kulturer eller miljøer kan sex bli fremstilt som en primær måte å vise kjærlighet eller lidenskap på, noe som kan føre til at enkelte internaliserer dette som den "riktige" måten å uttrykke følelser på.
Hvis en person har vokst opp i et miljø der emosjonell åpenhet var fraværende eller tabubelagt, kan de ha lært å bruke fysisk intimitet som en erstatning for verbal eller emosjonell kommunikasjon.

Når sex blir den primære eller eneste måten å uttrykke eller håndtere følelser på, kan det nærme seg en atferdsavhengighet. Dette kan skje hvis man føler et sterkt (tvangsmessig) behov for sex for å lindre negative følelser (som angst eller ensomhet).
Sex brukes for å unngå å konfrontere underliggende emosjonelle problemer, som lav selvfølelse eller relasjonelle konflikter.
Personen opplever negative konsekvenser (som problemer i relasjoner, arbeid eller mental helse) på grunn av overdreven fokus på sex, men fortsetter likevel. Typisk da ens seksualfunksjon skaper konflikt i forholdet, men man fortsetter fokuset på partner og at det er partner som er «problemet». Partner har for lite lyst feks. Partner må til sexolog. Partner må i parterapi. Partner må sjekke hormonnivåer, det må jo være noe gærnt osv osv. Man leter og leter etter årsaker utenfor seg selv.

Tilstander som depresjon, angst eller borderline personlighetsforstyrrelse kan føre til at noen søker sex som en måte å regulere følelser på. Dette er ofte oversette årsaker til seksualfunksjon. Dvs «kanskje partner er deprimert» brukes jo ofte selv som et av disse blikkene man har på partner som er frisk og faktisk har en sunn seksualfunksjon, fordi hen ikke møter ens egne  behov. Altså et paradoks. 

Hvis man er avhengig av sex for å uttrykke følelser  kan følgende Kognitiv atferdsterapi (CBT) eller sex- og relasjonsterapi  hjelpe personen å utvikle andre måter å uttrykke følelser på, som verbal kommunikasjon eller ikke-seksuell fysisk nærhet.
Øvelser som mindfulness kan øke evnen til å identifisere og uttrykke følelser uten å ty til sex. Å bygge trygge relasjoner der emosjonell sårbarhet er akseptert, kan redusere behovet for å bruke sex som et primært uttrykksmiddel.
Å adressere traumer, lav selvfølelse eller psykiske lidelser gjennom profesjonell hjelp kan redusere avhengigheten man hr fått til sex som et verktøy i stedet for sex som kilde til nytelse.

Avhengighet av sex for å uttrykke følelser kan skyldes en kombinasjon av psykologiske behov, biologiske responser og kulturelle påvirkninger. Det er ofte et forsøk på å møte et dyptliggende behov for tilknytning, bekreftelse eller emosjonell regulering. Vi snakker altså om  tvangsmessige eller skadelige vaner. Utforsk underliggende årsaker og utvikle alternative måter å uttrykke og håndtere følelser på og man vil kunne se at frustrasjon senkes, konliktnivået dempes og sexlivet etter hvert tar en ny form der glede og nytelse er fokuset i stedet for «jeg må ha sex for å ha følelser for partner» «jeg må ha sex for å føle tilknytning» osv osv.

 

Anonymkode: 89194...900

Er dette en KI- oppsummering eller presenterer du nå en lang tekst hvor det mangler mange ord som: jeg tror at…jeg mener at….derfor er jeg overbevist om at….for meg er det opplagt at…osv?

 

For jeg syntes det du skriver er veldig bombastisk, veldig binært (rett- galt, sort- hvitt og uten nyanser).

[Nowayback]

LeannahDL skrev (8 timer siden):

Jeg kjenne at jeg synes det er litt trist å lese at så mange menn lever i sexløse forhold. Det virker som de fleste menn har mye mer drifter og sexlyst enn de fleste kvinner, og dermed blir det krasj. 
Hvorfor har ikke kvinner lyst på sex med partneren sin når forholdet begynner å bli noen år gammelt?  Jeg mener ikke at vi kvinner skal ha sex hvis vi ikke vil, men kanskje vi av og til må gå i oss selv, og jobbe litt for å få sexlysten tilbake? Jeg vet ikke jeg altså, jeg bare tenker høyt. 

 

Det er vel enda tristere å leve sexløs som singel.