Hvis din samboer hadde sagt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Var det avtalt på forhånd at han skal ta ansvaret for en annen manns avkom eller er dette noe du har ment skulle bli en naturlig del av deres nye familieliv? 

Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: e0605...1cc

Noe annet er jo egentlig helt absurd.

Når en velger partner med barn så er det en pakkedeal.

Både jeg og forloveden har særkullsbarn vi har fullt foreldreansvar for. Vi var begge klare på at om vi skulle satse på oss så inkluderte det naturlig nok at vi tar til oss barna som våre egne.

Det er ingen forskjell på hvordan barna blir behandlet og begge setter krav, irettesetter etc uavhengig av hvilket barn det gjelder.

Når det er sagt så synes jeg det er merkelig at TS velger å få barn med en mann som har vist null interesse for barnet hennes og som har levd på egne premisser tross samboerskap. 

Menn forandrer seg ikke magisk vis fordi damen blir gravid. 

 

Anonymkode: bc24e...1f5

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi fant jo ut rundt uke 4 at jeg var gravid, og jo han har endret seg betraktelig på disse ukene. Tidligere kunne han dra frem moppen og vaske gulvene. Han lagde også middag til jeg kom hjem. Det har ikke skjedd en gang på disse ukene jeg har vært gravid..nå når jeg virkelig har hatt behov for ekstra hjelp. Husker ikke sist han skifta sengetøy heller, kun jeg som må gjøre det.
 

men ja jeg forstår hva du mener med det. Man håper jo alltid at det skal bli bedre for har virkelig ikke lyst til å gå fra en til med felles barn.

 

for kontekst til hvorfor jeg måtte gå fra han forrige. Han dreiv med psykisk terror og kronisk utroskap. Var ikke liv laga selv om jeg prøvde i det lengste..det barnet var dog ikke planlagt. 
 

så når jeg møtte min nye brukte vi lang tid på å bli kjent før jeg torde å bli sammen med han. Og i starten var han jo helt annerledes, så mulig jeg ble lurt trill rundt av orda hans..

Anonymkode: c6385...f02

Så hvis han endret seg etter at dere fikk vite om graviditeten, så kan det høres ut som han ikke ønsker barn med deg. Eller i det hele tatt. Han prøver nå å være så vanskelig som mulig fordi det bærer han i mot. 
Du må rett å slett sette hardt mot hardt. Kreve svar fra han på akkurat det. Om han sier han ønsker barnet, så må han vise det med handling gjennom graviditeten. Det betyr å legge festing og tull på hylla. Bidra som ett medmenneske også med stebarn. Hvis du blir dritt dårlig, så må du kunne stole på at han kan ta over det ansvaret. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Var det avtalt på forhånd at han skal ta ansvaret for en annen manns avkom eller er dette noe du har ment skulle bli en naturlig del av deres nye familieliv? 

Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: e0605...1cc

Velger enn mann og bo sammen med noen med barn, så må han jo ta noe ansvar. Eller må menn velge og ikke flytte sammen med noen som har barn.

Anonymkode: 480c9...3aa

[AnonymBruker]

Når han oppfører seg sånn, så hadde jeg faktisk gått. Du kan jo foreslå familievernkontoret, hvis han vil gå dit.

Anonymkode: 480c9...3aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Var det avtalt på forhånd at han skal ta ansvaret for en annen manns avkom eller er dette noe du har ment skulle bli en naturlig del av deres nye familieliv? 

Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: e0605...1cc

"En annen manns avkom" 

 

Ah, der fant vi incellen ja. 

Alle oppegående mennesker med normale sosiale antenner forstår at barn vil være en del av forholdet, når de dater noen med barn... La meg gjette, damer avviser deg ofte? Det stinker nemlig usympatisk drittsekk av deg lang vei, og damer plukker opp slikt. 

 

 

TS, du skulle ikke fått barn med denne mannen. Han er jo selv et barn. Han bryr seg ikke nok om deg. Du fortjener bedre enn dette! Bytt han ut med et voksent empatisk menneske 

Anonymkode: f89d6...e4d

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva hadde du/dere tenkt hvis typen/mannen din sa til deg «hvis du fortjener så jævlig mye bedre så vet du hvor døra er» og «drar du nå er det ikke sikkert du får komme hjem igjen». 

"Hvorfor i helvete flyttet jeg sammen med denne idioten. Dette blir siste gangen jeg utsetter datter for en stefar."

Og så hadde jeg satt i gang å finne et hyggelig sted å bo for oss og lovet datteren min dyrt og hellig at nå skulle vi bo der og at det kun var vår leilighet og ingen andre kunne kaste oss ut. Det spiller ingen rolle hvor liten den nye leiligheten er, det viktige er at den er deres.

Datteren din må nødvendigvis ha fått med seg hvordan stemninga er. Jeg håper du tenker at hun skal slippe.

Dette skal dere ikke leve i, TS. Både du og datteren fortjener bedre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Var det avtalt på forhånd at han skal ta ansvaret for en annen manns avkom eller er dette noe du har ment skulle bli en naturlig del av deres nye familieliv? 

Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: e0605...1cc

Om han ikke har ansvar for barnet så har man i et forhold ansvar for at partneren har det bra. Det innebærer å hjelpe til når partner er sliten. Ikke å stikke av for å drikke med gutta.

Anonymkode: bbe4c...7a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja det sa jeg, skal gi dere konteksten:

er 21 uker på vei nå og har vært rimelig sliten/dårlig form. Jobber fullt opp og har en datter fra et annet forhold. Min nye sambo hjelper ikke en tøddel til med henne. Så når jeg er ferdig på jobb er det å hente på skole og hjem. Han kommer ish en halvtime hjem før meg, men har aldri handlet/begynt å lage middag. Så da må jeg dra me datter på butikken for å handle. Så etter det er det leksegjøring, hus og etterhvert leggetid..får aldri tid til å hente meg inn igjen. Mens sambo er glad i å dra ut å helst drikke/gjøre andre ting i helgene. Ofte gjøre andre ting i ukedagene også. Tar aldri insj til å finne på noe med meg/oss. Det er det alltid jeg som må gjøre. Hadde håpt på litt mere hjelp nå når jeg er gravid og har kommunisert flere ganger til han at jeg er sliten..

 

sååå da på 16.mai dro han ut igjen for å drikke som er ok det (på tidspunktet var datteren min hos faren sin). Så på 17.mai sto jeg opp og ordnet meg for å dra å spise kake med venner/familie. Han lå fyllesyk og sov. På forhånd hadde vi avtalt at det var middag hos mine foreldre kl.16 så jeg regnet med han kom til avtalt tidspunkt. Når han hadde fått summet seg. JA jeg vet at jeg kunne sendt han melding å spurt når han kommer, men i mitt hodet var det ikke noen problemer og regnet med han dukket opp da det var avtale. Klokka ble 16 og han kom ikke. Så jeg ringte å spurte om han trengte skyss/at jeg skulle hente han. Fikk da til svar «nei jeg tenkte ikke å komme egentlig. Er hos en kompis nå og vurderer å drikke». Jeg ble så skuffa og lei meg..det bare rant helt over. Ditcha meg igjen for å drikke..det var da jeg kom med denne kommentaren om at jeg syntes at jeg ikke fortjente dette når jeg er gravid. Ikke denne hendelsen isolert, men det at han drikker ofte og ikke hjelper meg med ting. Har typ bygd seg opp over tid. Sa også at jeg var så kokt i hodet og så sliten at jeg ønsket et par dager helt alene kun for å slappe av og sove. Det var da han sa at «hvis du drar nå er det ikke sikkert du får komme hjem igjen».

og ja! Jeg har kommunisert og fortalt han gjentatte ganger hvordan jeg føler det. Dette er 14 dager siden…i morgen drar han på hyttetur med gutta for å drikke 4 dager i strekk..

 

skjønner at man må forvente et motsvar, men nå har du konteksten..

Anonymkode: c6385...f02

Kjære deg. Hvorfor i all verden har du nok en gang valgt en umoden og egoistisk idiot som barnefar? Nå kommer du igjen til å bli alenemor, med to barn med to forskjellige fedre. Blir helt himmelfallen her jeg sitter.

Det finnes så utrolig mange snille, enslige menn der ute mens du heller velger å gå for den ene dritten etter den andre. Hva er det du egentlig ser etter i en mann? Syntes du virkelig ikke at det var foruroligende når denne fyren ikke engang gadd å knytte bånd med datteren din? 

Anonymkode: 24f49...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Var det avtalt på forhånd at han skal ta ansvaret for en annen manns avkom eller er dette noe du har ment skulle bli en naturlig del av deres nye familieliv? 

Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: e0605...1cc

Jeg tenker at her har TS vært totalt forblindet av begjær, forelskelse eller annet. Tenk å gå inn i et fast og forpliktende forhold med en person som ikke ønsker å knytte tette bånd med barnet. Som forelder skal barnas behov gå foran alt, alltid. Her har TS nok en gang misset blinken totalt. Veldig synd at det hver gang ender opp med et nytt skilsmissebarn. 

Anonymkode: 24f49...36c

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som han vil ha barn, og at han skyver deg fra seg ved å drikke med gutta i stedet for. Dere må ha en skikkelig prat når dere er rolige, evt få hjelp på familievernkontoret. Kanskje han bare har litt panikk fordi livet endrer seg? 

Anonymkode: 6d539...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det høres ikke ut som han vil ha barn, og at han skyver deg fra seg ved å drikke med gutta i stedet for. Dere må ha en skikkelig prat når dere er rolige, evt få hjelp på familievernkontoret. Kanskje han bare har litt panikk fordi livet endrer seg? 

Anonymkode: 6d539...587

Merkelig at ikke TS gjenkjente en dårlig mann når han ikke gadd å knytte seg til barnet hun allerede hadde. Stakkars begge barna i denne suppa.

Anonymkode: 24f49...36c

[Rosa Sitron]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja det sa jeg, skal gi dere konteksten:

er 21 uker på vei nå og har vært rimelig sliten/dårlig form. Jobber fullt opp og har en datter fra et annet forhold. Min nye sambo hjelper ikke en tøddel til med henne. Så når jeg er ferdig på jobb er det å hente på skole og hjem. Han kommer ish en halvtime hjem før meg, men har aldri handlet/begynt å lage middag. Så da må jeg dra me datter på butikken for å handle. Så etter det er det leksegjøring, hus og etterhvert leggetid..får aldri tid til å hente meg inn igjen. Mens sambo er glad i å dra ut å helst drikke/gjøre andre ting i helgene. Ofte gjøre andre ting i ukedagene også. Tar aldri insj til å finne på noe med meg/oss. Det er det alltid jeg som må gjøre. Hadde håpt på litt mere hjelp nå når jeg er gravid og har kommunisert flere ganger til han at jeg er sliten..

 

sååå da på 16.mai dro han ut igjen for å drikke som er ok det (på tidspunktet var datteren min hos faren sin). Så på 17.mai sto jeg opp og ordnet meg for å dra å spise kake med venner/familie. Han lå fyllesyk og sov. På forhånd hadde vi avtalt at det var middag hos mine foreldre kl.16 så jeg regnet med han kom til avtalt tidspunkt. Når han hadde fått summet seg. JA jeg vet at jeg kunne sendt han melding å spurt når han kommer, men i mitt hodet var det ikke noen problemer og regnet med han dukket opp da det var avtale. Klokka ble 16 og han kom ikke. Så jeg ringte å spurte om han trengte skyss/at jeg skulle hente han. Fikk da til svar «nei jeg tenkte ikke å komme egentlig. Er hos en kompis nå og vurderer å drikke». Jeg ble så skuffa og lei meg..det bare rant helt over. Ditcha meg igjen for å drikke..det var da jeg kom med denne kommentaren om at jeg syntes at jeg ikke fortjente dette når jeg er gravid. Ikke denne hendelsen isolert, men det at han drikker ofte og ikke hjelper meg med ting. Har typ bygd seg opp over tid. Sa også at jeg var så kokt i hodet og så sliten at jeg ønsket et par dager helt alene kun for å slappe av og sove. Det var da han sa at «hvis du drar nå er det ikke sikkert du får komme hjem igjen».

og ja! Jeg har kommunisert og fortalt han gjentatte ganger hvordan jeg føler det. Dette er 14 dager siden…i morgen drar han på hyttetur med gutta for å drikke 4 dager i strekk..

 

skjønner at man må forvente et motsvar, men nå har du konteksten..

Anonymkode: c6385...f02

Jeg hadde droppet han over oppførselen jeg.  Ikke over kommentaren.

[Gjest Helene J.]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja det sa jeg, skal gi dere konteksten:

er 21 uker på vei nå og har vært rimelig sliten/dårlig form. Jobber fullt opp og har en datter fra et annet forhold. Min nye sambo hjelper ikke en tøddel til med henne. Så når jeg er ferdig på jobb er det å hente på skole og hjem. Han kommer ish en halvtime hjem før meg, men har aldri handlet/begynt å lage middag. Så da må jeg dra me datter på butikken for å handle. Så etter det er det leksegjøring, hus og etterhvert leggetid..får aldri tid til å hente meg inn igjen. Mens sambo er glad i å dra ut å helst drikke/gjøre andre ting i helgene. Ofte gjøre andre ting i ukedagene også. Tar aldri insj til å finne på noe med meg/oss. Det er det alltid jeg som må gjøre. Hadde håpt på litt mere hjelp nå når jeg er gravid og har kommunisert flere ganger til han at jeg er sliten..

 

sååå da på 16.mai dro han ut igjen for å drikke som er ok det (på tidspunktet var datteren min hos faren sin). Så på 17.mai sto jeg opp og ordnet meg for å dra å spise kake med venner/familie. Han lå fyllesyk og sov. På forhånd hadde vi avtalt at det var middag hos mine foreldre kl.16 så jeg regnet med han kom til avtalt tidspunkt. Når han hadde fått summet seg. JA jeg vet at jeg kunne sendt han melding å spurt når han kommer, men i mitt hodet var det ikke noen problemer og regnet med han dukket opp da det var avtale. Klokka ble 16 og han kom ikke. Så jeg ringte å spurte om han trengte skyss/at jeg skulle hente han. Fikk da til svar «nei jeg tenkte ikke å komme egentlig. Er hos en kompis nå og vurderer å drikke». Jeg ble så skuffa og lei meg..det bare rant helt over. Ditcha meg igjen for å drikke..det var da jeg kom med denne kommentaren om at jeg syntes at jeg ikke fortjente dette når jeg er gravid. Ikke denne hendelsen isolert, men det at han drikker ofte og ikke hjelper meg med ting. Har typ bygd seg opp over tid. Sa også at jeg var så kokt i hodet og så sliten at jeg ønsket et par dager helt alene kun for å slappe av og sove. Det var da han sa at «hvis du drar nå er det ikke sikkert du får komme hjem igjen».

og ja! Jeg har kommunisert og fortalt han gjentatte ganger hvordan jeg føler det. Dette er 14 dager siden…i morgen drar han på hyttetur med gutta for å drikke 4 dager i strekk..

 

skjønner at man må forvente et motsvar, men nå har du konteksten..

Anonymkode: c6385...f02

Ta vare på deg selv! ♡

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja det sa jeg, skal gi dere konteksten:

er 21 uker på vei nå og har vært rimelig sliten/dårlig form. Jobber fullt opp og har en datter fra et annet forhold. Min nye sambo hjelper ikke en tøddel til med henne. Så når jeg er ferdig på jobb er det å hente på skole og hjem. Han kommer ish en halvtime hjem før meg, men har aldri handlet/begynt å lage middag. Så da må jeg dra me datter på butikken for å handle. Så etter det er det leksegjøring, hus og etterhvert leggetid..får aldri tid til å hente meg inn igjen. Mens sambo er glad i å dra ut å helst drikke/gjøre andre ting i helgene. Ofte gjøre andre ting i ukedagene også. Tar aldri insj til å finne på noe med meg/oss. Det er det alltid jeg som må gjøre. Hadde håpt på litt mere hjelp nå når jeg er gravid og har kommunisert flere ganger til han at jeg er sliten..

 

sååå da på 16.mai dro han ut igjen for å drikke som er ok det (på tidspunktet var datteren min hos faren sin). Så på 17.mai sto jeg opp og ordnet meg for å dra å spise kake med venner/familie. Han lå fyllesyk og sov. På forhånd hadde vi avtalt at det var middag hos mine foreldre kl.16 så jeg regnet med han kom til avtalt tidspunkt. Når han hadde fått summet seg. JA jeg vet at jeg kunne sendt han melding å spurt når han kommer, men i mitt hodet var det ikke noen problemer og regnet med han dukket opp da det var avtale. Klokka ble 16 og han kom ikke. Så jeg ringte å spurte om han trengte skyss/at jeg skulle hente han. Fikk da til svar «nei jeg tenkte ikke å komme egentlig. Er hos en kompis nå og vurderer å drikke». Jeg ble så skuffa og lei meg..det bare rant helt over. Ditcha meg igjen for å drikke..det var da jeg kom med denne kommentaren om at jeg syntes at jeg ikke fortjente dette når jeg er gravid. Ikke denne hendelsen isolert, men det at han drikker ofte og ikke hjelper meg med ting. Har typ bygd seg opp over tid. Sa også at jeg var så kokt i hodet og så sliten at jeg ønsket et par dager helt alene kun for å slappe av og sove. Det var da han sa at «hvis du drar nå er det ikke sikkert du får komme hjem igjen».

og ja! Jeg har kommunisert og fortalt han gjentatte ganger hvordan jeg føler det. Dette er 14 dager siden…i morgen drar han på hyttetur med gutta for å drikke 4 dager i strekk..

 

skjønner at man må forvente et motsvar, men nå har du konteksten..

Anonymkode: c6385...f02

Og han her trodde du det var lurt å få barn med?? Herregud så dumme mange damer er når det gjelder valg av partner og barnefar. 

Anonymkode: c4092...ac3

[AnonymBruker]

Jeg tror at du kommer til å få det verre om du blir fordi du elsker han. Det å forlate han kommer til å svi i en stund.

Når du er høygravid og knapt kan løfte en sokk fra gulvet, han er ute med venner og du enda har ansvar for hans og ditt rot, huslige gjøremål og handling, det tror jeg kommer til å svi mer for deg mentalt. 

Det er verre å måtte gjøre noe selv, enn å kunne ha noen til å hjelpe deg men som ikke er villig. 

Jeg ville satt meg ned med han, hatt en ordentlig prat hvis det lar seg gjøre. Jeg elsker deg, men dette går ikke lengere. Jeg bærer frem vårt barn og har behov for at du er tilstede og hjelper til. Hvis du ikke er villig til dette, ser jeg ikke hvordan dette forholdet skal fortsette. For uansett, så kommer ikke denne mannen til å spasere vekk fra livet ditt, og du vil gagne av at dere har en ok relasjon.

Han kommer til å være der, om det kun er fordi barnet ditt spør om faren sin, eller om du må møte han annenhver uke for å levere/hente barnet. 

Anonymkode: caf9e...a30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror at du kommer til å få det verre om du blir fordi du elsker han. Det å forlate han kommer til å svi i en stund.

Når du er høygravid og knapt kan løfte en sokk fra gulvet, han er ute med venner og du enda har ansvar for hans og ditt rot, huslige gjøremål og handling, det tror jeg kommer til å svi mer for deg mentalt. 

Det er verre å måtte gjøre noe selv, enn å kunne ha noen til å hjelpe deg men som ikke er villig. 

Jeg ville satt meg ned med han, hatt en ordentlig prat hvis det lar seg gjøre. Jeg elsker deg, men dette går ikke lengere. Jeg bærer frem vårt barn og har behov for at du er tilstede og hjelper til. Hvis du ikke er villig til dette, ser jeg ikke hvordan dette forholdet skal fortsette. For uansett, så kommer ikke denne mannen til å spasere vekk fra livet ditt, og du vil gagne av at dere har en ok relasjon.

Han kommer til å være der, om det kun er fordi barnet ditt spør om faren sin, eller om du må møte han annenhver uke for å levere/hente barnet. 

Anonymkode: caf9e...a30

*Det er enklere og måtte gjøre noe alene, enn å kunne ha noen til å hjelpe deg, men som ikke er villig. 

Anonymkode: caf9e...a30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

Var det avtalt på forhånd at han skal ta ansvaret for en annen manns avkom eller er dette noe du har ment skulle bli en naturlig del av deres nye familieliv? 

Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: e0605...1cc

Vil tro at når man flytter sammen med noen som har barn, så forstår et voksent menneske at barnet da er en del av den familien man danner. Denne mannen drikker og fester som en ungdom. Der er et barn i familien, og et til på vei. Beklager ts, men du har valgt en ubrukelig familiemann. Det blir sikkert ikke bedre når det nye barnet er født heller. Han har vist deg hvordan han er. Finn den døren, og skap et godt liv for deg og barna.

Anonymkode: 17b40...220

[AnonymBruker]

Gå. Bare gjør det. Han er en dust og du fortjener mye bedre!

Du trenger også å lære deg om egne mønstre, få sortert hodet og følelser et sted, psykolog.

Du velger dårlige menn og kommer til å fortsette med det hvis ikke du lærer å bryte mønsteret ditt. 

Bli bedre på å se din egen verdi, lær å gjennomskue dritt i fin innpakning og gå en mye bedre fremtid for deg og barna.  

Og du, du kommer til å klare deg!

Anonymkode: 2add4...ce2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Regnet med det.

Siden dette svarer til tråden står jeg ved at du ikke bør bli overrasket over at han reagerer når du sier at du fortjener bedre.

Dere begge er barnslige og bør evne å kommunisere bedre enn dette.

At du er gravid gjør det ikke mindre sårende for han å høre sånne ting og at han sier det til deg gjør deg ikke mindre såret. Nå er dere begge slitne og såret og begge har skyld i det.

Hvordan ordner man opp i det tenker du?

Anonymkode: dbb52...690

Hvordan er det sårende for ham å høre at han er ønsket som og forventet å være en engasjert part i forholdet, og at det er skuffende når han trekker seg unna?

Anonymkode: 7703d...2a4

[AnonymBruker]

Spurte han når han hadde tenkt til å finne på noe sammen med meg og fikk til svar «nei si det». Så spurte jeg når han tok insj til å gjøre noe sammen med meg sist. Tok han litt på senga der for da svarte han «det Kan du vel tenke deg til selv». Med andre ord så kunne han ikke svare på det 🤦🏼‍♀️ og han så ikke problemet i at kun en av oss aka meg skulle ta insj til å finne på ting. Man er vel to for å få et forhold til å funke. Makan 🤦🏼‍♀️ 

Anonymkode: c6385...f02