Jeg kasta ut sønnen min

[AnonymBruker]

Mamma kasta oss ut når vi ble 18, da måtte vi skaffe oss jobb eller videre på universitetet. Jeg flyttet inn i et hus med 3 andre jenter da jeg var 16, og hadde deltidsjobb til å dekke leien. For å være helt tydelig så er ikke dette å anbefale, men poenget er vel at en 22 åring ikke bør ha noe problem med å komme i gang. Det var nok på tide, det er ikke bra for psyken å falle utenfor samfunnet. 

Anonymkode: 79510...56f

[AnonymBruker]

Fin statistikk fra 2022, gjennomsnittelig alder i en rekke europeiske land når det gjelder "children leaving their parental home". Altså når de flytter ut.

https://ec.europa.eu/eurostat/web/products-eurostat-news/w/ddn-20230904-1

Vi ser at i Kroatia er gjennomsnittsalderen 33,4 år. 

I Slovakia 30,8 år.

I Hellas 30,7 år

I Spania og Bulgaria er det 30,3 år. 

I Italia er det 30 år.

Slovenia 29,4 år

Portugal 29,7 år.

Polen 28,9 år.

Romania 27,7 år

Irland 26,9 år.

Mens i Tyskland er det 23,8 år og i Frankrike er det 23,4 år.

Typisk er det at vi i Skandinavia som er de sære folkene og er i mindretall når det gjelder Europa. Som vi ser så er alderen i Danmark 21,7 år, og i Sverige 21,4 år, så sånn sett ble TS sin sønn kastet ut under gjennomsnittelig utflyttingsalder som gjelder for Skandinavia. 

Men som jeg har påpekt, TS sin sønn virker å slite og det burde sjekket ut veldig nøye i detalj hva som er galt. 

Ellers er det uansett fint å konstantere at folk som kaster ut sine barn når de er 18 - 19 år er generelt sett de sære her. 

 

 

Anonymkode: 1da47...5c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Fantastisk at du ikke har noe annet enn personangrep å komme med. Oppfordrer deg til å lese innlegg nr 39 for å få svar på spørsmålet angående studielån. Det er så enkelt som det går an å få til, men siden du har tungt for det, både jeg og barnet mitt har tatt opp studielån. Min andel investerte jeg i Bitcoin i fjor, jeg satt bare på ræva i forhold til denne investeringen som nå er 65-70% høyere enn det var for bare noen få måneder siden. 

Nei, for at jeg skal få studielån som 50-åring, så trenger jeg bare å betale semesteravgift å bestå med karakter E og det kan man gjøre online også. Jeg har ikke studielån fra før av. Ingen behov for å møte opp noe sted for å ta eksamen siden det kan gjøres online.

Dessuten er jeg ikke opptatt av om jeg får stipend for du hadde vel skjønt at jeg har allerede tjent opp mot 70% mer på lånet? Du er heller ikke kjent med at man kan være opptil 60 studiepoeng for sen, i dette tilfellet kan jeg være opp til 60 studiepoeng for sen hvis jeg vil og likevel få studielån. Er du med så langt eller falt du av? 🤣

Barnet mitt har kjøpt fondsandeler med lånet sitt, noe er på høyrentekonto, mens noe er investert i diverse fond. Enkelt og greit, man sitter på ræva og tjener penger lett. Kanskje du burde faktisk oppdatere deg rundt hvordan den brutale verden fungerer og det er ved å faktisk sitte på ræva, investere riktig og se pengene vokse.  Men you do you, siden du liker å slite med timelønn gjøre ting gratis muligens 😂 

At jeg "holder styr på karakterer" er nettopp den avtalen jeg har med barnet mitt. Barnet mitt produserer konkrete resultater (minst B i snitt) som jeg belønner og til gjengjeld blir det belønnet med gratis husleie (bor gratis). Det gir også barnet mitt tid til overs for å slappe av, trene og drive med et relevante frivillighetsaktiviteter som er ganske grei CV-pynt, mens barnets jevnaldrende må sprelle vilt ved en kasse på Rema som er fullstendig irrelevant i tillegg til at mange av de ikke greier å fullføre på normert tid. 

Anonymkode: c3726...097

Når det kommer til personangrep,  får du først feie for egen dør før du går på andre. 

Vi har nok et grunnleggende forskjellig syn på hva som skal til for å bli et duganes menneske. 

Studielån er billige lån ment for at alle skal kunne få seg en utdannelse,  ikke for at man skal kunne tjene seg rik. I min bok, er det ikke noe å være stolt av, at man lurer til seg dette ved å ta et studie man overhode ikke skal bruke til noe, men for å bruke pengene til å kjøpe bitcoin. 

At du tenker at 25 åringen din er så ytremotivert at du tenker at han kun gjør det bra på skolen for å kunne leve på mammas penger sier noe om ditt syn på denne din spesifikt og mennesker generelt.

Anonymkode: c5b4f...f77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Leser innlegget, og høres lenge ut som det er kun mor og sønn i huset. Men plutselig er visst en mann der også. Er det stefar eller far? Høres ut som en stefar da han ikke bidrar på noen som helst måte annet enn praktisk ved flytting. 

Det høres uansett ut som at det har vært en manglende oppdragelse i mange år her. Det voksne barnet blir ikke så tiltaksløs og empatiløs over natten. Det er da ikke snakk om 'ikke vil oppsøke nav'. Det er jo selvsagt ikke valgfritt, det er obligatorisk. 

Det er så viktig at foreldre faktisk har jevnlige dialoger med barna sine om forventinger til de. Min unge vet at hun kan bo hjemme så lenge hun vil. Men med det kommer det krav om å bidra i husholdningen både praktisk og økonomisk. Hun har bidratt praktisk i alle år, selvsagt aldersjustert. Det er ikke slik at den dagen hun fullfører vgs så kommer det masse krav om at hun skal gjøre masse hun aldri har gjort før. I en husholdning drar alle sin del av lasset. 

Anonymkode: f6e4c...c28

Jeg og mannen er gift. I hovedinnlegget snakker jeg om min opplevelse av situasjonen, nevner derfor ikke mannen eller vårt eldste barn i første avsnitt. Mannen har ikke vært en fraværende far, tvert i mot veldig engasjert og tilstedeværende i barnas liv og oppvekst. 

Her må jeg legge til at barn er forskjellige. Eldste vår har flyttet ut ganske raskt etter at hun var ferdig med vgs og har alltid jobbet og bidratt hjemme. Hun har nå master og fast jobb, skal snart kjøpe seg bolig. Vi har oppdratt begge barna våre likt, spart og betalt like mye for begge barna. Begge har fått førerkort, begge har en boligsparekonto der vi har spart barnetrygden og konfirmasjonspengene. Og begge har fått den samme starthjelpen, med depositum og 3 måneders husleie betalt av oss. Vi har gjort så godt vi kan med begge barna, men oppdragelse treffer ulikt og vi kan dessverre ikke fjernstyre barn uansett hva vi gjør.
 

 

Anonymkode: 6afdf...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når det kommer til personangrep,  får du først feie for egen dør før du går på andre. 

Vi har nok et grunnleggende forskjellig syn på hva som skal til for å bli et duganes menneske. 

Studielån er billige lån ment for at alle skal kunne få seg en utdannelse,  ikke for at man skal kunne tjene seg rik. I min bok, er det ikke noe å være stolt av, at man lurer til seg dette ved å ta et studie man overhode ikke skal bruke til noe, men for å bruke pengene til å kjøpe bitcoin. 

At du tenker at 25 åringen din er så ytremotivert at du tenker at han kun gjør det bra på skolen for å kunne leve på mammas penger sier noe om ditt syn på denne din spesifikt og mennesker generelt.

Anonymkode: c5b4f...f77

Alltid morsomt når den som angriper andre og kaller de for "hoppende gal" mener at jeg har "noe å feire foran min egen dør". 

Det er det som er koselig med tanke på forskjellig syn når det gjelder "duganes" mennesker. Mitt voksne barn er dugende mer enn nok ettersom jeg er opptatt av konkrete resultater og jeg ser positive resultater hver gang. Jeg ser positive resultater av at barnet mitt ikke bruker tid på å feste og drikke masse. Jeg ser positive resultater i form av karakterer som er både B og A. Jeg ser positive resultater av at barnet mitt holder også helsa, trener og slippe masse unødvendig stress. Jeg ser også at barnet mitt kan dermed bruke tid på andre produktive ting, blant annet relevant frivillig arbeid og prosjekter som kan settes på CV-en, og barnet mitt får veldig gode referanser, osv. Og jeg ser at vi begge to tjener penger ved å stort sett sitte i behagelig stol. 

Som sagt, you do you, your way. 

Anonymkode: 1da47...5c7

[AnonymBruker]

Hvordan har han tatt det?

Anonymkode: 8dabe...6b2

[Seff]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vel, får bare "gratulere" med at du har kastet ut ditt eget barn og ellers har svært så dårlig forhold til han. 

Hos meg er det motsatt med min 25-åring. Det er svært få problemer her. Jeg tok også opp studielån på vegne av det voksne barnet mitt, kjøpte Bitcoin i fjor, og nå er det verdt 70% mer. Overskuddet går til barnet mitt + forskudd på arv og hen har sluppet å betale husleie til en utleier gris i snart 5 år nå. Der er flere hundretusener spart. 

Mitt barn studerer og jeg holder styr på at karakterene er akseptable og respektable (minst B i snitt), så akkurat der er det forskjellig fra din sønn, men det er tydelig at din sønn sliter med noe. Det er overhodet ikke snakk om latskap. Når man er ung, men har null energi for å få til noe, så er det faktisk noe galt, og dere som foreldre burde funnet ut hva som er galt med han. 

 

Anonymkode: 1da47...5c7

DU holder styr på at karakterene til 25-åringen din er akseptable? Har du tenkt å søke jobb for vedkommende  og følge på jobbintervju også?

Jeg håper inderlig dette innlegget er trolling.

 

[AnonymBruker]

Seff skrev (1 minutt siden):

DU holder styr på at karakterene til 25-åringen din er akseptable? Har du tenkt å søke jobb for vedkommende  og følge på jobbintervju også?

 

Oppfordrer deg til å lese det jeg har skrevet. Du har allerede bestemt deg for å angripe, ser jeg. Enigheten mellom meg og barnet mitt er veldig enkelt: Hen scorer minst B i snitt (det har blitt også noen A-er til og med), eller så kan hen flytte ut hvis det blir C eller lavere. 

Denne gangen må jeg bare svare frekt tilbake og det er at jeg driter hardt i hva du ikke liker ved denne ordningen mellom meg og mitt eget barn, der jeg kjenner flere som har nøyaktig samme krav til sine egne barn, nemlig å produsere konkrete resultater som teller i arbeidsmarkedet for at de skal kunne få videre støtte. I tillegg så fullfører barnet mitt på normert tid. 

Anonymkode: 1da47...5c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Fin statistikk fra 2022, gjennomsnittelig alder i en rekke europeiske land når det gjelder "children leaving their parental home". Altså når de flytter ut.

https://ec.europa.eu/eurostat/web/products-eurostat-news/w/ddn-20230904-1

Vi ser at i Kroatia er gjennomsnittsalderen 33,4 år. 

I Slovakia 30,8 år.

I Hellas 30,7 år

I Spania og Bulgaria er det 30,3 år. 

I Italia er det 30 år.

Slovenia 29,4 år

Portugal 29,7 år.

Polen 28,9 år.

Romania 27,7 år

Irland 26,9 år.

Mens i Tyskland er det 23,8 år og i Frankrike er det 23,4 år.

Typisk er det at vi i Skandinavia som er de sære folkene og er i mindretall når det gjelder Europa. Som vi ser så er alderen i Danmark 21,7 år, og i Sverige 21,4 år, så sånn sett ble TS sin sønn kastet ut under gjennomsnittelig utflyttingsalder som gjelder for Skandinavia. 

Men som jeg har påpekt, TS sin sønn virker å slite og det burde sjekket ut veldig nøye i detalj hva som er galt. 

Ellers er det uansett fint å konstantere at folk som kaster ut sine barn når de er 18 - 19 år er generelt sett de sære her. 

 

 

Anonymkode: 1da47...5c7

Tallene er ikke sammenlignbare på grunn av kulturelle forskjeller. I de landene bidrar de voksne barna hjemme fra ung alder, også økonomisk, i motsetning til i Skandinavia. Der jeg bodde tok ungdommen seg deltidsjobb for å bidra til familien, de ga foreldrene penger fra de var 15-16 år. I Norge er det jo uhørt å kreve penger av barna sine.

Anonymkode: 1edbd...b40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg og mannen er gift. I hovedinnlegget snakker jeg om min opplevelse av situasjonen, nevner derfor ikke mannen eller vårt eldste barn i første avsnitt. Mannen har ikke vært en fraværende far, tvert i mot veldig engasjert og tilstedeværende i barnas liv og oppvekst. 

Her må jeg legge til at barn er forskjellige. Eldste vår har flyttet ut ganske raskt etter at hun var ferdig med vgs og har alltid jobbet og bidratt hjemme. Hun har nå master og fast jobb, skal snart kjøpe seg bolig. Vi har oppdratt begge barna våre likt, spart og betalt like mye for begge barna. Begge har fått førerkort, begge har en boligsparekonto der vi har spart barnetrygden og konfirmasjonspengene. Og begge har fått den samme starthjelpen, med depositum og 3 måneders husleie betalt av oss. Vi har gjort så godt vi kan med begge barna, men oppdragelse treffer ulikt og vi kan dessverre ikke fjernstyre barn uansett hva vi gjør.
 

 

Anonymkode: 6afdf...fb0

Ok. Barna har fått veldig mye. Men hvilke krav har dere hatt til barna i oppveksten? Hva har de måtte bidra med opp gjennom årene i huset og hjemmet? Din eldste har bidratt, men hvorfor har ikke den yngste gjort det? Hvorfor har den yngste sluppet unna? Er det fordi det er en gutt og den eldste var en jente?

Anonymkode: f6e4c...c28

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg meldte meg opp i emner online. Jeg trenger ingen spesiell karakter bortsett fra karakter E (bestått), så det er ekstremt enkelt å få til. Er som en slags liten hjernetrim for min del når man melder seg opp i fag som man allerede kan noe fra før av. Typisk historie, diverse humanistiske emner og lignende.

Ja, studielån tok jeg opp selv. Det er lov til tross for at jeg rundet 50 år, da går det på alder og du har et bestemt beløp du fortsatt kan låne etter 50 så fremt du ikke har noe særlig med studielån fra før av. 

Barnet mitt tok opp lån selv, men bruker det knapt ettersom hen bor gratis hos meg i bytte mot resultater som jeg holder styr på og får bevis på hvert semester: som sagt, minimum B i snitt er kravet fra min side som jeg får bevis på hver gang via at hen logger seg inn på StudentWeb slik at jeg kan se alt, både når det gjelder "resultater", "aktive emner", betalt semesteravgift, osv.

Forskudd på arv kommer jeg til å bruke på en liten leilighet slik at barnet mitt kan dermed flytte fra meg og direkte over til sin egen leilighet, slik at man slipper mellomleddet som heter "betale husleie i flere år på det private utleiemarkedet". 

Man har overhodet ikke noe krav på "rimelig studentbolig", så jeg forstår ikke hvor du har dette fra. De som får tildelt studentbolig som er så vidt over 10% av studentmassen i Norge er ganske så heldige. De aller fleste, nesten 90% av studentene må ut på det private leiemarkedet. 

Når det gjelder din sønn, så må dere finne ut sammen hvorfor han ikke vil og hvorfor han nekter. For mennesker i den alderen skal i utgangspunktet være fulle av energi og lyst på å få til noe og ikke ha en holdning som en 90-åring på sykehjem, og derfor er det i mange tilfeller noe galt når man har gitt opp og ikke "vil noe som helst". Det kan være alt fra psykiske problemer, diagnose, mulig også noe fysisk. Det må sjekkes mye mer i detalj.

Forresten, hvordan var videregående for hans sin del? Var det mange utfordringer på VGS også?

Anonymkode: 1da47...5c7

Det er den verste sying av puter jeg har vært borti. Ta opp studielån for barnet.

Det verste er egentlig at du tenker at du er en god mor. 

Endret 29. mai av BobbySocks

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det fjerner likevel ikke det faktumet at under 3% i hans situasjon er i ordinært arbeid. Betyr det at mellom 97 - 98% av lettere utviklingshemmede er "late"? Nei, det gjør ikke det. 

https://www.forskersonen.no/arbeid-kronikk-meninger/under-3-prosent-av-voksne-med-lett-utviklingshemming-er-i-ordinaert-arbeid/1795082

Anektoder er fint, men betyr ikke at det er noe flertallet kan få til og det er viktig å påpeke at det er ingenting galt i at flertallet ikke får det til hvis de er lettere psykisk utviklingshemmet. Det er en sykdom. Punktum. 

Helt klart at TS sin situasjon er annerledes med mitt barns situasjon, men poenget er å sjekke hvorfor 22-åringen er slik. Det er noe galt der. Jeg har også spurt hvordan det har gått med TS sin sønn under videregående, men ennå ikke noe svar på det. Poenget er å se litt hvor det gikk galt for TS sin sønn, er det et sted mellom ungdomsskolen og VGS eller ble han "plutselig" slik etter siste dag på VGS. Uansett, verdt å sjekke ut med tanke på helserelaterte problemer. 

Bolig får han ikke av kommunen. Det er altfor mange ukrainske flyktninger, og det er omtrent ikke sosiale boliger igjen. Det kan du være sikker på som at 1 + 1 er 2. Synes alltid det er spennende med folk som hevder ting de ikke vet noe om, og da blir debatten mye dårligere. 

Jobbsøking og sosialhjelp er det eneste han har "rett til", men strengt tatt er ikke NAV sitt "jobbkurs" noe å skryte av. Har du sett alt det tullet NAV-kursholdere greier å lire fra seg i mediene? 

Sosialhjelp har han rett på, men det er stort sett det. Da må han ikke eie noe og det vil bli stilt aktivitetskrav til han, så spørs det igjen om disse aktivitetskravene fra NAV er noe relevante for TS sin sønn i det hele tatt. Blir f eks TS sin sønn "bedre" av at NAV sier at nå skal du plukke søppel for kommunen eller så tar vi sosialhjelpen fra deg? Det er det magiske spm.

 

Anonymkode: 1da47...5c7

Men nå er vel nav sitt jobbkurs bedre enn å sitte på gutterommet å game ? Eller i det hele tatt skrive en søknad og cv. 

Poenget her er vel at foreldrene ikke er pliktige til å fø på et voksen sønn ! Det er ikke bedre å bli boende på gutterommet å gjøre ingenting enn å delta på et jobbkurs via Nav og motta sosialhjelp.

Å når en ungdom med diagnoser klarer det så burde vel en frisk 22 åring klare å ta littegranne tak i livet sitt.

Anonymkode: d2cc3...25e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg meldte meg opp i emner online. Jeg trenger ingen spesiell karakter bortsett fra karakter E (bestått), så det er ekstremt enkelt å få til. Er som en slags liten hjernetrim for min del når man melder seg opp i fag som man allerede kan noe fra før av. Typisk historie, diverse humanistiske emner og lignende.

Ja, studielån tok jeg opp selv. Det er lov til tross for at jeg rundet 50 år, da går det på alder og du har et bestemt beløp du fortsatt kan låne etter 50 så fremt du ikke har noe særlig med studielån fra før av. 

Barnet mitt tok opp lån selv, men bruker det knapt ettersom hen bor gratis hos meg i bytte mot resultater som jeg holder styr på og får bevis på hvert semester: som sagt, minimum B i snitt er kravet fra min side som jeg får bevis på hver gang via at hen logger seg inn på StudentWeb slik at jeg kan se alt, både når det gjelder "resultater", "aktive emner", betalt semesteravgift, osv.

Forskudd på arv kommer jeg til å bruke på en liten leilighet slik at barnet mitt kan dermed flytte fra meg og direkte over til sin egen leilighet, slik at man slipper mellomleddet som heter "betale husleie i flere år på det private utleiemarkedet". 

Man har overhodet ikke noe krav på "rimelig studentbolig", så jeg forstår ikke hvor du har dette fra. De som får tildelt studentbolig som er så vidt over 10% av studentmassen i Norge er ganske så heldige. De aller fleste, nesten 90% av studentene må ut på det private leiemarkedet. 

Når det gjelder din sønn, så må dere finne ut sammen hvorfor han ikke vil og hvorfor han nekter. For mennesker i den alderen skal i utgangspunktet være fulle av energi og lyst på å få til noe og ikke ha en holdning som en 90-åring på sykehjem, og derfor er det i mange tilfeller noe galt når man har gitt opp og ikke "vil noe som helst". Det kan være alt fra psykiske problemer, diagnose, mulig også noe fysisk. Det må sjekkes mye mer i detalj.

Forresten, hvordan var videregående for hans sin del? Var det mange utfordringer på VGS også?

Anonymkode: 1da47...5c7

Litt av en innsats du legger ned i dette, for å hjelpe sønnen din ut på boligmarkedet. Takk for at du tok deg tid til å forklare meg dette, for dette er nytt for meg. Jeg har faktisk aldri hørt om noen som har tatt opp studielån for hjelpe sin voksne sønn! For oss og de fleste i vår omgangskrets er dette helt uaktuelt da vi tjener for mye til å kunne ta opp studielån, inntektsgrensen er bare 556 000kr, og formue grensen er heller ikke særlig høy. Det er jo 100 000kr under gjennomsnittets lønna i Norge. Hvis man må betale alt selv med lån og renter, og ingenting blir omgjort til stipend så lønner det seg ikke for oss hvert fall. Selvom du nå har investert i bitcoin som du sier, og tjent penger på det. Så må jo gevinsten fra bitcoin skattes  på også?

Som heltidsstudent har du muligheten til å leie studentbolig. Riktignok er det litt venteliste. Min datter bodde hjemme i ett år, før hun fikk en studentbolig i Oslo. Leide billig der, i ett år. Før hun og samboeren, som også er student, flyttet sammen. Hun betalte veldig lite i leie, da hun og samboeren delte, snakk om 3500kr i måneden. Så dette var ikke noe hun tapte mye penger på. Jeg har krevd denne summen av datteren min i husleie når hun bodde hjemme. Ikke fordi vi trengte pengene, de satte jeg inn på en høyrentekonto som skal gå til henne (men det vet ikke hun). Men jeg synes det er viktig at barn bidrar til husholdningen, praktisk og økonomisk. Min datter hadde en relevant deltidsjobb gjennom hele utdanningen, det var egentlig veldig lurt, hun fikk godt betalt fordi utdanningen hennes var relevant. Hun ble tilbudt 100% fast stilling der, når hun var ferdig utdannet. Så det å jobbe under studiene er veldig lurt. Min datter har også fått B i gjennomsnitt, til tross for at hun jobbet gjennom hele studietiden. Hun stortrives i jobben,  nå og den gangen hun var student. 
 

Det er veldig lurt å spare til ungene, vi og de fleste i vår omgangskrets, har spart barnetrygden og konfirmasjonspengene. I tillegg til at barna har fått litt ekstra fra besteforeldrene. Begge mine har litt over 500 000kr hver på en høyrentekonto, de ikke vet om. Vi har også spart penger til barna på lav risikofond, men der er det ikke så mye å hente . Du tjener mest på høyrisiko aksjer og fond, og det har vi ikke nok kunnskap om og vi vil ikke gamble med det. 
 

Sønnen min hadde det ganske fint på vgs. Hadde lite fravær, 4,5 i snitt. Og fullførte på normert tid. Han hadde og har flere gode venner fra vgs, det utgjør 99% av hans omgangskrets i dag. Jeg vet ærlig talt ikke hva eller hvor det har gått galt. 

 

 

Anonymkode: 6afdf...fb0

[AnonymBruker]

Vårt ansvar fra barna er født er jo å oppdra mennesker som skal klare seg selv og leve selvstendige liv. Mange foreldre hemmer barna sine ved å hjelpe dem med alt og la de bo hjemme til de er godt voksne. Det er hemmende for barn og unges utvikling når man hjelper dem med alt og de ikke blir stilt krav til. 

Anonymkode: 6e76b...c88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ok. Barna har fått veldig mye. Men hvilke krav har dere hatt til barna i oppveksten? Hva har de måtte bidra med opp gjennom årene i huset og hjemmet? Din eldste har bidratt, men hvorfor har ikke den yngste gjort det? Hvorfor har den yngste sluppet unna? Er det fordi det er en gutt og den eldste var en jente?

Anonymkode: f6e4c...c28

Barna har fått beskjed om å bidra hjemme. Hatt faste oppgaver i hjemmet som å gå ut med søpla, hjelpe til med oppvasken og støvsuge f.eks. de fikk ukelønn ut fra hvor mye de bidro med hjemme. Dette fungerte faktisk bra, for begge barna. For yngste sklei alt ut da han tok sitt første friår fra vgs, i starten var han motivert til å finne seg en jobb. Jobbet og tjente penger, men så ble han mer og mer sløv, jobbet mindre og mindre, vet ikke hvor det gikk galt. Begge har måtte bidra like mye hjemme, uavhengig av kjønn. Men jeg har bare ord å bruke, kan ikke fysisk tvinge en voksen sønn å ta oppvasken eller støvsuge. Må understreke at han gjorde dette, frem til alt ble veldig vanskelig. 

Anonymkode: 6afdf...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fin statistikk fra 2022, gjennomsnittelig alder i en rekke europeiske land når det gjelder "children leaving their parental home". Altså når de flytter ut.

https://ec.europa.eu/eurostat/web/products-eurostat-news/w/ddn-20230904-1

Vi ser at i Kroatia er gjennomsnittsalderen 33,4 år. 

I Slovakia 30,8 år.

I Hellas 30,7 år

I Spania og Bulgaria er det 30,3 år. 

I Italia er det 30 år.

Slovenia 29,4 år

Portugal 29,7 år.

Polen 28,9 år.

Romania 27,7 år

Irland 26,9 år.

Mens i Tyskland er det 23,8 år og i Frankrike er det 23,4 år.

Typisk er det at vi i Skandinavia som er de sære folkene og er i mindretall når det gjelder Europa. Som vi ser så er alderen i Danmark 21,7 år, og i Sverige 21,4 år, så sånn sett ble TS sin sønn kastet ut under gjennomsnittelig utflyttingsalder som gjelder for Skandinavia. 

Men som jeg har påpekt, TS sin sønn virker å slite og det burde sjekket ut veldig nøye i detalj hva som er galt. 

Ellers er det uansett fint å konstantere at folk som kaster ut sine barn når de er 18 - 19 år er generelt sett de sære her. 

 

 

Anonymkode: 1da47...5c7

I de fleste land du lister opp så er det en helt annen kultur enn i Norge. Der bidrar barna til husholdningen fra de er 16-17 år gamle. De jobber ved siden av skolen og hjelper foreldrene sine økonomisk. Det er ikke tilfellet her i Norge. 

Anonymkode: 6afdf...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har nå kastet ut sønnen min, han er 22 år gammel og helt uten fremtidsplaner. Jeg orket rett og slett ikke mer, det ble for mye. Han kom aldri i gang med studier etter videregående. Det ene pause året etter det andre, han kom seg bare ikke videre i livet. Det begynte å tære på meg og forholdet vårt. Han tok ikke tak, ville ikke oppsøke nav for å få hjelp, ikke ville han til karriereveiledning. Jeg ble så lei av å være hushjelp og lommebok for han. Han jobbet litt, akkurat nok til å gi seg selv litt lommepenger, men bidro ikke hjemme hverken praktisk eller økonomisk. Det hjalp ikke med samtaler og advarsler, han ga blaffen i det vi sa. 
 

For tre måneder tilbake tok jeg en alvorsprat med han og ba han flytte ut. Men som mange ganger før trur jeg det gikk inn det ene øret og ut det andre. Jeg sendte sms og ga han en sluttdato, jeg ville ha han ut innen. I starten av denne måneden begynte vi å se på hybler sammen. Jeg betalte depositum og sa jeg dekket husleien de tre første månedene. Etter det er det slutt på hjelp fra meg. 
 

Vi, jeg og mannen, hjalp han med å flytte. Kjøpte inn litt nødvendig kjøkkenutstyr og noen møbler til han. Vi har fylt opp kjøleskapet med mat. Men så har vi vært tydelige på at det ikke er mer hjelp å hente fra oss. Vi har ikke mer å gi nå. Han må greie seg selv.
 

Det satt langt inne å gjøre dette, men det måtte til. Dette begynte å bli svært vanskelig for meg å ha han boende hjemme. Samtidig som han låste seg fast i ett negativt mønster, der han var avhengig av meg og faren sin, brukte dagene på å drive dank og ingenting. Rett og slett kastet bort livet sitt. 
 

Jeg er usikker på hvor mange på min alder som er her på forumet. Men jeg husker å ha lest om en fortvilet mor her for ikke så lenge siden, som også hadde en voksen sønn boende hjemme, ufrivillig. Skriver innlegget her tildeles for å gi andre råd om at man må ikke ha barn boende hjemme til evig tid. Man kan sette foten ned. Det er vondt, men nødvendig. 
 

 

 

Anonymkode: 6afdf...fb0

Viser ikke bare dette at du feilet som mor og dumpet ansvaret på deg over på sønnen din? Det må være noe sønnen din sliter med, som gjør at han ikke kommer seg videre. Hvorfor ikke hjelpe han ta tak i det, istedenfor å la han drive dank hjemme i åresvis for så å kaste ham ut?

Anonymkode: 66ad0...e71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og jeg ser at vi begge to tjener penger ved å stort sett sitte i behagelig stol.

De fleste av oss med kontorjobb gjør også det 😅 

Anonymkode: 6afdf...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Viser ikke bare dette at du feilet som mor og dumpet ansvaret på deg over på sønnen din? Det må være noe sønnen din sliter med, som gjør at han ikke kommer seg videre. Hvorfor ikke hjelpe han ta tak i det, istedenfor å la han drive dank hjemme i åresvis for så å kaste ham ut?

Anonymkode: 66ad0...e71

Dumpet ansvaret på en 22 åring? Hva tenker du vi skulle ha gjort? Vi har som sagt snakket med han, sagt til ham flere ganger at han måtte søke hjelp hos karriereveileder, NAV, fastlegen osv. vi har tatt dette opp mange ganger, understreker viktigheten av det. Men når sønnen vår NEKTER å snakke om det, NEKTER å oppsøke hjelp, NEKTER å kommunisere med oss eller andre om det. Hva tenker du er greit å gjøre? Fysisk tvinge en 22 åring til lege/psykolog/NAV? Er det nyttig tenker du? Vi har også hjulpet han med deltidsjobber, han har en han jobber litt på. Vi har sørget for at han har førerkort, 500 000kr i egenkapital til fremtidig boligkjøp (som han ikke vet om, vil ikke at dette skal bli en hvilepute). 
 

Og når det er sagt, vi har ikke inntrykk av at han sliter sosialt eller mentalt. Han har flere kompiser som er innom flere ganger i uka, han besøker også venner. Han er normalvektig, har gode kunnskaper og et helt greit vitnemål fra vgs. Jeg er klar over at man kan slite til tross for dette, men når han selv sier at han har det greit og er fornøyd med tingenes tilstand? Hvordan tenker du vi skal hjelpe han? 

Anonymkode: 6afdf...fb0

[Rotemor]

Det var selvsagt en vanskelig avgjørelse!

Antagelig helt nødvendig, også. Det kan hende han takker dere for det en dag!