Råd om mor på sykehjem og vanskelig samboer

[AnonymBruker]

Hei!

Vil gjerne få noen innspill og tanker på en litt vanskelig situasjon som jeg ikke helt finner ut av hvordan jeg best skal håndtere.

For 1 år siden kom min mor på sykehjem. Hun er svært dement og afasi så hun kan heller ikke snakke/uttrykke seg. Først var hun et par md på en fantastisk fin avdeling der de tok veldig godt vare på henne. De (avd leder og lege på sykehjemmet) kontaktet meg og min bror for samtale da de oppdaget at henne samboer som besøker henne daglig hadde veldig negativ påvirkning på henne. De spurte rett ut om vi visste om det har vært snakk om mishandling (fysisk eller psykisk). 
Jeg og min bror har alltid vært usikre på hva som har foregått i det forholdet (de har vært samboere i 25 år), men vi har aldri klart å finne ut hvordan det er. Selv har jeg aldri vært i tvil om at han har vært psykisk ugrei men dette er jo umulig å "bevise" på noen måte fordi min mor alltid har fornektet alt.

På den avdelingen hadde vi veldig god dialog med de ansatte som også prøvde å tilrettelegge og være mest mulig til stede når han var på besøk. Han gjorde også ting som å få henne til å skrive under papirer/avtaler (som selvfølgelig ikke er gyldig/lovlig med en person som ikke kan gjøre rede for seg selv).

Før jul ble jeg godkjent verge for henne og overtok dermed alt med økonomien etc. Lang historie kort - det viser seg at han har overført masse penger til seg selv fra hennes konto fordi han har hatt tilgang til hennes BankID. Jeg kom ingen vei med banken fordi jeg ikke får utlevert kontoutskrifter pga personvern. Endte opp med å skaffe advokat nå i vinter, men ser ikke ut til at det er stor hjelp heller for det er visst vanskelig så lenge vi ikke får bevis mht kontoutskriftene.

Uansett så bekreftet dette at han er en drittsekk og dette må nok bare fortsette å gå i det offentlige og via advokat, så det er ikke det jeg ønsker innspill på her.

Før jul ble hun flyttet til en annen og større avdeling. Det var nok for godt til å være sant å være på en så bra avdeling med så god oppfølging og forståelse. Kort fortalt; på denne nye avdelingen kommer vi ingen vei etter flere møter med avd. leder. I følge disse er det ingen problemer med samboers besøk. Historien deres er altså totalt annerledes enn på den første avdelingen. Og hva de forteller sier meg at de rett og slett ikke følger opp/har observert hva som foregår. Jeg har selvfølgelig gitt beskjed om hva de sa på den andre avdelingen, og de skal visstnok ha mottatt alle rapporter også fra den første avdelingen.

Utfordringen er at samboer er der hver eneste dag, og for meg og min bror, og et par av mors venninner er det så stor belastning å møte samboer at ingen av oss ønsker å møte han og derfor prøver å besøke på kveldstid. Men nå har de begynt å legge henne så tidlig som kl 18, så da blir det jo dermed mindre besøk for henne. Dette forstår de ikke på den avdelingen selvom jeg har forklart det på møte og i skriftlig form.

Jeg synes dette er vanskelig. Jeg har selvfølgelig besøkt henne til tross for at samboer har vært der, men da blir det på ingen måte noe hyggelig besøk for hverken henne eller meg (eller hun vet jo ikke alltid hva som skjer/hvor hun er og kan uansett ikke snakke/uttrykke seg). 

Hennes to venninner som bor i gåavstand og kunne besøkt henne jevnlig, ønsker ikke å besøke når han er der fordi han oppfører seg veldig ubehagelig mot de (noe de forsto vedlig godt på den første avdelingen for de så jo hvordan han oppførte seg).

Her kan jeg jo ikke bevise noe som helst. Og jeg vet jo ikke nøyaktig hva min mor hadde villet heller (hun har tidligere nektet oss å besøke henne da hun bodde hos samboer - uten at vi vet om det er hennes og/eller samboers ønske, men. hun har alltid vært veldig spesiell, så det er ikke godt å vite). 

Min magefølelse sier meg at jeg bør beskytte henne mot en person som tydeligvis ikke er bra for henne, men som dere sikkert har skjønt har det alltid vært en spesiell relasjon til vår mor for begge oss barn.

Jeg har latt det skure og gå llitt her, for jeg har ikke helt visst hva jeg bør gjøre. Hva er moralsk riktig? Og er det i det hele tatt noe jeg/vi KAN gjøre med dette?

Ville satt pris på noen tanker og innspill. På forhånd tusen takk!
 

Anonymkode: 1d07b...43b

[Daisy-love]

Jeg har lest alt, og dette er en kjempevanskelig situasjon. Godt du nå er verge. Det er da noe, selv om det ikke er tema for tråden. Er det noe du kan gjøre for at hun kan søkes tilbake der hun var før? Jeg vet av erfaring at det ikke er så lett, men jeg hadde sett på det. 
Ellers tror jeg at jeg hadde prøvd å få til en rullering på besøk. Lagt det frem at det var mye for din mor med så mye besøk, og dere andre også ønsker å besøke. Ja det betyr du må snakke med samboeren, men jeg hadde forsøkt den veien. Tipper han ikke er enig i det, men verdt å prøve. 
Har dere prøvd å ha et møte med primærkontakten? Litt ulikt hva de kalles på ulike sykehjem, men skal være en som er tettere på, som har ansvaret for henne. 

Håper noen andre kan mer av regelverket og kan hjelpe bedre ut, men følte for å svare. Utrolig vanskelig situasjon å stå i, og vondt om din mor faktisk har levd med vold i en eller annen form, og ikke kan beskyttes på sykehjem. 🩵

[AnonymBruker]

Her virker det som han har manipulert personalet på ny avdeling. Han kan fint ha snakket om deg/din bror på en slik måte at han omtrent har bedt de holde seg unna deg, at du utnytter din mor, at du manipulerer osv. Slik at han stilles i et godt lys. Du aner ikke hvor kynisk enkelte pårørende (her: hennes samboer) kan være. Spesielt når penger og verdier står på spill. Kan godt være han tenker han skal få henne med på ett eller annet som kommer han til gode selv om hun ikke er samtykke kompetent. Dette med samtykke kompetent må vurderes i omtrent hvert enkelt tilfelle. Så i noen tilfeller kan faktisk hennes samtykke være gyldig dessverre. 

Anonymkode: eeb40...576