Jeg savner mamman min jeg...

[Lula]

Jeg leser tråder her inne om mammaer:

Ting man er frustert over, hvordan de blander seg oppi andres saker, anstrengte mor/datter forhold o.s.v.

Jeg kan jo ikke skrive ”vœr glad du HAR en mor, du”, for det er jo ikke det det dreier seg om…

Men det får meg til å tenke på min egen mamma. Hun har vœrt död i 15 år. Det er lenge det!

.....og selv om jeg har blitt voksen og har en egen familie, treffer det meg likevel som et slag i magen at mamma ikke finnes mer.

*sukk*

Endret 16. mars 2006 av Lula

[nessi]

[Gjest baby-E]

kan ikke annet si enn at jeg jeg kjempe glad jeg har en mamma, som jeg setter veldig pris på. Det unner jeg alle, men desverre er det noen som mister mødrene sine tidlig.

en god

[Impala]

[Gjest Gamle Alex]

Er glad i mammaen min jeg

[Gjest Gjest]

Jeg er heldig og har en mamma, men jeg mistet min pappa da jeg var ung. Kjenner også ett sterkt savn mange ganger.

[Blackjack]

[*Heidi*]

Uff, orker ikke å tenke på livet uten mamma... er så glad jeg har henne!

[jordbær]

Min mamma er helt fantastisk. Håper på å få beholde henne i så mange år jeg kan. Etter at jeg flyttet hjemmefra, har vi blitt utrolig gode venner og har et kjempegodt forhold.

Skjønner godt at du savner mammaen din jeg. Det er liksom meningen at mammaer skal være der, helt til man blir gamle selv!

Men hun er nok med deg på en måte, og passer på deg og er kjempestolt over dattra si, selv om du ikke ser henne. Det er jeg sikker på.

[Gjest Gjest]

Kan godt forstå at du savner moren din, selv om jeg har et delvis anstrengt forhold til moren min selv. Det betyr jo ikke at jeg ikke er glad i henne, men bare at det dessverre til tider er vanskelig å forholde seg til henne. Vi kan dessverre ikke krangle om det, fordi hun alltid spiller rollen som offer og ikke klarer å ta kritikk på en ordentlig måte. Det spiller ingen rolle hvordan jeg formulerer den eller om jeg bare ber henne rolig om å respektere et valg jeg har tatt eller å ikke ødelegge gleden min over noe. Men selv om forholdet vårt er vanskelig, hadde jeg nok også savnet henne.

[Gjest Gjest]

Denne kunne ha vært på "Sorg"-forumet også.

[Gjest Gjest]

Jeg leser tråder her inne om mammaer:

Ting man er frustert over, hvordan de blander seg oppi andres saker, anstrengte mor/datter forhold o.s.v.

Jeg kan jo ikke skrive ”vœr glad du HAR en mor, du”, for det er jo ikke det det dreier seg om…

Men det får meg til å tenke på min egen mamma. Hun har vœrt död i 15 år. Det er lenge det!

.....og selv om jeg har blitt voksen og har en egen familie, treffer det meg likevel som et slag i magen at mamma ikke finnes mer.

*sukk*

←

Man vet ike å sette pris på hva man har før de er borte. jeg gremmer meg når jeg ser sytingen til mange over sine mødre. Og særlig svigermor. Tror mange bør gå inn i seg selv.

Min far har vert død i 24 år. Jeg er voksen men savner å ha min far. tenker på hvordan vi kunne hatt det osv. Gått turer, invitert på middag, tatt en kaffe på kafe osv.

Spesielt kvinnener er stygge med å legge ut hvor ille noen er. Særlig svigers. de er både stygge, psykopatiske og gud vet hva.

Vær mot andre som du ønsker andre skal være mot deg...

Lykke til videre.

[Amanlis]

Jeg er også inderlig glad jeg har mamma, uansett hvor sint jeg kan være på henne.

Jeg var nær ved å miste begge foreldrene mine i sommer, men jeg har tillat meg å få lov til å bli sint og oppgitt over henne allikevel. Selv om jeg forsto hvor indelig glad jeg er i dem begge to. Jeg kan ikke bare jatte med for å beholde familiefreden. Men jeg forstår tankegangen til trådstarter veldig godt, jeg hadde fryktelig dårlig samvittighet første gangen jeg sa i mot mamma etter ulykken.

Det er ingen jeg blir mer sint og oppgitt over enn de jeg er mest glad i.

[Gjest Ester]

Jeg mistet min mamma da jeg var liten og har alltid savnet å ha en mamma. Spesielt etter at jeg ble mamma selv. Hadde en tante (mammas lillesøster) som stilte opp mye, men for fem år siden døde hun også.

[hecuba]

En av mine næreste venninner har også mistet sin mor. På en grusom måte, også. Jeg husker at hun en gang sa nettopp "Jeg synes du skal være glad for at du har en mamma, du" da ei felles venninne klaget over moren sin og det traff meg rett i hjertet.

Jeg er kjempeglad i min mor, og gruer meg kjempemye til den dagen hun går bort.

[Lula]

Takk for mange veldig hyggelige svar

Og bare for aa ha sagt det: Det er ingen kritikk til dere som tillater dere aa klage over mamman deres (eller pappan). Alle forhold er forskjellige, og familie er ikke alltid lett. Dermed ikke sagt man ikke er glad i dem likevel for det er heldigvis de aller fleste.

[Gjest ~Ronja~]

[Gjest Gjest]

Har også mistet min mor for mange år siden.Fremdeles er det dager,da jeg skulle ønske jeg kunne dele ting med henne.Vi var ikke "perlevenner" hele tiden,men jeg savner til og med diskusjonene med henne...Mødre som "blander seg oppi ting",de bryr seg

[Gjest gjest1]

Jeg er også glad jeg har en mamma, selv om hun ikke alltid har fortjent å bli kalt mamma. Men hun er den eneste jeg har. Her er det pappa jeg savner. Verdens beste pappa faktisk, som dessverre ikke passer på meg lenger.

Men for all del - hadde mamma blitt borte nå, så hadde jeg nok gått under. Er glad i mamma'n min jeg også!

Og føler med deg Lula, og tror jeg skjønner deg litt.

[Knøttet]

Jeg er helt enig med trådstarter!

Er så glad jeg har begge foreldrene mine, setter veldig stor pris på de selv om jeg ikke alltid viser det!