AnonymBruker Skrevet 28. mai #1 Skrevet 28. mai Har du noen gang brukt mye tid på å tenke på om en avgjørelse du gjorde var rett? Jeg har i det siste brukt mye tid på å angre på en jobbavgjørelse jeg tok i fjor. Jeg var arbeidsledig og fikk tilbud om en jobb, men på det tidspunktet føltes det bare helt feil å ta den jobben, og det føltes riktig å si at jeg ikke var interessert. Hvorfor jeg takket nei: Fikk et veldig dårlig inntrykk av de to damene som intervjuet meg. Har aldri hatt den følelsen på et intervju før. De sa det var ingen mulighet for karriereutvikling, så jeg måtte trives med de arbeidsoppgavene stillingen inneholdt. Selve jobben var innen telefonsupport. Jeg hadde nettopp hatt en annen jobb innen det, og jeg hatet det, og kunne på det tidspunktet ikke tenke meg å jobbe med det igjen. Veldig lav lønn. 60.000 mindre enn det jeg hadde i forrige jobb. Ikke innen det området jeg er utdannet og ønsker å utvikle meg innen. Jeg trodde ikke det ville være vanskelig å lande en annen jobb. Dette er nå ni måneder siden, og jeg har vært jobbsøker siden. Det har vist seg å være et brutalt jobbmarked med utrolig mange søkere, og dessverre har jeg ikke lykkes å lande en annen jobb. Derfor har jeg i det siste trykket meg selv mye ned fordi jeg sa nei til det jobbtilbudet. Jeg vet at det ikke hadde vært rett jobb for meg, men jeg hadde da hvertfall hatt en jobb å gå til..Og jeg vet at sosialt sett så hadde nok den jobben vært veldig kjekk. Ja jeg vet mange sikkert kommer til å si at "du må aldri si nei til en jobb når du er arbeidsledig", men på det tidspunktet denne jobben dukket opp så var jeg så mentalt utslitt av den andre supportjobben jeg hadde hatt, så tanken på å gå inn i en ny supportjobb klarte jeg ikke. Jeg hadde nok klart det hvis det var "en vei inn" i bedriften, men de som intervjuet var så tydelige på at her var det ingen karrieremuligheter og man var "stuck" i denne jobben, og derfor var det viktig for dem å finne noen som ville trives med det. Og jeg hadde aldri sett for meg at jobbsøkerprosessen kom til å bli så brutal. Off dette ble langt, men måtte bare lette litt på det jeg tenker mye på. Gjerne noen har noen lignende erfaringer? Eller noen oppløftende ord? 😊 Anonymkode: 96be9...2e6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå