Senskader og gaslighting-effekten av love bombing

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat kommet ut av et forhold. For ordens skyld, jeg er mann, godt voksen. Men jeg tror kjønn er irrelevant i dette spørsmålet. 

Jeg var i et herlig forhold. Helt til det snudde og ble usunt og konfliktfylt. Jeg synes det ble mye passiv aggresjon, sjalusi, guilt-tripping mm. og følte også etterhvert at jeg ble utnyttet.  Jeg har skrevet om dette før, for de som husker alle trådene utenat. 

Jeg avsluttet forholdet, men har hatt det veldig vanskelig etterpå. Alt virket så lovende, og dette var et menneske jeg følte jeg var "på nett" med mer enn noen andre jeg har vært borti. Hun var så søt og så samarbeidsinnstilt. I ettertid har jeg fått kommentarer på det, og jeg har begynt å tenke på det selv : "Love bombet" hun meg de første månedene/året bevisst eller ubevisst for å få meg hektet? Jeg ble veldig hektet! Er fortsatt. Så jeg den sanne siden av henne de siste månedene?  Jeg fikk nettopp en emosjonell reaksjon i dag. Jeg fant en liten gave jeg fikk fra henne. En liten kjærlighets-souvenir. Kostet ikke mye, men jeg vet hun har dårlig råd. Hun var så blid og sjarmerende da hun ga meg den.  Hun gjorde mye sånne småting.  

Min tanke nå er at jeg finne aldri en sånn dame igjen. En med så sterk tilknytning og som gjør så mye små og sjarmerende ting i et forhold. Men om det var "love bombing" så er det kanskje ikke sunt om jeg opplever det igjen? Nå vet jeg ikke hva som er hva! Var dette i starten et godt forhold slik forhold er ment å være, bare at det gikk skeis til slutt? Eller var dette usunn love bombing og noe jeg bør holde meg unna i fremtiden. 

Føler nesten på senskader av dette som gjør at jeg stiller spørsmål ved alt. Var det ekte? Var det bare spill? Var det manipulering eller ekte kjærlighet? Jeg vet ikke lenger... 

Jeg må trolig finne ut av dette og få hodet på plass før jeg begynner å date igjen, men det kan ende med å ta tid.  Jeg leser en del om kvinner som har blitt love bombet at manipulerende menn, så jeg tenker problemstillingen er kjønnsnøytral. 

Hva gjør man for å bli kvitt denne usikkerheten? Denne gaslightingen som kommer i kjølvannet av et slikt forhold?

Anonymkode: b0ef5...215

[AnonymBruker]

Historien din er som min. Jeg fikk barn med vedkommende som kompliserte det meste. Først og fremst ble du så sjarmert fordi du så i et speil og så det du ønsket å se. Manipualsjon er et kraftig verktøy. Personlig mistet jeg meg selv i løpet av årene som gikk. Heldigvis var alle vennene mine der på den andre siden, selv om jeg neglisjerte vennskap og en partner som prøvde å isolere meg. Jeg finner noe trøst i at hun ikke er frisk.
Selv hvor mye faenskap hun gjorde mot meg så har jeg medlidenhet for henne. Slike folk er ikke glad i noen, men glad i hva de kan få ut av deg. Alt er en transaksjon.
Jeg ble holdt til en standard hun ikke selv vurderte. Sjalusi, anklagelser om utroskap.  Alt var bare projisering. Hun var en notorisk løgner, utro, ustabil m.m. Du skal være glad du har kommet deg bort. Blokker og kvitt deg med alt som hører fortiden til. Dessverre så var opplevelsen din som min, en illusjon.

Håper du får det godt fremover!

Anonymkode: bd2d0...854

[AnonymBruker]

Trodde love bombing var helt i starten bare, for å komme til sengs. Hvordan skal man i så fall vite forskjellen på det og ekte følelser? Det er jo naturlig å gi gaver, komplimenter osv i et forhold, kanskje særlig i starten.

Anonymkode: 1f6de...ac3

[AnonymBruker]

Nei, det er ekstremt vanskelig i starten. Det er følelser på steroider. Jeg har null problem med at jeg var naiv. Det meste med henne var utrolig forlokkende. Jeg var guds gave helt til jeg var den største jævelen på kloden. All skryt til venner og familie ble til en intens svertekampanje når jeg la inn årene. Hun sa rett ut at hun ønsket å ødelegge livet mitt. Hun skulle få meg sparket på jobben osv.

Jeg sliter voldsomt i ettertid med å møte nye damer, uten å være skeptisk til ting de sier. Det er et innlærd bullshit-filter. Jeg kjenner på dårlig samvittighet, da ingen andre har gjort meg noe som helst. Sår i etterkant av et slikt forhold heles ikke med det første.

Anonymkode: bd2d0...854

[AnonymBruker]

Vanskelig å vite hvor giftig hun egentlig er. Tenker at i starten så prøver alle å vise den beste siden av seg selv. Kanskje overdrive litt. Men hvis det er i sammenheng med masse andre manipulative greier, så kan det hende at det er noe. Med mindre hun har brutt deg ned, og du knapt klarer å gå på jobb, så tenker jeg at du bare skal være glad for at forholdet er over, og at det du savner er hvetebrødsdagene som egentlig ikke stemte med virkeligheten.

Anonymkode: d611c...fef

[AnonymBruker]

Høres ut som god gammeldags kjærlighetssorg. Det tar tid å komme over.

Anonymkode: a0faf...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har akkurat kommet ut av et forhold. For ordens skyld, jeg er mann, godt voksen. Men jeg tror kjønn er irrelevant i dette spørsmålet. 

Jeg var i et herlig forhold. Helt til det snudde og ble usunt og konfliktfylt. Jeg synes det ble mye passiv aggresjon, sjalusi, guilt-tripping mm. og følte også etterhvert at jeg ble utnyttet.  Jeg har skrevet om dette før, for de som husker alle trådene utenat. 

Jeg avsluttet forholdet, men har hatt det veldig vanskelig etterpå. Alt virket så lovende, og dette var et menneske jeg følte jeg var "på nett" med mer enn noen andre jeg har vært borti. Hun var så søt og så samarbeidsinnstilt. I ettertid har jeg fått kommentarer på det, og jeg har begynt å tenke på det selv : "Love bombet" hun meg de første månedene/året bevisst eller ubevisst for å få meg hektet? Jeg ble veldig hektet! Er fortsatt. Så jeg den sanne siden av henne de siste månedene?  Jeg fikk nettopp en emosjonell reaksjon i dag. Jeg fant en liten gave jeg fikk fra henne. En liten kjærlighets-souvenir. Kostet ikke mye, men jeg vet hun har dårlig råd. Hun var så blid og sjarmerende da hun ga meg den.  Hun gjorde mye sånne småting.  

Min tanke nå er at jeg finne aldri en sånn dame igjen. En med så sterk tilknytning og som gjør så mye små og sjarmerende ting i et forhold. Men om det var "love bombing" så er det kanskje ikke sunt om jeg opplever det igjen? Nå vet jeg ikke hva som er hva! Var dette i starten et godt forhold slik forhold er ment å være, bare at det gikk skeis til slutt? Eller var dette usunn love bombing og noe jeg bør holde meg unna i fremtiden. 

Føler nesten på senskader av dette som gjør at jeg stiller spørsmål ved alt. Var det ekte? Var det bare spill? Var det manipulering eller ekte kjærlighet? Jeg vet ikke lenger... 

Jeg må trolig finne ut av dette og få hodet på plass før jeg begynner å date igjen, men det kan ende med å ta tid.  Jeg leser en del om kvinner som har blitt love bombet at manipulerende menn, så jeg tenker problemstillingen er kjønnsnøytral. 

Hva gjør man for å bli kvitt denne usikkerheten? Denne gaslightingen som kommer i kjølvannet av et slikt forhold?

Anonymkode: b0ef5...215

Jeg kan ikke forstå at du med hånden på hjertet ditt, kan kalle dette for et herlig forhold når du skriver det du skriver her. 

En person som virkelig liker deg står for det de sier. Jeg blir veldig skeptisk til mennesker rundt meg som plutselig endrer adferd. Da føler jeg meg manipulert. Heldigvis så lar ikke jeg meg manipulere, og gjør ingenting jeg ikke vil uansett hva vedkommende sier til meg.

Et menneske som vil deg godt oppfører seg ikke slik. Spiller ingen rolle hva de gjorde i starten egentlig. En person som har selvinnsikt skader ikke andre mennesker med viten og vilje...

Å bruke andre mennesker har jeg ikke noe tro på. Veldig trist å lese at det er det du føler du har opplevd.

Slik jeg forstår ubetinget kjærlighet så er det kjærlighet uten betingelser. Man kan ha krav til hverandre. Å glede seg over å være sammen for gledens skyld er viktig. At man trives i hverandres selskap, og at man er gode med hverandre.

Usikkerhet kan være veldig vondt. Det kan handle om hvor trygg man er på seg selv, og om man stoler på seg selv. 

Jeg er veldig trygg på meg selv, dog kan jeg være utrygg på andre. Hver relasjon er unik. 

Jeg pleier å si at jeg har tillit til alle mennesker, så må de gjøre seg fortjent til og vise meg at jeg kan stole på dem. 

Jeg stoler ikke på noen andre enn meg selv, for jeg vet jeg kan det. 

Å være trygg i seg selv er superviktig. Er du det så er det ingen som kan ta noe fra deg igjen. Husk det! 

Anonymkode: da430...44d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har akkurat kommet ut av et forhold. For ordens skyld, jeg er mann, godt voksen. Men jeg tror kjønn er irrelevant i dette spørsmålet. 

Jeg var i et herlig forhold. Helt til det snudde og ble usunt og konfliktfylt. Jeg synes det ble mye passiv aggresjon, sjalusi, guilt-tripping mm. og følte også etterhvert at jeg ble utnyttet.  Jeg har skrevet om dette før, for de som husker alle trådene utenat. 

Jeg avsluttet forholdet, men har hatt det veldig vanskelig etterpå. Alt virket så lovende, og dette var et menneske jeg følte jeg var "på nett" med mer enn noen andre jeg har vært borti. Hun var så søt og så samarbeidsinnstilt. I ettertid har jeg fått kommentarer på det, og jeg har begynt å tenke på det selv : "Love bombet" hun meg de første månedene/året bevisst eller ubevisst for å få meg hektet? Jeg ble veldig hektet! Er fortsatt. Så jeg den sanne siden av henne de siste månedene?  Jeg fikk nettopp en emosjonell reaksjon i dag. Jeg fant en liten gave jeg fikk fra henne. En liten kjærlighets-souvenir. Kostet ikke mye, men jeg vet hun har dårlig råd. Hun var så blid og sjarmerende da hun ga meg den.  Hun gjorde mye sånne småting.  

Min tanke nå er at jeg finne aldri en sånn dame igjen. En med så sterk tilknytning og som gjør så mye små og sjarmerende ting i et forhold. Men om det var "love bombing" så er det kanskje ikke sunt om jeg opplever det igjen? Nå vet jeg ikke hva som er hva! Var dette i starten et godt forhold slik forhold er ment å være, bare at det gikk skeis til slutt? Eller var dette usunn love bombing og noe jeg bør holde meg unna i fremtiden. 

Føler nesten på senskader av dette som gjør at jeg stiller spørsmål ved alt. Var det ekte? Var det bare spill? Var det manipulering eller ekte kjærlighet? Jeg vet ikke lenger... 

Jeg må trolig finne ut av dette og få hodet på plass før jeg begynner å date igjen, men det kan ende med å ta tid.  Jeg leser en del om kvinner som har blitt love bombet at manipulerende menn, så jeg tenker problemstillingen er kjønnsnøytral. 

Hva gjør man for å bli kvitt denne usikkerheten? Denne gaslightingen som kommer i kjølvannet av et slikt forhold?

Anonymkode: b0ef5...215

Jeg kan ikke forstå at du med hånden på hjertet ditt, kan kalle dette for et herlig forhold når du skriver det du skriver her. 

En person som virkelig liker deg står for det de sier. Jeg blir veldig skeptisk til mennesker rundt meg som plutselig endrer adferd. Da føler jeg meg manipulert. Heldigvis så lar ikke jeg meg manipulere, og gjør ingenting jeg ikke vil uansett hva vedkommende sier til meg.

Et menneske som vil deg godt oppfører seg ikke slik. Spiller ingen rolle hva de gjorde i starten egentlig. En person som har selvinnsikt skader ikke andre mennesker med viten og vilje...

Å bruke andre mennesker har jeg ikke noe tro på. Veldig trist å lese at det er det du føler du har opplevd.

Slik jeg forstår ubetinget kjærlighet så er det kjærlighet uten betingelser. Man kan ha krav til hverandre. Å glede seg over å være sammen for gledens skyld er viktig. At man trives i hverandres selskap, og at man er gode med hverandre.

Usikkerhet kan være veldig vondt. Det kan handle om hvor trygg man er på seg selv, og om man stoler på seg selv. 

Jeg er veldig trygg på meg selv, dog kan jeg være utrygg på andre. Hver relasjon er unik. 

Jeg pleier å si at jeg har tillit til alle mennesker, så må de gjøre seg fortjent til og vise meg at jeg kan stole på dem. 

Jeg stoler ikke på noen andre enn meg selv, for jeg vet jeg kan det. 

Å være trygg i seg selv er superviktig. Er du det så er det ingen som kan ta noe fra deg igjen. Husk det! 

Anonymkode: da430...44d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trodde love bombing var helt i starten bare, for å komme til sengs. Hvordan skal man i så fall vite forskjellen på det og ekte følelser? Det er jo naturlig å gi gaver, komplimenter osv i et forhold, kanskje særlig i starten.

Anonymkode: 1f6de...ac3

Ufortjent skryt kan være lovebombing. 

Feks. Du er den fineste i hele verden.

Hadde noen sagt dette til meg så hadde jeg blitt superskeptisk. Så er jeg slik at ord betyr ingenting for meg, ikke gaver heller. 

Jeg verdsetter det enkle som omsorg, empati, humor, vise at man bryr seg og at man blir glad bare av å se hverandre. 

Bare det er jo en gave i seg selv. Da føler og opplever jeg meg verdsatt som menneske. 

Ingen gaver eller ord kan erstatte den gode følelsen det gir meg. 

Anonymkode: da430...44d

[Humas]

Det er vanskelig med voksne forhold, ofte svever man på en rosa sky og tar litt tid å se at ikke alt er perfekt (det er aldri det etter at forelskelsen roer seg litt)

Kjenner til en dame som har blitt fridd til over 15 ganger, men når hun blir det så blir det slutt - hun glemmer aldri ‘den første’. Så der sitter nok dusinvis av menn som ble lovebombet og som kanskje sliter med å finne en som er like pen og sprudlende..

Synes synd på de som dater og dater, det er jo så lett for begge parter å vinke ha det når følelsene endrer seg.

Selv klarte jeg å komme forbi den rosa skyen og ‘godta’ at det er mye rart som kom frem da forelskelse-brillene ble tatt av, men det er vi jo to om. Vi har alle masse bagasje, jeg opplever det som at både menn og kvinner har litt urealistiske tanker om hva et forhold skal være. For det er på godt og vondt, sykdom og forskjelligheter. Jeg tror vi drar med mye grums og halve hjerter på måten man seriedater i denne tiden, man hopper videre straks det kommer en liten hump, og følelser er jo flyktige saker

 

[AnonymBruker]

Det kan hende hun er tilknytningsforstyrret og isåfall kan det ha vært ingen av delene - verken manipulering eller kjærlighet. Eller, ubevisst manipulering kan man si at det er uansett, hvis vi skal kverulere. 

Anbefaler deg å lese deg opp på fearful avoidant attachment og disorganized attachment. Eventuelt kun avoidant attachment. (Det er flere gode kilder på engelsk enn på norsk). 

Om disse beskrivelsene kan passe henne eller ikke, er du nok bedre til å svare på enn oss her i tråden... Men hvis det gjør det, så er det gjerne slik at de første 3-6mnd er helt magiske. Man føler en tilknytning helt ut av en annen verden. Mye av dette er fordi tilknytningsforstyrrelser ofte lærer barn (for det er i de formative år slike forstyrrelser i utviklingen oppstår) at de må tilpasse den de er for å bli akseptert, likt og elsket. De lærer seg, ubevisst, å speile seg i den andre. Dette er likt som people pleasing - men du kan være people pleaser på begge ender av tilknytningsspekteret. Både de usikre (anxious) og de unnvikende (avoidant) har som regel tegn på people pleasing. 

Dem med usikker tilknytning, de føler seg trygge og bedre dess dypere innpå hverandre man kommer, men den unnvikende føler seg kun trygg i starten; når man oppfører seg som nære, uten at de egentlig har latt noen virkelig komme innpå dem. De usikre vil som regel pushe på for å bli mer seriøse, mer emosjonell intimitet, dype samtaler osv, og dette gjør at den unnvikende begynner å trekke seg unna. Nervesystemet deres går inn i fight or flight og de føler seg ikke lenger trygge. Noen trekker seg da unna, andre begynner å starte krangler, noen begynner å lyve og være utro for å føle en emosjonell distanse til partneren. Fordi de kun føler seg trygge når det er en slags usynlig vegg mellom hverandres dype indre, hvis jeg kan si det slik. Man kan se det som at de trenger å føle seg i kontroll, og da er det mange som oppfører seg stygt mot sin partner, på ulike måter. Ikke fordi de er slemme eller ønsker vedkommende vondt, men fordi de er desperate etter å føle seg trygge i seg selv. 

Dessverre er det slik at de usikre prøver hardere og hardere, og det har helt motsatt effekt. Så går alt opp i flammer, og begge parter har det vondt. Den unnvikende vil dog i starten kun føle på lettelse etter brudded, fordi de endelig føler seg helt trygge, og føler ikke lenger på noe press for å prestere emosjonelt. Den usikre føler ekstremt på bruddet med én gang. Begge deler er vondt for begge parter. 

Så er det som regel slik at unnvikende tiltrekker seg usikre, så du kan undersøke om du muligens er av usikker tilknytning. Løsningen er å selv jobbe med eget mønster for å oppnå trygg tilknytning, slik at man forsikrer seg å ikke bli tiltrukket av andre som er emosjonelt utilgjengelige. 

Anonymkode: 7fcc3...091

[Erixon]

Kunne vært jeg som skrev trådstarten. Ble  helt fucka i hodet av den kvinnen og forholdet. Har ingen råd å gi siden jeg fortsatt sliter mentalt av dette men er "fint" at man ikke er alene. 

[AnonymBruker]

Erixon skrev (1 time siden):

Kunne vært jeg som skrev trådstarten. Ble  helt fucka i hodet av den kvinnen og forholdet. Har ingen råd å gi siden jeg fortsatt sliter mentalt av dette men er "fint" at man ikke er alene. 

Utrolig leit å høre. Gått gjennom samme kverna, så vet hvor vanskelig det er i ettertid. For min del så har det gått såpass lang tid at jeg vet hodet «klarner» etterhvert!

Anonymkode: bd2d0...854

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Trodde love bombing var helt i starten bare, for å komme til sengs. Hvordan skal man i så fall vite forskjellen på det og ekte følelser? Det er jo naturlig å gi gaver, komplimenter osv i et forhold, kanskje særlig i starten.

Anonymkode: 1f6de...ac3

Når jeg opplevde love bombing så var formålet på sikt at jeg skulle flytte til vedkommende og dermed ta halvparten av utgiftene. 

Anonymkode: c1f83...119

[AnonymBruker]

Love bombing kan vare en stund, ja. Kommer an på hva som er endemålet. 

Problemet mitt, som jeg tar opp i HI er at jeg føler jeg har mistet tilliten til min egen vurderingsevne og at hvis love bombing er for deilig til å være sant, så vil jeg føle at et ekte og sunt forhold er kjipt til sammenligning. Dermed attraheres jeg sikkert til love bombere og manipulatorer. 

Mao. Jeg stoler ikke på meg selv lenger. Det hører med til saken, siden en lenger opp i tråden tar opp psykologien, at de som oftest faller for slike mennesker er de med usikker tilknytningsstil meller co-dependants. Så jeg er sikkert litt skyldig der. 

Dette må jeg mao jobbe med framover. 

Anonymkode: b0ef5...215

[AnonymBruker]

Da har du jo god innsikt og er på god vei! Så bra ❤️

Og når du kommer dit at du oppnår en trygg tilknytning, så blir du ikke lenger tiltrukket av dem - da er det som om øyene dine ser de røde flaggene og noe skrus litt av og demper tiltrekningen for hver røde flagg man oppdager. Så det er ikke slik at du må kjempe mot egen tiltrekning eller føle på kjedsomhet.

Du føler/tenker at trygge relasjoner er kjedelig NÅ - men det er fordi du ikke er av trygg tilknytning enda. Det vil endre seg, jeg lover. 

Anonymkode: 7fcc3...091

[Sander33]

Kjenner følelsen. Hadde en kjæreste som laget små gaver, fra bilder limt på glass, bamser med hjerter, små hverdagslige koselige ting. Hun øste på med slike gaver.  Fylte huset mitt med sånt. Var jo veldig koselig. 

Forholdet ble toxic etterhvert. Jeg måtte slå opp (ville jo egentlig ikke, manipulert, sykt god nextlevel sex). 

Man må kvitte seg med slike ting. Alt som minner. Kommer seg ikke videre. 

Hun rappa en vinterjakke av meg, og den driver hun å snapper meg. Profilbilder. Mange år etter. Så gjenstander kan bety mye for de som gir slike gaver. 
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ufortjent skryt kan være lovebombing. 

Feks. Du er den fineste i hele verden.

Hadde noen sagt dette til meg så hadde jeg blitt superskeptisk. Så er jeg slik at ord betyr ingenting for meg, ikke gaver heller. 

Jeg verdsetter det enkle som omsorg, empati, humor, vise at man bryr seg og at man blir glad bare av å se hverandre. 

Bare det er jo en gave i seg selv. Da føler og opplever jeg meg verdsatt som menneske. 

Ingen gaver eller ord kan erstatte den gode følelsen det gir meg. 

Anonymkode: da430...44d

Å si at noen er verdens fineste er IKKE lovebombing i seg selv! Hvis man sier deg etter å ha kjent hverandre få dager er det lovebombing. Sier man det noen måneder ut i et forhold er det en helt normal kjærlighetserklæring. Alt handle rom kontekst. Lovebombing skjer i starten av forholdet og får deg hektet følelsesmessig, fordi du blir dratt med i følelsene personen forteller om. Utsagn som er typisk lovebombing: 

Har aldri vært så forelsket før 

Du er helt fantastisk 

Jeg tenker på deg hele tiden og savner deg hele tiden 

Klarer ikke være borte fra deg 

osv, men kun når det er i starten av forholdet, hvor det er unaturlig med slike utsagn og følelser. 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Love bombing kan vare en stund, ja. Kommer an på hva som er endemålet. 

Problemet mitt, som jeg tar opp i HI er at jeg føler jeg har mistet tilliten til min egen vurderingsevne og at hvis love bombing er for deilig til å være sant, så vil jeg føle at et ekte og sunt forhold er kjipt til sammenligning. Dermed attraheres jeg sikkert til love bombere og manipulatorer. 

Mao. Jeg stoler ikke på meg selv lenger. Det hører med til saken, siden en lenger opp i tråden tar opp psykologien, at de som oftest faller for slike mennesker er de med usikker tilknytningsstil meller co-dependants. Så jeg er sikkert litt skyldig der. 

Dette må jeg mao jobbe med framover. 

Anonymkode: b0ef5...215

Det stemmer, det føles kjedelig og uten gnist. Men jobber man med seg selv og faktisk tenker gjennom alt dette, så klarer man å komme seg ut av det. 

Anonymkode: d0335...7a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Når jeg opplevde love bombing så var formålet på sikt at jeg skulle flytte til vedkommende og dermed ta halvparten av utgiftene. 

Anonymkode: c1f83...119

Mener du manipulering? For lovebombing er i starten for å få deg hektet. Manipulering og giftig oppførsel kan foregå hele tiden. 
 

Den som lovebomber vet ofte ikke selv at de gjør det, dvs det er ubevisst fordi de selv føler at det må bli slike sterke følelser (ofte fordi de ikke evner å føle slikt ovenfor andre, og derfor ikke forstår at disse følelsene kommer naturlig med tid, så de rusher følelsene i starten)

Anonymkode: d0335...7a8

[AnonymBruker]

Jeg tror du har sett for mange tiktoks om ulike temaer innenfor dating og kjærlighet, lært deg masse nye begreper og nå overanalyserer du absolutt alt i forholdet.

Som andre her sier: Det å gi masse oppmerksomhet i forholdets første fase er ikke nødvendigvis love bombing, det er å være forelska. Ikke plasser alt som har skjedd i ulike former for manipulasjonsbåser, det ender bare med overanalysering og at du ender opp med å lage et kjipere liv for deg selv. 

Kjærlighet skjer, forhold oppstår og går til grunne. Slik er livet. Jeg forstår at du har vært igjennom noe kjipt altså, men kanskje det ikke er nødvendig å analysere det ihjel. Det er livet, og livet skjer. 

Du har kjærlighetssorg. Gi deg selv tid og så går du videre. Livet har mye å by på, og mange opplever gode forhold lg relasjoner. Ikke grav deg helt fullstendig ned. 

Anonymkode: e2fb1...a2e