Sønnen min på 9år ser en gutt/skygge eller ånd

[AnonymBruker]

Han ser tydelig det er gutt på hand alder på rommet. Igår så han denne i veggen, med tydelige kontur av øyne og vipper-hodeform osv. 

Han sa den forsvant når han løp ned. 

Hva skal jeg gjøre? Jeg vet selv jeg så ting da jeg var liten. Jeg er mottakelig og merker ofte energier selv. Er det noen som henger på meg som han ser eller hva tror dere? 

Folk som ikke tror på dette kan se bort ifra tråden, et lite tips;) 

Anonymkode: 43c42...e2d

[AnonymBruker]

Det kan være barne-psykose, bare så det er sagt. Min datter så ting, og jeg tok det vel ikke helt seriøst. Hun og søsteren snakket om dette, og jeg trodde bare de innbilte seg, skremte hverandre opp. Så viste det seg at hun faktisk SÅ ting. 

Anonymkode: 09358...5a4

[AnonymBruker]

Da jenta mi var på din sønns alder så så jeg ei jente på omtrent samme alder med gammeldags kjole. Datteren min så henne ikke, men hun hørte et par ganger at navnet hennes ble hvisket og at "noen" nappet I foten hennes. 

Jeg fikk kontakt med jenta og forklarte at hun ikke kunne leke med jenta mi og "sendte" henne videre. 

Kanskje dere kangjøre det? Om du ikke ser eller føler noe så gjør gutten din det, du vet at den er der. 

Tenne et lys og snakke med denne gutten og be han om å gå et annet sted? 

Anonymkode: 1db0d...e62

[AnonymBruker]

Jeg har sagt det fins mer mellom himmel og jord en forstår.

Her så hadde sønnen et soverom først i huset. Han kunne si han fikk ikke sove fordi mannen gikk ut og inn av rommet.  Vi spurte hvordan han så ut. Han forklarte nå hvordan han så ut. Så fortalte mannen dette til svigerfar. Og svigerfar sa det hørtes ut som han som hadde bygd gården, altså faren til ho vi hadde kjøpt fra. Dette var en person ingen av oss hadde sett bilder av og lenge før våres tid. For han døde før mannen min levde.

Vi hadde og andre opplevelser i huset. 

Så vi byttet rommet på sønnen da ble det søvn. 

Anonymkode: 20edb...2b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det kan være barne-psykose, bare så det er sagt. Min datter så ting, og jeg tok det vel ikke helt seriøst. Hun og søsteren snakket om dette, og jeg trodde bare de innbilte seg, skremte hverandre opp. Så viste det seg at hun faktisk SÅ ting. 

Anonymkode: 09358...5a4

Hvorfor skulle det være usannsynlig at det er et liv som har levd på denne jorden før? Jeg tror heller det enn barne psykose. Det er ikke bare vi som vandrer rundt her, det finnes mer mellom himmel og jord. Er helt overbevist. 😌

Ts 

Anonymkode: 43c42...e2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da jenta mi var på din sønns alder så så jeg ei jente på omtrent samme alder med gammeldags kjole. Datteren min så henne ikke, men hun hørte et par ganger at navnet hennes ble hvisket og at "noen" nappet I foten hennes. 

Jeg fikk kontakt med jenta og forklarte at hun ikke kunne leke med jenta mi og "sendte" henne videre. 

Kanskje dere kangjøre det? Om du ikke ser eller føler noe så gjør gutten din det, du vet at den er der. 

Tenne et lys og snakke med denne gutten og be han om å gå et annet sted? 

Anonymkode: 1db0d...e62

Jeg gjorde det i huset vi bodde før. Litt her også, da sa jeg "Kan sønnen min få sove i fred? Vi vil være alene, vær så grei å forsvinn". Sa det høyt og sønnen min ville jeg skulle si det høyt hver kveld så han kunne få sove. Siden så vi ingenting og han glemte denne gutten. Nå ser det ut til at det har kommet noe tilbake , men om det er den samme gutten vet jeg ikke. 

Anonymkode: 43c42...e2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2025 den 10.33):

Da jenta mi var på din sønns alder så så jeg ei jente på omtrent samme alder med gammeldags kjole. Datteren min så henne ikke, men hun hørte et par ganger at navnet hennes ble hvisket og at "noen" nappet I foten hennes. 

Jeg fikk kontakt med jenta og forklarte at hun ikke kunne leke med jenta mi og "sendte" henne videre. 

Kanskje dere kangjøre det? Om du ikke ser eller føler noe så gjør gutten din det, du vet at den er der. 

Tenne et lys og snakke med denne gutten og be han om å gå et annet sted? 

Anonymkode: 1db0d...e62

Takk 🥰

Anonymkode: 43c42...e2d

[AnonymBruker]

Jeg putter overhode ikke ting i hodet på han. Jeg gar to andre barn som har sett sin avdøde oldeforeldre. Jeg kan ikke nekte de å si dette til meg. Da jeg var barn så merket jeg radioen på rommet  gikk  av og på midt på natten, den switchet kanal. Det subbet i teppegulvet, jeg ble redd og det var det forferdelig å ikke bli trodd på. "Du bare drømmer, fikk jeg høre". Nei jeg drømte ikke, det var reellt. 

Anonymkode: 43c42...e2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg putter overhode ikke ting i hodet på han. Jeg gar to andre barn som har sett sin avdøde oldeforeldre. Jeg kan ikke nekte de å si dette til meg. Da jeg var barn så merket jeg radioen på rommet  gikk  av og på midt på natten, den switchet kanal. Det subbet i teppegulvet, jeg ble redd og det var det forferdelig å ikke bli trodd på. "Du bare drømmer, fikk jeg høre". Nei jeg drømte ikke, det var reellt. 

Anonymkode: 43c42...e2d

En historie fra da jeg var 10 år i 1980.

Var på camping med mine foreldre.

Hadde en undulat som ble passet av besteforeldre mine. Vi dro en lørdag, mandagen sa jeg til min mor at fuglen var død.

Hun ba meg slutte å tulle. Jeg sa " det ligger en konvolutt med ditt navn skrevet med sort tusj på kjøkkenbordet. På en lapp står det at han dessverre døde mandag morgen."

Vi dro hjem og jeg trenger vel ikke å si hva som lå på kjøkkenbordet? Eller hva som stå ordrett på lappen?

Er mye mellom himmel og jord vi ikke vet.

 

Anonymkode: a48cd...9d5

[AnonymBruker]

Forsøk ting som roer guttungen, gjerne bytt rom, om dere finner grunner til det, gjør endringer i huset. Og om det ikke endrer seg i løpet av noe tid, vurderer å få barnet sett på av en psykiater.

Jeg har hatt noen former for syn som barn, men jeg pratet ikke om det. Deler av dette var veldig skremmende. Deriblant at skikkelsen fulgte etter meg og at det hendte andre fikk øye på den.

Anonymkode: 5a3c7...d41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

En historie fra da jeg var 10 år i 1980.

Var på camping med mine foreldre.

Hadde en undulat som ble passet av besteforeldre mine. Vi dro en lørdag, mandagen sa jeg til min mor at fuglen var død.

Hun ba meg slutte å tulle. Jeg sa " det ligger en konvolutt med ditt navn skrevet med sort tusj på kjøkkenbordet. På en lapp står det at han dessverre døde mandag morgen."

Vi dro hjem og jeg trenger vel ikke å si hva som lå på kjøkkenbordet? Eller hva som stå ordrett på lappen?

Er mye mellom himmel og jord vi ikke vet.

 

Anonymkode: a48cd...9d5

❤️

Anonymkode: 43c42...e2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2025 den 15.13):

Jeg gjorde det i huset vi bodde før. Litt her også, da sa jeg "Kan sønnen min få sove i fred? Vi vil være alene, vær så grei å forsvinn". Sa det høyt og sønnen min ville jeg skulle si det høyt hver kveld så han kunne få sove. Siden så vi ingenting og han glemte denne gutten. Nå ser det ut til at det har kommet noe tilbake , men om det er den samme gutten vet jeg ikke. 

Anonymkode: 43c42...e2d

Det er jo ikke så rart at en gutt fortsatt tenker på dette om du har gjort det før. Kanskje han føler han må koble seg på dette for å bonde med deg og få deg interessert. Kanskje han gjør det for å ikke skuffe deg. Kanskje han med sin barnefantasi ser mer i skyggene, og at disse tingene du hr nevnt tidligere gjør det hele unødvendig skummelt. 

For meg høres det ut som at dette er noe du har skapt for å bekrefte eget verdensbilde, som gutten betaler ganske dyrt for. Det er ikke noe gøy å være mørkredd. Barn har enorm fantasi og lever seg inn i den på en helt annen måte enn oss voksne. Syns det er usympatisk, uintelligent og egoistisk av deg å begynne med sånne "ritualer" rundt ungen din. Ta deg sammen og slutt å sett griller i hodet hans. Han blir redd! 

Anonymkode: 5bfac...e54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hm, ja fortell deg selv hva du vil. Du sier selv du er "mottakelig" altså du lever litt alternativt og gutten din lever seg inn i dette sammen med deg. 

Jeg sa i beste fall var det fantasien, men det er ikke uvanlig at visse lidelser debuterer i den alderen og når du selv er alternativ så ja, du påvirker barnet.

Anonymkode: 2259d...191

Det jeg har sagt til mine barn, når de våkner livredde om natten og sier en dame stod vedsiden av de, det var "det er kanskje oldemor som passer på". Det roet de alle. Det jeg fikk høre som barn var " pft for noe tull" . Vi må være åpne å lyttende. Ikke avfeie og gjøre narr av det barn føler og ser. 

Anonymkode: 43c42...e2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er jo ikke så rart at en gutt fortsatt tenker på dette om du har gjort det før. Kanskje han føler han må koble seg på dette for å bonde med deg og få deg interessert. Kanskje han gjør det for å ikke skuffe deg. Kanskje han med sin barnefantasi ser mer i skyggene, og at disse tingene du hr nevnt tidligere gjør det hele unødvendig skummelt. 

For meg høres det ut som at dette er noe du har skapt for å bekrefte eget verdensbilde, som gutten betaler ganske dyrt for. Det er ikke noe gøy å være mørkredd. Barn har enorm fantasi og lever seg inn i den på en helt annen måte enn oss voksne. Syns det er usympatisk, uintelligent og egoistisk av deg å begynne med sånne "ritualer" rundt ungen din. Ta deg sammen og slutt å sett griller i hodet hans. Han blir redd! 

Anonymkode: 5bfac...e54

Jeg er fullstendig klar over at barn har fantasi, men å si at de må testes for psykose er i min verden helt sprøtt! En ni år gammel gutt skal få slippe det, kun gardiner han ser en skygge på veggen, eller en fantasivenn som vil leke med han. 

Jeg er åpen med mine barn at det finnes mer mellom himmel og jord. Jeg har en tro, spesielt hva som skjer etter vi dør. Om jeg smitter det over på mine barn, så må jeg få lov å overlevere det til de. Om du er ateist, så overfører du gjerne det over på dine barn. Og det skal ikke jeg stoppe deg i å gjøre, fordi det er din tro. 

Anonymkode: 43c42...e2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er fullstendig klar over at barn har fantasi, men å si at de må testes for psykose er i min verden helt sprøtt! En ni år gammel gutt skal få slippe det, kun gardiner han ser en skygge på veggen, eller en fantasivenn som vil leke med han. 

Jeg er åpen med mine barn at det finnes mer mellom himmel og jord. Jeg har en tro, spesielt hva som skjer etter vi dør. Om jeg smitter det over på mine barn, så må jeg få lov å overlevere det til de. Om du er ateist, så overfører du gjerne det over på dine barn. Og det skal ikke jeg stoppe deg i å gjøre, fordi det er din tro. 

Anonymkode: 43c42...e2d

autokorrektur på her så ble litt skrivefeil. Men du forstår 

Anonymkode: 43c42...e2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er fullstendig klar over at barn har fantasi, men å si at de må testes for psykose er i min verden helt sprøtt! En ni år gammel gutt skal få slippe det, kun gardiner han ser en skygge på veggen, eller en fantasivenn som vil leke med han. 

Jeg er åpen med mine barn at det finnes mer mellom himmel og jord. Jeg har en tro, spesielt hva som skjer etter vi dør. Om jeg smitter det over på mine barn, så må jeg få lov å overlevere det til de. Om du er ateist, så overfører du gjerne det over på dine barn. Og det skal ikke jeg stoppe deg i å gjøre, fordi det er din tro. 

Anonymkode: 43c42...e2d

Jeg har ikke skrevet at du skulle utrede ham for psykose. Jeg skrev kun at man som forelder bør hensynta barns store fantasi og ikke bruke den for å skremme dem for å bekrefte egen åndelighet. 

Hva jeg tror på er likegyldig, jeg mener uansett at man ikke skal skremme barn med livlig fantasi. Og det handler ikke om tro. Alle oppegående folk, troende og ikketroende forstår at man tilpasser trosoverføringen til barnets modenhet og alder. Denne gutten er åpenbart for tidlig eksponert, og han har blitt redd som følge av det. Gratulerer. 

Anonymkode: 5bfac...e54

[Maskinfører]

Få kirken til å komme og gjøre liturgien Husrens 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er bra du tar gutten din på alvor, Ts!

Som barn slet jeg veldig med å sove, fordi jeg merket at det var noen der. Det var også energier der som var ubehagelige. 

Jeg fikk hele tiden høre at det ikke var noe, at jeg bare var mørkredd osv. 

Det som skremte aller mest, det var at alt ble bagatellisert, at det jeg opplevde ble avfeid som ingenting. Det var godt ment av mine foreldre, men det gjorde meg egentlig bare mer fortvilt. Jeg sluttet til slutt å si noe om det, men lå våken til jeg sovnet av utmattelse. Heldigvis flyttet vi derfra da jeg var rundt 10 år. Opplevde ikke dette der vi flyttet. 

Vi kjente de som bodde i huset etter oss. Barna deres, som aldri hadde vært redd noe, aldri hadde "sett" noe, ble der redde for å sove, fordi de merket at det var noe der. De bodde der bare i 2-3 år, før de følte de måtte komme seg ut derfra.

Neste som flyttet inn kjente vi også, og deres barn opplevde akkurat det samme, og heller ikke de ble boende lenge pga. dette. 

Dette var ikke det eneste som skjedde i dette huset, var mye annet, også helt konkrete fysiske ting som etterhvert ikke kunne bortforklares.

 

Jeg støtter det med å lære gutten å sette grenser for seg selv. At kan si høyt eller inne i seg til det/den som er der at han vil sove i fred og at det skal være stille på nettene uten forstyrrelser av noe slag. 

Jeg skulle en kortere tid som godt voksen bo i et eldre hus som hadde vært noe helt annet før, og det hadde vært mye positive ting og mye folk som hadde fysisk brukt huset. Til dette ble det bygget et større og mer moderne bygg et stykke unna, og der jeg skulle bo noen uker var omgjort til bolighus. Der ble jeg oppsøkt hver kveld da jeg la meg av to, av og til tre personer som jeg forstod måtte ha hatt med huset å gjøre før. Jeg merket at det bare var gode energier i dem, men det var likevel veldig forstyrrende. Sa da at det var greit at de kom og sa godnatt, om det passet for meg, men at de etter det måtte være stille på natten slik at jeg fikk sove. Så da kom de hver kveld og sa god natt og rettet litt på dynen eller et teppe, og lot meg så være i fred resten av nettene. Da jeg flyttet tilbake dit jeg egentlig bodde var dette over. En levende person med tilknytning til det eldre huset før i tiden spurte meg rett ut om jeg opplevde noe mens jeg bodde der, jeg pratet det bort uten å svare. Personen beskrev så to personer i detalj som den mente kanskje var aktive der. Helt ned i minste detaljer beskrev personen de to som jeg hadde sett, og de hadde vært veldig omsorgsfulle personer som alltid passet på at alle hadde det bra. 

Om det ikke skulle hjelpe at gutten din selv sier fra, Ts, så er du tydeligvis åpen nok til å gjøre det. Da ville jeg ha gjort det mens gutten din ikke er hjemme, vært tydelig på at huset deres nå er deres, at dere trenger å være i fred og med gode energier.

Hjelper ikke det så kan du også få hjelp av noen som kan husrens, enten de er alternativt rettet eller fra den norske kirke. Jeg vet om folk som har brukt alternativt og andre som har brukt fra kirken for å få renset hus, begge deler har fungert bra.

 

 

Anonymkode: a6e72...ff9

[AnonymBruker]

Det kan være en ånde hjelper? Det skulle fantes noe bøker eller film eller noe annet kunnskap om åndeverden og mystiske fenomener for barn, som de kan se på

Anonymkode: d71f7...226

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2025 den 10.27):

Han ser tydelig det er gutt på hand alder på rommet. Igår så han denne i veggen, med tydelige kontur av øyne og vipper-hodeform osv. 

Han sa den forsvant når han løp ned. 

Hva skal jeg gjøre? Jeg vet selv jeg så ting da jeg var liten. Jeg er mottakelig og merker ofte energier selv. Er det noen som henger på meg som han ser eller hva tror dere? 

Folk som ikke tror på dette kan se bort ifra tråden, et lite tips;) 

Anonymkode: 43c42...e2d

Finn noen som kan drive ut kreftene som er i huset. Mine barn har sett en mann her i huset, ikke samtidig. Har også sett og hørt ting her i huset. Er borte nå. 

Anonymkode: 903fe...aae