Perioder gjennom livet uten venner

[AnonymBruker]

Har du hatt perioder gjennom livet ditt hvor du ikke har hatt venner av en eller annen grunn? Som barn, ungdom eller voksen? 

 

Anonymkode: 5348c...78d

[AnonymBruker]

Jeg har vel strengt tatt ingen venner nå. Jeg har familie, kolleger og noen gamle venner som jeg snakker med en gang i året.

Midt i livet.

Anonymkode: 609c0...abe

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt venner. 

Anonymkode: cdcd2...a40

[Blue Balloon]

Jeg begynte å skrive, men viska ut fordi jeg kan ikke si jeg har vert helt uten venner. Men så fant jeg ut at jeg svarer likevel.

Har hatt periode på noen år i midten av 20åra der jeg var litt ensom. Hadde venner på skolen og i ungdommen osv. Men livet skjer, og når vi ble "voksne" så flytta de vekk eller fikk familie, og kontakten døde helt ut. Nå snakker jeg nesten aldri med de mer. Men vil ikke si at vi ikke er venner for det.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke venner for tiden, men har mann og barn. Kjenner at det egentlig er nok for meg, men kommer nok til å se litt mer aktivt etter venner når barna flytter ut om noen år. Er introvert, så har ikke behov for mer kontakt enn nærmeste familie på dette tidspunktet.

K41

Anonymkode: 8fa64...4da

[AnonymBruker]

Ja fra ca 25 år og frem til i dag, jeg er 45 nå,

Anonymkode: 54dcf...181

[AnonymBruker]

Jeg hadde en del venner på barneskolen, men jeg mistet flere og flere i løpet av ungdomskolen da jeg ikke klarte å opprettholde vennskapene pga depresjon og angst. Da jeg bikket 20 og følte jeg klarte å håndtere sykdommen bedre var det vanskelig å finne tilbake til de vennene da det hadde gått så lang tid. 

Jeg fikk nye "venner" via jobb i løpet av 20 årene, men aldri noen jeg følte var nære venner. 

Nå er jeg midt i 30 årene og har fortsatt ingen veldig nære venner. Men har mann, barn, og gode forhold med både mine søsken og svigerfamilien. 

Savner såklart en bestevenn jeg kan dele alt med. Men føler det er vanskelig å opprette en slik relasjon i min alder.

Anonymkode: 81b80...1c4

[AnonymBruker]

Kan heller si at jeg har hat perioder gjennom livet hvor jeg faktisk har hatt venner. Noen år på barneskolen, en periode rundt 18-20 år og et lite år litt over midten av 20-årene.

Den første perioden ble brutt opp av ungdomsskolen, den andre da jeg måtte flytte, det samme med tredje. Etter det har alle vært så satte, så har vært umulig å komme innpå noen.

Anonymkode: caceb...b58

[AnonymBruker]

Tja, jeg hadde en venninne i nabohuset frem til 8-årsalderen. Hun var året eldre og fra rundt den alderen begynte hun å bare leke med klassevenninner. 

Etter det så har jeg hatt noen klassevenninner og kollegaer som jeg har "hengt med" innimellom i noen måneder hver, men aldri følt at vi fikk noe dypere vennskap. Har jobbet på samme arbeidsplass i 10+ år nå, og har noen kollegaer (motsatt kjønn) som jeg godt kan sitte og skravle lenge med på jobb, men som jeg har minimalt med kontakt med på fritiden - siden vi alle har fulle timeplaner og å "bare ta en tur på kafé for å skravle" med en mannlig kollega føles helt feil, selv om det hadde vært det naturligste i verden dersom det hadde vært en kvinnelig kollega.

Men så er jeg gift og har barn, så jeg må jo legge til at jeg anser mannen min som min beste venn, og barna mine er ikke langt bak! 

Men langvarige venninner har jeg altså ikke hatt siden jeg var 8 år, og jeg er i 40-årene nå.  

Anonymkode: a80b2...167

[AnonymBruker]

Nei. Har alltid hatt venner. 

Anonymkode: eea9e...459

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke venner før på videregående, så jeg var helt isolert og utestengt i 16 år. Er autist, så sosiale koder har aldri vært min sterkeste side.

Anonymkode: cc89c...67b

[AnonymBruker]

Jeg har igrunn ingen. Det er et forferdelig ensomt liv, men sånn er det bare. Bra jeg har internett. 

k42

Anonymkode: 23ac3...4d8