tjolahei Skrevet 27. mai 2025 #1 Skrevet 27. mai 2025 Kan mobbing gi traumelignende følelser? Jeg ble mobbet hele ungdomsskolen (ikke fysisk, men utestenging/blikk/stygge kommentarer). Jeg gledet meg ikke til skolen en eneste dag. Var alltid redd for å få kommentarer/havne i utsatte posisjoner. i dag, 20 år senere preger det meg fortsatt, og jeg føler meg så svak/teit som fortsatt har det sånn. Jeg har begynt i terapi, så håper det skal hjelpe. 2
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2025 #2 Skrevet 27. mai 2025 Mobbing i oppveksten kan gi traumer, i både større og mindre grad. Bra du får hjelp Anonymkode: 6c461...2ff
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2025 #3 Skrevet 27. mai 2025 Ja, jeg har kronisk ptsd pga mobbing i oppveksten... Anonymkode: 7d1a4...032
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2025 #4 Skrevet 27. mai 2025 ...og det er mange av oss... Anonymkode: 7012e...f68
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2025 #5 Skrevet 27. mai 2025 Slik du beskriver det hadde jeg det fra 1. til 9. klasse, og også med frykt for fysisk vold. I tillegg var det ikke trygt hjemme heller, og jeg bodde på et lite sted, så jeg kunne jo møte på mobberne ellers også. Den dag i dag sliter jeg med å både legge meg og stå opp, fordi jeg er redd for en ny dag, og ble ufør som 30-åring blant annet fordi jeg opplevde økende angst for å gå på jobb, i en slik grad at jeg ikke fikk sove på grunn av det. Fikk fysiske plager også som jeg sliter med enda. Så en del er fysisk, og en del er rett og slett traumer som begrenser meg enda. Har aldri gått i terapi selv om jeg sikkert burde det, er 54. Håper terapien hjelper for deg. Anonymkode: 25860...0c1
tjolahei Skrevet 27. mai 2025 Forfatter #6 Skrevet 27. mai 2025 AnonymBruker skrev (47 minutter siden): Slik du beskriver det hadde jeg det fra 1. til 9. klasse, og også med frykt for fysisk vold. I tillegg var det ikke trygt hjemme heller, og jeg bodde på et lite sted, så jeg kunne jo møte på mobberne ellers også. Den dag i dag sliter jeg med å både legge meg og stå opp, fordi jeg er redd for en ny dag, og ble ufør som 30-åring blant annet fordi jeg opplevde økende angst for å gå på jobb, i en slik grad at jeg ikke fikk sove på grunn av det. Fikk fysiske plager også som jeg sliter med enda. Så en del er fysisk, og en del er rett og slett traumer som begrenser meg enda. Har aldri gått i terapi selv om jeg sikkert burde det, er 54. Håper terapien hjelper for deg. Anonymkode: 25860...0c1 Huff! Det hørtes ikke noe særlig ut! Jeg sliter med kronisk migrene selv, og lurer på om det har en sammenheng med opplevelsene mine. Jeg hadde et trygt og godt hjem heldigvis, selv om jeg ikke kunne snakke om hvordan jeg hadde det. For det tålte de ikke å høre. Jeg har trua på denne terapien! Den er litt annerledes enn de andre jeg har vært igjennom. Men, det er tøft! Også synes jeg selv at jeg er litt pingle som ikke klarer å legge i fra meg ting som skjedde for 20 år siden (men, det er jo fordi jeg har undertrykt alt).
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2025 #7 Skrevet 28. mai 2025 Mobbing kan gi traumer. Vi vet jo også at mange har tatt sitt eget liv pga mobbing, så da er det ganske innlysende at det kan føre til alvorlige skader og redusert livskvalitet. Du er ikke svak eller pinglete fordi du fortsatt sliter med dette, tenk om du hadde et brekt bein for 20 år siden, du fikk ingen hjelp med det og så vokste det sammen, men det ble litt skeivt og gjorde fortsatt vondt i kulde. Du hadde jo ikke tenkt at du var svak fordi det fortsatt gjorde vondt? ♥️ fra meg Anonymkode: ec965...c0a
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2025 #8 Skrevet 28. mai 2025 Vet du, det er nå bevist at selve hendelsene er mindre betydelige for hvorvidt man får traumer - men den mer avgjørende faktoren er hvordan man ble møtt i smerten. Traumene kommer av hvordan man føler seg, og følelsen av å ikke ha noe støtte. Folk kan gå gjennom fæle ting, men hvis de blir møtt med omsorg, nærhet og støtte, er det langt mindre sannsynlig at det skaper langvarige traumer og Ptsd. I tillegg vil jeg nevne at når man ikke fikk hjelpen der og da, så har man lett for å havne i en "retraumatiseringssirkel", hvor man retraumatiserer seg selv gjennom minner og hukommelse. Hvis dette skjer, må man ta tak i rota for å bearbeide det, gjerne med profesjonell hjelp, ellers blir gjerne det en vond sirkel som blir verre og verre med årene. Hukommelsen husker ikke hendelsene i seg selv, men den husker forrige gang man tenkte på det, og hukommelsen er flyktig. Den kan gjenskape et minne på verre vis fordi det da matcher våre vonde følelser rundt det minnet. Anbefaler alle som ønsker å jobbe seg gjebbom vonde minner å lese studier rundt traumer og hukommelse og minner, det kan være vledig hjelpsomt for å bryte ut av tankespinnet ❤️ Anonymkode: 90200...e82 1
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2025 #9 Skrevet 28. mai 2025 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Vet du, det er nå bevist at selve hendelsene er mindre betydelige for hvorvidt man får traumer - men den mer avgjørende faktoren er hvordan man ble møtt i smerten. Traumene kommer av hvordan man føler seg, og følelsen av å ikke ha noe støtte. Folk kan gå gjennom fæle ting, men hvis de blir møtt med omsorg, nærhet og støtte, er det langt mindre sannsynlig at det skaper langvarige traumer og Ptsd. I tillegg vil jeg nevne at når man ikke fikk hjelpen der og da, så har man lett for å havne i en "retraumatiseringssirkel", hvor man retraumatiserer seg selv gjennom minner og hukommelse. Hvis dette skjer, må man ta tak i rota for å bearbeide det, gjerne med profesjonell hjelp, ellers blir gjerne det en vond sirkel som blir verre og verre med årene. Hukommelsen husker ikke hendelsene i seg selv, men den husker forrige gang man tenkte på det, og hukommelsen er flyktig. Den kan gjenskape et minne på verre vis fordi det da matcher våre vonde følelser rundt det minnet. Anbefaler alle som ønsker å jobbe seg gjebbom vonde minner å lese studier rundt traumer og hukommelse og minner, det kan være vledig hjelpsomt for å bryte ut av tankespinnet ❤️ Anonymkode: 90200...e82 Dette er nok veldig viktig. Jeg hadde traumer både hjemme og på skole/fritid, så hadde ingen steder å slappe av/noen å gå til. Har alltid tenkt at hvis f.eks pappa hadde vært et omsorgsmenneske og "sett" og støttet meg fremfor å være avvisende, så kunne livet mitt vært veldig annerledes. Anonymkode: 6c461...2ff
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå