«Er bare å ikke ha felles økonomi»

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Av samboerpar blir det brudd for over 50%, og for gifte ca. 40%. Man må derfor ta høyde for at brudd kan skje, og må planlegge sin økonomi for det. 

Anonymkode: 7e1a4...046

De jeg kjenner som holder døra på gløtt der blåser døra opp. Enten er du inne( med dører lukket) eller så planlegger du for brudd.

Anonymkode: 3aeb5...c3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

De jeg kjenner som holder døra på gløtt der blåser døra opp. Enten er du inne( med dører lukket) eller så planlegger du for brudd.

Anonymkode: 3aeb5...c3a

Eller så klarer du å ha et godt forhold samtidig som du opptrer økonomisk fornuftig. Man trenger ikke la hjernen ligge igjen selv om man kommer i et forhold. Ikke en gang hvis man får barn.

Anonymkode: 6c63e...66c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

De jeg kjenner som holder døra på gløtt der blåser døra opp. Enten er du inne( med dører lukket) eller så planlegger du for brudd.

Anonymkode: 3aeb5...c3a

Eller så tvinges de til å bli i et dårlig forhold fordi de ikke har tatt høyde for at det kan bli brudd. Det er dessverre mange som blir i dårlige forhold fordi de ikke har sørget for økonomien sin. 

Anonymkode: 7e1a4...046

[AnonymBruker]

Det er jo normalt for oss alle uavhengig av kjønn at vi endre prioriteringer når vi får barn, det vil nok han og gjøre men garantier har man ikke alene. Når du følere deg nærmest hold tilbake økonomisk sett så er det kanskje ikke snakk om såkalt ekte kjærlighet og et forhold som er liv laga.

Du kan finne en bedre mann og du kan finne en verre mann, er jo bare å ta sjansen.

Anonymkode: 452d9...36b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men, skal du ikke leve livet sammen med det mennesket, i fellesskap? Hva sparer du til som ikke inkkluderer en livsledsager, din nærmeste pårærende, far/mor til dine barn, familien din? 

Anonymkode: 20c55...e23

Jeg kan svare for min del. Jeg har et veldig behov for kontroll på økonomien min, og det er en trygghet for meg å vite at jeg har «egne penger» som sikkerhet både for min egen del og for familiens del. Dersom det en gang skulle bli brudd så er mine penger mine. Men dersom vi er sammen til pensjonsalder, som er det jeg egentlig sparer til, så vil pengene antagelig gå inn i vår felles husholdning etter hvert. Så det er ikke sånn at jeg aldri skal bruke penger på familien eller andre enn meg selv. 

Anonymkode: e3996...acd

[exictence]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

.... vi har veldig ulike verdier når det kommer til pengebruk og hva vi har lyst til å bruke penger på…

ts

Anonymkode: 4ca7c...2fb

Jeg tenker egentlig at det ikke behøver å være et problem. Dere kan ha hver deres økonomi, og så kan dere ha en felles konto der dere blir enige om hvor mye dere setter inn hver pr måned som går til hjem og barn.

Om han da "flotter" seg med resten av det han tjener og da går i null, må han få velge? Bare han ikke bruker over evne og tar opp lån.

Du velger kanskje å bruke mer på barn og hjem av det du tjener på din konto, men hva så? Du tjener jo også bedre. Du har mer frihet enn ham til å bruke penger på det som gleder deg.

Endret 28. mai av exictence

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kan svare for min del. Jeg har et veldig behov for kontroll på økonomien min, og det er en trygghet for meg å vite at jeg har «egne penger» som sikkerhet både for min egen del og for familiens del. Dersom det en gang skulle bli brudd så er mine penger mine. Men dersom vi er sammen til pensjonsalder, som er det jeg egentlig sparer til, så vil pengene antagelig gå inn i vår felles husholdning etter hvert. Så det er ikke sånn at jeg aldri skal bruke penger på familien eller andre enn meg selv. 

Anonymkode: e3996...acd

Tenker det er ok. Men da må du og godta at partneren sparer mindre. Jeg tenker og at den som har nye spart opp kan velge å dele av dette med partneren.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva er problemet med det? Skal man automatisk slutte å spare hvis man blir sammen med noen som tjener mindre?

Hvorfor skal ikke voksne mennesker kunne dele 50/50 på utgiftene til å drifte Familien AS?

Jeg har i hvert fall ingen intensjon om å sponse livet for et annet voksent menneske bare fordi vi har stiftet familie sammen.

Anonymkode: 5bf05...7d4

Hva regner du som driftskostnadene til AS Familien da? Boutgifter, mat, fritidsaktiviteter, kostnader til barn. Har dere samme oppfatning på hva som er felleskostnader? 

Enten får en dele/fordele etter inntekt inkl avkastning på formue, som da betyr at den som tjener minst - "sponses". Skal det legges opp til 50/50 fordeling av kostnader, så må den som tjener mest, sannsynligvis da gå noe ned i levestandard. Bokostnader, ferier, bilhold, utstyr/fritidsaktivteter for barna må legges opp til økonomien til den som har lavest inntekt. Og som andre har nevnt - hva som en av dere får redusert inntekt pga sykdom. Skal du kjøre på 50/50 i den situasjonen, vil det jo være økonomisk katastrofe for partneren din. 

Tenk motsatt også - du får en partner som tjener vesentlig mer enn deg, og kjører samme linje; men har en standard tilpasset sin inntekt*2. Ville du synes det var greit at han brukte 60% av sin nettoinntekt på AS familien, mens du brukte 95%? 

Anonymkode: 91cd2...eb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2025 den 18.25):

Hva regner du som driftskostnadene til AS Familien da? Boutgifter, mat, fritidsaktiviteter, kostnader til barn. Har dere samme oppfatning på hva som er felleskostnader? 

Enten får en dele/fordele etter inntekt inkl avkastning på formue, som da betyr at den som tjener minst - "sponses". Skal det legges opp til 50/50 fordeling av kostnader, så må den som tjener mest, sannsynligvis da gå noe ned i levestandard. Bokostnader, ferier, bilhold, utstyr/fritidsaktivteter for barna må legges opp til økonomien til den som har lavest inntekt. Og som andre har nevnt - hva som en av dere får redusert inntekt pga sykdom. Skal du kjøre på 50/50 i den situasjonen, vil det jo være økonomisk katastrofe for partneren din. 

Tenk motsatt også - du får en partner som tjener vesentlig mer enn deg, og kjører samme linje; men har en standard tilpasset sin inntekt*2. Ville du synes det var greit at han brukte 60% av sin nettoinntekt på AS familien, mens du brukte 95%? 

Anonymkode: 91cd2...eb2

Hvordan kan det være uenighet om hva som er felleskostnader? Dette sier jo seg selv.

Ser du virkelig for deg at de av oss som har 100% økonomisk styring og kontroll ikke tenker på fremtiden? 

Hva tenker du ville skjedd om en av som ble syk dersom vi bodde alene? Vi ville jo måtte greie oss da også. Jo mer innstilt man er på å være uavhengig økonomisk, jo bedre rustet er man jo om noe skulle skje.

Og hvorfor tror du automatisk at den som tjener mest ønsker en høyere "levestandard" (for de fleste utgjør dette unødvendig sløsing på meningsløst dilldall)?

Anonymkode: 5bf05...7d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2025 den 19.26):

En familie er et VI ikke et jeg. Det er et aktivt valg om å være sammen og bidra til et felleskap som består av dere, barna og evt øvrig familie på siden.

Det høres ikke ut som du er klar for denne formen for forpliktelse og spesielt ikke med denne mannen.

Anonymkode: 26228...639

Mange her sier VI ikke ett JEG. Men, hva med hans ANSVAR da? Skal HAN leve i sus og dus med sine fritidsaktiviteter, dyr bil og diverse og aldri prioriterte «VI»?? 
 

HAN tar jo et aktivt valg for å ikke prioritere sparing for sin familie. Han bør på lik linje som ts SPARE til sin familie etter egen evne/inntekt, og da må han ofre SEG SELV til fordel for VI og innse at han må bortprioritere  litt av sine egen utgifter(spise ute hver dag, kjøpe dyrere bil osv som i hovedinnlegg). 
 

Partnere med forskjellig inntekt bør spare etter egen inntekt/eventuelt prosentvis. Han trenger ikke legge av like mye som henne.
 

For meg så handler dette om respekt og ikke bare utnytte sin partner og være sammen om å bidra til familien AS.

Anonymkode: 02146...29f

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2025 den 19.31):

Synes det er smålig av deg å ikke unne mannen din å dra på konsert med kompiser innimellom. Konsert er jo nettopp et veldig godt eksempel på å nyte livet og oppleve ting, som du skriver at du er veldig opptatt av. Kunne aldri, aldri blandet meg inn i kostnader og at samboeren min drar på konsert. Såpass må man unne partneren sin.

Anonymkode: 0fdf3...a46

Men hvis han velger å nyte livet hele tiden med konserter, kaféturer, festing og dyr bil, samtidig som han tjener mindre en hun. Da blir det ikke igjen noe penger som han kan bruke på familien? 
 

Ts du kommer til å irritere deg over hans uvettig pengebruk, samtidig som du må løse alle penge problemene dere får i fremtiden. Han er ikke det eneste hannkjønnet på koden. Velg en som passer din visjon