«Er bare å ikke ha felles økonomi»

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er oss nå ja, men om vi skal holde sammen er det ikke lang tid før det er barn i bildet. Og det er ikke «ferien» som er det hovedpoenget her, det er å ha det hyggelig, oppleve ting og skape minner sammen med mine aller nærmeste, aka mann og barn…jeg kan godt ta en ferie med en venninne, men det erstatter jo over hodet ikke det å skape opplevelser sammen som en familie.

ts

Anonymkode: 4ca7c...2fb

Er det et stort problem om du da bruker av ditt overskudd på å oppleve ting, skape minner med mann og barn og betaler for det. Du kan vel sponse kino,  lekeland og turer i svømmehallen med de 200 000 du tjener mer i året. 

Det virker som du krisemaksimerer fordi mannen din liker å nyte hverdagen, og vet du den er ganske viktig. 

Det er heller ikke sikkert at dere får barn, hvem vet?

Anonymkode: 3aeb5...c3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

Ærlig talt… nei jeg skal ikke bytte han ut dersom jeg finner noe bedre. Jeg må vurdere om dette er en person jeg vil dele resten av livet mitt med eller om vi ikke passer sammen og jeg må finne meg en jeg er mer kompatibel med, som vil det samme som meg. 

Det er ikke «pengene» direkte som er viktig for meg, men livsstilen. Vil jeg ha en som ikke «har penger» til å ta med barna på reiser og opplevelser, men som kjører rundt i en dyr bil og bruker mye penger på seg selv?

ts

Anonymkode: 4ca7c...2fb

Hvor gamle er dere?

Elsker du han?

Er han bestevennen din? Elskeren din? Føler du at du har en partner som ser deg, lytter til deg og løfter deg?

Utenom økonomi. Har dere like verdier, livssyn, syn på barneoppdragelse etc?

Anonymkode: 69b96...acc

[AnonymBruker]

Nå har jeg bare skumlest - men du tjener en god del mer enn han - og du har en forventning/oppfatning om at dere skal dele kostnader på barn med 50/50 - og alt annet 50/50. Det vil jo i praksis bety at du sparer opp vesentlig mer enn han? 

 

Anonymkode: 91cd2...eb2

[AnonymBruker]

Du snakker om ferier som en investering. Det er faktisk ikke det. Det er forbruk på linje med alt annet. 

Anonymkode: b347a...25a

[AnonymBruker]

Når man får familie så blir men 1 familie. Man er ikke 2 familiebedrifter, men 1. Da jeg møtte mannen eide jeg leilighet, han ingenting. Jeg solgte leiligheten å puttet pengene inn i ny bolig til oss. Som vi eide 50/50. I dag 20 år senere, er jeg syk tjener 500.000 mindre enn han , mulig jeg bruker mest penger  

Vi har aldri tenkt mine og dine penger, hvorfor skal man det når man skal danne en familie sammen. Ja, vi har sikret oss tilfelle det blir slutt, vi kommer ut av der nøyaktig likt. Mer enn dette snakker vi ikke om brudd, for ingen av oss har ek plan om å bryte ut. Så går man inn for separat økonomi for å passe på egne penger så går man heller ikke inn for at dette skal vare og han satser jeg på. Da burde du la være å sette barn til verden. 

Anonymkode: fb8b0...5c9

[c_buk]

Økonomi er en såpass viktig del av livet at det blir veldig vanskelig å dele livet med noen som har helt ulikt syn på økonomi. Det høres kanskje ut som dere har det.

Det er umulig å endre andre, men man kan justere seg selv. Er du villig til å enten nærme deg hans økonomiske verdisyn eller er du villig til å alltid måtte "spandere" de store utskeielsene i familien, siden han ikke har råd til det pga inntekt og høyere forbruk? 

Hvis svaret er nei så tror jeg dessverre dette kommer til å forbli en slitasje på forholdet.

[AnonymBruker]

Hvis du tjener 200000 kr mer/år enn han er det jo ikke rettferdig å betale 50/50 for barna! Du må jo betale mer. Mannen min må kanskje snart på aap, og da betaler selvsagt jeg det aller meste. Noe annet er utenkelig når vi deler liv og familie med hverandre. 

Anonymkode: 698ca...988

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja det er jo det som er de 2 valgene da, enten «spandere» på han resten av livet eller å forhåpentligvis finne en som er mer likestilt med meg og som har samme visjoner for livet. Er usikker på om det er verdt å satse på han dersom det betyr at jeg må spandere halvparten av mitt overskudd hvis vi skal prioritere tid og opplevelser sammen som en familie som er mitt største ønske, samtidig som han skal bruke masse penger på bil, konserter med kompiser og kaffe på café fremfor å lage hjemme til 1/10 del av prisen…

ts 

Anonymkode: 4ca7c...2fb

1. De utgiftene man har på "morro"  som barnløs blir gjerne borte helt av seg selv. Kafe? Shit, kan ikke huske sist jeg var på kafe! Konsert? Poppeloppanekonsert på kjøpesenteret i fjor sommer. Vi har RÅD til kafe og konsert, men har ikke tid eller energi til det. 

2. Kjenner jeg er veldig glad for at mannen min ville ha MEG og at han valgte meg selv om jeg var en fattig student med 50000 på sparekonto, mens han hadde fast jobb, nedbetalt leilighet og mer på sparekonto. Han visste og vet at vi aldri blir likestilte økonomisk. Og han oppfordrer meg til å gjøre ting som er bra for MEG, som gir MEG glede. Selv om det budsjettmessig betyr at han den måneden tar litt mer av fellesutgiftene enn meg. Han er i dette med utsikt for resten av livet. Han snakker alltid om VÅR økonomi, VÅRE penger, VÅR fremtid, VÅR alderdom, VÅR lykke.

Anonymkode: f53d4...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Du snakker om ferier som en investering. Det er faktisk ikke det. Det er forbruk på linje med alt annet. 

Anonymkode: b347a...25a

Men det er noe noen av oss prioriterer veldig høyt. For meg og mannen er det mye viktigere enn å ha bil nummer to, eller å drikke energidrikk.

Det du har rett i er at ingenting er rett eller feil.

Men jeg kunne aldri levd med en mann som ikke delte mitt syn på hva som er rett pengebruk. 

Anonymkode: f43af...b8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå har jeg bare skumlest - men du tjener en god del mer enn han - og du har en forventning/oppfatning om at dere skal dele kostnader på barn med 50/50 - og alt annet 50/50. Det vil jo i praksis bety at du sparer opp vesentlig mer enn han? 

 

Anonymkode: 91cd2...eb2

Hva er problemet med det? Skal man automatisk slutte å spare hvis man blir sammen med noen som tjener mindre?

Hvorfor skal ikke voksne mennesker kunne dele 50/50 på utgiftene til å drifte Familien AS?

Jeg har i hvert fall ingen intensjon om å sponse livet for et annet voksent menneske bare fordi vi har stiftet familie sammen.

Anonymkode: 5bf05...7d4

[AnonymBruker]

Nå synes jeg TS får ufortjent mye tyn her. Jeg er i en lignende situasjon, dvs. her er det ikke barn involvert, og det er ikke jeg som tjener mest heller. Likevel er det jeg av oss som har råd til ferier, større uforutsette ting osv., og det er fordi jeg er mer økonomisk i det daglige. Det har fått meg til å tenke på hvordan det ville gå hvis vi skulle ha en form for delt økonomi.

Det er ikke snakk om at man skal ha det dyreste av det dyre, og at personen man er sammen med ikke betyr noe, eller at man er villig til å bytte vedkommende ut mot hvem som helst andre som sitter godt i det. Grunnen at man blir skeptisk, er at man selv tar fornuftige økonomiske valg i hverdagen, noe som fører til at man kan takle uforutsette utgifter og kan prioritere ting som betyr noe for en, ferier, teaterbilletter osv. Det blir problematisk hvis den man er sammen med ikke har råd til å reparere bilen sin, ikke kan yte sin del når en dyr ting ryker, får en uforutsett tannlegeregning eller hva som helst. Det hadde vært en annen ting hvis vedkommende faktisk hadde vært lavtlønnet eller aldri hadde hatt pengene mellom hendene, men når man vet at pengene har vært der, men har blitt brukt opp og sløst bort på div. dingser, spontant kjøpte gaver til folk (uten noen anledning !!!), div. greier fra temu, osv, osv,osv, da blir man frustrert. 

Jeg har inntrykk av at det er denne følelsen TS sitter med. Skal liksom hun og barna nøye seg med teltferie hvert år fordi mannen ikke klarer å spare? Eller skal hun for evig tid være den som åpner lommeboka og sponser alt mulig, når hun vet at mannen egentlig hadde hatt mulighet til å bidra, men har valgt å bruke pengene på tull som unødvendige småkjøp og dingser her og der? 

 

Anonymkode: 3f8b2...b4a

[AnonymBruker]

Finn deg en som tjener mer enn deg som kan spandere på deg så blir du nok lykkeligere.

Anonymkode: f134b...b46

[NakenPanda]

Tenk deg om dette hadde vært en mann som snakket om sin samboer som "tjener for lite" og "jeg vil ikke dekke opp hennes luksus forbruk" . "Hun må dekke alle barna 50/50" "Jeg ville ha en bedre bil men hun tvang meg til å kjøpe noe billigere"

Tenker det hadde vært en litt annen tone i tråden da.

TS du er kjip

Endret 28. mai av NakenPanda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva er problemet med det? Skal man automatisk slutte å spare hvis man blir sammen med noen som tjener mindre?

Hvorfor skal ikke voksne mennesker kunne dele 50/50 på utgiftene til å drifte Familien AS?

Jeg har i hvert fall ingen intensjon om å sponse livet for et annet voksent menneske bare fordi vi har stiftet familie sammen.

Anonymkode: 5bf05...7d4

Fordi folk ikke tjener likt, bruker likt eller er like. 

Mannen her tjener dobbelt så mye som det jeg gjør.  Fortsatt eier vi huset like mye. han betaler selvsagt inn mer på utgifter siden han tjener mer.Og jeg har hele tiden vi har vært gift(18år) tatt mer ansvar hjemme, fulgt opp barna lest mailer og handlet inn klær osv. Vi bidrar begge to på våre måter. I alle forhold over tid vil det være ulikheter. Hvis du skal sitte og finregne på hvem som betaler så blir det kun utrivelig. Noen ganger tar livet en usving, en kan bli syk eller arve eller andre ting skjer.

Så er det og sånn at om du finner deg en partner som er et ødeland med penger så vil det bli vanskelig. Det høres ut som at ts er svært sparsommelig og har mye planer for fremtiden, mannen hennes bruker pengene her og nå. Jeg er litt eldre enn ts og det jeg angrer mest på i livet er at jeg ikke opplevde enda mer i 20-årene, jeg mener man skal være forsiktig med å spinke og spare fror en fremtid vi ikke vet noe om. Og Ja det er lurt å spare, jeg har fast trekk på 5000 i måneden, men jeg unner meg og konserter, teater og cafebesøk.

Ofte endrer livet seg også ganske mye om en får barn. det er ikke tid og overskudd til mye av det som en tidligerer gjorde. barnet kommer mer i fokus og man bruker penger og tid på det. Selv om alle vet at det er dyrt med barn så vil gjerne dette "løse" seg ved at mye av det man tidligerer brukte penger på blir nedprioritert. det er ikke lenger  så mye tid til spontane turer ut, barnets behov for nye klær og ting vil komme først osv

Anonymkode: 3aeb5...c3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

…vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men noen tanker? Hva hadde du gjort i min situasjon?

Anonymkode: 4ca7c...2fb

Jeg hadde gjort som du skriver i overskriften, droppet felles økonomi. Alt du skriver er jo argumenter for separat økonomi, selv om du "ikke føler det løser noe". Hvis en sløser og en sparer, er det jo ingenting galt med at den andre har mer på konto.

Anonymkode: 6c63e...66c

[AnonymBruker]

Ikke få barn, penger er viktigere for deg tydeligvis

Anonymkode: 4ddcb...611

[AnonymBruker]

Jeg synes TS får for mye tyn her. Jeg var veldig økonomisk fornuftig og hadde høy inntekt. Da jeg møtte min nåværende samboer, så hadde jeg 2,5 mill mer i egenkapital enn det han hadde, til tross for at vi på det tidspunktet tjente ganske likt (jeg litt mer). Jeg har også mer sparepenger og fond enn han.
 

Samboeren min bruker mer penger på dingser og andre ting, jeg bruker mer penger på kiropraktor og kaffe ute enn hva han gjør, men jeg sparer fortsatt mest av oss. Vi har delt økonomi, men betaler 50/50 inn og dekker alt av felleskostnader likt. Vi har ikke hatt noen vesentlige krangler om økonomi, jeg har nok blitt påvirket litt av han og «sløser» mer enn jeg gjorde før, mens hans ekstra-sløsing går av hans egne midler. Vi har noe sparepenger sammen, jeg vet at han har lite selv. Jeg har derimot flere hundre tusen i sparepenger privat pluss 1 mill på fond, som jeg har i bakhånd og kan spytte inn i fellesen hvis noe veldig uforutsett skulle skje. Dette er ikke noe han forventer, men bare et uttrykk for mitt behov for kontroll og trygghet. 
 

Vi har hus og hytte sammen. Mine ekstra penger i egenkapital er regulert i avtale. Og så har vi to barn. Jeg mener vår økonomi er et bevis for at man kan leve helt fint med delt økonomi, men man må likevel finne en felles enighet om hvilket nivå man skal ligge på mht forbruk, ferier, hus osv. Og hadde vi vært totalt uenige om det, så hadde livet vært mer komplisert. 

Anonymkode: e3996...acd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva er problemet med det? Skal man automatisk slutte å spare hvis man blir sammen med noen som tjener mindre?

Hvorfor skal ikke voksne mennesker kunne dele 50/50 på utgiftene til å drifte Familien AS?

Jeg har i hvert fall ingen intensjon om å sponse livet for et annet voksent menneske bare fordi vi har stiftet familie sammen.

Anonymkode: 5bf05...7d4

Men, skal du ikke leve livet sammen med det mennesket, i fellesskap? Hva sparer du til som ikke inkkluderer en livsledsager, din nærmeste pårærende, far/mor til dine barn, familien din? Ferier alene? Hytte som ikke skal brukes av familien? Bil som ikke skal brukes av andre enn deg? Bolig bare du skal bo i? Hva slags forbruk og livvstil er det du skal ha som ikke den du lever sammen med skal ha? Pensjon, du skal ha bedre pensjon og spise ute alene og dra på ferier alene og ha dyrere klær og mat enn din partner som har lavere pensjon eller mindre sparepenger? Er man en familie A/S med en husholdning og felles barn, skal man dele utgiftene 50/50, men også inntektene. Hva skal du med de pengene som bare er dine?  

Anonymkode: 20c55...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men, skal du ikke leve livet sammen med det mennesket, i fellesskap? Hva sparer du til som ikke inkkluderer en livsledsager

Av samboerpar blir det brudd for over 50%, og for gifte ca. 40%. Man må derfor ta høyde for at brudd kan skje, og må planlegge sin økonomi for det. 

Anonymkode: 7e1a4...046

[AnonymBruker]

Hva tenker folk er felles økonomi?

Da jeg studerte bodde jeg med en venninne. Vi lagde av og til middag sammen. Da betalte vi 50-50. Vi delte også kostnaden til toalettpapir 50-50, samt vaskemiddel og strøm. 

I mine øyne er ikke det å dele utgiftene 50-50 å ha felles økonomi. 

Jeg og min mann, egentlig også våre barn, men vi styrer for barna, vi har felles økonomi. 
Alt jeg tjener, og alt han tjener går inn på samme konto. Vi har begge den kontoen på ApplePay.
Der setter vi inn på regningskonto. Vi ser i nettbanken hvor mye som står til forfall så overfører vi til å dekke dette. 

Skal en bil på verksted så betaler vi for den med våre penger, det være seg om det er «min bil» eller «hans bil». 
Skal jeg på konsert med venninner så betaler jeg med den kontoen. Skal han å drikke pils med kompiser eller til England å se fotballkamp så betaler han med våre penger. 
Det samme med ungene. Skal de noe, eller trenger de noe, så betaler vi det med våre penger. 

Er det noe «vi» ikke har råd til, så lar vi være å gjøre det, kjøpe det etc. 

Vi har ikke delt økonomi, vi har felles økonomi. Han drikker billigere kaffe enn meg. Jeg drikker dyr kapselmaskin kaffe, han drikker pulverkaffe. Begge deler blir betalt fra våre penger. Han drikker mer pils enn meg, vi forsyner oss fra samme kartong. 

Vi er en familie, et fellesskap, vi deler ikke utgiftene 50-50, eller har mine utgifter og hans. Vi har våre barn sammen, vi står ikke å regner på kostnadene med ungene. Sender ikke Vipps krav til min mann på halve kontigenten for fotballtreningen.

Anonymkode: b347a...25a