Karriereveileder sa at det er lurt i intervju å være åpen om psykiske diagnoser

[AnonymBruker]

Det er bullshit.

På flertallet av arbeidsplasser bør ethvert psykisk eller fysisk handicap skjules i ansettelsesprosess.

Anonymkode: 7cd4a...a9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er bullshit.

På flertallet av arbeidsplasser bør ethvert psykisk eller fysisk handicap skjules i ansettelsesprosess.

Anonymkode: 7cd4a...a9b

Helseproblemer bør skjules. Kynisk kanskje, men arbeidsgivere er generelt det de også.

Helt enig. Arbeidsgiver trenger ikke mer informasjon enn nødvendig, både ved ansettelse og videre i arbeidsforholdet.

Om du er permanent bundet til rullestol og kommer på et jobbintervju som kranfører så sier det seg selv at det kan bli vanskelig, men i de fleste tilfeller vil arbeidsgiver uansett ha mulighet for å tilrettelegge.

Dette er dog noe søkeren som oftest vil være veldig klar over, og jeg antar at de fleste vet sine restriksjoner samt krav til arbeidet.

Som nevnt tidligere, og som i sitatet over - skjul helseutfordringer i den grad det går på arbeidsplassen, uten at det går utover noe annet. Trenger du ikke nevne det, ev. du anser det som et mulig behov i fremtiden - så spar det til den tid.

Anonymkode: 161d3...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2025 den 14.57):

Jeg hadde aldri ansatt noen med en alvorlig psykisk diagnose, slike mennesker er for ustabile. 

Anonymkode: 23f42...467

Flott holdning.

Selv har jeg fem års høyere utdanning i tillegg til kurs og sertifiseringer. Jeg har over 30 år i bransjen. Jeg kan faget mitt, kort sagt - særdeles godt.

Men jeg har også en "tung" psykisk diagnose.

Jeg har dog lite fravær, gjør jobben min og vel så det (symptom for diagnosen, jeg må passe på at det jeg gjør er noe jeg kan stå for). Belaster arbeidsplassen særdeles lite, i følge min sjef er jeg den på avdelingen som "koster minst" utover lønn.

Tjener opp mot millionen, og blir ansett som en verdifull ressurs. Holdninger som dine, sitert over, sørger for at en del går glipp av ansatte som meg, som jobber i en særskilt uavheng. stilling og går for egen drift, utover lønnen - som enkelt kan forsvares uavhengig av sykdomsbildet.

Enkelte idioter vil det alltid være der ute, men det kan jo være verdt å i det minste forsøke opplysningsarbeid ovenfor dem/dere.

Anonymkode: 161d3...190

[AnonymBruker]

Ser det er en del som har misforstått her...

Ja - det finnes massevis av flinke ansatte med psykiske lidelser
Nei - det er ikke bra at arbeidsgivere diskriminerer

 

 

Men realiteten er at arbeidsgivere bare er mennesker de også, med de samme fordommene som alle andre, og derfor bør man skjule alt av skavanker og ulemper, samme hvor flink og pålitelig man egentlig er. Arbeidsgivere foretrekker generelt friske mennesker, fordi friske mennesker vil generelt være mindre tilbøyelige til å behøve fravær, tilrettelegging eller ha lav kapasitet.
Hvis man som arbeidssøker har lyst på en jobb, hvorfor i alle dager skulle man velge å fortelle om forhold man vet vil gi deg lavere sjanser? Du får ingen medalje for å være ærlig i slike situasjoner, den eneste takken du får er at du rykker ned på listen over aktuelle kandidater.
Og dette kan man mene akkurat hva man vil om, men det er altså slik det er. Så får man selv velge om man vil forholde seg til dette, eller ta sjansen på å treffe en av de få arbeidsgiverne som ikke vil se på psykiske lidelser som en ulempe.

Anonymkode: f851d...e80

[AnonymBruker]

Jeg har kronisk magetarm sykdom, generalisert angstlidelse, har tidligere slitt med depresjon og som ungdom slet jeg mye med selvskading. Ingen av disse tingene er noe jeg deler eller legger frem i en ansettelsesprosess. Fordi ingenting av det er relevant. 

Depresjon og selvskading i tenårene er jo ikke noe relevant nå. Angstlidelsen har jeg fremdeles, men den har bedret seg med årene såpass mye at den ikke går utover hvordan jeg fungerer i hverdagen og i jobb. Den kroniske magetarm sykdommen er under så god behandling og medisinering at den er i remisjon, så den påvirker heller ikke hvordan jeg fungerer på jobb. 

Derfor deler jeg det ikke, fordi de trenger ikke å vite om det. Det jeg frykter er jo at å fortelle om det gjør at de blir usikre på om jeg klarer å utføre jobben slik jeg skal og at det fører til at jeg ikke får jobben pga. det. (Noe som egentlig er diskriminering, men hallo jeg skjønner jo hvorfor folk blir usikre på folk med sykdom)

Anonymkode: 26ea4...9ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Flott holdning.

Selv har jeg fem års høyere utdanning i tillegg til kurs og sertifiseringer. Jeg har over 30 år i bransjen. Jeg kan faget mitt, kort sagt - særdeles godt.

Men jeg har også en "tung" psykisk diagnose.

Jeg har dog lite fravær, gjør jobben min og vel så det (symptom for diagnosen, jeg må passe på at det jeg gjør er noe jeg kan stå for). Belaster arbeidsplassen særdeles lite, i følge min sjef er jeg den på avdelingen som "koster minst" utover lønn.

Tjener opp mot millionen, og blir ansett som en verdifull ressurs. Holdninger som dine, sitert over, sørger for at en del går glipp av ansatte som meg, som jobber i en særskilt uavheng. stilling og går for egen drift, utover lønnen - som enkelt kan forsvares uavhengig av sykdomsbildet.

Enkelte idioter vil det alltid være der ute, men det kan jo være verdt å i det minste forsøke opplysningsarbeid ovenfor dem/dere.

Anonymkode: 161d3...190

Det er det som er så tragisk. Psykisk helse er mildt sagt innviklet og funksjonsnivået til de enkelte kan være milevis fra hverandre. Likevel har folk sterke meninger om psykisk helse, et emne de ikke kan noe om..... Jo mindre man vet, jo sterkere meninger har man virker det av og til som.

Anonymkode: 40a2b...500

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2025 den 18.50):

Har han fått samme råd som i HI? Vi ser jo hvor fruktbart det var.

Anonymkode: e4cde...542

Dette er skolen, fylkeskommunen og NAV som sier så det er 3 parter som sier det samme 😔

Anonymkode: 8d85c...d00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2025 den 19.50):

Flott holdning.

Selv har jeg fem års høyere utdanning i tillegg til kurs og sertifiseringer. Jeg har over 30 år i bransjen. Jeg kan faget mitt, kort sagt - særdeles godt.

Men jeg har også en "tung" psykisk diagnose.

Jeg har dog lite fravær, gjør jobben min og vel så det (symptom for diagnosen, jeg må passe på at det jeg gjør er noe jeg kan stå for). Belaster arbeidsplassen særdeles lite, i følge min sjef er jeg den på avdelingen som "koster minst" utover lønn.

Tjener opp mot millionen, og blir ansett som en verdifull ressurs. Holdninger som dine, sitert over, sørger for at en del går glipp av ansatte som meg, som jobber i en særskilt uavheng. stilling og går for egen drift, utover lønnen - som enkelt kan forsvares uavhengig av sykdomsbildet.

Enkelte idioter vil det alltid være der ute, men det kan jo være verdt å i det minste forsøke opplysningsarbeid ovenfor dem/dere.

Anonymkode: 161d3...190

Ja, men du skjønner vel at ikke alle er som deg?

Anonymkode: 7beda...33a

[AnonymBruker]

Denne karriereveilederen hadde trengt en karriereveileder 😄 Man kan jo ikke røpe at man er introvert en gang, før jobben er trygt landet. 

Anonymkode: f9b67...0c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2025 den 14.59):

Kan ikke si meg enig. Jeg går på medisiner og er stabil. 

Anonymkode: 0feb6...743

Tikkende bombe hadde jeg tenkt. Mulig jeg hadde tatt feil men tanken er der.

Anonymkode: 10069...a79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette er skolen, fylkeskommunen og NAV som sier så det er 3 parter som sier det samme 😔

Anonymkode: 8d85c...d00

Da fått utrolig dårlige råd 

Ungdommen her som har epilepsi fikk tidlig høre fra senter for epilepsi å ikke informere om sin epilepsi til arbeidsgivere og jobb søknader.

Er åpen om det ellers

Årsak som sse sa var dems erfaring hvis en var åpen om diagnose i arbeids situasjon og jobb søknad fikk du ikke jobb samme hvor flink du var. Som de sa , mange med epilepsi endte med ufør hvis de var åpne om diagnose i jobb søknad proses

Anonymkode: 75375...552

[AnonymBruker]

Det hadde jeg ikke gjort. Dessverre vil de fleste se det som et rødt flagg. Og du er ikke pliktig. Arbeidsgiver kan heller ikke spørre deg om helse eller diagnoser. Og hvis det blir et problem, så er de pliktige til å tilrettelegge, når du først har fått jobben. 

Anonymkode: bb060...739

[AnonymBruker]

Bare tull. Etter jobbintervjuer plukker de ut de beste kandidatene. Da tillatter man seg å være litt kynisk. Noen har sikkert som regel at de skal være ekstra inkluderende og ansette noen som har vansker, er nyutdannede e.l, men som oftest ikke. 

Dette er ting man kan nevne i etterkant, hvis det er relevant. Du har uansett rett på tilrettelegging ved behov. 

Anonymkode: 70f7b...6f8

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri ansatt noen som opplyste om at de hadde en alvorlig sykdom. Spesielt ikke psykisk sykdom. 

Det lønner seg absolutt ikke å snakke åpent om dette i et jobb intervju. 

Anonymkode: e6f6f...7de

[AnonymBruker]

Ærlighet lønner seg sjelden. Alltid pynt på sannheten, da unngår man kjedelige spørsmål.

Anonymkode: ad896...ffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2025 den 14.52):

Er dette virkelig sant? Kan man få jobben likevel, selv om man opplyser at man har en alvorlig psykisk diagnose?  

Vil arbeidsgiver da ikke bare velge noen som er frisk eller ikke opplyser om det? 

Det hun mente var at da er det lett å si at " nå begynner jeg å bli stresset og ikke bli lesset med for mye på en gang". Men jeg har inntrykk at arbeidsgivere ikke bryr seg om sånt, de vil bare ha noen som er stabil og kan utføre alt de kaster på deg. 

Anonymkode: 0feb6...743

Står arbeidsgiver ved ansettelse med to personer den ene har ikke sagt noe om psykisk uhelse, den andre har sagt at hen har en psykisk helseutfordring, hvem tror du da arbeidsgiver velger i 99% av tilfellene? 

Anonymkode: 74933...02d

[AnonymBruker]

Nei, dessverre så er det ikke lurt å si noe om slike ting når du er på intervju hos en bedrift. Fokuset da bør være på hvorfor du bør få jobben.

Jeg har også fått slike råd og nå har ikke jeg noen tunge diagnoser, men de gangene jeg har nevnt noe om det jeg sliter med så har jeg merket at arbeidsgiver har blitt skeptisk. Det er egentlig litt rart, men samtidig så kan jeg forstå det og at når man er på intervju så er man der bare en kort stund. Så skal de ta avgjørelser basert på det inntrykket de fikk.

Jeg har heldigvis fått bedre råd senere. Noen arbeidsgivere er sikkert mer åpen for å ansette de som har diagnoser og slikt, men jeg ville ventet med å nevne slike ting. Om det i det hele tatt er nødvendig å gjøre det.

Anonymkode: 7b67f...d35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2025 den 16.27):

Akkurat slike som deg er årsaken til at folk velger å ikke fortelle om det. Jeg har en alvorlig psykisk diagnose. Jeg har én fraværsdag det siste året på jobb. Arbeidsgiver er strålende fornøyd med arbeidet mitt og jeg har fått tilbud om en sjefsstilling. Men jeg har ikke fortalt hun om sykdommen min. Ser ikke poenget med det heller, når det ikke går utover arbeidet mitt. 
Noen mennesker med en alvorlig psykisk diagnose er for ustabile, andre er ikke. Noen mennesker uten en alvorlig psykisk diagnose er stabile, andre ikke. De med en alvorlig psykisk diagnose er nok overrepresentert vil jeg tro i å være ustabile ifm arbeid, men å skjære alle under samme kam er ikke riktig å gjøre. Man burde heller se om personen er egnet, fremfor hva slags diagnose vedkommende har eller ikke har.

Anonymkode: e0a74...b49

Og noen ganger kan en diagnose gjøre vedkommende fullstendig uegnet og umulig å samarbeide med. Jeg har en sånn kollega, som er et h*** å samarbeide med og som bare skaper problemer for alle. Pga diagnose. 
Veldig bra for deg at det fungerer fint. Men hvis det fungerer fint trenger du vel heller ikke si noe om det på jobbintervju? Da er det ikke relevant informasjon. 
For TS sin del tenker jeg at jeg absolutt ikke ville sagt noe på jobbintervju. Det er lett å finne årsaker til å ikke ansette noen hvis man leter etter det, selv i det offentlige med kvalifikasjonsprinsippet. Man skriver jo selvsagt ikke i innstillingen at «NN har schizofreni og vi ansetter derfor ikke hen selv om hen er best kvalifikasert». De finner en annen unnskyldning. Personlige egenskaper, dårlige referanser. 
Hva er arbeidsgiver ute etter? En ansatt som gjør jobben på best mulig måte, med minst mulig styr og fravær, for minst mulig lønn. Ikke masse tilrettelegging og styr. 

Anonymkode: 5bc0f...236

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2025 den 18.34):

Din "Karriereveileder" er like god som en kvinne som gir datingråd til andre kvinner.

Anonymkode: 4651d...51f

😇

Anonymkode: c18ea...5af

[AnonymBruker]

Det ville jeg ikke vært åpen om på intervju nei, absolutt ikke. Og de har heller ikke lov å spør 

Anonymkode: da88c...f14